Selskapet Norsk Vind Energi AS vil bygge vindkraftverk på fjellplatåene over Hellandsdalen og lenger nordøst i Stølsheimen, i tillegg til områder på andre siden av kommunegrensene mot Masfjorden og Lindås, skriver Bergens Tidende.
– Dette er i utgangspunktet et veldig stort prosjekt på nær 1500 megawatt. Vi kjenner ikke til noe landbasert vindkraftprosjekt av samme størrelse i Europa, sier Espen Borgir Christophersen, prosjektleder i Norsk Vind Energi AS.
Gigantprosjekt
Mens de siste restene av stormen «Helene» raste ute, fikk de folkevalgte i Modalen en orientering om det som samlet kan bli en gigantisk vindkraftutbygging i Stølsheimen og tilliggende fjellområder i Masfjorden og Lindås. Det var første gang hele utbyggingsprosjektet ble presentert.
Fem områder i de tre kommunene kan få minst tre hundre vindturbiner med totalhøyde på rundt 200 meter.
Dette er planområdene som inngår i det storstilte vindkraftprosjektet i kommunene Modalen (til h.), Lindås og Masfjorden. Foto: Tor Høvik
Turlaget sjokkert
Det er duket for knallhard strid om planene. Bergen og Hordaland Turlag er rystet over prosjektet, som blant annet vil medføre at løypenett og hyttene Skavlabu og Vardedalsbu blir liggende inne i planområdet.
Det Stavanger-baserte selskapet Norsk Vind Energi AS har jobbet en god stund med mulighetene for å realisere planene.
– Det blåser mye i dette området. Det finnes allerede nett og infrastruktur, og i tillegg har grunneierne i all hovedsak vært positive, ikke minst i Modalen, sier Christophersen.
– Grunneieravtaler i høst
Selskapet stilte med tre representanter i møtet med Modalen-politikerne.
– Vi tar sikte på å ha grunneieravtaler på plass i løpet av høsten og jobber parallelt med å sende melding til NVE om prosjektet, sier Christophersen.
NVE er Norges vassdrags- og energidirektorat, og er fagmyndigheten som til slutt avgjør om det gis konsesjon til vindkraftprosjekter.
Avventende ordfører
De berørte kommunene vil i første omgang få mulighet til å uttale seg om planene på vårparten, i forbindelse med meldingen og utredningsprogrammet for prosjektet.
Ordfører Tom Kristian Thorsen (Solrenningslista) vil ikke forskuttere hva Modalen kommune kommer til å mene om planene.
– Nei, nå må vi kjøre en ryddig og grundig runde der alle får si sitt. Men jeg ser at kan bli store motsetninger her. Vindkraftverket vil jo bli veldig synlig for dem som bruker løypenettet til Turlaget, men samtidig må vi lytte til grunneierne og lokalsamfunnet, sier ordføreren.
Prosjektleder Espen Borgir Christophersen (til h.) håper på avtale med grunneierne i løpet av høsten, deriblant Stian Steinsland (til v.) som også sitter i kommunestyret i Modalen. Foto: Tor Høvik
Stian Steinsland er en av grunneierne med plass i kommunestyret, og må fratre hvis prosjektet kommer til politisk behandling seinere.
– Vi har hatt møter med Norsk Vind Energi, men har ingen avtale på plass ennå. Det blir et forhandlingsspørsmål, sier bonden som bruker fjellområdet til sauebeite. Fem grunneiere i Modalen er omfattet av planene.
Strid i nabokommuner
Om selve utbyggingsområdet sier han:
– BKK har allerede regulert alle vannene i området, og den nye kraftledningen fra Modalen til Mongstad passerer rett gjennom området, sier Steinsland.
Hele prosjektet har en ramme på 1500 MW, og vel halvparten av produksjonen er planlagt i to områder i Stølsheimen i Modalen.
Resten av vindkraftprosjektet består av tre utbyggingsområder i Lindås og Masfjorden, og som allerede har utløst bitter strid mellom lokale tilhengere og motstandere.
«Skånsom utbygging»
Norsk Vind Energi AS er landets største privateiede vindkraftaktør.
– Vi brenner for fornybar energi, sier daglig leder Per Ove Skorpen. På spørsmål fra et medlem av kommunestyret om miljøeffektene av en slik storstilt utbygging i fjellet, svarte Skorpen slik:
– Vi legger opp til en så skånsom utbygging som mulig, men det er klart at et vindkraftverk som dette representerer et inngrep i naturen. Men det er en god del infrastruktur i dette området fra før, sa Skorpen.
Selskapet lover lokale ringvirkninger ved en utbygging, i form av eiendomsskatt til kommunen og arbeidsplasser.
– Dessuten blir det kompensasjon til grunneierne som utgjør ganske mye penger, sa prosjektleder Christophersen.
For å få de store turbinmodulene inn i området, vil selskapet utrede utvidelse av kaianlegget på Mo, noe som vil medføre at den kjente Mostraumen må gjøres dypere. Alternativet er transport av turbinene sjøveien til Matre i Masfjorden.
– Mye større enn forventet
Omfanget av planene slo ned som en liten bombe hos flere av dem som var til stede på kommunestyremøtet.
–Dette er mye større enn det vi hadde forestilt oss. Å bygge Europas største vindkraftprosjekt i dette fantastiske området, kan umulig være sunn fornuft. Et sted må grensen gå. Dette vil få enorme konsekvenser for natur og friluftsliv, sier daglig leder Helene Ødven i Bergen og Hordaland Turlag.
Norsk Vind Energi AS står bak flere vindkraftprosjekter som alt er satt i drift eller er under bygging. Selskapet har inngått avtaler med internasjonale giganter som Google og Facebook om salg av kraft fra to av anleggene.Utenlandske aktører står for mesteparten av investeringene i norsk vindkraft.
Nytt norgeskart for vindkraft
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) analyserer nå hvilke regioner som kan utnyttes til vindkraftutbygging i Fastlands-Norge. Arbeidet med den såkalte nasjonale rammen skal munne ut i et nytt norgeskart med områder der vindkraftutbygging kan bli aktuelt.
Modalen ligger innenfor et av de 43 områdene der positive og negative virkninger av vindkraftverk blir gjennomgått. Flere av sonene er mest kjent som populære turområder for friluftsinteresserte vestlendinger. Stølsheimen, Kvamsfjellene og deler av Folgefonnhalvøyen er blant områdene som nå blir vurdert (zoom inn for detaljer i kartet over).
NVE har allerede laget grove anslag over hvor mye det vil koste å produsere vindkraft i de 43 analyseområdene. Stølsheimen og fjellområdene sør for Voss er blant områdene som kommer gunstig ut, sett fra et utbyggerståsted.
Motstand i fylket
Det politiske flertallet i Hordaland har tidligere vedtatt en uttalelse der de henstiller NVE om at fylket blir tatt ut av den nasjonale vindkraftrammen.
– Inngrepene som må gjøres for å etablere vindkraft på land vil i de fleste tilfellene være store og skjemmende, heter det i uttalelsen fra Utval for kultur, idrett og regional utvikling (KIRU). Flertallet mener Hordaland allerede har gitt avkall på store deler av naturen til fellesskapet gjennom utbygging.
I mai meldte Lindsay Goldberg (LG) at de vurderte salg av sin 49 prosents andel i Odfjell terminals BV. I den forbindelse ville bergensrederiet vurdere salg av deres datterselskaper Odfjell Terminals Rotterdam og Odfjell Terminals Maritiem.
I juli meldte selskapet at Odfjell terminals BV, som eier og driver alle Odfjell sine terminaler, selger sine to datterselskaper i Rotterdam til nederlandske Koole Terminals BV.
Torsdag opplyser Odfjell i en børsmelding at salget av Odfjell Terminals Rotterdam er fullført.
Salgssummen er 100 millioner dollar.
I fjor kvittet Odfjell seg med sin andel i tankterminalen i Singapore.
Året før der igjen var det terminalen i Oman som stod for tur. Begge terminalene ble solgt for drøye milliarden.
– Vi kommer ikke til å trenge særlig mye mer olje enn vi allerede har oppdaget. Så det å lete etter mer olje gir ikke noe særlig mening. Fremtiden ligger andre steder, sier Stern til NRK.
Den britiske økonomiprofessoren sitter blant annet i ekspertpanelet til New Climate Economy , som la fram sin siste klimarapport på en klimakonferanse i San Francisco i forrige uke, der blant annet klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) var til stede.
Rapporten, som er finansiert av en rekke land, deriblant Norge, konkluderer blant annet med at olje vil bli langt mindre relevant i nær framtid.
– Avgjørende med nye funn
Men ifølge den internasjonale olje- og gasspublikasjonen Upstream kan Norge kan nå tidenes høyeste olje- og gassproduksjon mellom 2022 og 2024. Statsminister Erna Solberg (H) sier til Upstream at nivået på den norske produksjonen er «historisk høyt».
Samtidig advarer hun i en artikkel som blir publisert torsdag, om at olje- og gassinvesteringene kan falle brått etter 2020.
– Det er avgjørende at det blir gjort nye store funn, sier hun til Upstream.
Raskt grønt skifte
New Climate Economy-rapporten slår på sin side fast at det grønne skiftet går langt raskere enn ventet.
– Utviklingen går utrolig mye fortere enn selv verdens fremste analytikere hadde ventet. Vi ser det med den hurtige spredningen av elbiler og fornybar energi. Mellom 2009 og 2017 har prisen på solkraft falt med 86 prosent, mens prisen på vindkraft har gått ned 67 prosent, sier Helen Mountford, som har ledet arbeidet med rapporten, til NRK.
Ifølge rapporten må verden i løpet av de neste to-tre årene legge om hele sin infrastruktur til å bli fornybar og bærekraftig om man skal ha håp om å unngå mer enn to graders global oppvarming.
Stern tror samtidig at gass fortsatt vil være en del av energimiksen, muligens fram til midten av århundret.
– Arne er eit unikum. Han har vore sentral i kjøleanlegga i nesten alle bustadkvartera som har gått ut frå Stord sidan 1996, fortel Morten Hegdal til Stord24.
Han er dagleg leiar i Trondheim-selskapet Winns, som spesialiserer seg på leveranse av CO2-baserte kjøle- og varmeanlegg.
Teknologiutviklinga til selskapet har blitt støtta av Innovasjon Norge med mange millionar.
Skal vekse kraftig på Stord
I fjor sommar starta selskapet avdeling på Stord, der Arne Børtveit til no har vore einaste tilsette.
No har Winns akkurat teikna ein storkontrakt med AF Mollier for levering av CO2-baserte køleanlegg på Johan Castberg-skipet, som skal byggast på Stord.
Norsk teknologi skal bidra til økt utvinning på Johan Castberg-feltet
Dermed er selskapet allereie no klare til å satse stort på Stord-avdelinga.
– Me skal vekse betydeleg og har store ambisjonar for Stord. Me ønskjer å tidoble staben på Stord. Me er superinteresserte i å kome i kontakt med alle som har ein lidenskap for miljø og som har CO2 og kjøling i blodet.
– Det største satsingsområdet for Winns er i desse dagar på Stord.
Vil hjelpe bransjen å nå klimamåla
Forretningsmodellen til Winns er produksjon og levering av CO2-baserte kjøleanlegg. Dette er eit svært miljøvenleg og energiøkonomisk alternativ til syntetiske kuldemedium, som er i ferd med å bli utfasa.
– Visjonen vår er å bidra til å nå klimamåla til verda. Me har jobba mykje med å snakke med dei store som til dømes Equinor og Telenor, om risikoen med dei klimaskadelige og til dels giftige gassane. Heilt opp til i dag vert det levert kuldemedium som me veit vil bli utfasa etter 2020. Då kjem dei til å få ei kjempeutfordring.
Norsk heisleverandør stikker av med Castberg-kontrakt
Hegdal fortel at teknologien som Winns leverer gjer at kundane sparar opp til 75 prosent energi, og stor reduksjon i utgiftene knytta til energi.
Så langt er det daglegvarebransjen i Norge som har gått foran med den nye teknologien, der det i dag stort sett berre blir nytta CO2-baserte kjøleanlegg.
No byrjar industrien å kome etter, og det er dette som er bakgrunnen for at Winns ønskjer å satse på Stord.
Winns skal levere kjøleanlegg for Johan Castberg-skipet, som skal byggast på Kværner Stord. Illustrasjon: Statoil
– Spennande region
– Me ønskjer å satse både offshore og onshore. Dette er ein spennande region som veks mykje. Arne sin erfaring frå offshore er jo også unik, som gjer at me får høve til å satse langt utanfor norske grenser.
Hegdal nemner sjukeheimar og burettslag som døme på andre segment der dei ønskjer å levere anlegg.
CO2-teknologien kan også brukast i varmepumper, med ein heilt annan verkningsgrad enn tradisjonelle varmepumper.
– Eit burettslag i Trøndelag sparte 250.000 kroner i året på straumutgifter etter at dei tok i bruk berre éi CO2-varmepumpene. Det er ikkje berre klimavenleg, men supereffektivt energiøkonomisk.
Johan Castberg fortsetter å drysse over norske selskaper
Teknologien til Winns med naturlege kjølemedia er ikkje heilt ny.
Den vart utvika av forskar Gustav Lorentzen frå Trondheim allereie på 1980-talet.
– Allereie då spurte han bransjen kvifor ein ikkje nyttar naturlege kuldemedia. Teknologien var jo til stades. Først no kjem industrien etter. Det handlar om at folk får erfaring med det og ser at det er ufarleg. I tillegg har jo prisane gått kraftig ned, seier Hegdal.
– Ekstremt viktig kontrakt
Arne Børtveit har bygd opp kompetanse frå offshore-basrte kjøleanlegg gjennom mange år.
Då han jobba i Børtveit Elektro på 1990-talet var han sentral i leveringa av kjøle- og frysesystemet på bustadkvarteret til Njord A, som no er tilbake på Kjøtteinen.
Seinare har han vore tilsett i Apply TB, fram til han vart henta inn av Winns i fjor.
At dei no har fått storkontrakt på Johan Castberg kan dei ikkje overdrive betydninga av.
– Dette er ein ekstremt viktig kontrakt. Det er ein milestein for oss å levere anlegga våre offshore for å vise at dei fungerer. Det vil skape en presedens for andre oljeselskap som me kan bruke som referanse. Me er utruleg nøgde med dette, sidan det er snakk om eigenutvikla og eigenprodusert teknologi, seier Børtveit.
– Det er historisk, for det har aldri før blitt produsert og levert CO2-basert dataromskjøling offshore.
Europasjefen i CHC Helikopter Service, Mark Abbey, er på Sola-konferansen og snakker om utfordringer i bransjen fram mot 2038, skriver Aftenbladet.
– Kanskje vi da har elektriske helikoptre – helt uten piloter?
Framtiden er uviss, kanskje mer i helikopterbransjen enn i mange andre. Men det som er sikkert, er at CHC Group, morselskapet til CHC Helikopter Service AS, er en internasjonal storaktør innen offshore helikoptertransport – og at oljeprisfallet rammet hardt. Så hardt at selskapet i mai 2016 måtte be om konkursbeskyttelse i USA. Den ble avsluttet i mars i fjor.
– Etter restruktureringen og tilførsel av nye kapital, og ikke minst reduksjon i helikopterflåten vår, er vi nå på full fart opp igjen, sier Abbey til Aftenbladet.
– Jeg mener at vi nå er svært godt posisjonert for framtiden.
Abbey er altså Europa-sjef i CHC-konsernet. Hans ansvar favner også Canada, De kaspiske hav, Afrika, Irland og Kasakhstan. Halvparten av tiden er han på reise.
– Jeg leder 22 virksomheter i mange land, men jeg forsikrer at Norge er et svært viktig marked for oss i dag og i framtiden. Vi har 20 prosent økning i antall flytimer og vi har ansatt et fåtall nye piloter i Norge. I dag har vi 22 helikoptre her.
Totalt har CHC Group 252 helikoptre.
Mark Abbey er nesten alltid på reise. Foto: Anders Minge
Turøy fortsatt
Selv om havarikommisjonen har levert sin rapport etter Turøy-ulykken i 2016, vil ulykken ifølge Abbey alltid være med selskapet.
– Først og fremst tenker vi på de etterlatte. Selv mistet vi to av våre kolleger. Den ene kjente jeg godt, sier Abbey.
Det var et helikopter av typen Airbus H225 Super Puma som styrtet den fatale dagen, og operatør var altså CHC Helikopter Service. Siden har selskapet levert tilbake sine leasede Super Puma-maskiner. Selv om norske luftfartsmyndigheter har godkjent bruk av Super Puma i Norge, vil ikke oljeselskapene bruke dem.
CHC Helikopter Service eier selv to H225-maskiner, men de står parkert.
– Vi vil ikke benytte disse maskinene før vi vet enda mer om ulykkesårsaken. Vi avventer informasjon fra Airbus Helicopters, sier Abbey.
– Det må være kostbart å ha to helikoptre stående på bakken?
– Ja, det er det, men vi vil verken selge dem eller fly dem før vi vet mer.
Harde tider
Etter 2015 har CHC Helikopter Service kuttet svært mange ansatte. I september 2016 varslet selskapet at mellom 80 og 120 kunne miste jobben. Da hadde allerede 377 stillinger forsvunnet siden 2015.
Tidligere administrerende direktør Arne Roland sluttet i fjor høst. Det hadde vært tøffere enn han trodde.
Men CHC Helikopter Service kunne levere et mye bedre resultat i mai i fjor (avvikende regnskapsår) enn i 2016. Tallene viste en overskudd før skatt på 175 millioner kroner.
– Jeg kan ikke si noe om resultatet i år.
Utfordringer
Fakta
CHC Helikopter Service AS
Etablert som Scancopter-Services i 1956.
Var i en årrekke kjent som Helikopter Service.
Siden 1999 datterselskap i det kanadiske CHC-konsernet, som har hovedkontor i Texas i USA.
Norsk hovedkontor og basevirksomhet i Sola kommune. Har i tillegg baser i Kristiansund, Florø og Brønnøysund.
Om lag 275 ansatte i Norge.
I april 2016 styrtet et av selskapets helikoptre ved Turøy i Hordaland. 13 mennesker mistet livet.
Eies med 45 prosent av CHC Group som har hovedkvarter i USA.
Abbey er svært opptatt av opplæring og nyrekruttering, og han er stolt av lærlingeordningen i selskapet.
Men visse utfordringer finnes.
– Det er ikke tvil om at vi under nedbemanningen har mistet mange flinke fagfolk. Derfor må vi kontinuerlig drive faglig intern opplæring. Vi har utfordringen med alderssammensetningen av staben. Pilotene våre er i snitt 46 år gamle, og ingeniørene 44.
Det er en rivende teknologisk utvikling i helikopterbransjen.
– I dag henter vi diagnoser og informasjon om helikopteret via et et datakort, men snart «snakker» helikopteret til oss kontinuerlig. Det blir sikrere, og mer effektivt. Og våre folk må følge med i en slik utvikling.
Økt trafikk, men
Abbey vil ikke si noe spesielt om sine konkurrenter. Selv har CHC altså redusert flåten sin kraftig, men totalt i bransjen er det i dag altfor mange helikoptre i trafikk.
– Dermed holdes prisene på et svært lavt nivå. Jeg forventer økt trafikk for oss i 2018, men det er ikke dermed sagt at inntektene våre stiger. Men jeg er betinget optimist, og spesielt for virksomheten her i Norge.
Framtiden
Havvind er svært interessant for CHC-konsernet.
– Vi er godt posisjonert med alle våre baser i og rundt Nordsjøen. Halvparten av all ny havvind-utbygging de neste par årene vil skje i britisk sektor, og dermed er våre base i Humberside perfekt. I fjor fikk vi også en seks års kontrakt med den store vindpark-utvikleren Ørsted, og vi tror på flere tilsvarende kontrakter framover.
Selv om personell-behovet i en havvind-park ikke kan sammenliknes med en oljerigg, vil det etterhvert komme så mange vindmøller til havs at den samlede trafikken vil bli betydelig.
Equinor har sendt en konsekvensutredning for avvikling av Statfjord A, den største av plattformene, ut på høring, ifølge Stavanger Aftenblad.
Innen 2022 er Statfjord A stengt ned, og det anslås at Statfjord B og C vil følge etter innen 2025.
– Opprinnelig var planen å stenge Statfjord A i 1999, men siden den gang har plattformen fått store oppgraderinger og forlenget levetid ni ganger. Hele feltet har produsert og levert betydelige verdier mye lenger og langt utover det som var forventet, sier pressekontakt Morten Eek i Equinor til avisen.
Det voldsomme oljefeltet ble oppdaget i 1974 og overtatt av Statoil, i dag Equinor, i 1987.
Fem år senere startet produksjonen på Statfjord A, før de to andre plattformene fulgte etter i 1981 og 1984.
Statfjord-feltet er fortsatt som helhet god for omkring 100.000 fat oljeekvivalenter daglig, ifølge Stavanger Aftenblad.
Dagens produksjon er fortrinnsvis gass.
Swire Seabed har inngått en rammeavtale med Wintershall Norge AS for subseatjenester i Nordsjøen.
Det skriver selskapet i en pressemelding tirsdag.
Rammeavtalen starter i år og har en varighet på tre år, i tillegg til fire opsjoner på ett år.
På et tokt for Oljedirektoratet fant Swire Seabed-fartøyet Seabed Worker et hittil ukjent mineralfelt i Norskehavet.
– Arbeidsgivere på utkikk etter nye talenter må forberede seg på hard konkurranse, sier Maalfrid Brath, administrerende direktør i ManpowerGroup Norge.
Hun sikter til ManpowerGroups arbeidsbarometer 2018, hvor det kommer fram at flere norske arbeidsgivere planlegger å bemanne opp, enn å bemanne ned arbeidsstyrken det kommende kvartal.
Olje og gass utmerker seg
9 prosent av arbeidsgiverne i undersøkelsen oppgir at de vil ansette flere før nyttår.
84 prosent planlegger å beholde arbeidsstyrken som den er, mens bare 6 prosent planlegger å redusere bemanningen.
– Det blir utfordrende å rekruttere til olje og gass framover
Ansettelsesplanene til norske arbeidsgivere har steget jevnt de siste to årene, men avdempes til neste kvartal. Utsiktene er 3 prosentpoeng svakere enn forrige kvartal, og uendret fra samme kvartal i fjor.
I undersøkelsen har arbeidsgivere i sju av ni næringer oppgitt at de planlegger å øke bemanningsnivået.
Hotell, beverting, olje og gass, samt bank og finans er bransjer som utmerker seg.
Sterkest i Midt-Norge
– Vi ser at optimismen fortsetter blant arbeidsgivere i de fleste sektorer. Kravene til ferdigheter og kompetanse endrer seg raskt, og arbeidsgivere må tenke annerledes for å sikre de kandidatene de behøver, sier Brath.
Etter noen år med oljenedtur, har det snudd for mange bedrifter. Nå begynner kampen om hodene:
Det er derimot store regionale forskjeller i etterspørselen etter arbeidstakere.
Fire av fem regioner forventer en økning i bemanningsnivået i fjerde kvartal 2018.
De sterkeste prognosene er rapportert i Midt-Norge.
Arbeidsgiverne i Sør- og Vestlandet har de svakeste – og de første negative – utsiktene på mer enn sju år. Utsiktene her viser en nedgang på hele 17 prosentpoeng fra forrige kvartal og 4 prosentpoeng ned fra samme periode i fjor.
Optimismen tilbake i oljenæringen
I august publiserte forskningsinstituttet IRIS en studie som viste at det frem mot 2022 vil det bli behov for opptil 28.000 nye ansettelser i oljenæringen.
Ifølge studien, som er utført på vegne av bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, vil noen av jobbene erstatte arbeidsplassene som forsvant da oljekrisen var som verst. Samtidig vil 18.000 av nyansettelsene gjelde erstatning av dem som går av naturlig, som ved alderspensjon.
Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikt over de forskjellige selskapenes investeringsplaner er bunnen nådd, og i år og neste år skal det investeres 321 milliarder kroner i næringen.
Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland påpeker at det allerede er samlet inn seismikk på russisk side, slik at Russland per nå har mer kunnskap enn Norge om havbunnsstrukturen som krysser delelinjen.
– Denne seismikkinnhentingen vil gi oss bedre kunnskap om mulige olje- og gassressurser som krysser delelinjen med Russland og er særdeles viktig for å kunne ivareta norske interesser på en god måte, sier Halleland.
Han mener at undersøkelsen også vil gjøre at man også får mer kunnskap om mulighetene i Barentshavet.
– Viktig med høyt tempo
– Et fortsatt høyt tempo innen leting og kartlegging på norsk sokkel er svært viktig. Når andre del av Johan Sverdrup og Johan Castberg-utbyggingen er ferdigstilt tidlig på 2020-tallet, så har vi ingen store enkeltutbygginger igjen. Det vil i sin tur ramme norsk leverandørindustri hardt og investeringene på norsk sokkel vil falle, mener Frp-politikeren.
Delelinjen mellom Norge og Russland ble til etter over 40 års tautrekking om hvilke havområder som tilhørte hvem.
Til slutt ble linjen lagt midt mellom det norske og det russiske kravet.
Det innebar at Norge fikk et nytt område på rundt 85 000 km² som kunne åpnes for petroleumsvirksomhet.
Miljøorganisasjoner imot
I fjor anslo Oljedirektoratet at mer enn 50 prosent av de uoppdagede olje- og gassressursene på norsk sokkel finnes i Barentshavet.
De aller mest spennende områdene er mot Russland i Sørøst og mot nord i Barentshavet, ifølge direktoratet.
Flere miljøvernorganisasjoner er imot mer oljeleting i Barentshavet, noe som kom til syne senest i vår da regjeringen utlyste 103 blokker i Norskehavet og Barentshavet.
Hva blir viktigst for oljebransjen fremover? Det er et av spørsmålene vi stiller når vi tar journalistikken på scenen under Sysla Live: Ocean 2018. Les mer om arrangementet her.
Professor ved Universitet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, skal leie utvalet, skriv iLaks.
Hitra-ordførar Ole Laurits Haugen, som ved fleire høver har tatt til orde for at kommunane må få meir igjen for oppdrettsaktivitet, er òg med i utvalet.
NHO er i tillegg representert ved Helge Moen, som leier investeringsselskapet Kverva. Sjå komplett liste nedst i saka.
Slik fordeles milliardene fra Havbruksfondet
Ulltveit-Moe er spent på oppgåva dei skal jobbe med fram til 1. november 2019.
– Det vert riktig spanande. Dette er ei viktig næring med stor betydning for norsk økonomi, seier ho til iLaks.
Ulltveit-Moe har vore tilsett ved UiO sidan 2005, og har tidlegare vore tilsett ved Norges Handeøshøyskole (NHH). Ho har forska på internasjonal økonomi og skatte- og næringspolitikk.
Uvisse rundt skatten
– No vert det viktig å setje seg inn i næringa. Me har eit relativt detaljert mandat som beskriver dei ulike forholda departementet ynskjer me skal sjå på.
Denne episoden av Det vi lever av handler om skattlegging av oppdretterne – er det på tide at de betaler mer til fellesskapet? Hør podkasten her:
Det er knyt store spørsmål rundt korleis særskatten skal utformast. Det var i vår at Finansdepartementet varsla innføring av ein grunnrenteskatt, basert på modellen for skatt på vasskraftverk, men enno er det usikkert kor stor skatteprosenten blir, og om pengane går til kommune eller stat.
– Eg kan ikkje seie noko om skatten før arbeidet er byrja, seier Ulltveit-Moe.
Stor interesse
– Kva tenkjer du om gruppa som skal arbeide med innstillinga?
– Det er ikkje mi oppgåve å kome med ei meining om samansetninga. Eg registrerer at me er eit utval som både har fagleg ekspertise og partsrepresentantar, seier Ulltveit-Moe. Ho forstår likevel at spørsmålet engasjerer.
– Det er viktig at det er stor interesse rundt dette. Det skal det vere, seier ho.
Utvalet skal kome med ei anbefaling til Finansdepartementet, før politikarane får siste ord i saka.
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Bærum (leiar)
Advokat Gudrun Bugge Andvord, Oslo
Professor Claire Winifred Armstrong, Tromsø
Professor emeritus Vidar Christiansen, Nedre Eiker
Spesialrådgjevar Grethe Fossli, Landsorganisasjonen i Norge, Oslo
Ordførar Ole Laurits Haugen, KS, Hitra
Dagleg leiar Helge Moen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Stjørdal
Advokat Amund Noss, Oslo
Professor Linda Nøstbakken, Bergen
