Kategoriarkiv: SAFE

Britiske oljearbeidere i opprør – lanserer ny kampanje mot Super Puma

– Flynekt kan være ordrenekt. Derfor må offisielt flyforbud på bordet også i Norge, sier forbundsleder i SAFE. Luftfartsmyndigheten Civil Aviation Authority (CAA) beskrev, i likhet med Luftfartstilsynets nylige pressemelding, ulike tiltake som de mener er siste hinder før helikopterne Super Puma EC225 og AS332L2s kan returneres til aktiv tjeneste. Tiltakene omfatter blant annet økt antall rutinesjekker og hyppigere skifte av sentrale komponenter. Super Puma-helikopteret fikk som kjent flyforbud både i Storbritannia og Norge etter Turøy-ulykken som drepte 13 i fjor. Den overraskende meldingen om snarlig oppheving av flyforbudet kom tidlig i juli, fem dager etter TV2s avsløring om Airbus Helicopters kjennskap til alvorlige varslingssvakheter ved sine helikoptere – som trolig førte til Turøy-styrten. Nyheten har skapt stort opprør blant britiske oljearbeidere, som nå samles rundt sin andre kampanje for å sette Super Puma permanent på bakken. Kampanjen heter Back Home Safe Petition 2017, og er startet i regi av Unite the Union, et britisk fellesforbund for oljearbeidere i Nordsjøen. Les CAAs fulle uttale om Super Puma her Flynekt kan være ordrenekt, krever offisielt forbud Forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst, forteller til enerWE at det også jobbes på norsk side for å etablere offisielt, permanent flyforbud. – Det er et flott initiativ som kommer fra Storbritannia nå, og vi er hundre prosent enige i at det her trengs et offisielt forbud, ikke bare godvilje fra operatørene. Det skal ikke være opp til selskapene selv å velge en så omstridt helikoptertype, så vi trenger en reguleringsendring. Rysst melder om omfattende engasjement blant bekymrede norske oljearbeidere. -Folk er svært ukomfortable med denne situasjonen. Vi får henvendelse etter henvendelse fra bekymrede arbeidere som spør om man som ansatt kan nekte å gå ombord i Super Puma. I følge våre undersøkelser kan det å nekte ombordstigning i helikopteret trolig kunne defineres som ordrenekt. Som forbund kan vi derfor ikke per nå anbefale enkeltpersoner å utøve flynekt, om det kan sette stillingsforholdet i fare. Det er derfor svært viktig at beslutningen om helikoptervalg ikke overlates til operatørene selv. Frykter operatørene vil gjøre helomvending Det ble avslørt at eldre tekniske tester som ble utført av Airbus Helicopters tydelig avdekket at systemene kun fanget opp 12 prosent av metallsponet i gearboksen. Disse metallpartiklene kan i følge testene forårsake helikopterstyrt. Testene ble utført etter Super Puma-ulykken i 2009 hvor 16 mennesker omkom, og omfattet de to Super Puma-modellene som de senere år har styrtet. Modellen EC225 styrtet ved Turøy og modellen AS332L2 styrtet utenfor kysten av Skottland i 2009. Ved begge dødsulykkene forsvant hovedrotoren mens helikopteret var i luften. Statoil og ConocoPhilips har meldt at de ikke vil ta i bruk helikoptermodellene på nytt, men Rysst forteller at det hersker usikkerhet rundt holdbarheten i disse påstandene blant ansatte på norsk sokkel. -Henvendelsene vi får omhandler også hvorvidt operatørene, som nå har lovet de ikke vil bruke helikoptertypen, om kort tid vil ombestemme seg. Operatørselskapene er generelt opptatt av å ha flere alternativer for transport, slik at man kan bytte helikoptertype dersom det oppdages usikkerhetsmomenter ved en annen. Derfor tenker vi det er logisk at operatørene på sikt ønsker tilgang til SuperPuma som en ‘plan B’ dersom Sikorsky skulle få utfordringer i fremtiden, og det mener vi er uholdbart. Operatørene må nå utsettes for press slik at man forlater Super Puma som alternativ, en gang for alle. Det foreligger derfor et akutt behov for å få et offisielt flyforbud på bordet, avslutter Rysst. Samlet 30 000 underskrifter Den nye britiske kampanjen lanseres knapt ett år etter den britiske oljearbeideren David Winder med sin Change.org-kampanje «Remove the Airbus 225 Super Puma from service» egenhendig samlet oppmot 30 000 underskrifter fra engasjerte briter som ønsker helikoptertypen bannlyst i norsk og britisk oljeindustri. Hør David Winder uttale seg om Turøy-ulykken i podcast på AudioBoom her

-Hvorfor slippes en slik nyhet sent fredag kveld, midt i fellesferien?

Fagforeningene ber om svar fra Luftfartstilynet, kaller inn til møte i brev til samferdselsministeren.  Industri Energi reagerer med vantro og skuffelse over avgjørelsen fra Luftfartstilsynet om å oppheve flyforbudet for Super Puma-helikoptrene, det kommer fram i et brev fagforbundet har sendt til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). I brevet uttrykkes det også vantro over selve måten Luftfartstilsynet har opptrådt i prosessen med å avgjøre om Super Puma-helikoptrene skal få fly igjen. «Informasjon og involvering i prosessen har vært totalt fraværende» I brevet ber forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, om et møte med Solvik-Olsen for å diskutere Luftfartstilsynets opptreden, involvering og kommunikasjon i saken. – Det er svært kritikkverdig at involvering og informasjon i denne prosessen har vært totalt fraværende, skriver Alfheim. Det norske Luftfartstilsynet og britiske luftfartsmyndigheter (UK CAA) bekreftet fredag kveld at de har til hensikt å oppheve flyforbudet for Super Puma-helikoptrene H225LP og AS332L2. Disse helikoptrene har stått på bakken i Norge og Storbritannia siden Turøy-ulykken 29. april i fjor, der 13 personer omkom. SAFE hardt ut mot Luftfartstilsynet tidligere i uken Tidligere i uken gikk 2. nestleder i fagforbundet SAFE hardt ut mot Luftfartstilsynets beslutning. – Opphevingen av forbudet mot å fly Super Puma kommer som en stor overraskelse for oss, og tiltakene som ramses opp i Luftfartstilsynets pressemelding minner om tiltakene Airbus ramset opp etter ulykken i 2009, som forøvrig lignet på Turøyulykken. Han påpekte da at tilliten til både Airbus og Super Puma nå er borte. -Airbus sine modifikasjonstiltak er ikke nok til at man kan være sikre på at det ikke vil kunne skje en ny ulykke med de aktuelle helikoptrene, det påpekte SAFEs nestleder, Roy Aleksandersen.  Forbløffet over at Luftfartstilsynet slipper nyheten sent fredagkveld, i begynnelsen av fellesferien  Alfheim setter i brevet også spørsmålstegn ved tidspunktet for å dele avgjørelsen om å oppheve flyforbudet for Airbus H225 og AS332L2, også kalt Super Puma. – Det er svært uheldig å slippe slike nyheter sent en fredag når fellesferien har startet, og det er svært uheldig med et møte i fellesferien da det er stor sannsynlighet for at mange av de berørte parter er på ferie, skriver Alfheim. Fredag opplyste Luftfartstilsynet i en pressemelding at de har fått gjennomslag for alle sikkerhetskrav, og at flyforbudet oppheves fredag 14. juli. Industri Energi’s brev til samferdselsministeren: VEDRØRENDE LUFTFARTSTILSYNETS OPPHEVELSE AV FLYFORBUD PÅ AIRBUS H225 OG AS332L2 Industri Energi viser til nyheten fredag 7. juli 2017 om at Luftfartstilsynet opphever flyforbudet på Airbus H225 og AS332L2. Industri Energi reagerer med både vantro og skuffelse på denne avgjørelsen. En ting er at vi er uenige i grunnlaget for opphevelsen av flyforbudet så lenge rotårsaken til ulykken ikke er kjent, noe annet er måten Luftfartstilynet har opptrådt i denne prosessen. Det er svært kritikkverdig at involvering og informasjon i denne prosessen har vært totalt fraværende. Selv om det er Luftfartstilsynet som til syvende og sist skal gjøre vurderingen anser Industri Energi det som normalt at Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel (SF) hadde vært involvert og informert om prosessen i forkant. Det er svært uheldig og lite tillitsvekkende at Industri Energi får informasjon om slike prosesser via vårt utvidede nettverk i det faglige helikoptermiljøet fremfor å få direkte informasjon fra Luftfartstilsynet. Industri Energi stiller også spørsmål ved tidspunkt for både pressemelding av denne avgjørelsen og tidspunkt for innkalling til ekstraordinært møte i SF. Det er svært uheldig å slippe slike nyheter sent en fredag når fellesferien har startet og det er svært uheldig med et møte i fellesferien da det er stor sannsynlighet for at mange av de berørte parter er på ferie. Denne saken har stor betydning for både den faktiske og opplevde sikkerheten til våre medlemmer, og på bakgrunn av det ønsker Industri Energi et møte med Samferdselsministeren snarest mulig. Tema for møtet bør da være Luftfartstilsynets opptreden, involvering og kommunikasjon i denne saken. Industri Energi imøteser en snarlig og positiv tilbakemelding på denne henvendelsen. Med vennlig hilsen, Industri Energi Frode Alfheim Forbundsleder Se brevet i sin helhet her: Industri Energis brev til samferdselsministeren Les 2. nestleder i SAFE uttale seg her: Tilliten til Airbus og Super Puma er nå borte Les også: Luftfartstilsynet opphever flyforbud for Super Puma 

Statoil-tillitsvalgt frykter angrep på tariffavtalene

Siden 2013 er antall direkte sysselsatte i olje- og gassnæringen redusert med over 20 prosent, tilsvarende nesten 50.000 sysselsatte, som følge av kostnadskutt og effektivisering i selskapene, skriver Aftenbladet. Nå er oljearbeidernes lønns- og arbeidsforhold truet, mener Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for fagforeningen Safe/YS i Statoil. – Vi tror det kommer forsøk på å knuse tariffavtalene, sier han. Statoils makt Statoil er operatør for 40 plattformer på 30 felt på norsk sokkel, som omfatter Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet – og ansvarlig for nærmere 70 prosent av all produksjon av olje og gass på norsk sokkel. Ifølge Teige går den daglige driften på olje- og gassfeltene sin gang, men med en lavere bemanning. – De oppgavene man trenger ekstra hjelp til, driftsstøtte, småprosjekter og revisjonsstanser, kan en «shoppe» i markedet. Så når Aker Solutions og Aibel med flere kommer ned i knestående, så tar de jobben. Spørsmålet er til hvilken pris og marginer, sier Teige. – Når folk er sultne nok, må de jobbe. De trenger penger til familien og livsopphold. Folk ringer selv å tilby seg å jobbe, sier Teige. – Beintøft Oljearbeidere som er sagt opp og innleid igjen lever fra hånd til munn. – De blir som leilendinger å regne, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i fagforeningen Safe. – Det er nok beintøft for mange oljearbeidere, spesielt de som er sagt opp og så innleid igjen. De lever fra hånd til munn. De får ikke lån og kan ikke ta verv som tillitsvalgte. De blir som leilendinger å regne, sier Furre. Oljearbeidernes rettigheter er klart svekker de siste tre årene, mener Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i fagforeningen Safe. – Korte kontrakter, harde kostnadskutt og tøffe, kontinuerlige omstillinger gjør noe med folk, sier Furre. Les hele saken på aftenbladet.no (abo).

– Oljevarslere er fritt vilt

Tall om varsling er ingen lystig lesning. Tall fra 2016 viser at én av fire varslere opplevde at det de gjorde, fikk konsekvenser, skriver Aftenbladet. Tidligere hovedvernombud Runar Kjørsvik ved Shells gassanlegg på Nyhamna i Møre og Romsdal er ikke i tvil om at konsekvensen for ham som varsler, var at han mistet jobben. Under Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynets felles seminar om varsling onsdag, tok Kjørsvik ordet i salen. – Dere sier at gjengjeldelse mot varslere må løses i linja i selskapene. Det er ganske utopisk å tro at det skal skje. Så er alternativet å gå til retten, fordi gjengjeldelse er ulovlig. Det er en kjempebelastning for den det gjelder. Men hverken Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet tar ansvar for varsleren, sier Kjørsvik. Shell har tidligere avvist at oppsigelsen av Kjørsvik – en tvist som endte med et forlik – har noe med hans rolle som hovedvernombud å gjøre. Refset og irrettesatt For begge tilsynene er det klart at varslingsreglene i lovverket skal styrke ansattes ytringsfrihet og styrke vernet av varslerne. Men samtidig har ikke de myndighet når det gjelder forbudet om gjengjeldelse mot varslere. Tall som forsker Anne Mette Ødegård fra FAFO viste på Petroleumtilsynets varsler-seminar onsdag, viser at utviklingen går feil vei hvis man ønsker et sterkt varslervern i Norge: Færre oppnår endringer. Færre ville varslet igjen. Flere mottar represalier. Flere begrunner manglende varsling med frykt for represalier. – Vi vet ikke hvorfor utviklingen går feil vei. Men omstilling og midlertidige ansettelser er noe av forklaringen, sier Ødegård. Tallene har hun fra en TNS Gallup-undesøkelse fra 2016. De viser at én av fire varslere forteller at de opplevde sanksjoner i etterkant. Flest svarer at de ble refset og irettesatt (29 prosent) og at de ble fratatt arbeidsoppgaver (23 prosent). Fire prosent svarer at de ble sagt opp som følge av at de varslet. – Ikke vårt ansvar Direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet viser til at selv om FAFO-tallene ikke er hentet fra oljebransjen, tror hun ikke det er noen grunn til å tro at utviklingen er annerledes her. – Hva er din reaksjon på kritikken mot tilsynet fra Kjørsvik? – Det er lett å forstå belastningen med å varsle, og at dette er vanskelig. Jeg ser at det er et gap mellom hva vi har mulighet til å gjøre, og forventningene varslere har. Vi kan ikke gå utover vår rolle og våre hjemler og gå inn i konfliktsaker og dømme hva som er riktig og galt, sier Myhrvold. Antall bekymringsmeldinger til Petroleumstilsynet har økt de siste årene, fra 12 i 2014, til 20 i 2015, 30 i 2016 og ni så langt i år. – Strengere lov For nestleder Roy Erling Furre i fagforbundet Safe er det liten tvil om at Kjørsviks historie er et tydelig eksempel på at varslere har veldig dårlig vern i Norge i dag- og at varsling er en risikosport. – Noe må skje. Etter oljekrisen ser vi at bedriftene er blitt mye mer aggressive, og konfliktene har økt kraftig. Ingen tar hånd om varsleren, så her må Stortinget vedta mye strengere lover, sier Furre.

«Leserinnlegget SAFEs ledelse aldri skrev»

I disse dager går SAFE-klubben i Kaefer Energy kollektivt ut av SAFE, og slår seg sammen med Fellesforbundets klubb på bedriften. I en reportasje på offshore.no om overgangen sier nestleder i Parat (og sektorleder i YS Privat) Vegard Einan at han ikke aner ”hvorfor de ikke sjekket ut om Parat kunne være et alternativ for medlemmene da de meldte seg ut av Safe”. Tvert imot, da det for en stund siden ble uunngåelig at vi måtte søke oss ut av SAFE, visste vi at Parat formelt sett kunne være et alternativ. Problemet var imidlertid at dette alternativet alltid endte opp med eksakt null stemmer hver gang det ble forelagt styret/årsmøtet/konferanser. Ting kan tyde på at Einan trenger å høre hvorfor, og om mulig få frisket opp hukommelsen ørlite grann: Bakstreverske hindre For ISO-arbeidere (de som jobber med isolasjon, stillas og overflate ute på plattformene, red.mrk) er historien om Parats innflytelse dypt tragisk. For arbeidsgiversiden, de multinasjonale konglomeratene som har vedlikeholdskontraktene i oljen, har imidlertid Parat vært en gave fra himmelen. Vi som har engasjert oss som tillitsvalgte står godt plassert til å gjengi dette, da vi i lengre tid har kjent på kroppen det vi oppfatter som  tunge, ofte bakstreverske hindre som Parat har lagt i veien mot bedre arbeidsvilkår innen ISO-bransjen. Fram til 2010 forvaltet Parat forhandlingsretten på FOB-avtalen (Fellesoverkomsten for byggfag) i YS med bare et par dusin medlemmer på området, på tross av at SAFE organiserte over 1000 medlemmer på den samme avtalen. Selv om Parat aldri forhandlet reelt, fikk heller ikke SAFE, med hele medlemstyngden, slippe til. Slik vi ser det var det åpenbart viktigere for Parat å forsvare sin ørlille tue i stedet for å jobbe for det store flertallet. SAFEs og Parats tilslutning til YS gjorde denne ”blokaden” mulig. Det førte til en blanding av avmakt, resignasjon og dårlige tariffvilkår. Stigende engasjement Men etter hovedoppgjøret i 2010 ble endelig forhandlingsretten overdratt til SAFE på bakgrunn av en avtale mellom SAFE og Parat. Da så det ut som om SAFE ville kunne forhandle reelt på offshorebilaget til FOB, som ISO-bransjen hovedsakelig var underlagt. SAFE opplevde en sterk medlemsvekst (oss selv inkludert) og stigende engasjement innen ISO-området, og ble innen kort tid det ledende forbundet der. Det var vilje og håp. Men noen hadde åpenbart snakket sammen, trolig allerede i forkant av SAFE-Parat-avtalen: da hovedforhandlingene i april 2012 gikk over til mekling, ble hovedorganisasjonene ”brått” enige om å flytte hele området fra FOB til VO (Verkstedoverenskomsten). På tross av løfter og intensjonsbrev fra både YS og Parat, ble SAFE effektivt parkert og over natten fratatt både forhandlings- og streikeretten. Parat signerte på vegne av alle YS’ medlemmer, mot SAFEs vilje. Ikke til det beste Så udemokratisk fungerte altså YS, og så effektivt tok Parat knekken på initiativet og fremtidstroen som var bygget opp i SAFE. Fordelingen av YS-medlemmer på VO-avtalen var ca 1800 i SAFE mot bare ca 120 i Parat, som heller aldri her hadde vært i nærheten av å forhandle reelt. YS taklet altså ikke tariffglidningen til det beste for medlemmene, men til det verste for flertallet av oss. Slik vi ser det, var motivasjonen deres åpenbart ikke å jobbe for bedre arbeidsvilkår. Det stopper ikke der. Så lenge Parat eide overenskomsten, kontrollerte de samtidig all tvistebehandling på området. I over ett år, fra 2012 til 2013, mener vi at Parat boikottet alle tvistene som kom fra SAFE. Dermed ble medlemmene gjort rettsløse i tariffspørsmål, da arbeidsgiverne tok dette som en invitasjon til å hoppe bukk over hele avtaleverket – det fikk jo uansett ingen konsekvenser. Nye arbeidstidsordninger ble oppfunnet (”vi bestemmer når du skal på jobb”), lønnssystemet ble satt under press, sentrale tillitsvalgte ble permittert – og Parat lot tilsynelatende det hele skje, gang på gang. Nedslående erfaring Da Parat endelig avsluttet boikotten, var SAFE-klubbene på området igjen klare til handling, en ny giv etter at 2012-oppgjøret strandet. Etter lokale forhandlinger i 2013, gikk 1500 ISO-arbeidere i tre store bedrifter til arbeidskamp for høyere lønn. Da konflikten hadde vart en stund, ble forbundene koblet inn. Sett fra vår side, kvitterte Parat med å føre bedriftsledelsens argumenter overfor alle tillitsvalgte, og gjorde sitt ytterste for å få avgjort konflikten til arbeidsgivers fordel. Da er det uforståelig for oss at Einan undres over hvorfor vi ”ikke har sjekket mulighetene for å gå inn i Parat”. Vi har fem års totalt nedslående erfaring med Parats håndtering av området, en skjebne vi ikke unner vår verste fiende. Som SAFE-medlemmer og tillitsvalgte var det en situasjon vi ikke kunne leve med, og som vi selvsagt heller ikke unner noen andre å måtte leve videre med. Gjennom sammenslåingen med Fellesforbundets klubb under deres paraply havner vi i samme båt på bedriften,  vi blir medlemmer av en langt mer slagkraftig hovedorganisasjon og vi kan igjen begynne å fungere som en normal, samlet og mer solidarisk fagforening. Det fikk vi ikke så lenge Einans eget forbund overstyrte oss. Da er det heller ingen grunn til å spille overrasket over klubbens videre veivalg. Jens Hermansson, Geir Breili og Atle Forfang Rostad er avtroppende  klubbleder, nestleder og sekretær i SAFE-klubben i Kaefer.  

Over 100 Kaefer-ansatte forlater fagforeningen Safe

– Vi har hatt uravstemming blant våre medlemmer. Den konkluderte med at vi går ut av Safe, sier Jens Hermansson, leder for Safe-klubben i Kaefer. Hermansson sier utmeldingen vil gjelde mellom 110 og 120 Kaefer-ansatte innenfor de såkalte ISO-fagene (isolasjon, stillas, overflate). Disse går nå over til Fellesforbundet. Fakta fagforbund for ansatte i energisektoren forkortelse for Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren partipolitisk uavhengig forbund tilknyttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, YS Parat også tilsluttet YS etablert i 2005 gjennom en fusjon mellom Flerfaglig fellesorganisasjon (2fo) og Privatansattes fellesorganisasjon (Prifo) 35.000 medlemmer fra alle deler av arbeidslivet Fellesforbundet Største fagforbund i privat sektor 140.000 medlemmer LO-forbund stiftet 8. mai 1988 av de fem forbundene Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, Norsk Papirindustriarbeiderforbund, Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og Bekledningsarbeiderforbundet Norsk Grafisk Forbund (2006) og Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (2007) ble senere tilsluttet Hovedårsaken til utmeldingen er ifølge Hermansson en omorganisering av avtaleverket i 2012. Prosessen endte med at YS-forbundet Safe ble sittende uten forhandlingsretten til ISO-arbeidernes avtaler. I YS-systemet er det fagforbundet Parat som ivaretar denne avtalen. – Safe kan komme med innspill og delta i forhandlingene, men det er Parat som har det endelige ordet, forklarer han. Eneste utvei Ifølge klubblederen er det lenge gjort forsøk på å komme fram til en løsning på denne problemstillingen, men det har ikke latt seg gjøre. – Nå er dette utveien vi har. Hvorfor Parat ikke vil gi fra seg retten til Safe, er noe jeg ikke har et godt svar på, sier Hermansson, som understreker at klubben ikke bærer nag til Safe. Fagforening frykter oljekutt truer sikkerheten I 2015 valgte også ISO-ansatte i Norisol å melde seg ut av Safe, med samme begrunnelse som kollegene i Kaefer nå bruker. Norisol-medarbeiderne valgte å bytte til nettopp Parat, mens Kaefer-klubben går til Fellesforbundet. – De ISO-ansatte i Kaefer har vært ansatt i to forbund, Safe og Fellesforbundet. Nå blir det enklere å samkjøre, sier han. – Problematisk Nestleder Roy Erling Furre i Safe mener det er synd at de Kaefer-ansatte nå går ut. – Det er alltid dumt når klubber forlater oss, men vi respekter det. I Safe har klubbene stor frihet til å ta slike valg, sier Furre. Han tror likevel ikke på noen medlemsflukt. – De andre ISO-klubbene våre tar dette med ro og har ingen planer om å bytte, sier Furre. Oljeansatte slår alarm om rovdrift Nestlederen er likevel klar på at det er et problem at Safe ikke kontrollerer avtaleverket for ISO-faget. – Det er problematisk. Vi er i en kontinuerlig prosess for å forsøke å løse denne floken, men det har vist seg vanskelig. Furre stiller seg undrende til hvorfor Parat tviholder på avtalen. – Det er best å spørre Parat om motivene de har, selv om vi har våre tanker om årsaken. – Helt sentral for Parat Ifølge nestleder Vegard Einan i Parat er det imidlertid ikke et reelt alternativ å flytte avtalen. – ISO er en liten del av tariffområdet under Industrioverenskomsten IO. Det er ikke praktisk mulig å dele opp en tariffavtale som IO i de ulike områder den omfatter. Det tror jeg også er kjent for Safe. Einan mener det organiserte arbeidslivet og tariffsystemene i Norge allerede er mer fragmentert enn optimalt. – Parat er i motsetning til Safe en breddeorganisasjon, som har og kan organisere medlemmer bredere enn ISO-området i industrien. Derfor er denne overenskomsten helt sentral for Parat. Det sier seg selv at vi ikke kan gi den fra oss. Einan peker på at Parat også organiserer ISO-ansatte og mener Norisol-medarbeiderne har opplevd overgangen til Parat som positiv. – Jeg har ikke vært i kontakt med Kaefers tillitsvalgte, så jeg aner ikke hvorfor de ikke sjekket ut om Parat kunne være et alternativ for medlemmene da de meldte seg ut av Safe.