Forslaget dreier seg om at pilotprosjektet skal gå på en av jernbanestrekningene som ennå ikke er elektrifisert, skriver Dagsavisen.
I dag kjøres det dieseltog på Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen.
SV får støtte fra Arbeiderpartiet for forslaget. Høyre og Venstre sier til avisa at de er positive til at hydrogentog testes i Norge. Miljøpartiet De Grønne (MDG) sa til Dagsavisen i slutten av september at de ønsker et prøveprosjekt med hydrogentog på Rørosbanen og Nordlandsbanen.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Det betyr likevel ikke at prisene er lave: Årets september-pris er den fjerde høyeste siden år 2000. I tørre tall ble systemprisen for september i snitt 47,98 euro/MWt, og dette er altså markant høyere enn gjennomsnitt for september de siste 10 årene (34,7 euro/MWt).
Men sett i forhold til august i år, så faller prisen med 3,7 euro/MWt.
Stormfulle høyder
Det ble en stormfull værmåned, og både «Florence» fra orkansesongen i USA og stormen «Knud» bidro til fallet i strømprisen. Forbruket vårt er heller ikke veldig høyt i september, og med høy vindkraftproduksjon i hele Nord-Europa, så knekker strømprisen periodevis sammen.
For når vinden sammenfaller med såpass mye nedbør, blir det solgt mye billig «elvekraft». Den høye vannføringen i elvene bidrar igjen til at vintermagasinene stenges for produksjon, og dermed står fyllingsgraden i magasinene stille. Pluss på med mye nedbør i fjellet, og vi ender
opp med en forbedring av magasinsituasjonen – i en tid på året der magasinene tradisjonelt øker lite.
Dobbelt så mye nedbørsenergi
For Norges del kom det faktisk dobbelt så mye nedbørsenergi som normalt i september. Ha i bakhodet at september normalt sett er en nedbørsrik måned, og vi ser at det fryktede scenariet med en tørr høst nå er nesten avblåst.
Siden det fram til nå har vært tørt vær siden februar, var magasinene ikke på sitt høyeste da vi gikk inn i september – slik de vanligvis er. Det betyr at det var bra med plass i magasinene til å ta imot alt regnvannet, og vannkraftsystemet er nå ganske nær å være i balanse.
Ser vi ut over Nordens grenser, noterer vi oss at strømprisen i disse dager er usedvanlig høy. Det er mange år siden vi så slike nivåer, for eksempel i det tyske markedet.
Årsaken til dette er sammensatt, men flere utfall av kjernekraft i Europa og frykt for flere slike stans i kjernekraftleveransen utover høsten betyr nå mye for prisingen.
Har Einar Aas saken påvirket september-prisen?
Svaret på det er nei. Den nordiske systemprisen er bestemt av helt konkrete fysiske forhold, som vind, vannføring, forbruk og utenlandske priser.
Einar Aas var aktiv i det som kalles det finansielle kraftmarkedet, der aktører kan overlate prisrisiko til hverandre.
Dette er ikke det samme som spotmarkedet for strøm, der prisene fastsettes, og Aas-saken påvirket derfor ikke september-prisene her.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Statkraft har hatt som mål å opparbeide seg en større portefølje, der ambisjonen er å ha 6.000 MW vindkraft innen 2025.
Med oppkjøpet av vindkraftvirksomheten til Element Power Group i Irland og Storbritannia, får de 1550 nye MW inn i selskapets vindprosjekter. 1300 av disse er i Irland.
Transkasjonene ble gjennomført i dag, 2. oktober. The Times meldte om samtalene i helgen.
Med six-pence og kapteinsring er det ikkje vanskeleg å sjå kor Leif A. Stavøstrand høyrer heime.
– Hadde det berre vore meg, så hadde eg kjøpt ho her. Ho ligg ute til salg no. Eg kunne godt tenke meg å bu i båt, seier florøværingen, og peiker på veteranbåten Sjøtroll som ligg i Puddefjorden i Bergen.
Men for familiemannen og den tidlegare direktøren på Saga Fjordbase i Florø, går det ikkje.
Det var kanskje gale nok med avgjerda han tok i fjor, då han forlét det han sjølv kallar «den feitaste oljejobben i Florø» til fordel for å bygge noko som ingen før har bygd.
– Du veit dei gamle fotoalbuma? Eg hadde sånne, fulle av bilete av båtar då eg var gut. «Madammen» seier eg er båtgal, eg seier eg er båtnerd, seier Leif Stavøstrand, som har ein fjern draum om å bu på båt. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Klimaentusiast
Saman med far hans starta han selskapet Evoy i februar. Namnet er ein forkorting av Electric Voyage, og bedrifta skal bygge elektrisk framdrift for båtar i fritids- og proffsegmentet.
– Eg er overtydd at klimaendringane er menneskeskapte. Då måtte eg tenke kva eg kunne gjere. Som familie resirkulerer vi og tenker klima i transport og fly, men eg måtte ikkje berre tenke på mitt fotavtrykk. Eg fann ut at hvis eg skulle gjere en forskjell med andres fotavtrykk, måtte eg bruke erfaringa mi og gjere dette, sier han.
Stavøstrand snakkar om heimstaden Florø, den gamle sildebyen som han bur i.
– I Florø er det så få jobbar i det offentlege at det ligg i blodet at ein må skape noko sjølv, seier han.
Tidlegare kaptein
Med tolv år på sjøen, der han gjekk alle gradane frå lærling til kaptein på ein kjemikalietankar, har han også utdanna seg til mariningeniør ved Høgskulen i Bergen i 2010, og han tok ein MBA (businessgrad) på Norges Handelshøyskole i 2015.
Leif A. Stavøstrand i sin gamle jobb på Saga Fjordbase. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth/Bergens Tidende
Året etter blei han administrerande direktør på Saga Fjordbase i Florø. Mellom anna er han stolt over å ha tatt initiativ til eit prosjekt som reduserte klimautsleppa ved fjordbasen. Prosjektet førte til at tida fartøy låg i hamn vart redusert. Då kunne skipa ha lågare fart og utslepp i sitt rutemønster ut frå Florø, utan at det gjekk utover timeplanen.
Teikningar på servietter
Etter to år i sjefsstolen sa Stavøstrand opp. Han sa frå seg ei løn på 1,3 millioner kroner ifølgje årsrekneskapet til Saga. Saman med far Gunnar Stavøstrand hans skulle han gjere verkelegheit av skissene dei hadde teikna saman under dei mange whiskykveldane mellom far og son.
– Det var den tøffaste avgjerda eg og min familie nokon gong har tatt, seier han.
– Men timinga er riktig. Far min er oppfinnar og har jobba med oppdrett i 25 år. Eg har mi erfaring, og saman har vi stor tru på dette selskapet.
Satser på oppdrett
Idéen er elektrisk fremdrift for mellomstore, raske båtar, typisk 20 til 30 fot lange.
Store aktørar som Rolls-Royce, ABB og Siemens har kome langt i utviklinga av elektrisk framdrift på ferjer og større båtar, og for dei minste båtane har selskap som Torqeedo og Elco laga elektriske påhengsmotorar. For vanlege fritids- og proffbåtar trur Stavøstrand at den såkalla «rekkeviddeangsten» har stoppa dei forsøka som har vore gjort.
Leif A. Stavøstrand i sin gamle jobb på Saga Fjordbase. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth/Bergens Tidende
Til forskjell frå andre aktørar meiner derimot Stavøstrand at deira samla erfaring og marknadsundersøking dannar eit grunnlag for heile verksemda.
– 60 prosent av alle båtreiser er under 25 nautiske mil (om lag 50 kilometer, journ. anm), ifølgje våre marknadsundersøkingar og den store båtlivsundersøkinga i 2018. Ein treng ikkje meir batterikapasitet enn det. Eg har sjølv el-bil, og eg merka jo at denne rekkeviddeangsten fort gjekk over i «ladekontaktangst», og innan oppdrett har allereie alle vi har snakka med tilgjengelig straum til å lade elektriske båtar, seier han.
Og det er innan oppdrett han skal satse i begynninga. Eingongskostnaden for båtar som fraktar mannskap frå land til fôrflåte og tilbake kvar dag vert kjapt nedbetalt samanlikna med fritidsbåtar som typisk blir brukt sporadisk i sommarhalvåret.
Dobbelt så dyr som vanleg motor
Den elektriske motoren er ikkje dyr, men batteripakka koster. Totalt vil eingongskostnaden vere mellom to og tre gonger høgere enn for ein vanleg dieselmotor, men driftskostnadane vil ligge på ein femtedel av ein vanleg båt.
Ifølge Stavøstrands reknestykke vil dei låge driftskostnadane og dei nært fråverande vedlikeholdskostnadene gjere at merkostnaden er nedbetalt etter mellom 500 og 1000 timar med bruk av båten. I oppdrettsnæringa brukast slike båtar mellom 400 og 600 timar i året, ifølgee Stavøstrand.
For eit oppdrettsselskap betyr det at el-båten er nedbetalt på eit drøyt år eller to, mens for fritidsbåtar vil det ta fem år før det lønar seg å kjøpe elbåt.
Leif A. Stavøstrand. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
No har dei landa avtale med Eikefjord Elektro, eit datterselskap av Brødrene Aa, om bistand til utvikling og installasjon av ein prototype.
Ein åtte meter lang rib skal få installert el-motor og batteripakke, og Stavøstrand er i ferd med å signere kontrakt med motorleverandøren i desse dagar. Evoy har ein intensjonsavtale med Steinvik Fiskefarm om bruk av båten.
– Oppdretterne vi har snakka med er ikkje redd for pris, dei er meir opptatt av at ting skal virke fordi oppetid er viktig. Derfor går vi ikkje rett på salg, men går gjennom prototypestadiet for å kvalitetssikre, seier han.
Dei har også fått støtte frå Innovasjon Norge, som har gått inn med 45 prosent av dei dokumenterbare utgiftane opp til 1,1 millionar kroner.
Angrar ikkje
No er Stavøstrand på jakt etter teknisk direktør og digitaldirektør. Innan året er omme skal Evoy gjere ein retta emisjon for å sikre meir penger i selskapet. Fortsatt har dei ikkje signert første kunden, men Stavøstrand har hårete mål og snakkar om omsetnad i milliardklassen om ti år. Han er sikker på at han gjorde riktig då han forlét gamlejobben.
– Eg misunner jo han som har min gamle jobb, ler han.
– Men eg har ikkje angra eit sekund.
Selskapet skal levere komplett fundamentdesign, tilhørende stålkomponenter med steinadapterplate med tårnbolter, fjellforankringsbolter (FATBAR), integrerte fjellboringsjigg- og montasjesystem og øvrige stålkomponenter.
Leveransen skal være klar i siste halvdel av 2019.
Peikko Norge betegner kontrakten som betydelig.
Vind Energi AS står bak prosjektet. Siemens Gamesa leverer de 70 turbinene.
– Vi har halde på med dette i mange år og vore med på fleire tenderar, sa skipsdesignar Thomas Brathaug hos Vard på eit vindkraftseminaret i Ålesund tidlegare i månaden.
Brathaug viste fram fem ulike modellar av Vard sine eigenutvikla serviceskip for vindkraftanlegg til havs på vindkraftseminaret i går, skip frå knappe 60 til 90 meter. Dette er skip der teknikarane bur på skipet og går over til vindkraftanlegget på gangbru.
Han anslår marknaden frå fem til ti slike skip i året. Trass i den beskjeden storleiken på marknaden er Vard sin vurdering at det likevel er rett å satse på slike skip, for å skaffe seg ytterlegare bein å stå på, skriv Nett.no.
Les også: Havyard skal bygge to nye vindmølleskip
Betre og billegare
Brathaug sin vurdering er at for kvar runde er forventningar om at skipsdesignarane skal kome opp med eit framlegg til skip som både er billegare og betre enn ved førre runde.
Svaret frå Vard er å rette merksemda mot løysingar som reduserer dødtida til teknikarane som skal arbeide på vindkraftanlegga. Det handlar om at kundane får eit alternativ som gir billegare kostnadar for kvar time teknikarane arbeider enn til dømes bruk av helikopter eller reine skyssbåtar som går inn og ut på dagen.
Opp 50 milliarder euro på ett år
Fleire land vil bygge ut vindkraft til havs, anlegga blir større og kostnadane går ned. Vindkraftmarknaden veks mykje raskare enn venta.
I fjorårets marknadsrapport spådde Norwegian Energy Partners at det internasjonalt skal investerast over 100 milliarder euro i vindkraftanlegg fem år fram i tid. Investeringa omfatta alt frå prosjektering til ferdig bygde vindkraftanlegg til havs, og vedlikehalds- og inspeksjonsarbeid som følgjer med.
No er anslaget for kommande femårs-periode, til og med 2023, auka med 50 milliarder euro, til over 150 milliarder euro – over 1400 milliarder kroner – i følgje direktør David S. Ottesen i Norwegian Energy Partners.
Det kommer frem i en pressemelding fra de to aktørene.
BT skrev torsdag om planene for det nye anlegget som skal kunne betjene tre cruiseskip med landstrøm samtidig.
– Ambisjonen er at anlegget skal stå klart ved starten av cruise-sesongen i 2020. I tillegg vil vi med støtte fra Bergen
kommune ta i bruk et mobilt anlegg som kan betjene cruiseskip som er klare for landstrøm allerede i 2019, sier havnedirektør Johnny Breivik.
Det nye selskapet skal utvikle og drifte anlegg som skal forsyne skip med ren energi, sier konserndirektør i Innovasjon og Utvikling i BKK, Ingrid von Streng Velken.
– Bergen er et naturlig sted å starte, men det er helt klart et mål å bidra til at landstrøm blir standard i alle havner, sier Velken.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Fossilbiler må ut innen 2030
Skal 1,5-gradersmålet være innen rekkevidde, må alt nybilsalg av diesel- og bensinbiler stanses i EU innen 2030, melder The Guardian. Hybridbiler bør på sin side ikke selges etter 2037. Dette ifølge en ny rapport fra Det tyske lufts- og romfartssenteret, DLR. Selv om flere EU-land har satt mål for stans av fossilbilsalg, er det kun Tyskland og Nederland som matcher dette kravet. Men selv om man klarer å gjennomføre dette, mener ekspertene fra DLR at det bare er 50 prosents sjanse for at bilindustrien bidrar tilstrekkelig til 1,5-gradersmålet. Skal sjansen økes til 66 prosent, må ingen nye fossile biler selges i 2025, altså tilsvarende Norges mål. For EUs del er det i praksis umulig, mener DLR.
Uansett må EUs bilfabrikanter ta seg sammen: Ifølge Bloomberg New Energy Finance sin rangering av elbil-produsenter dankes de nemlig kraftig ut av kinesiske konkurrenter. BMW kaprer tredjeplassen, mest takket være salg av plugin-hybrider. De er likevel milevis bak kinesiske BYD og BAIC. Tesla er for øvrig ikke med på rangeringen. De selger fortsatt for få biler globalt til å nå opp i dette selskapet.
Tropiske orkaner rammer de fattigste hardt
Florence og Mangkhut herjet hver sin del av verden sist uke. Ifølge The New Republic viste de også hvordan konsekvensene av klimaendringene rammer skjevt økonomisk, geografisk og sosialt. Spesielt tyfonen Mangkhut, preget av kraftige vinder, rammet fattige områder spesielt hardt. Stormen har også påvirket matproduksjonen. 250.000 tonn ris gikk tapt i tyfonen bare på Filippinene melder Reuters, vesentlig mer enn det som var fryktet. Mangkhut har i tillegg gjort store skader i Guangdong-provinsen i Kina, også et viktig område for risproduksjon. Channel News Asia spår at stormen kan få ringvirkninger på lengre sikt for matforsyningen over store deler av Sørøst-Asia. For øvrig: Var de enorme nedbørsmengdene i Florence bare nok en tilfeldig tusenårshendelse? Eller en konsekvens av global oppvarming? Dette kan du lese mer om på Inside Climate News, Carbon Brief og i Washington Post.
Apropos: Det er ett år siden orkanen Maria ødela store deler av Puerto Rico. Antakelig døde nærmere 3000 som følge av uværet. Rolling Stone har gått gjennom hvordan og hvorfor det gikk så galt. En tragisk, og i dette tilfellet godt fortalt historie.
Vi styrer mot 6-13 meters havstigning
Vi kan med dagens oppvarming være i ferd med å starte en betydelig nedsmelting av deler av isen i Antarktis. Det kan over tid få havet til å stige 6-13 meter over dagens nivå, melder Washington Post. I en ny artikkel i Nature har forskere analysert sedimentlag nær iskanten i Antarktis, som viser at en senkning i terrenget kalt Wilkes Subglacial Basin har vært isfritt eller dekket av mye mindre is i historisk varmere perioder med høyere havnivå. Problemet er at i flere av disse periodene, som en for bare 125.000 år siden, var jorden bare litt varmere enn den er i dag. Og da var altså havnivået mange meter over dagens. Det forskerne ikke kan si ut fra dataene de har, er hvor lang tid nedsmeltingen vil ta denne gangen.
Sol+batterier blir billigere enn gass
Selv der solen nesten alltid skinner, er det utfordrende å sikre balansert strømforsyning. Derfor sper solenergileverandører gjerne på med gasskraft på kvelds- og nattestid. Men nå melder Bloomberg New Energy Finance (BNEF) at lavere batterikostnader fører til at solfarmer med batterilagring kan konkurrere ut gasskraft. I første omgang gjelder dette for i solrike områder som det sørvestlige USA. BNEF-analytiker Hugh Bromley mener imidlertid dette er noe vi antakelig vil se stadig mer av også andre steder.
Dieselbruk har rundet toppen i Kina
Dette ifølge det statlige kinesiske oljeselskapet CNPC. De spår også at kinas bensinforbruk vil nå toppen i 2025, melder Reuters. Oljeetterspørsel antas å toppe innen 2030. Som Wall Street Journal melder de seg på i et tett felt av sprikende prognoser for oljens fall. Mest optimistiske per idag er Carbon Tracker Initiative og DNV GL som spår topp alt i 2023, som vi meldte sist uke. Ikke alle er overbevist: Dan Eberhart, oljekommentator og sjef for oljeserviceselskapet Canary, LLC, avviser blankt prognosene fra Carbon Tracker og DNV GL.
Selskapet Norsk Vind Energi AS vil bygge vindkraftverk på fjellplatåene over Hellandsdalen og lenger nordøst i Stølsheimen, i tillegg til områder på andre siden av kommunegrensene mot Masfjorden og Lindås, skriver Bergens Tidende.
– Dette er i utgangspunktet et veldig stort prosjekt på nær 1500 megawatt. Vi kjenner ikke til noe landbasert vindkraftprosjekt av samme størrelse i Europa, sier Espen Borgir Christophersen, prosjektleder i Norsk Vind Energi AS.
Gigantprosjekt
Mens de siste restene av stormen «Helene» raste ute, fikk de folkevalgte i Modalen en orientering om det som samlet kan bli en gigantisk vindkraftutbygging i Stølsheimen og tilliggende fjellområder i Masfjorden og Lindås. Det var første gang hele utbyggingsprosjektet ble presentert.
Fem områder i de tre kommunene kan få minst tre hundre vindturbiner med totalhøyde på rundt 200 meter.
Dette er planområdene som inngår i det storstilte vindkraftprosjektet i kommunene Modalen (til h.), Lindås og Masfjorden. Foto: Tor Høvik
Turlaget sjokkert
Det er duket for knallhard strid om planene. Bergen og Hordaland Turlag er rystet over prosjektet, som blant annet vil medføre at løypenett og hyttene Skavlabu og Vardedalsbu blir liggende inne i planområdet.
Det Stavanger-baserte selskapet Norsk Vind Energi AS har jobbet en god stund med mulighetene for å realisere planene.
– Det blåser mye i dette området. Det finnes allerede nett og infrastruktur, og i tillegg har grunneierne i all hovedsak vært positive, ikke minst i Modalen, sier Christophersen.
– Grunneieravtaler i høst
Selskapet stilte med tre representanter i møtet med Modalen-politikerne.
– Vi tar sikte på å ha grunneieravtaler på plass i løpet av høsten og jobber parallelt med å sende melding til NVE om prosjektet, sier Christophersen.
NVE er Norges vassdrags- og energidirektorat, og er fagmyndigheten som til slutt avgjør om det gis konsesjon til vindkraftprosjekter.
Avventende ordfører
De berørte kommunene vil i første omgang få mulighet til å uttale seg om planene på vårparten, i forbindelse med meldingen og utredningsprogrammet for prosjektet.
Ordfører Tom Kristian Thorsen (Solrenningslista) vil ikke forskuttere hva Modalen kommune kommer til å mene om planene.
– Nei, nå må vi kjøre en ryddig og grundig runde der alle får si sitt. Men jeg ser at kan bli store motsetninger her. Vindkraftverket vil jo bli veldig synlig for dem som bruker løypenettet til Turlaget, men samtidig må vi lytte til grunneierne og lokalsamfunnet, sier ordføreren.
Prosjektleder Espen Borgir Christophersen (til h.) håper på avtale med grunneierne i løpet av høsten, deriblant Stian Steinsland (til v.) som også sitter i kommunestyret i Modalen. Foto: Tor Høvik
Stian Steinsland er en av grunneierne med plass i kommunestyret, og må fratre hvis prosjektet kommer til politisk behandling seinere.
– Vi har hatt møter med Norsk Vind Energi, men har ingen avtale på plass ennå. Det blir et forhandlingsspørsmål, sier bonden som bruker fjellområdet til sauebeite. Fem grunneiere i Modalen er omfattet av planene.
Strid i nabokommuner
Om selve utbyggingsområdet sier han:
– BKK har allerede regulert alle vannene i området, og den nye kraftledningen fra Modalen til Mongstad passerer rett gjennom området, sier Steinsland.
Hele prosjektet har en ramme på 1500 MW, og vel halvparten av produksjonen er planlagt i to områder i Stølsheimen i Modalen.
Resten av vindkraftprosjektet består av tre utbyggingsområder i Lindås og Masfjorden, og som allerede har utløst bitter strid mellom lokale tilhengere og motstandere.
«Skånsom utbygging»
Norsk Vind Energi AS er landets største privateiede vindkraftaktør.
– Vi brenner for fornybar energi, sier daglig leder Per Ove Skorpen. På spørsmål fra et medlem av kommunestyret om miljøeffektene av en slik storstilt utbygging i fjellet, svarte Skorpen slik:
– Vi legger opp til en så skånsom utbygging som mulig, men det er klart at et vindkraftverk som dette representerer et inngrep i naturen. Men det er en god del infrastruktur i dette området fra før, sa Skorpen.
Selskapet lover lokale ringvirkninger ved en utbygging, i form av eiendomsskatt til kommunen og arbeidsplasser.
– Dessuten blir det kompensasjon til grunneierne som utgjør ganske mye penger, sa prosjektleder Christophersen.
For å få de store turbinmodulene inn i området, vil selskapet utrede utvidelse av kaianlegget på Mo, noe som vil medføre at den kjente Mostraumen må gjøres dypere. Alternativet er transport av turbinene sjøveien til Matre i Masfjorden.
– Mye større enn forventet
Omfanget av planene slo ned som en liten bombe hos flere av dem som var til stede på kommunestyremøtet.
–Dette er mye større enn det vi hadde forestilt oss. Å bygge Europas største vindkraftprosjekt i dette fantastiske området, kan umulig være sunn fornuft. Et sted må grensen gå. Dette vil få enorme konsekvenser for natur og friluftsliv, sier daglig leder Helene Ødven i Bergen og Hordaland Turlag.
Norsk Vind Energi AS står bak flere vindkraftprosjekter som alt er satt i drift eller er under bygging. Selskapet har inngått avtaler med internasjonale giganter som Google og Facebook om salg av kraft fra to av anleggene.Utenlandske aktører står for mesteparten av investeringene i norsk vindkraft.
Nytt norgeskart for vindkraft
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) analyserer nå hvilke regioner som kan utnyttes til vindkraftutbygging i Fastlands-Norge. Arbeidet med den såkalte nasjonale rammen skal munne ut i et nytt norgeskart med områder der vindkraftutbygging kan bli aktuelt.
Modalen ligger innenfor et av de 43 områdene der positive og negative virkninger av vindkraftverk blir gjennomgått. Flere av sonene er mest kjent som populære turområder for friluftsinteresserte vestlendinger. Stølsheimen, Kvamsfjellene og deler av Folgefonnhalvøyen er blant områdene som nå blir vurdert (zoom inn for detaljer i kartet over).
NVE har allerede laget grove anslag over hvor mye det vil koste å produsere vindkraft i de 43 analyseområdene. Stølsheimen og fjellområdene sør for Voss er blant områdene som kommer gunstig ut, sett fra et utbyggerståsted.
Motstand i fylket
Det politiske flertallet i Hordaland har tidligere vedtatt en uttalelse der de henstiller NVE om at fylket blir tatt ut av den nasjonale vindkraftrammen.
– Inngrepene som må gjøres for å etablere vindkraft på land vil i de fleste tilfellene være store og skjemmende, heter det i uttalelsen fra Utval for kultur, idrett og regional utvikling (KIRU). Flertallet mener Hordaland allerede har gitt avkall på store deler av naturen til fellesskapet gjennom utbygging.
Årets ONS var også tumleplass for en rekke debatter om oljens og gassens rolle i en verden som kjemper for å nå togradersmålet, skriver Aftenbladet.
Mens oljebransjens representanter, uavhengig av argumentasjon de ble møtt med, klarte å få det til at Norge uansett burde være det siste landet i verden til å slutte med olje- og gassproduksjon – vi kunne til og med øke produksjonen og åpne alle nye felt vi ønsket, hevdet mange – sto dette i sterk kontrast til klimaforskere.
Fakta
Født: 22. desember 1971 i Kristiansand.
Oppvokst: I Naustdal i Sogn og Fjordane.
Utdannet: Statsviter.
Politikk: Tidligere stortingspolitiker for SV. Satt som kunnskapsminister (2007-2009) og miljøvernminister (2012-2013) i den rød-grønne regjeringen, har også vært parlamentarisk leder i SV ( 2009-2012).
Annet: Sjakkentusiast og sitter i sentralstyret Norges sjakkforbund.
Aktuell: Tiltrådte som ny leder i WWF, Verdens Naturvernfond, i mars 2018 og overtok da etter Nina Jensen som hadde vervet i seks år.
De påpekte viktigheten av å erkjenne at totredjedeler av verdens kjente olje- og gassressurser må bli liggende, og at det dermed i klimasammenheng er uansvarlig å lete etter mer olje og gass, også for Norges del. Ikke minst tatt i betraktning av at vi med dagens kurs styrer mot mellom tre og fire graders global oppvarming.
– Klimasaken den viktigste av alt
En av de ensomme klimasvalene som deltok i disse debattene på ONS, var også Bård Vegar Solhjell. I vår overtok han som generalsekretær i stiftelsen WWF Norge. Der hvor han før som politiker var med på å sette rammer, skal han nå finne løsninger.
– Hva ser du som annerledes i klimakampen nå enn tidligere da du selv var politiker?
– Da jeg ble med i SV som 17-åring, var ikke det på grunn av miljø, men på grunn av ting som skolepolitikk og apartheid-politikken i Sør-Afrika. Jeg er ikke blant de som ble miljøfrelst og kastet meg inn i debatten da jeg var 12 år. Jeg er blant de som gradvis har blitt mer og mer opptatt av miljø opp gjennom livet fordi jeg syns utviklingen blir mer og mer skremmende. Jeg ser på klimadebatten som noe som har noe grunnleggende ved seg. Jeg er opptatt av utdanning og verdier og at det skal være små forskjeller i samfunnet, men alt det blir smått sett i sammenheng med at vi har massiv global oppvarming og stort tap av naturmangfold. Hvis den grunnleggende bærekraften forsvinner, er det mer akutt og noe vi må ta tak i, etter mitt syn.
– På hvilken måte skiller jobben som politiker seg fra den nye rollen du er i nå?
– Jeg syns det er en del forskjeller. Temaet er likt, det har jeg jobbet med før. Miljødebatten som sådan kjente jeg fra før, men rollen min er annerledes. Nå er jeg den som skal foreslå løsninger, før var jeg en som først og fremst skulle avveie ulike syn.
– Hvordan ser du på klimasamspillet mellom oljebransjen og miljøorganisasjonene, vi får gjerne inntrykk av at de ikke spiller på samme brett, og kanskje ikke spiller samme spill en gang, hva er ditt inntrykk?
– Som oftest blir oljebransjen en motstander av der jeg står, nettopp fordi to tredjedeler av olje- og gassressursene må ligge om vi skal nå togradersmålet. Vi vet at hvis Norge vil føre en offensiv og god klimapolitikk, er de største endringene vi må gjøre noe med i oljepolitikken. Vi må rett og slett la mer olje ligge. Her har oljenæringen prøvd å ta en posisjon og sier at vi kan fortsette som før i lang tid framover, vi kan til og med øke uten at det er noe problem. Jeg mener det er saklig galt, og jeg er helt uenig i det.
Ulike syn i oljebransjen
– Oppfatter du oljebransjens argumentasjon som usaklig i klimadebatten når den tviholder på ikke bare fortsatt, men også økt oljeproduksjon?
– Oljebransjen vet godt at dersom den fortsetter som før og i tillegg øker produksjonen, vil det bidra til norske og globale utslippsøkninger. Jeg tror bransjen er veldig klar over at det ikke er forenelig med togradersmålet. De kan si at alle andre må kutte, mens vi i Norge kan fortsette, men det er et dårlig argument uten realisme. Skal vi få alle andre til å la masse olje ligge, mens vi i Norge bare kjører på? Jeg er dypt uenig i deres syn. Men heldigvis møter jeg mange mennesker med ulikt syn også i norsk oljenæring. Olje og gass er en sentral del av klimaproblemet. Vi må la mye av våre ressurser ligge, men kompetansen og teknologien som vi har utviklet gjennom olje og gass, vil også være en sentral del av den norske klimaløsningen i framtiden, men det må brukes på andre ting enn å produsere olje og gass.
– Men det er jo som å banne i den oljetunge kirken vår i Stavanger…
– Jeg er klar over det… Men samtidig er det viktig å huske på at Stavanger også blir hardest rammet om oljeprisen faller på grunn av vekst i fornybar energi. Kanskje er derfor omstilling særlig viktig her i byen. Stavanger har også bygd opp solid kompetanse som er nyttig også etter oljen.
Overser alvoret
– Er ditt inntrykk da at oljebransjen skjønner hovedtrekkene i en klimapolitikk som må på plass, men likevel lukker øynene og klamrer seg til å fortsette som før?
– Når jeg hører Terje Søviknes (tidligere olje- og energiminister journ.anm.) snakke, så argumenterer han for en voldsom vekst i norsk olje- og gassproduksjon i mange tiår framover. Det er ikke forenelig med en ansvarlig klimapolitikk som har som mål å begrense den globale oppvarmingen til mellom en og en halv og to grader. Mitt inntrykk er at han ikke forstår eller bare velger å overse det. Andre mennesker, derimot, som jeg har møtt i næringslivet de siste årene, tror jeg virkelig kan utløse en endring.
Les hele saken på aftenbladet.no
