Ved den gamle hvalstasjonen på Eikeilen i Øygarden har selskapet Salmo Terra store planer om oppdrett av laks og ørret på land.
– Vi har kommet langt. Om det blir byggestart i år eller neste år er vanskelig å si, men vi håper å ha fisk i anlegget helt i slutten av 2019, sier daglig leder, Harald Schreiner Fiksdal.
Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene.
Skal bygge for 300 millioner
Salmo Terra har fått tillatelse til en kapasitet på 8000 tonn på Eikeilen.
Første fase av utbyggingen er anslått til rundt 300 millioner kroner, og selskapet jobber fortsatt med å få fullfinansiering av fase 1 på plass.
Illustrasjon av anlegget i Øygarden. Illustrasjon: Salmo Terra
– Vi tror landbasert oppdrett er en veldig god måte å ta fatt i en del utfordringer som oppdrettsnæringen har, som lakselus og andre miljøproblemer. Vi har tro på en kombinasjon av oppdrett på land og i sjøen, sier Schreiner Fiksdal.
Første byggetrinn vil omfatte bygging av to haller på 3000 kvadratmeter.
– Det er viktig at norske aktører deltar i denne utviklingen, slik at vi kan være i forkant, forstå teknologien og beholde det fortrinnet vi har innen oppdrett i dag, sier Kai André Stæger-Holst i Salmo Terra.
100 millioner laksemåltider
Andre som satser stort på land i Norge er Salmon Evolution, som i juli fikk tillatelse til et landbasert oppdrettsanlegg på Indre Harøy i Fræna i Møre og Romsdal.
Tillatelsen innebærer en årlig produksjon på 28.000 tonn laks, som tilsvarer 100 millioner laksemåltider i året.
Daglig leder i Salmon Evolution, Ingjarl Skarvøy, håper på byggestart for det første byggetrinnet i løpet av 2019.
Før byggingen kan settes i gang er Salmon Evolution avhengige av å få på plass finansieringen. Prislappen for full utbygging vil passere 3 milliarder kroner.
– Vi jobber videre med konseptet og tar sikte på en emisjon nå i høst, slik at vi kan komme i gang med prosjektering på nyåret, sier Skarvøy.
Anlegget skal ligge på Indre Harøy i Fræna. Foto: Salmon Evolution
Støtte fra Innovasjon Norge
I Florø har Havlandet Havbruk fått konsesjon til 200 tonn laks i året til sitt pilotanlegg, som har byggestart i 2019.
Vel 30 millioner kroner er investert i pilotanlegget, med 15 millioner i støtte fra Innovasjon Norge, samt aksjonærer i samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane og Sparebanken Vest.
Målet er et fullskala landbasert anlegg, med årlig produksjon på 10.000 tonn slakteklar laks.
– Vi begynner med moderat produksjon for å dokumentere at det er mulig kommersielt. Deretter vil vi øke produksjon hvis det er lønnsomt, sier Halvard Hovland, daglig leder for Havlandet Marin Yngel.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
– Kapitalkrevende prosjekter
Fakta
I landbaserte oppdrett avles fisken i vanntanker på land, i stedet for i merder eller i lukkede anlegg i sjøen.
Oversikten fra Fiskeridirektoratet viser selskaper som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land.
De fleste oppdrettsselskaper driver allerede med oppdrett på land kalt smoltproduksjon, hvor fisken avles opp i kar før den settes ut i sjøen.
Lengst fremme blant aktørene som satser på landbaserte anlegg i Norge er Fredrikstad Seafood, som er klar for oppstart før jul. Nordic Aquafarms, som i hovedsak eier Fredrikstad Seafoods, satser også knallhardt i USA.
– Dette er kapitalkrevende prosjekter. I Fredrikstad er det snakk om flere hundre millioner, sier administrerende direktør Bernt-Olav Røttingsnes.
Norske banker har tidligere vært negative til finansiering av denne typen anlegg, og DNB har tidligere uttalt at de ikke gir lån til landbasert lakseproduksjon.
Røttingsnes forteller at finansiering av anleggene fortsatt er krevende.
– Jeg tror man generelt sett vil oppleve at interessen for landbaserte oppdrettsanlegg er ganske god om dagen, men det er trolig ikke lett å finansiere utbygging av denne typen anlegg i Norge. Da er det nok lettere å få finansiering til anlegg som er nærmere markedet, sier han.
Det høres ut som en brusende foss. De halvmørke lokalene blir bare opplyst av lysrør i taket.
I åtte store betongsiloer svømmer 200.000 laks rundt og rundt.
Det er ikke mer enn i en full oppdrettsmerd i en vestlandsfjord, men danskene har fått produksjonen av matfisken opp på land.
Slik miljøbevegelsen i Norge i årevis har mast om at norske lakseoppdrettere må gjøre. Og slik norske lakseoppdrettere i like mange år har vært skeptiske til.
Her i Hvide Sande mener selskapet Atlantic Sapphire alvor.
Nå har de brukt nye 120 millioner kroner til enda flere tanker. De vil tredoble produksjonen i Danmark – fra 800 tonn til 3000 tonn laks i året.
I tillegg bygger selskapet et gigantisk oppdrettsanlegg på land i Florida, USA, tuftet på resirkulering og gjenbruk av vann. Teknologien er hentet fra Hvide Sande, men den årlige produksjonen er mangedoblet og planlagt til hele 90.000 tonn.
Det er mye, også når målestokken blir internasjonal. I august eksporterte Norge, verdens største laksenasjon, 100.000 tonn laks.
I USA skal landlaksen markedsføres som laks fra miljøriktige anlegg, der vannet renses, resirkuleres og brukes flere ganger. Fisken er helt fri for lus og sykdommer, og påvirker ikke økosystemet i sjøen.
Oppdretteren Thue Holm fyller på med litt ekstra mat til laksen som svømmer rundt i betongsiloene. Foto: Eirik Brekke
Griseoppdrett til havs.
Noen sier at oppdrett av laks på land er det samme som å ale opp slaktegris til havs.
Det mener ikke Thue Holm. Som biologistudent dro han for over 10 år siden til Chile og bygget de første landanleggene for lakseyngel. Nå er han teknisk direktør i Atlantic Sapphire, og driver landanlegget på Hvide Sande.
Thue Holm senker håven ned i vanntanken, og trekker opp en sprellende fisk. En blank, atlantisk laks på drøye fire kilo, som aldri har sett sjøen.
Dit skal den heller ikke. Den skal til forbrukerne i USA.
– I USA bygger vi nå opp et varemerke. Vi produserer laks for Tesla-segmentet, folk som tror teknologien er med og løser verdens miljøutfordringer. Dette segmentet er blitt stort. Laks produsert på land treffer dem, sier Holm til Bergens Tidende.
– Så det er lettere å selge laks som har vokst opp på land, enn i fjordene på Vestlandet?
– Ja, i hvert fall i deler av markedet i USA. Vi kan markedsføre laksen som «Made in USA», uten lang flyfrakt fra Europa, med lave Co?-utslipp og med god helse. Vårt brand er en kortreist, amerikansk laks, sier Holm.
Det blåser nesten alltid i Hvide Sande. Utenfor de endeløse sandstrendene danser surferne på bølgene.
Sommerhus og ferieleiligheter ligger på rekke og rad i det paddeflate landskapet. Turistsesongen er på hell, men ferierende tyskere vandrer fremdeles rundt på kaiene og ser de små fiskebåtene komme inn med dagens fangst. Hvide Sande er en av Danmarks største fiskehavner.
Oppdrettslaksen som svømmer i kjempetankene i Danmark markedsføres som lusefri og sykdomsfri – og med at den ikke påvirker sjøens økologi. Foto: Eirik Brekke
På den populære restauranten Røgeriet serveres fiskebuffé med rødspette, røkt torsk, ål og fiskefrikadeller – og norsk laks.
På motsatt side av veien durer gravemaskiner og lastebiler mellom store hauger av sand og stein. Et nytt gigantisk, turkis industribygg reises. Inni finnes nye kjempetanker som skal øke produksjonen av landlaks.
Fakta
Forlenge
Lukke
Landoppdrett i Norge
Innovasjon Norge har nylig bevilget 15 millioner kroner i støtte til et pilotprosjekt med landbasert lakseoppdrett i Florø. Det er INC Gruppen i Florø som står bak, og anlegget har en kostnadsramme på 50 millioner kroner.
Nordic Aquafarms AS har landproduksjon i Danmark, og er i ferd med å etablere et landanlegg i Fredrikstad. Planen er at den første småfisken skal settes ut før nyttår, og at produksjonen skal starte på 2000 tonn.
Akvafarm Rjukan har godkjenning til å etablere landanlegg for laks- og ørretoppdrett på Tinn i Telemark.
– Alt foregår på land og i lukkede tanker – fra vi får rogn fra Island, til oppdrett av smolt i ferskvannsavdelingen, til fisken vokser til fem kilo i saltvann, og slaktes, pakkes og sendes ut til forbrukerne, sier Holm.
– Er smaken den samme som laks fra de norske fjordene?
– Jeg synes vår laks smaker litt mildere. Mer nøytral, men også av mineraler. Og det passer godt i det amerikanske markedet, sier Holm.
Thue Holm mener den høye prisen på laks stimulerer til utvikling av ny teknologi som kan konkurrere ut sjøoppdrett av laks. Snart starter produksjon av laks i disse nye kjempetankene i Danmark. Deretter bygges like store tanker i USA, som skal konkurrere ble laks fra norske fjorder. Foto: Eirik Brekke
Ifølge den danske lakseoppdretteren er laks på land mindre fet enn laks i sjøen.
– Jeg kjenner folk som vanligvis ikke spiser røykelaks, men som sier at de elsker vår. I tankene svømmer laksen mer, og får mer muskler og mindre fett enn i merder i sjøen. Der blir den ikke aktivisert på samme måte, sier Holm.
Villige investorer
Oppdretterne på land har enda ikke tjent penger. Men da Atlantic Sapphire i fjor sommer hentet inn ny kapital for å investere i Florida, fikk de inn 640 millioner kroner. Pengene kom i hovedsak fra norske interessenter.
I selskapets pressemelding heter det at DNB i tillegg har gitt tilsagn om rundt 600 millioner kroner, dersom prosjektet i løpet av det neste året klarer å hente inn ytterligere 300 millioner kroner. Investorene har likt tanken på laks på land.
– Hva er det dere har forstått som lakseoppdretterne i Norge ikke har skjønt?
– Jeg vet ikke helt. I Norge skjønner de i hvert fall verdien av matfiskkonsesjonene i sjøen, og vil beholde disse, sier Holm.
Han viser til at produksjonen av smolt foregår på land også i Norge. De fleste bygger i tillegg landanlegg eller lukkede anlegg i sjø for såkalt postsmolt – fisk opp til ett kilo. Da er den mer robust til å tåle lus og sykdom, og blir satt ut i sjøen. Der vokser den til slaktemoden alder.
Men i Danmark er fisken på land helt til siste slutt.
– Med dagens høye kostnadsnivå kan landbasert produksjon konkurrere med fisk oppdrettet i sjø. Men om problemene med lakselus blir løst, og oppdretteren slipper å bruke milliarder på å bekjempe av lus, tror vi ikke at landbasert produksjon i Norge eller Danmark nødvendigvis er lønnsomt, sier Holm.
Han synes både Danmark og Norge har både de beste forutsetningene og mest å vinne på å utvikle løsninger for laks på land.
Landproduksjonen i Danmark blir nå tredoblet i det nye anlegget som reiser seg i Hvide Sande, før teknologien og produksjonsformen tas i bruk i det gigantiske landoppdrettet for laks i Florida i USA. Foto: Eirik Brekke
Forretningsideen til Atlantic Sapphire er at det er billigere å produsere laks nær forbrukerne, enn å sende laks med fly fra Vestlandet til USA.
– Å produsere et kilo laks koster om lag 35 kroner. Skal du sende et kilo laks fra Vestlandet til Midtvesten i USA, koster flytransporten 15 kroner, sier Holm.
Da er du oppe i rundt 50 kroner kiloen.
Kan laksen produseres i USA, koster det bare noen få kroner å få den fraktet til Midtvesten. Et kilo ferdig levert laks produsert på land i USA vil koste 35–36 kroner, ifølge Holm.
Han mener regnestykket viser at landproduksjon av laks da er lønnsomt, til tross for at det blir en ekstraregning for strømforbruket på tre kroner.
– Selv om det i fremtiden skulle bli mye billigere å produsere laks i sjøen, tror vi landproduksjonen i Florida vil være konkurransedyktig. For flytransporten blir ikke billigere i årene som kommer. Snarer tvert imot, sier Thue Holm.
– Betyr det at laks egentlig kan produseres hvor som helst i verden?
– Nei, det er noen forutsetninger. For det første tilgang på saltvann. Selv om vannet renses og resirkuleres, må anlegget ha tilgang på noe nytt vann, sier Holm.
I de åtte betongsiloene svømmer det like mange laks som i en oppdrettsmerd på Vestlandet. Foto: Eirik Brekke
I tillegg kommer omgivelser som kan ta imot og håndtere avfallet fra laksen. Og områder som er utsatt for jordskjelv – tenk Japan eller California – vil ikke fungere. Det vil koste for mye å sikre anleggene mot naturen.
Sykdom og massedød
I Chile ble Holm opptatt av problemene med sykdom, høy dødelighet og lus som laksen i sjømerdene ble utsatt for. ILA-viruset (infeksiøs lakseanemi) spredde seg fra merd til merd, og la nesten hele den chilenske oppdrettsindustrien i ruiner.
Ideen om oppdrett på land, der man selv styrer vannet som kommer inn og ut av anlegget, engasjerte.
I 2011 overtok Thue Holm et resirkuleringsanlegg for ål i Hvide Sande, bygget det om og startet med laks.
Det har vært mye prøving og feiling.
I 2014 brøt den smittsomme sykdommen furunkulose ut. Hele produksjonen ble utslettet. Høststormene hadde ødelagt filtreringssystemet, og sykdommen slapp inn i anlegget.
– I sjøen kan fisken medisineres, og strømmene drive smitten bort. I et landsystem resirkuleres vannet. Sykdommen blir værende. Før anlegget kan friskmeldes, må fisken avlives og anlegget desinfiseres, sier Thue Holm.
Hendelsen førte til innkjøp av nytt resirkuleringsanlegg til 20 millioner kroner, med sterk filtrering og UV-lys som desinfiserer vannet. Ifølge Thue Holm har de siden den gang ikke hatt sykdommer eller sykdomsfremkallende mikroorganismer.
Men i 2017 ble anlegget på nytt rammet av massedød. Nærmere 300.000 laks døde i løpet av få timer, på grunn av giftgassen hydrogensulfid i kombinasjon med oksygenmangel. De klarte ikke å oppdage forgiftningen. Nå, sier de, har de hentet teknologi fra oljeindustrien for å måle og passe på.
Lerøy Seafood, en av de to største oppdretterne på Vestlandet, vil ikke snakke med Bergens Tidende om sine holdninger til oppdrett på land.
Atlantic Sapphire baserer businessen sin på å være nær kundene. Det blir det mindre transportkostnader av. Foto: Eirik Brekke
Marine Harvest, verdens største oppdrettsselskap, sier de følger utviklingen på land nøye.
– Vi ser at det er store utfordringer med biologien i landproduksjon. Kostnadene blir høye. Energiforbruket er høyt, og med det blir det større utslipp av klimagasser. Men hvis landoppdrett lykkes, og kan produsere på en mer kostnadseffektiv måte, kan vi få et skifte. Jeg tror det er langt frem, sier informasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Marine Harvest.
Nyutnevnt fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) har heller ikke stor tro på matfiskproduksjon på land.
– Det er kysten som er vårt fortrinn. Kystlinjen er nesten skreddersydd for oppdrett, med gjennomstrømming av vann. Laksen er i sitt rette habitat, sier Nesvik.
Han mener laks på land vil legge beslag på uforholdsmessig store landområder, men han vil ikke nekte noen å investere pengene sine i landanlegg.
– De som ønsker å prøve ut nye teknologier og nye måter å gjøre ting på, er hjertelig velkommen. Men i overskuelig fremtid kommer lakseoppdrett til å skje i sjøen, sier Nesvik.
– Kan de store miljøproblemene med lus, bruk av kjemiske avlusing og høy dødelighet tvinge oppdrett på land?
– Nei, overhodet ikke. Dette er utfordringer næringen selv vil løse, og da i samarbeid med myndighetene og forskningsmiljøene, sier Nesvik.
I Hvide Sande mener Thue Holm at interessen de møtte da de utvidet kapitalen i selskapet, viser tiltroen miljøet har til dem. For eksempel har verdens største avlsselskap for kylling gått inn som eier.
– Tror dere landlaks kan bli viktigere enn oppdrettslaks fra sjøen?
– Forbruket av laks vokser, og nye produksjonsløsninger utvikles. Våre landanlegg skal bli mer kostnadseffektive, men det tar tid.
Feilene og problemene til tross, Thue Holm har klokkertro på sitt prosjekt.
– Som landoppdretter har vi gjort mange feil. Men vi gjør aldri samme feil to ganger.
– Jeg fatter ikke at næringen ikke kan bruke mer ressurser på omdømme, sier Sandberg da iLaks møter han i Oslo sentrum.
Tiden som fiskeriminister er over, men engasjementet for norsk laks lever i beste velgående hos Sandberg.
Han sier det er uforståelig at norsk laks er blitt «folkelaks».
– Den er lavest priset, og sånn skal det ikke være. Vi har en utfordring med tanke på å bygge omdømme for å gjøre laksen mer enda mer attraktiv, sier han og fortsetter:
– Norsk oppdrettsnæring har hatt en altfor tilbakelent holdning til omdømmebygging. De produserer og produserer, men tenker ikke på eventuell kritikk som kommer og hva den gjør med produktet de selger. Jeg er rimelig sikker på at det både nasjonalt og internasjonalt er et potensiale for å styrke omdømmet. Jeg laget faktisk en strategiplan for dette da jeg var fiskeriminister, enda det ikke var fiskeriministerens oppgave.
– Kan du fortelle hva som lå i denne strategiplanen?
– Nei, svarer Sandberg kontant.
– Den skal jeg bruke senere.
– Utfordrende å være generalist som fiskeriminister
Per Sandberg planlegger nemlig å fortsette å jobbe med fiskeri og havbruk. Det var likevel ingen selvfølge at dette var området han skulle bli mest interessert i.
– Jeg har aldri vært en sektorpolitiker. Jeg har vært en generalist, sier Sandberg og viser til at han har sittet i flere ulike stortingskomiteer.
– Men da jeg ble fiskeriminister ble det en utfordring å være generalist. Interessen for fiskeri og havbruk ble så altomgripende til slutt.
Men starten som fiskeriminister var tøff, innrømmer Sandberg.
– Det første halve året når du får den motbakken, det var tungt. Du vet at alt du foretar deg må være så grundig og innenfor, og du kan ikke trå feil.
Men han sier at han etter dette halvåret innså at man som fiskeriminister kunne styre mye fra dag til dag.
– Som fiskeriminister har du et betydelig handlingsrom. Det er du som styrer feltet fra dag til dag. Man blir presentert for en problemstilling i feltet. Når jeg reiste tilbake til kontoret, sa jeg at dette var en problemstilling jeg ikke ville ha noe av, sier Sandberg.
Sandberg selv føler han har utrettet mye.
– Opposisjonen har sagt jeg har gått på nederlag på nederlag. Jeg har ikke gått på noen nederlag. På laks og havbruk er det ikke et eneste nederlag. Jeg har fått gjennomslag for rubbel og bit, sier Sandberg selvsikkert.
– Mye av foredlingen forsvinner
En av kampene mot opposisjonen har vært spørsmålet rundt en ny produksjonsavgift for næringen – en avgift Sandberg har vært sterkt imot.
– Jeg sa tidlig til Stortinget og regjeringen: Nå skal vi være forsiktig. De leser børsen, og så ser de alle pengene og at oppdrettere tjener så grovt. Så tenker de: Nå må vi ha inn noe mer.
Han mener næringen allerede er «pålagt betydelige utgifter», og at det svekker konkurransekraften.
– Konkurransen fra utsiden blir tøffere og tøffere. Næringen ser at politikere tenker sånn og og sånn, og legger da legger også næringen strategier. Jeg er stygt redd for, og det ser vi allerede, at mye av foredlingen forsvinner. Se på slaktebåtene som skal gå rett til Europa, sier han.
– Hva tenker du om denne utviklingen?
– Det er et resultat av at politikere på den ene siden legger større restriksjoner. Så kjenner næringen på at fortjenesten skrumper, og da må de lete etter nye marginer for å få inntjening, avslutter Sandberg.
Selv om forholdet mellom Norge og Kina ble bedret i løpet av 2017, opprettholdt kineserne importforbud mot laks fra fylkene Sør-Trøndelag, Nordland og Troms.
Kinesiske myndigheter krevde garantier for at norsk fisk var fri for laksesykdommen pancreas (PD), og uten virus som kunne føre til infeksiøs lakseanemi (ILA). Mattilsynet i Kina fant spor av disse sykdommene i fisk fra de tre overnevnte fylker, og stoppet dermed importen. For norsk eksportnæring var dette uforståelig, da sykdommene ikke er farlig for mennesker.
Denne blokaden ble opphevet 3. juli.
Eksporttalene for juli måned kommer på fredag, og man vil kunne se om opphevelsen av handelsblokaden har påvirket eksporten. Det tror ikke Christian Nordby, analytiker i meglerhuset Kepler Cheuvreux.
– Det kommer til å ta tid før vi ser effekten på eksporttallene. På sikt vil nok åpningen av de tre fylkene bedre tallene, men det kommer ikke til å skje over natten. Kina skal godkjenne selskapene, man skal bygge marked og slike ting, sier han.
Les også: Kineserne sier nei til laks fra Hordaland
Tror kineserne kan importere 400.000 tonn laks
Kina blir et stadig viktigere marked for norsk laks, med en befolkning som får økt kjøpekraft og blokade mot Russland, som tidligere var storimportør av sjømat fra Norge.
Lakseksporten til Kina gikk kraftig opp etter normaliseringen i fjor, med en foreløpig topp rundt kinesisk nyttår. Deretter sank eksporten nedover, og har hatt noen krusninger de siste ukene.
– Det toppet jo seg fullstendig mot slutten av 2017 og begynnelsen av 2018 med opp mot 600 tonn på en uke, også falt det ned til nesten null etter pågripelsen av den norske lakseeksportøren i Kina. Deretter har det gått litt oppover igjen, sier Christian Nordby i Kepler Cheuvreux.
Eksport av norsk laks til Kina, i tonn, fra uke 41 i 2017 til uke 29 i 2018. Data: Norges sjømatråd
Samtidig sier Nordby at en fersk analyse fra meglerhuset antyder at kineserne innen ti år vil øke sin totale import av laks fra 100.000 tonn til 400.000 tonn, i takt med den voksende middelklassen.
På fem år håper sjømatnæringen at kineserne skal importere 250.000 tonn laks i året, mot 100.000 tonn laks nå.
– Over en femårsperiode skal det være mulig å mer en fordoble volumet. Norges andel av dette forventes å være om lag 65 prosent, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd
– Selskapene flinke til å omstille seg
Lakseanalytiker Alexander Aukner i DNB Markets, tror heller ikke at hevingen vil gi noe utslag, hverken på mengde eller pris.
– At man har fått åpnet de siste fylkene vil være bra spesielt for dem som er der. Jo mindre handelsbarrierer som er, jo bedre er det jo, men det er ikke noe som påvirker totalbildet.
– Hvis kineserne ønsker å konsumere fisk, så klarer de å få tak i det fra andre steder, for eksempel fra fylkene som ikke er stengt, utdyper han.
– Vil det ha en negativ effekt for oppdrettsselskaper i de fylkene som ikke har hatt blokade?
– Jeg tror ikke det. Hvis man ser på hva som skjer i forholdet med Russland, hvor det er en mye mer betydelig handelsbarriere, har selskapene vært veldig flinke til å omstille seg og finne nye steder å eksportere til, sier Aukner.
Nylig var det oppildnet stemning blant flere av oppdretterne her til lands.
Da ble det nemlig kjent at bransjen kan bli pålagt en ekstraskatt om bare få år. Det har lenge vært snakket om at oppdrettsnæringen bør skattes hardere – grunnen til at dette på nytt ble et hett tema, var en utredning som kom fra regjeringen den 28. april.
Det som skal utredes, er en såkalt grunnrenteskatt. Men hva innebærer det?
Hva er grunnrenteskatt?
En grunnrenteskatt er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener på å bruke fellesskapets ressurser – noe oppdrettere gjør ved å bruke fjorder og havområder. En slik skattlegging finnes allerede i olje- og vannkraft. I utredningen som nå er aktuell, er det snakk om en skatt som omfatter laks, ørret og regnbueørret. Bakgrunnen for denne utredningen var at stortingsrepresentanter fra SV ba regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra opprettsanlegg, altså en produksjonsavgift. Men Finansdepartementet mener at det vil være uheldig for næringen om det blir innført en lønnsomhetsuavhengig avgift, og foreslår derfor grunnrenteskatt i stedet.
Er det på tide at oppdrettsnæringen betaler mer til fellesskapet? Det er tema i denne episoden av Det vi lever av – med sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes:
Hva er hovedtrekkene?
Finansdepartementet baserer sin utredning på modellen for grunnrenteskatt som allerede eksisterer for vannkraft. Det altså overskuddet som skal skattlegges, slik at prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også er lønnsomme etter grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten for vannkraft er rundt 35 prosent (i oljebransjen er den 55 prosent) – dette kommer i tillegg til vanlig selskapsskatt. Men det blir påpekt at det ikke er tatt stilling til hvilken skattesats som eventuelt skal benyttes for havbruk. Flere detaljer om utredningen finner du her.
Når kan den bli innført?
I utredningen blir det foreslått at grunnrenteskatt eventuelt innføres for havbruk i 2020. Men Finansdepartementet påpeker at utredningen ikke utelukker at regjeringen kan ende opp med en annen inntektsskatt-modell som basis for et eventuelt lovforslag. Det er heller ikke gitt at Stortinget vil godkjenne forslaget.
Hvem får pengene?
Grunnrenteskatten i vannkraftmodellen er en skatt som går direkte til staten. Men mange mener at hele eller deler av en ekstra skatt for havbruk bør tilfalle vertskommunene. Et flertall i Stortingets næringskomité har bedt regjeringen utrede flere forskjellige skatter for oppdrettsbransjen, og påpeker at det er viktig at en andel tilfaller kommunene der oppdrettsanleggene ligger.
Hvor mye penger er det snakk om?
Siden det ikke er klart hvilken skattesats som vil bli benyttet om en ekstraskatt blir innført, er det vanskelig å nevne konkrete tall. Men i en beregning i Dagens Næringsliv, forteller førsteamanuensis Mads Greaker ved Universitetet Oslomet at det er snakk om 10 milliarder i året. Da er utgangspunktet vannkraftmodellen, og det er brukt tall fra næringen fra 2016.
Hva mener næringen?
Flere oppdrettere har sagt at de er motstandere av en slik skattlegging. Mens mange forkjempere for en ekstra skatt påpeker at næringen har vært svært lønnsom den siste tiden, viser andre til at dette bare er snakk om en kort periode, og at det kan svinge. Noen mener også at en for høy grunnrenteskatt kan føre til at oppdretterne flagger ut av landet. Bare frykten for en slik skatt gjorde at lakseaksjene falt.
Det var i 2014 at Global Salmon fekk klager frå japanske importørar om at laksen dei hadde kjøpt hadde kvalitetsmanglar. Det førte til reklamasjon og eit økonomisk tap på 10,9 millionar kroner for selskapet.
Fisken var prosessert hos Romsdal Processing, og ifølgje Global Salmon var årsaka for sein innfrysning, då kuldeanlegget ikkje var kopla til då laksen vart frakta frå Midsund til Ålesund før transport til Japan.
Retten, derimot, avviser påstandane og meiner hard prosesseringsgrad (etter tilvising frå Global Salmon) og lang lagringstid er meir sannsynlege årsakar til kvalitetsmanglar.
– Me er sjølvsagt ikkje einig i retten si vurdering. Me har ikkje teke stilling til om me skal anke saka, seier advokat og styreleiar i selskapet, Jon Ketil Gjørtz, til iLaks.
Dyrt for Global Salmon
Advokat og styreleiar i Global Samon, Jon Ketil Gjørtz. FOTO: Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz.
Å anke saka kan nemleg bety ytterlegare kostnadar for kriseramma Global Salmon, som har store økonomiske utfordringar etter reklamasjonen frå mottakarane Global Salmon Japan Inc (ikkje tilknyt det norske selskapet) og Sakanya Inc.
Global Salmon er dømd til å betale 392.884 i produksjonskostnadar til Romsdal Processing, 332.576 kroner i forseinkingsrente i tillegg til 1.946.226 kroner i sakskostnader. Det utgjer totalt 2,67 millionar kroner.
Kvalitetsmanglane
iLaks har utan hell forsøkt å få kontakt med dagleg leiar i Romsdal Processing, Hugo Vegar Heggdal.
«Ifølge de japanske kjøperne mistet laksefiletene ved tining etter kort tid celleveske og olje. I tillegg var filetene pa?ført betydelig spalting/gaping (revner i fiskekjøttet). (…) Dette medførte at de japanske kjøperne holdt tilbake betaling av leveransene, med den følge at Global Salmon stod i fare for a? lide et betydelig økonomisk tap», står det i rettsdokumenta.
Les mer: Gjeldsmarerittet fortsetter for Global Salmon
«Romsdal Processing hadde en egen kvalitetsmanual, og Global Salmon ma?tte kunne forvente at Romsdal Processing fulgte denne. (…) Innfrysing til – 18 grader skulle ifølge kvalitetsmanualen skje innen 36 timer», heiter det i Global Salmon sitt påstandsgrunnlag.
– Fullstendig klar over behandlinga
Slik svarar Romsdal Processing i retten:
«Global Salmon har ikke klart a? sannsynliggjøre feil eller mangler ved bearbeidingen og innfrysingen av partiene med laks som omhandles i denne saken. Bevisføringen etterlater seg mange «sorte hull». (…) Fryselagringstemperaturen under sjøfrakten til Japan og under lagring i Japan foreligger ikke. Det samme gjelder hvordan fisken ble tinet opp etter den kom til Japan.»
«Dag Ryste var til stede under produksjonen, og han var fullstendig klar over at den behandlingen fisken ble utsatt for, kunne medføre kvalitetsmessige problemer», står det vidare.
Slik vurderte retten det
Det fekk dei medhald i. Når retten avviser Global Salmon sitt hovudkrav, peiker dei på at det ikkje er tilstrekkeleg bevisført at kvalitetsmanglane skuldast feil innfrysing hos Romsdal Processing.
«Det er mer sannsynlig at skadene har sammenheng med den relativt harde prosesseringsgraden som fisken, etter anvisning fra Global Salmon, ble utsatt for under produksjonen, samt belastninger som fisken ble utsatt for som følge av opptining og lang lagringstid (17–18 ma?neder)», står det i rettens vurdering.
Les mer: Fem år på rad med underskudd, negativ egenkapital og høy gjeld.
Romsdal Processing er eigd av Lerøy Aurora, SalMar Nord og Midsund Kommune. Dei to oppdrettselsskapa eig 44,4 prosent kvar, medan Midsund kommune har ein andel på 11,1 prosent.
Dagleg leiar Ryste er største askjonær i Global Seafood.
Mot konkurs?
Advokat Gjørtz fortel om ein svært alvorleg økonomisk situasjon i selskapet.
– Selskapet, gjennom heile denne affæra, har tapt eit betydeleg beløp, seier han og peiker på at selskapet oppførte verksemda i 2016.
– Er ein konkurs nært føreståande?
– Umogleg å seie. Situasjonen er som den er, svarar han.
– Kva vil skje vidare no?
– Det er ikkje godt å seie. Me får sjå kva me bestemmer oss for. Med dei problema me fekk i Japan og med utfallet rettssaka fekk er det ikkje enkelt.
Den tidligere innkjøperen ved Marine Harvest, Eirik Talhaug, har etablert selskapet JET Seafood. Sammen med sin gamle sjef Dag Seter i Bergen Energi skal de rulle ut markedsplassen Seafood Portal, en digital portal for kjøp og salg av sjømat for det norske og internasjonale markedet.
Likviditet
Markedsløsningen skal sørge for økt likviditet, redusert transaksjonskost og bedre informasjonsflyt og transperans for dem som handler fisk.
Les også: 100 selskaper registrert på Laksebørsen
– Vi ser utover – til Europa, USA og Asia, forteller Talhaug til iLaks.
Planen er utelukkende å handle i spotmarkedet, som et torg for laks. Nå har det ferske firmaet skaffet seg kontorlokaler i fiskeri- og havbruksklyngen på Marineholmen i Bergen.
Handelsplattformen fungerer slik at man kjøper og selger fysisk sjømat fra ulike markedsaktører; oppdrettere, eksportører, foredlere, grossister og så videre. Her er ikke forward-kurver og derivater – kun kjøp og salg i det fysiske spotmarkedet.
Skalérbart
– Vi begynner med laks, som vi kjenner best, men kan også se på torsk, reker, tilapia, pangasius. Det er skalérbart som bare det, sier Talhaug.
Portalen vil gi informasjon om pris, vekt og kvalitet, og skal være en effektiv løsning for kjøpere og selgere av laks. Den vil bidra til at både kjøper og selger får en bedre oversikt over markedet, samt de tilleggstjenester som trengs for å gjøre handelen.
Med seg på laget har duoen fått IT-selskapet Miles som utvikler og medeier.
– Hvorfor skal dere lykkes?
– Det er et godt spørsmål. Vår løsning er fremtidsrettet. Disruptiv. Den gir en bedre og mer effektiv måte å handle på. Den gjør jobben mer kostnadseffektiv, og du vet at du når flere, sier styreformann Dag Seter.
– Til og med mens du sover kan en kineser sjekke prisene og by på fisken din, supplerer han.
Det bekrefter Nærings- og fiskeridepartmentet, skriver iLaks.no. [Les hele listen nederst i saken]
– Jeg er glad for at mange oppdrettere har deltatt i auksjonen. Oppslutningen viser at vi har ambisiøse oppdrettere. Det er bra, for vekst i laksenæringen kan bidra til mer aktivitet og arbeidsplasser langs kysten, sier fiskeriminister Per Sandberg.
Les også: Lakseauksjon har gitt rekordstore inntekter
Tre auksjoner
Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet gjennomførte fra 18. til 20. juni en auksjon av nye laksetillatelser. Auksjonen kom etter at regjeringen innførte det nye trafikklyssystemet, som skal sikre forsvarlig og forutsigbar vekst i oppdrettsnæringen.
Det ble gjennomført totalt tre auksjoner; en hovedauksjon, og to auksjoner der resten av tillatelsene ble lagt ut for salg.
Resultatene etter at auksjonene nå er fullført, viser at det er 14 selskaper som har vunnet tillatelser. De har kjøpt vekst for i alt 2,9 milliarder kroner.
– For kommune-Norge betyr resultatet av denne auksjonen mye. De vil nå få betalt for at de legger til rette for oppdrettsnæringen, sier Sandberg.
Kommuner og fylkeskommuner får 3,15 milliarder kroner
I vinter fikk oppdrettsselskapene mulighet til å kjøpe vekst til fastpris. Da kom det inn til sammen 1 milliard kroner. I tillegg kommer altså pengene fra auksjonen.
For oppdrettskommunene og fylkeskommunene betyr dette at de vil få utbetalt 3,15 milliarder kroner, gjennom Havbruksfondet.
Havbruksfondet ble opprettet i juni 2016. 80 prosent av inntektene fra vekst i lakseoppdrettsnæringen fordeles til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.
I auksjonsformen som ble valgt er det alltid en risiko for at ikke alt blir solgt. Det gjenstår fortsatt noen tillatelser. Departementet vil vurdere om, og eventuelt hvordan, disse skal tildeles. En beslutning om dette vil offentliggjøres til høsten.
Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet startet 18. juni en auksjon av nye laksetillatelser. Auksjonen kommer etter at regjeringen innførte det nye trafikklyssystemet, som skal sikre forsvarlig og forutsigbar vekst i oppdrettsnæringen.
– Auksjonen pågår fortsatt, men har allerede skapt rekordstore inntekter for landets oppdrettskommuner og -fylkeskommuner. Av det som hittil er solgt gjennom auksjonen, vil over 1,8 milliarder kroner fordeles til kommunal sektor gjennom havbruksfondet. I tillegg kommer 750 millioner kroner fra lakseveksten som ble solgt til fastpris i vinter. Dette er en stor, velfortjent belønning for de mange kommunene som i lang tid har gjort en utrolig viktig jobb med å legge til rette for denne framtidsnæringa, sier fiskeriministeren.
13 selskaper
Pengene fra lakseveksten går inn i Havbruksfondet. Fondet ble opprettet for at lokalsamfunnene skal få mer igjen for jobben de gjør for å legge til rette for oppdrettsnæringen. Kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet får 80 prosent av inntektene fra salg av lakseveksten, som fordeles gjennom Havbruksfondet.
Det er 13 selskaper som har kjøpt vekst. De har samlet sett kjøpt vekst for i alt 2,3 milliarder kroner.
– Det er et stort mangfold blant selskapene som så langt har vunnet fram. Det er alt fra store internasjonale konserner, til små, lokaleide oppdrettere. Det foreløpige resultatet reflekterer dagens næringsstruktur på en god måte, og faktisk har de små aktørene relativt sett økt sin andel av produksjonskapasitet. Auksjonen er på mange måter som et godt miniatyrbilde av oppdrettsnæringa: God nærings- og distriktspolitikk i ett, sier fiskeriministeren.
Solgt 77 prosent
Det er så langt solgt 11.879 tonn ny kapasitet gjennom auksjonen, som tilsvarer om lag 77 prosent av alt som er til salgs.
Etter at auksjonen har pågått i to dager, gjenstår det 3.480 tonn kapasitet, som vil bli lagt ut for salg onsdag 20. juni.
Tabellen under angir selskapene som så langt har vunnet tillatelseskapasitet, og til hvilken pris.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Det er Fiskeridirektoratet som mottar rapporter om rømt fisk.
– Kun 15 av 197 undersøkte vassdrag i 2017 hadde mer enn 10 prosent rømt oppdrettslaks. Dette er det laveste antallet siden overvåkingen av rømt laks startet, sier prosjektleder for det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt fisk, Vidar Wennevik, til Nationen.
Aktørene i de norske lakseelvene gleder seg over utviklingen med færre oppdrettslaks i vassdragene.
– Fram til i år har det vært en jevn reduksjon i antallet oppdrettslaks på rømmen. Dersom dette stabiliserer seg på et lavere nivå, vil innvirkningen på de ville laksebestandene bli mindre. Det er også positivt at antall smolt som rømmer ser ut til å gå nedover. Her var det tidligere store mørketall, sier fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver.
Så langt i 2018 er imidlertid vel 100.000 laks på rømmen, viser statistikken fra Fiskeridirektoratet.
Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014.