Det er 4,6 milliarder kroner mer enn i 2017 og tilsvarer om lag 37 millioner måltider sjømat hver dag hele året.
– Selv om vi ikke passerte den magiske 100 milliardersgrensen, har det vært et nytt godt år for norsk sjømateksport, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
– Oppsummert var det både rekordhøy eksportverdi og rekordhøyt eksportvolum for norsk sjømat i 2018. Dette til tross for Brexit, handelskrig og andre utfordringer som har skapt uforutsigbarhet i verdensmarkedet, påpeker hun.
Mer enn doblet
I løpet av de siste ti årene har verdien av norsk sjømateksport økt med 122 prosent. I løpet av samme periode har verdien av sjømateksporten som kommer fra havbruk økt kraftig, mens andelen som kommer fra fiskeri har økt noe mindre.
Eksportvolumet har på sin side stått mer stille, og fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) påpeker at dette må øke dersom næringen skal utvikle seg videre.
– Mens verdien av eksporten har økt med 60 prosent de siste fem årene, har volumet økt med knapt 10 prosent. Større volumvekst er derfor sterkt ønskelig for å utvikle næringen videre. Målet vårt er at næringen skal fortsette å vokse, og som sjømatminister jobber jeg for dette hver eneste dag, sier han.
Mest laks
Laks er den største arten målt i både volum og verdi av eksporten. I fjor ble det eksportert 1,1 millioner tonn laks for 67,8 milliarder kroner, noe som er rekord.
Av villfisk er torsk den største arten målt i verdi. Norge eksporterte 197.000 tonn torsk for 9,4 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 9 prosent, men rekordhøy eksportverdi.
Eksportrekorder ble det også satt for sei, kongekrabbe, og ikke minst videreforedlede sjømatprodukter som klippfisk og tørrfisk.
– De norske produktene har en sterk posisjon i markeder som Portugal og Spania, og det er en viktig driver i denne utviklingen, sier sjømatanalytiker i Sjømatrådet Ingrid Kristine Pettersen.
Nedgang i Asia
EU er det desidert viktigste eksportmarkedet for norsk sjømat. Blokka sto for 73 prosent av lakseimporten og 64 prosent av hvitfiskimporten fra Norge i fjor.
Polen er det viktigste enkeltlandet. De importerte hele 228.000 tonn sjømat til en verdi av 10,2 milliarder kroner i 2018, en økning på henholdsvis 17 prosent og 14 prosent fra 2017.
På den annen side gikk eksporten til Asia ned. Til sammen ble det solgt 478.000 tonn sjømat for 17,7 milliarder kroner til land på kontinentet i fjor, en volumnedgang på 12 prosent og en verdinedgang på 5 prosent fra 2017.
– Verdier går tapt
Tross nye rekorder og gode tider for den norske sjømatnæringen, er det fortsatt rom for å hente ut enda mer.
Stadig mer av den norske sjømaten som eksporteres, er innom tredjeland som Danmark, Polen og Nederland før den havner på forbrukernes bord, og her går potensielt store verdier tapt, mener sjømatråd-direktør Larsen.
– Sett over tid har bearbeidingsgraden på norsk sjømat falt. I 2010 utgjorde andelen av ubearbeidet fisk til eksport fra hvitfisksektoren, pelagisk og havbruk 67 prosent. I 2018 var andelen ubearbeidet fisk økt til 72 prosent, sier hun.
– Den høye andelen ubearbeidet fisk viser at vi har verdier på avveie, og det er et stort potensial for økt verdiskaping i Norge i form av både økt verdi på produktene, ivaretakelse av restråstoff og flere arbeidsplasser, sier Larsen.
– Retten har lagt til grunn at selgernes posisjon var svakere enn vi ble fortalt. Vi vurderer nå om vi skal anke, dette for å sikre våre verdier og investeringer, sier kommunikasjonssjef Ingeborg Tennes i Aker BioMarine til Dagens Næringsliv.
Striden mellom de to selskapene gjelder den patentbeskyttede teknologien på krilltråleren Juvel, som ble tvangssolgt da Emerald Fisheries gikk konkurs. Rimfrost eide krillrederiet og mener de også eide patentene. Aker-selskapet mener på sin side at patentene fulgte med på tvangssalget i mai 2017.
– Vi ønsket tilgang til en driftsklar krillbåt med tilhørende teknologi for å styrke vår flåte og for å begynne umiddelbar drift. Det var vår og selgernes forståelse at kjøpet av Juvel inkluderte både båten og tilhørende produksjonsteknologi, sier Tennes.
Fullt medhold
Krillselskapet får fullt medhold i dommen som ble avsagt i Søre Sunnmøre tingrett fredag der det også heter at Aker BioMarine har tapt på alle punkter.
I tillegg dømmes Aker til å erstatte Rimfrosts sakskostnader på 2,3 millioner kroner.
– Vi er svært tilfredse med tingrettens dom. Den fremstår som grundig og solid fundert. Vi merker oss at retten ikke har vært i tvil om resultatet, sier advokat Ronny Lund, som har vært prosessfullmektig for Rimfrost i saken.
Vil bygge ny krillbåt
Rimfrost og Remøy fikk i desember tildelt en av to nye krillkonsesjoner. Han varslet da at han var klar til å bygge ny krillbåt.
Den andre konsesjonen gikk til Aker BioMarine og Kjell Inge Røkke.
I dag er det bare Røkke-kontrollerte Aker BioMarine av norske aktørar som fangstar krill i Antarktis etter at Røkke overtok Stig Remøy sin tidlegare krilltrålar Juvel.
Aker BioMarine har en 130 meter lang krilltråler til bygging ved Vard Brattvaag.
Krilltråleren Juvel. Arkivfoto: Wikimedia Commons
Store oppkjøp, eksportrekord og notering på Oslo Børs. Det har vært et begivenhetsrikt år for både chilensk oppdrettsnæring og Salmones Camanchacas konserndirektør Ricardo García, skriver iLaks.
– Mottakelsen hos europeiske investorer har overgått våre forvetninger, sier García til den chilenske avisen La Tercera, og legger til at verdien på selskapet har økt verdien med mer enn 80 prosent siden Salmones Camanchaca gikk på børs i Oslo og i Chile.
García omtaler 2018 som «oppdrettsnæringens år» i Chile. Det har vært en rekordstor eksport av laks fra landet. Store oppkjøp har skjedd, som da Agrosuper tok over AquaChile. I november ble det også kjent at et kinesisk konglomerat kjøper opp Australis for 7,4 milliarder kroner. Dette altså på toppen av at Salmones Camanchaca gikk på børs.
Har bedre kontroll
Ifølge García har lakseprisene vært som forventet, og kostnadene har vært under kontroll. García mener også at næringen håndterer sykdommer bedre.
– I tillegg har myndighetene vist en veldig proaktiv holdning i arbeidet med en bærekraftig vekst for næringen i Chile, sier han, og legger til at dette har ført til en positiv respons i markedet.
Utover at chilensk laks har hatt sterk vekst i Brasil og USA, trekker han spesielt fram Tyskland som et viktig marked. Også land som Mexico, Russland og Kina blir stadig viktigere for chilensk laks, ifølge García.
Tar opp konkurransen med Norge
García forteller at spesielt oppkjøpet av AquaChile er viktig for å ta opp konkurransen med Norge. Det gjør Chiles nye oppdrettsgigant til verdens nest største lakseoppdretter.
– Vi vil fortsette å konkurrere, sier García.
Alt har ikke vært rosenrødt i chilensk oppdrettsnæring i 2018. I juli opplevde Marine Harvest en «betydelig rømming» etter et forrykende uvær. Nylig ble det også rapportert en rømming hos Ventisqueros.
Vi kan skilte med en veletablert havbruksnæring og en sterk og driftig maritim sektor. Kulturen for næringsutvikling og innovasjon utgjør også et klart konkurransefortrinn. Alt dette gir gode muligheter for overføring av kompetanse fra veletablerte næringer til gründervirksomheter på nye områder.
Sunt, naturlig, bærekraftig
I Asia har tang og tare lenge vært en viktig del av kostholdet. Slik har det ikke vært i Europa. Men ressursen får nå økende oppmerksomhet fra både vestlige forbrukere og næringsmiddelindustrien. Det kan sees som et svar på en økende etterspørsel etter sunne og naturlige matvarer som kan produseres på en bærekraftig måte. Det er spennende å registrere at industriell taredyrking nå vokser som næring i Europa og spesielt i Norge.
Gryende næring
I Norge spår man at dette vil bli en betydelig industri med mange bruksområder i fremtiden. Stadig nye aktører melder sin interesse. Lokalpolitikere og myndigheter i enkelte regioner viser sterk vilje til å legge til rette for etablering av nye dyrkingskonsesjoner og aktivitet knyttet til bruk av råstoffet. Det jobbes med flere aspekter parallelt:
Utvikling av effektive dyrkingsstrategier og teknologi.
Utvikling av energi- og kostnadseffektive prosesseringsmetoder og logistikkstrategier tilpasset storskala produksjon.
Utvikling av produkter fra tang og tare til bruksområder som f.eks. mat, kosttilskudd og dyrefôr.
Effektive prosesseringsmetoder som gir optimal kvalitet for produktene er ennå ikke etablert. Det er noe av det som foreløpig begrenser utviklingen av denne næringen.
Forskning gir svar
I mitt doktorgradsstudium ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap på NTNU har jeg studert effekten av relevante prosesserings- og lagringsmetoder på tang- og tareprodukter til mat. Jeg har konsentrert studiet til tre arter av kommersiell interesse i Norge og resten av Europa: Sukkertare (Saccharina latissima), Butare (Alaria esculenta) og Søl (Palmaria palmata). Konkrete funn er oppnådd under arbeidet. Det har gitt ny kunnskap som blir viktig i den videre utviklingen av en norsk industri som utnytter råstoff fra tang og tare.
Det har for eksempel vist seg at de sensoriske egenskapene til tang og tare (smak, lukt og tekstur) påvirkes av lagringsforhold. Økt fuktighetsinnhold i råstoffet og lagring under kontrollerte forhold, kan gi en mer kompleks sensorisk profil enn det man får fra tørket tang og tare.
Les også: – Potensialet for tang og tare er enormt
En risikovurdering for av bruk av de tre artene som mat viste at høyt jodinnholdet i sukkertare kan være en risiko ved hyppig bruk hos sensitive konsumentgrupper , som eldre og folk med skjoldbruskforstyrrelse. Enkle prosesseringsmetoder som eksponering for varmt vann eller damp kan imidlertid effektivt redusere jodinnholdet. Generelt er jodinntaket blant den europeiske befolkningen imidlertid for lavt. Spiselige tang- og tarearter – og da ikke bare sukkertare – kan hjelpe til å øke jodinntaket.
Studiene har også gitt ny kunnskap om energikravene knyttet til relevante behandlingsmetoder som mellomlagring i sjøvann, tørking og frysing. På grunnlag av forskningsresultatene kan man nå foreslå måter å optimalisere prosessene for bearbeiding.
Potensial for innovasjon innen gastronomi og matindustri
Forbrukerne blir stadig mer bevisst på at tang og tare er et alternativ for smakstilsetting i mat, og at råstoffet inneholder viktige næringsstoffer. Imidlertid er ikke tang og tare allemannseie i europeeres matlaging og kosthold. Skepsis er foreløpig et betydelig hinder for dette.
For å øke konsumet av denne bærekraftige matressursen, må næringen utvikle et større utvalg av nærings- og smaksrike produkter som er attraktive for vestlige markeder. Møreforsking Ålesund har bidratt til viktig kunnskap og forskning på dette, og jobber videre med å finne metodene for dyrking og foredling av tang- og tarebiomasse. Målet er å optimalisere kvaliteten på råstoffet. Utvikling av slike produkter vil styrke konkurranseevnen til den voksende tang- og tarenæringen i Norge.
Kan bidra til det blå skiftet
Industriell dyrking av tang og tare kan være et klimagunstig alternativ for matproduksjon. Råstoffet kan brukes i ulike typer industrier. Gjennom bioteknologiske metoder kan tang og tare også omdannes til biodrivstoff og biokjemikalier.
Råstoffet har også et potensial som fiske- og dyrefôr. Skal det bli en næring, krever det imidlertid produksjon av et mye større kvantum enn det som dyrkes i dag.
Norge har som mål om å bli verdensledende på bærekraftig produksjon og utnyttelse av tang og tare. For å få det til må man sikre stadig bedre inntjening i næringen, som kan finansiere utvikling av ny teknologi nødvendig for å utvikle næringen mot målet. Forskning gir ny kunnskap og kan bidra til dette.
Hvilke oppdrettsarter bør vi satse på i fremtiden? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
– Vi investerte i Atlantic Sapphire på et tidligere stadium enn vi normalt sett gjør. Men vi så en unik mulighet til å være med på å investere i et spennende selskap med potensial til å revolusjonere lakseoppdretssektoren, sier Cathrine Gether til iLaks.
Les også: Atlantic Sapphire har satt de første 400.000 eggene i gigantanlegget i USA
Hun er porteføljeforvalter i Skagen Kon-Tiki.
Storeier
Siden aksjefondet investerte i selskapet for et drøyt år siden, har aksjen steget med 150 prosent. Atlantic Sapphire har i mellomtiden blitt notert på Merkur Markets.
– Da vi kjøpte oss inn med ti prosent av selskapet, kom blant annet DNB med på lånesiden. Det var et godt tegn siden de har mye kompetanse om næringen. Men det viktigste for oss var menneskene som står bak. Johan Andreassen har drevet i bransjen hele yrkeslivet sitt og har en enorm kompetanse. Han har investert betydelige summer i selskapet, så han er i samme båt som aksjonærene, sier Cathrine Gether i en uttalelse på Skagens egne nettsider.
Les også: – Problemet er at når det først går galt, går det veldig galt, veldig fort
Atlantic Sapphire har et landbasert oppdrettsanlegg operativt i Hvide Sande i Danmark, og fører nå opp et nytt og vesentlig større anlegg utenfor Miami, Florida.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Mangedobles
Gether tror at kursoppgangen det siste året bare er begynnelsen.
– Selv etter en veldig hyggelig aksjekursutvikling ser vi fortsatt på dette som en langsiktig investering. Den skal mangedobles i pris på grunn av det enorme potensialet i en bransje hvor konvensjonell oppdrett sliter med å vokse på grunn av regulering og biologiske problemer samtidig som etterspørselen etter laks vokser. De ligger mange år foran alt annet vi har kommet over av landbaserte prosjekter, mener hun.
Gå ikke glipp av denne episoden av podkasten Det vi lever av: Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen?
– Prosessen er godt i gang med val av byggjeverft, seier Remøy til Nett.no.
Han seier at han vil kome med ytterlegare opplysningar når kontrakten vert effektiv.
Remøy kunne i desember glede seg over å få tildelt ein av to nye krillkonsesjonar.
Den andre konsesjonen gjekk til Aker Biomarine og Kjell Inge Røkke.
Rettsstrid
I dag er det berre Røkke-kontrollerte Aker Biomarine av norske aktørar som fangstar krill i Antarktis etter at Røkke overtok Stig Remøy sin tidlegare krilltrålar Juvel.
Dei to aktørane har ein pågåande rettsstrid om krillpatentar, men må no finne seg om å konkurrere vidare også på fangstfeltet, og ikkje berre i retten.
Aker Biomarine har under bygging ein 130 meter lang krilltrålar ved Vard Brattvaag.
Innovasjon
Då næringskomiteen besøkte Herøy i oktober, åtvara Remøy sterkt mot at Kjell Inge Røkke og Aker Biomarine fekk krillmonopol.
Fakta
Forlenge
Lukke
Krill er en gruppe rekelignende virvelløse dyr, som utgjør en svært viktig rolle i de pelagiske økosystemene i Nord-Atlanteren og Sørishavet.
Krillen beiter både på planteplankton og dyreplankton, og er sentrale byttedyr for viktige bestander av fisk, hval og sjøfugl.
Antarktisk krill er den eneste krillarten som utnyttes kommersielt.
kilde: Havforskningsinstituttet
.
Han fortalde også litt meir om planane til Rimfrost.
– Vår produksjonsløysing er truleg ei av dei største innovasjonane i norsk fiskerinæring på fleire tiår, sa Remøy.
Han viste til at heile krillen vart utnytta gjennom bioprospektering i staden for tradisjonell fiskemjølteknologi.
– Vi får fleire produkt, som krillmjøl, krillolje og krillhydrolysat, sa Remøy.
Krill til laksefôr?
Hovedfokuset for produkta har vore mot humant konsum, men han såg også store mulegheiter som tilsetning i laksefôr.
– Berre Marine Harvest brukar 550.000 tonn laksefôr i året. Om vi kan tilsetje 2-3 prosent hydrolysat, så snakkar vi om 10.000 – 15.000 tonn, sa Remøy.
Han opplyste at ein jobbar med å utvikle produkta og dokumentere fordelene med krillen til laksefôr.
– Våre analysar viser at det gir både auka vekst og auka fiskehelse.
– Nei, dette blir dyrt, fortalte styreleder i Marine Harvest (som 2.januar bytter navn til Mowi), Ole-Eirik Lerøy, da han ble intervjuet på scenen under Sysla Live tidligere i år.
Det nye restaurant- og merkevarekonseptet er utviklet av selskapets Asia-divisjon, og består per i dag av seks restauranter på Taiwan. Alle er i full drift, viser lønnsomhet og sikter seg altså inn mot et betalingsvillig publikum.
Men Supreme Salmon, som satsingen heter, ble planlagt med tanke på det kinesiske markedet. Og det er her de nå diskuterer utrulling av konseptet, med kinesiske partnere.
– Det blir ikke vi som skal drive disse restaurantene. Dette blir samarbeid, dette blir franchise. Vi leverer fisken og konseptet og så får andre ta dette videre, slik som kjenner vi fra for eksempel Starbucks og Burger King, fortalte Lerøy i intervjuet som du nå kan se i opptak.
Han sier også at restaurantsatsingen ikke er «veldig stor» for Marine Harvest, i kroner. I lakseleveranser, derimot, satser de på at dette skal bli svært så omfattende når de to tusen restaurantene er etablert. DN har tidligere meldt at selskapet sikter om en omsetning på to milliarder dollar via restaurantene i 2025, og ytterligere 600 millioner dollar gjennom dagligvare.
– Dette må til i Kina, når man skal gå inn der. Vi samarbeider allerede med Tencent, med JD, med Alibama. Hvis du ikke er klar til å satse med 2000 restauranter, med noe som virkelig slår, så behøver du ikke komme og snakke med dem i det hele tatt. Vi må ha apparat, vi må ha ambisjoner og vi må ha en organisasjon som takler sånne utfordringer, sier han.
Det aller viktigste
Sysla Live-intervjuet ble tatt opp før det ble kjent at laksegiganten bytter navn til Mowi, men Lerøy forteller at det å etablere en virkelig merkevare for laks blir det aller viktigste i årene som kommer.
– Det er den største verdien jeg ser, og den største muligheten vi har, sier Lerøy, som mener at dette «skulle vært gjort for lenge siden».
I intervjuet får du også høre hvordan laksegiganten jobber for å få ned kostnadene, hva Lerøy tenker om landbasert oppdrett, hva han synes er flaut og hvorfor han har vært så opptatt av å kontrollere stadig større deler av verdikjeden.
Plastforsøplingen i havet blir bare verre og verre. Om ikke vi gjør noe med problemet, kan det være mer plast enn fisk i havet i år 2050.
Selv om størstedelen av plasten som havner i sjøen kommer fra land, er også oppdrettsnæringen en av kildene til plastforsøplingen.
Den siste tiden har flere oppdrettere og andre fra havindustrien kommet med tiltak for å hanskes med problemet. Dette er fem av dem:
1. Plastregnskap
I sommer ble det kjent at Bellona og oppdrettskjempen Grieg Seafood hadde inngått et samarbeid for å reduserer plastforurensingen. Med miljøorganisasjonen som partner, skal selskapet sette opp et regnskap over sin plastforurensing, og har som mål å minske den.
– Jeg håper vårt bidrag skal gi fokuset på plast i næringen et løft. Vi skal ha et bevisst og godt forhold til dette, sa produktsjef sjø Vidar Aamo Nikolaisen i Grieg Seafood til NRK i juni.
2. Flismaskin som spiser plast
Flismaskinen til Alta Akvaservice bidrar til gjenvinning av plast. Maskinen mates med plastslangene som brukes til fôring ved oppdrettsanelgg. – Plasten kan dermed få nytt liv, og egentlig smeltes om til hva som helst, sa gründer og daglig leder av Alta Akvaservice, Ulf-Stian Andersen til iFinnmark i februar i år, skriver ilaks.no.
3. SALT Lofoten
I høst ble det kjent at Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) ga støtte til flere prosjekter i forbindelse med plastavfall i sjømatnæringen. Det ene prosjektet var SALT Lofoten, ved Hilde Rødås Johnsen. I samarbeid med Nordlandsforskning og Marine Institute ved Memorial University i Canada og næringsaktørene Havfisk, Hermes, Salten Aqua og SinkabergHansen, skal de se på hvordan man kan redusere det marine plastavfallet som kommer fra fiskeri- og havbrukssektoren.
4. NORCE
Et annet prosjekt som fikk støtte fra FHF er Norwegian Research Centre (NORCE), ved Alessio Gomiero. I samarbeid med Skretting, Marine Harvest, AquaGroup, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet skal han forsøke å finne utslippskilder til både makro- og mikroplast fra akvakulturnæringen. De skal også se på hvor mye av denne plasten man finner igjen i omgivelsene rundt anleggene.
5. Plast i laks
Ved NORCE fikk også plastforsker Marte Haave støtte fra FHF. I samarbeid med Havforskningsinstituttet, Norsk Institutt for Luftforskning og Lerøy Seafood skal hun undersøke plastmengdene i laks, og i tillegg undersøke hvilke organer plasten tas opp i, og eventuelt hoper seg opp i.
Haave er gjest i denne episoden av Det vi lever av, der nettopp plastproblemet er tema. Hun gjester podkasten sammen med analytiker ved avdeling for bærekraftig finans i Nordea, Thina Saltvedt:
Få også med deg våre fem mest populære podkaster i året som gikk!
I oktober produserte Skrettings fabrikk på Averøy for første gang kommersielt laksefôr med insektmel. Nordlaks som var den første kunden, bekreftet til iLaks i forrige uke at resultatene hadde vært oppløftende.
Siri Tømmerås, ansvarlig for fôr til landbasert oppdrett i Skretting, bekrefter det samme til iLaks.
– Resultatene fra forsøket hos Nordlaks viser at fôret som inneholdt insektmel hadde en like god ytelse som standardfôr. Dette bekrefter det vi har sett i egne forsøk, at insektmel er et godt alternativ til fiskemel, sier Tømmerås.
Apetittvekker
Tømmerås sier at Skretting per dags dato kjører interne forsøk, hvor de ser på hvilken næringssammensetning og kvalitet insektmelet må ha, og hvilken klusjon som gir best effekt som appetittvekker og dermed bidra til å øke fôrinntak og vekst.
Hun forteller videre at de venter på resultateter fra pågående forsøk, slik at de kan bestemme veien videre.
– Målet er å fortsette kommersiell testing av laksefôr med insektmel i 2019.
Trenger større produksjon
En av utfordringene for Skretting har vært å finne produsenter som leverer nok volum med god kvalitet. I dag hentes det insektmel fra produsenter i Europa, og Skretting med sin bakgrunn fra produksjon av fiskemel, bidrar blant annet med kunnskap i produksjonen av insektmel.
– Vi samarbeider med ulike leverandører for å få på plass kvalitetskriterier på insektmelet., slik at vi kan benytte det som fullverdig proteinråvare i fôret. Ved at vi inngår kontrakter med leverandører gir det en trygghet for disse for at de får solgt sitt produkt, noe som stimulerer til oppskalering av produksjon, avslutter Tømmerås.
