Oljedirektoratet har lagt frem sin månedlige oversikt over produksjonen på norsk sokkel, og de viser et litt skuffende resultat for mars måned.
Foreløpige tall viser en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 1,9 millioner fat olje, NGL og kondensat. Det er en nedgang på 46.000 fat sammenlignet med mars.
Gassalget var noe bedre. Totalt ble det solgt 10,9 milliarder standard kubikkmeter med gass, og det er 0,8 milliarder mer enn i februar.
Oljeproduksjonen er ca. fem prosent under det Oljedirektoratet har i sin prognose. De viktigste årsakene oppgis å være at det er tekniske problem på noen felt.
Så langt i år har det blitt produsert 60,3 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter på norsk sokkel. Det er 2,1 millioner lavere enn på samme tid i fjor.
Gassen utgjør nå mer enn oljen. Av de 60,3 millioner oljeekvivalentene utgjør oljen 22,5 og gassen 32,2, mens NGL og kondensat utgjør 5,6 millioner oljeekvivalenter.
Oljeproduksjon
Væskeproduksjon
Gassproduksjon
Under Sysla Live i Stavanger tidligere i år snakket Dag Øyvind Meling om hvordan Roxel omstiller seg bort fra oljebransjen og inn i nye næringer. Se hele intervjuet i toppen av saken, eller lytt til podcasten under.
Podcast link
Roxel er selskapet som vellykket forflyttet seg bort fra oljebransjen og inn i nye bransjer. For ikke lenge siden kom 80 prosent av inntektene fra oljen. I dag kommer 90 prosent fra andre næringer.
– Mange tror at omstilling handler om selskapene, jeg tror det handler om å få med folkene. Vi må få elektrikere, automatikere og andre fagfolk inn i en ny bransje, det er ikke bare bare det, sier Dag Øyvind Meling, sjef i Stavanger-selskapet Roxel.
Fakta
Forlenge
Lukke
Roxel
Etablert i 2011 av Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling
Hovedkontor på Skogstøstraen i Stavanger
150 ansatte og 100 innleide
Konsernet består av 11 datterselskaper
Dag Øyvind Meling, Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik eier 55 prosent, mens resten er eid av to investorgrupper og en rekke småaksjonærer
Har blant annet søkt om en utviklingstillatelse
Han beskriver omstillingen som en helt nye måte å tenke på. Det ene året arbeider man med infrastrukturprosjekter, det neste året skal de samme fagfolkene jobbe med fisk.
– Jeg liker når folk ser dette som en mulighet i stedet for kun en risiko.
Dag Øyvind Meling under Sysla Live i Stavanger. Foto: Sigrid Haaland
Han kunne tatt med seg formuen og slappet av på en strand i Asia, men det fristet ikke særlig for forretningsmannen Dag Øyvind Meling.
– Det som er mest interessant for kremmere som meg, det er å skape noe, sier den tidligere oljegründeren.
I 2010 startet han Stavanger-selskapet med Trond Ferkingstad, og i dag består selskapet av 150 ansatte, 13 datterselskaper og nærmer seg raskt en milliard i omsetning.
– Vi er en gjeng med veldig forskjellige mennesker som kan krangle om mye, men vi er alltid enige om det vi ønsker å skape.
Villig til å ta risiko
To tredjedeler av de ansatte er også medeiere i selskapet og Meling sier dette har vært viktig i arbeidet med å få med de ansatte på nye prosjekter.
– Vi har ikke kjøpt opp selskaper, vi har hentet inn en og en person, gitt dem aksjer i selskapet og bygget prosjekter rundt dem. Til slutt så stoler de på oss, fordi de har vært gjennom det før.
Meling eier sammen med Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik 55 prosent av selskapet, og kan dermed styre det slik de selv ønsker.
– Vi har selvsagt mye makt, og den bruker vi til å ta risiko på en fornuftig måte. Vi er villig til å ta en kjemperisiko så lenge vi har med oss de ansatte.
Må oppskalere forventningene
Meling forteller at ideen med selskapet er å ta i bruk erfaring fra en bransje de allerede kjenner og anvende den i en ny. Til nå har de jobbet med tunell- og infrastrukturprosjekter, bygg- og anleggsbransjen, boring og brønn og akvakultur.
Inntil nylig var Roxels uttalte mål en milliard i omsetning. Nå har de sett seg nødt til å endre ambisjonsnivået kraftig opp til 1,9 milliarder i løpet av 2020.
– Hvis vi sikrer den siste kontrakten vår så er vi allerede oppe i nesten en milliard. Fremover ser vi en rekke prosjekter vi ønsker å være en del av. Derfor har vi oppskalert forventningene.
Dag Øyvind Meling under Sysla Live i Stavanger. Foto: Sigrid Haaland
For å vokse raskere mener Meling selskapet må vokse oppover i verdikjeden. Men i oljebransjen har ikke Roxel lyktes å få napp på de største prosjektene.
– Det sliter jeg veldig med å forklare. Jeg vet rett og slett ikke hvorfor. De siste syv årene har jeg deltatt på Statoils leverandørdager og enda forstår jeg ikke hva de vil ha. Jeg vet ikke hva jeg skal tilby, hva jeg skal levere og når det kommer.
Han peker på rigide systemer og mye byråkrati hos oljeselskapene, og mener det burde være enklere å komme inn i en dialog hvor man virkelig kan se problemstillingene som selskapene trenger hjelp til å løse. Meling har helt andre erfaringer fra de andre næringer selskapet har arbeidet i.
– Dette er totalt forskjellig fra de andre bransjene vi har jobbet i. Bygg og anlegg, posten og flyplasser – det er helt annerledes. Der er det mye enklere å komme inn med budskapet og få være med å delta.
Alt går bedre for Statoil. Dermed drypper det også på aksjonærene.
Onsdag ble det kjent at Statoil øker utbyttet med 1 cent per aksje hvert kvartal. Det utgjør totalt like over 1 milliard kroner årlig.
– Bakgrunnen er at vi har sterk vekst i kontantstrømmen. Framover blir den enda bedre, sier finansdirektør Hans Jakob Hegge.
Varige forbedringer
Årsaken til at selskapet nå har mer penger tilgjengelig, er kombinasjonen av høyere oljepris og betydelige kostnadskutt de siste årene.
– Vi ser på mange av forbedringene som varige. Da er det grunnlag for å gi noe tilbake til aksjonærene. Det er hyggelig, sier Hegge.
Les også: Nå leverer Statoil lønnsomhet som i 2013, men til langt lavere oljepris, sier Statoil-sjefen.
– Hvordan skal dere unngå en ny kostnadsspiral?
– Vi jobber hele tiden med å bli bedre. Det handler blant annet om automatisering og digitalisering, samt enklere og standardiserte løsninger. Samtidig er det viktig å opprettholde en kultur for å holde igjen og være nøkterne, sier Hegge.
Konsernsjef Eldar Sætre er ikke redd for at utbyttet økes for tidlig.
– Det har stått stille en god stund nå, og vi ser at vi har gjort mange forbedringer i denne fasen. Derfor mener vi selskapet er mer bærekraftig og at det er godt grunnlag for å øke utbyttet, sier Sætre.
Flere letebrønner
Bjørn Asle Teige er tillitsvalgt for YS i Statoil. Han tok tidlig til orde for å kutte utbyttet da pilene begynte å peke nedover.
For to år siden innførte Statoil et toårig program der investorene kunne få utbyttet utbetalt i aksjer istedenfor kontanter. Ordningen sparer selskapet for om lag 22 milliarder kroner totalt, men avsluttes nå som planlagt.
Les også: Et renn av gode nyheter for oljebransjen
Teige mener det er greit at utbyttet nå økes.
– Selskapet har litt mer penger tilgjengelig. Da er det greit med en såpass beskjeden økning, sier Teige.
Han er fornøyd med at Statoil også øker de totale investeringene – fra om lag 74 milliarder kroner (med dagens kurs) i fjor til 86,3 milliarder kroner i år.
– Jeg er spesielt glad for at antallet letebrønner globalt økes fra 28 til 40. Nye funn er helt avgjørende for å sikre aktiviteten utover neste tiår, sier Teige.
FOTO: JARLE AASLAND
Vil ha lønnsøkning
Samtidig håper han økt økonomisk handlingsrom også vil komme de ansatte til gode.
– Vi gleder oss til lønnsoppgjøret. Når det går så bra, håper jeg det drypper litt på de ansatte, sier Teige.
Hans Jakob Hegge kan ikke love noe.
– Det er litt for tidlig å si noe om. Vi har samarbeidet godt med de tillitsvalgte om forbedringene som er gjennomført, men må komme tilbake til lønnsoppgjøret senere, sier finansdirektøren.
Oljeanalytiker Brendan Warn mener det for øyeblikket er lite negativt å peke på med det Statoil leverer. FOTO: JON INGEMUNDSEN
– Norsk sokkel tilbake for fullt
Oljeanalytiker Brendan Warn i BMO Capital Markets følger Statoil tett fra London. Han er imponert over det selskapet leverer.
– Det er én ting å si noe, men en annen å gjennomføre det. Statoil leverer som lovet. Det er egentlig ikke noe negativt å se nå, mener Warn.
Han trekker spesielt fram at selskapet har kuttet den gjennomsnittlige balanseprisen til 21 dollar per fat – en reduksjon på drøyt 20 prosent fra i fjor.
– Det viser at Norge er tilbake for fullt i den internasjonale konkurransen. Tidligere ble norsk sokkel forbundet med høye kostnader – slik er det ikke nå, sier Warn.
Også han peker på at utfordringen nå blir å holde kostnadene nede med høyere oljepris.
– Men det har jeg tro på at selskapet vil klare, sier Warn, som mener utbytteøkningen er et tegn på at Statoil er trygge på framtidig lønnsomhet.
Hydrogen. Co2-håndtering. Plan for utbygging og drift. PSD2.
Ord, begreper, tema, forkortelser og lignende som du leser om ofte i Syslas saker, men som kanskje ikke alle vet hva betyr. Nå tar vi grep.
Podsnap er et konsept der du får ren informasjon. Kall det gjerne oversikt over et spørsmål, et tema, en problemstilling eller en trend, som vi antar du kan være interessert i.
En podsnap er en kjapp, konsis og rett-på-sak podcast – som gir deg akkurat det du trenger å vite. Ikke noen fortellergrep, ikke bakgrunnsmusikk – ikke noe tull.
Du kan abonnere på Sysla Podsnap i iTunes, Acast eller den avspilleren du foretrekker. for å unngå å gå glipp av nye episoder.
Noe du vil lære?
I dag presenterer vi seks utgaver av Sysla Podsnap, som du kan lytte til i iTunes, eller i spillerne under.
Flere er på vei. Er det noe du ønsker å lære mer om? Send oss en mail, en tweet eller kontakt oss på Facebook.
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Det var ingen lett oppgave han fikk, John Markus Lervik, da han i sommer ble omtalt som “mannen som skal digitalisere sokkelen for Kjell Inge Røkke”.
At han ikke kunne noe særlig om oljebransjen fra før, gjorde ikke det hele noe enklere.
Under Atea Community-konferansen i høst var John Markus Lervik en av gjestene som ble intervjuet på scenen under Sysla Live. Foran publikum, og kameraene, lovet Lervik at Cognite skulle ha klart sitt første produkt før jul.
– Nå leverer vi, sier Cognite-sjefen, tydelig fornøyd.
Dr. Ing. i teleteknikk, John Markus Lervik i Cognite. Foto: Chris Ronald Hermansen
Selskap i sterk vekst
Næringsområdet på Lysaker huser noen av landets mest innbringende virksomheter. Aker ASA, og en rekke av selskapene de eier, holder til i næringsklossene som ruver i området bare noen hundre meter fra Lysaker stasjon.
I en av etasjene, vegg i vegg med Aker BioMarine, har de blitt stadig flere i løpet av de siste 12 månedene. Da Cognite ble stiftet 7. desember i fjor, var Cognite for alle praktiske formål et enkeltmannsforetak bestående av nettopp Lervik.
Fakta
Forlenge
Lukke
Cognite AS
Stiftet 7. desember 2016.
Teknologiselskap med hovedsete på Lysaker.
Har 51 ansatte per. 10. desember 2017. I januar hadde selskapet to ansatte.
Styreleder er Øyvind Eriksen, som også er daglig leder i Røkke-eide Aker ASA.
I sommer investerte Aker ASA 50 millioner kroner inn i Cognite. Hensikten var å ruste Cognite for å digitalisere deler av Aker BPs oljerelaterte virksomhet.
Har nå levert de to første av digitaliseringstjenester til oljeselskapet.
– Jeg ser vi har passert 50 nå, sier han, og peker på tavlen med bilde av alle “Cogniters” på tavlen i inngangspartiet.
Like før jul 2017 får 51 ansatte lønn fra selskapet.
Se hele Sysla Live med John Markus Lervik og Åshild Hanne Larsen fra Statoil i videovinduet under:
– Vi regner med å være 100 i løpet av utgangen av neste år, sier Lervik.
Eier stiller krav
Det hele startet da Lervik i 2016 ble kontaktet av en tidligere samarbeidspartner som nå arbeider i Aker-systemet. Kjell Inge Røkke var fast bestemt på at Aker BPs oljevirksomhet måtte digitaliseres, og Lervik skulle bidra i arbeidet med strategien. Men det ble raskt aktuelt å utvide samarbeidet.
– I et av møtene sa Kjell Inge direkte at “vi skal jobbe mye sammen fremover”, smiler Cognite-sjefen.
Det lå nok i kortene, men først i midten av juli ble det formelt klart at Aker ASA gikk i kompaniskap med Lervik og hans Cognite. Det Røkke-kontrollerte konsernet ble hovedeier i Cognite etter en investering på 50 millioner kroner. I tillegg spyttet Aker BP inn om lag ti millioner, og ble Cognites første kunde.
– Tilgang på kapital og en krevende kunde har vært suksesskriterier for oss, sier Lervik.
Intens høst
Siden i sommer har Cognite-teamet jobbet intenst med å lage det som de håper kan bli en grunnmur som kundene skal kunne høste en rekke frukter av i årene som kommer.
Cognite Data Plattform er navnet på teknologien som ligger i bunn. Ved hjelp av svært avanserte algoritmer og finjustert datahåndtering, kan plattformen hente inn data fra en rekke ulike kilder, og bearbeide dem til forståelig og verdifull informasjon i motsatt ende.
– Mange selskaper kjører pilotprosjekter og “proof of concepts” som sjelden eller aldri blir noe av. Vi konsentrerer oss om løsninger som skaper verdi for kunden fra dag én, sier Lervik.
Til: Røkke – Fra: Lervik
De siste månedene har to av Cognites ansatte, produktutviklerne Fredrik Anfinsen (22) og Martin Røed (26) vært offshore ved flere anledninger. For første gang for begge.
De har vært i møter, intervjuer og sett med egne øyne hvordan Aker BPs arbeidsflyt er, ute på plattformene. Deres første produkt er allerede tatt svært godt imot av de ansatte, forteller Fredrik.
Martin Røed (26, t.v.) og Fredrik Anfinsen (22) demonstrerer systemet som er tatt i bruk. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Frem til nå har mannskapet der ute måtte ha med seg tykke dokumentmapper rundt på plattformen under vedlikehold og inspeksjon. Nå utstyrer vi dem med et offshore-godkjent nettbrett som kan gi dem all tilgjengelig informasjon om alle plattformens deler ved å peke dets kamera mot utstyret, forteller han.
Med bildegjenkjenningsteknologi kan utstyrets unike ID-kode skannes. Dersom ID-koden er lite synlig etter årevis av drift i all slags vær og vind, kan systemet likevel kjenne igjen utstyret basert på utseende og posisjonsdata.
Ettersom tableten er koblet på nett, vises umiddelbart vedlikeholdshistorikk, realtidsdata, rutiner og en rekke annen informasjon på skjermen.
– På Ivar Aasen-plattformen har vi tilgang til informasjon fra nesten 100 000 sensorpunkter, og vi kan hente ut realtidsdata til systemet fra i løpet av millisekunder, sier produktutvikler Martin Røed.
Cognites system viser nøyaktig hvor en enkelt pumpe befinner seg på en 3D-modell av Ivar Aasen. Foto: Chris Ronald Hermansen
Neste steg for verktøyet er å gjøre det tilgjengelig gjennom AR-briller. Dermed vil de ansatte kunne se realtidsdata fra sensorene gjennom brillene, rett og slett ved å se på det aktuelle utstyret med brillene på.
Samler tilgjengelige data
De to unge produktutviklerne har også vært delaktig i arbeidet med en ”kontor-løsning” som Aker BP tar i bruk denne uken.
Ved å bruke sensordataene som finnes i Cognites dataplattform, kan man skreddersy hvordan dataene vises i et avansert analyseverktøy.
Martin Røed (t.v), Burak Kara og Fredrik Anfinsen i Cognite. og Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dataene har eksistert lenge. Problemet er at ulike typer data ligger i egne separate systemer, som er tidkrevende og vanskelig å hente vesentlig informasjon ut fra. Med dette verktøyet kan man be ett enkelt system om å vise nøyaktig hva man ønsker, forklarer han.
Jobber med AI-løsning
På skjermen demonstrerer han et eksempel, selvsagt i realtid, fra Ivar Aasen-plattformen, 175 kilometer ute i Norskehavet.
– Her kan man se hvordan trykket har utviklet seg i et ”juletre” (rør og ventil på borehodet journ. anm.) i løpet av siste tre år, sier han og gjør noen tastetrykk.
– Noen millisekunder senere vises det på skjermen. Dette kan man vise uansett hvor man er i verden, uavhengig av plattform, sier han.
Siden januar har Cognite vokst fra to til 51 ansatte. I 2018 satser de på å bli minst 100. Foto: Chris Ronald Hermansen
På sikt arbeider selskapet med å utvikle avanserte maskinlæringsalgoritmer til analyseverktøyet.
Rapport: 30 mrd. kan spares
I tilegg til de historiske data som er lagt i systemet, mottar Cognites dataplattform hver eneste dag nå over 150 gigabyte med data fra Ivar Aasen-plattformen. Totalt hentes det ut sensordata fra 200 000 sensorer på Aker BPs fem plattformer. Dette kan innebære 800 000 sensorverdier per sekund.
I en McKinsey-rapport anslår konsulentselskapet at det på norsk sokkel er mulig å oppnå årlige besparelser på opp mot 30 milliarder ved hjelp av digitalisering innen 2020. Aker BP alene ønsker besparelser på 2-3 milliarder.
– Se for deg at visualiseringsverktøyet vårt kan bidra til å redusere manuelle inspeksjons- og vedlikeholdskostnader med opp til femti prosent. Samlet, blir dette fort store besparelser, sier Lervik.
Raskere enn noen gang før
Systemet er bevisst bygget på en slik måte at det relativt enkelt ikke bare skal kunne brukes på Aker BPs fem plattformer, men også hos andre selskaper.
I samtaler med andre næringer
– Med vår teknologi, og dataplattformen vi har laget i bunn, kan man nå utvikle nye applikasjoner på toppen av datagrunnlaget raskere enn noen gang før.
Han viser til et eksempel, som du kan se demonstrert i videovinduet over.
– Vi fikk laget en virtuell 3D-modell av Ivar Aasen plattformen, hvor man kan sitte hjemme og undersøke alt utstyr fra land – på to dager! Tenk hvor lang tid det hadde tatt for noen år siden, sier Lervik.
Selv om Cognite har gått i partnerskap med Framo, GE, Honeywell og Sintef, er det fortsatt digitaliseringen av hovedeier Aker BPs virksomhet som er hovedfokus for Cognite.
Men på sikt har Lervik på ingen måte tenkt å nøye seg med olje- og gassnæringen.
– Vår grunnleggende filosofi er at Cognite skal fungere som et bindeledd mellom den fysiske og den digitale verden. Vi mener at systemet vårt, med få modifikasjoner, er mulig å bruke innenfor alle industrinæringer med såkalte “heavy assets”, sier han.
Han nevner maritim-, produksjons- og energisektoren som potensielle kandidater.
– Vi er allerede i samtaler med aktører utenfor olje- og gassektoren, men det er for tidlig å gå i detalj om dette nå, sier han.
John Markus Lervik er allerde i samtaler om utvidelse av Cognite Data Platform. Foto: Chris Ronald Hermansen
I en tid hvor stadig mer av oljeselskapenes virksomhet digitaliseres, produseres det stadig mer data. Et utall forskjellige målere, sensorer og apparater snakker sammen, og totalbildet knuses ned til forståelige materie av avanserte datasystemer.
Så langt har det på norsk sokkel vært praksis at man kan dele noe av eget selskaps HMS-data med andre.
– Og det er fint. Men begynner man for eksempel å snakke om å dele produksjons eller seismikk-data, så er det noen som fort begynner å rynke på nesen, sier John Markus Lervik.
– Staten har betalt mye
Lervik er mannen Røkke satser på. I mai fortalte Sysla om hvordan Røkkes Aker har spyttet 50 millioner kroner inn i Lerviks Cognite. Oppdraget er å digitalisere sokkelen, intet mindre. Cognite har som mål å bli en ledende leverandør av skalerbare datasystemer til industriselskaper.
Åshild Hanne Larsen, IT-sjef Statoil og John Markus Lervik, CEO i Cognite. Foto: Adrian Søgnen
Lervik deltok i høst på Sysla Live sammen med Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite gjester.
Da diskusjonen dreide inn mot konkurranse på norsk sokkel, tok Lervik bladet fra munnen.
– Med tanke på at veldig mye av det Statoil har fått til i løpet av årene har vært finansiert av staten, så er det jo ikke urimelig at de deler mer av de dataene de sitter på, også.
Se hele intervjuet i videoen under!
Åpner for å dele noe
Larsen fra Statoil sa at hun av forretningsmessige årsaker ikke kunne garantere at selskapet kommer til å åpne opp alle sine data overfor konkurrenter.
– Jeg tror nok vi kommer til å holde to typer data tett til brystet, og det er de dataene som vi av juridiske årsaker ikke kan dele, og de som danner grunnlaget for vårt konkurransefortrinn, sier Larsen.
Cognite-sjefen mener en løsning hvor for eksempel Statoil kontrollerer tilgangen til dataene, ville kunne ivaretatt begge hensyn.
– Statoil ville fortsatt hatt kontroll, men andre aktører kunne potensielt brukt dataene til å drive innovasjon, sier Lervik.
Til alles beste
Larsen foralte at Statoil for tiden er inne i en prosess hvor nettopp større åpenhet er målet.
Åshild Hanne Larsen forteller at Statoil allerede deler data. Foto: Adrian Søgnen
– Vi er allerede i dag involvert i mange prosjekter hvor vi deler data med våre samarbeidspartnere. Det kan være leverandører og andre vi samarbeider med i konkrete prosjekter. Vi har selv en helt klar ambisjon om å bli åpnere, både internt og eksternt, sier Statoil-toppen.
Cognite-gründeren tror mer deling av data vil presse seg frem, uavhengig av hva Statoil selv ønsker.
– Jeg tror nok at det om ikke vil komme direkte føringer, så i hvert fall politisk press om mer deling, fremover. Man ser allerede at mer datadeling og mer standardisering på norsk sokkel er noe politikerne snakker om. Jeg mener en slik utvikling er til beste for oss alle, og ikke minst for Norges del, sier han.
Krisen i oljesektoren fører til at Aker Solutions må kutte i produksjonsavdelingen i Tranby. Inntil 140 stillinger forsvinner i løpet av første halvår 2018.
De ansatte i bedriften fikk den tunge beskjeden på et møte torsdag ettermiddag. Krisen har tidligere også ført til store nedskjæringer i Tranby, men da hovedsakelig innen engineering og blant kontoransatte, skriver Drammens Tidende.
– Nå mister inntil 140 ansatte som er i eller tilknyttet produksjonen jobben, sier Arne Chr. Rødby, klubbleder i verkstedklubben i Fellesforbundet ved Aker Solutions på Tranby.
– Det er tungt, men ikke uventet med nedbemanning, legger han til overfor Drammens Tidende.
– Fryktet dette
De ansatte i produksjonen har hittil vært forskånet fra nedbemanninger som følge av oljenedturen fordi selskapet har hatt langsiktige store ordrer. Men disse ordrene nærmer seg nå slutten uten at bedriften har fått inn nye og like omfattende bestillinger.
– Dette er noe vi har fryktet en stund, men vi håpet det skulle ordne seg, sier Rødby.
Klubben skal nå i forhandlinger med ledelsen for å se på muligheter for naturlig avgang, tidligpensjon eller jobb i andre deler av konsernet.
