Tirsdag la Equinor og partnerne på Snorre- og Gullfaks-feltene frem planene om å forsyne feltene med strøm fra flytende havvind.
Snorre og Gullfaks kan dermed bli de første olje- og gassplattformene som forsynes med kraft fra flytende havvindturbiner.
Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter nyheten om vindparken til fem milliarder kroner.
Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO, beskriver planene som årets havvind-nyhet, og trekker frem at man med dette kan oppnå store klimakutt.
– Med dette prosjektet kan Norge bidra til å gjøre flytende offshore-vind til en global klimaløsning, og med offshorekompetansen er Norge godt posisjonert til å ta en stor bit av kaken, sier han.
– Havvind vokser raskt
Holm forteller at globalt vokser havvind raskt som følge av kostnadsreduksjoner, og mener det er positivt at Equinor tar initiativ til å industrialisere fornybar teknologi.
Ifølge Equinor kan prosjektet gi mer enn 200.000 tonn i reduserte C02-utslipp per år, noe som tilsvarer utslippene fra 100.000 personbiler.
Bellona mener norske politikere må sette elektrifisering som et krav, men de er også positive til teknologiutviklingen.
– Å styrke norsk fornybarindustri på denne måten er noe Bellona har jobbet for i mange år, sier fagsjef Runa Haug Khoury i Bellona til NTB.
Kostnadene må ned
Løsningen som skal vurderes nærmere, er en vindpark bestående av elleve vindturbiner som vil få en samlet kapasitet på 88 MW.
Disse vil kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C.
Prosjektet har en foreløpig investerings- og utviklingskostnad på i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner. Equinor opplyser imidlertid at det ikke vil bli bygget før kostnadene blir redusert.
Næringslivets NOx-fond har besluttet å bevilge opptil 566 millioner norske kroner i investeringsstøtte til prosjektet, og partene har også søkt om støtte fra Enova.
En endelig investeringsbeslutning kan bli tatt i 2019, ifølge oljeselskapet.
Snorre- og Gullfaks-feltene i Tampen-området egner seg best for en flytende havvindpark. Illustrasjon: Equinor
Åpner for havvind-parker i høst
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sier til Aftenbladet at han snart vil foreslå hvilke to havområder som skal reserveres for utvikling av flytende vindmøller.
– Dette vil kunne skje nå i høst, men jeg kan ikke nå antyde hvor på sokkelen det blir. Det vil åpenbart bli en sted som egner seg for hav-vindmøller. Vi får innspill fra NVE, og når forslaget er bearbeidet i departementet, vil avgjørelsen komme, sier Søviknes.
Søviknes sier videre at regjeringen ikke har planer om ytterligere subsidier for å utvikle havvind, og at det ikke er interessant som kraftforsyning i Norge, selv om det utvikles prosjekter for felt i Nordsjøen.
– Områdene til havs skal først og fremst bidra til at norsk industri og norske kompetansemiljøer kan gripe de industrielle mulighetene som er knyttet til utvikling av vindkraft til havs, sier statsråden.
Få også med deg:
Oljedirektør Bente Nyland er tildelt ONS sin ærespris for sin innsats for å utvikle norsk olje- og gassindustri. (Oljedirektoratet)
S.D. Standard Drilling melder om et resultat før og etter skatt på minus 2,70 millioner dollar i andre kvartal, mot minus 0,71 millioner dollar i samme periode året før. (Hegnar.no)
Faroe er i gang med boring av letebrønn på britisk sokkel
Aibel vinner Sverdrup-kontrakt til 500 millioner
Ocean Installer vinner første kontrakt i Kina
Kabelgatemontøren Anne Bergli (54) fra Stord får se milepælene på Sverdrup på nært hold
Forsyningsskipene NS Orla og NS Frayja skal få installert Rolls-Royce’ batteridrevne energisytstem SAVe Energy. I tillegg skal DP-systemet, hovedtavlen og Acon-kontrollsystemet oppgraderes.
I en pressemelding skriver Golden Energy Offshore at oppgraderingen vil være til fordel både for miljøet og selskapets driftsøkonomi.
SAVe Energy-systemet til Rolls-Royce er basert på litium-ion-batterier med vannkjøling. Rolls-Royce’ elektroavdeling i Godvik skal levere systemene.
Ved bruk av et slikt system, vil energitoppene i forbrukskurven barberes bort, skriver Rolls-Ryoce i en pressemelding. I tillegg kan systemet brukes som reserveenergi i operasjoner med mye kraft, og kan kombineres med diesel- eller LNG-motorer i en hybridløsning.
Fosen Vind har allerede installert turbiner med en effekt på 3,6 MW i Roan vindpark, og skal installere det samme på Hitra 2 og Storheia vindpark neste år.
På de planlagte vindparkene på Harbaksfjellet og Kvenndalsfjellet i Åfjord kommune og Geitfjellet i Snillfjord, vil de nå oppgradere effekten på turbinene fra 3,6 MW til 4,2 MW.
– Større, mer effektive turbiner vil gi økt kraftproduksjon uten at de negative virkningene for omgivelsene blir større, sier kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Fosen Bind.
– Hvorfor installerer dere ikke enda kraftigere turbiner?
– Dette er de største og mest effektive turbinene på markedet, tilpasset de gjeldende forholdene, sier han.
Får «ny» vindpark
På Kvenndalsfjellet reduserer de antallet turbiner fra 28 til 27. På Harbaksfjellet og Geitfjellet beholder de det planlagte antallet turbiner, henholdsvis 30 og 43. Samlet økes effekten med 56,4 MW, som tilsvarer størrelsen på den eksisterende vindparken på Hitra.
– I praksis får vi en vindpark til på kjøpet, sier Steen.
Han opplyser at selv om de større turbinene koster mer, holder de økte kostnadene seg innenfor investeringsrammen fra 2016. Da hadde prosjektet en prislapp på 11 milliarder kroner, ifølge Adresseavisen. Det inkluderer Harbaksfjellet, Roan, Storheia, Kvenndalsfjellet, Geitfjellet og Hitra 2.
Fosen Vind DA er et sameieforetak hvor Statkraft er største eier (52,1 prosent).
Tidligere i august kjøpte Faroe seg inn med en 25 prosents andel i letebrønnen Agar på britisk sokkel. Azinor Catalyst er operatør på brønnen, som har et ressursanslag på 60 millioner fat oljeekvivalenter. Feltet ligger vest av Alheim-feltet.
Estimert kostnad på boringen er 15 millioner dollar.
Boringen er nå i gang, hvor riggen Transocean Leader er satt i sving, heter det i en pressemelding fra selskapet.
Det er forventet at brønnen vil være ferdigboret om mellom 28 og 38 dager. Brønnen ligger på 1.845 meter under havnivå (TVDSS).
I tillegg til 25 prosents andelen på brønnen, kjøpte Faroe seg en 12,5 prosents andel i P1763-lisensen.
Faroe Petroleum er et uavhengig olje- og gasselskap med aktivitet på norsk og britisk sokkel. Selskapet er nå verdsatt til over 5,5 milliarder kroner i London.
Verftsgruppen med hovedkontor i Fosnavåg kan melde om 11 millioner kroner i driftsresultat (EBITDA) for andre kvartal 2018. De har dermed snudd det negative driftsresultat fra samme periode i 2017, hvor de gikk med syv millioner i minus.
Inntektene fra andre kvartal er doblet mot samme periode året før. Hittil i år har Havyard omsatt for 1,04 milliarder kroner.
– Det er økende aktivitet utover året, og en forventning om enda bedre drift. Det har begynt litt slakt med en ferge i begynnelsen av året, men vi har flere utrustninger som kommer utover høsten, sier finansdirektør Pål Aurvåg til Sysla.
Ordreboken er rekordstor på 3,4 milliarder kroner, og selskapet forventer lønnsom aktivitet for både 2018 og 2019.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["eavqQ"]={},window.datawrapper["eavqQ"].embedDeltas={"100":324.011364,"200":299.011364,"300":275.011364,"400":275.011364,"500":275.011364,"700":275.011364,"800":275.011364,"900":275.011364,"1000":275.011364},window.datawrapper["eavqQ"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-eavqQ"),window.datawrapper["eavqQ"].iframe.style.height=window.datawrapper["eavqQ"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["eavqQ"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("eavqQ"==b)window.datawrapper["eavqQ"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Les også: Havyard landet storkontrakt med Fjord1
– Vanskelig å bare være skipsverft
Finansdirektør Aurvåg sier at de tar ut marginene fra leverandørselskapene i gruppen, heller enn verftsvirksomhet. Virksomhetene innen skipsdesign og elektropakker går bra, sier Aurvåg.
– Det er vanskelig å bare være skipsverft. Vi ser hva som skjer på Ulstein og Kleven, og det er mye risiko på verftssiden, sier han.
Les også: Jan Berg (70) selger livsverket for tredje gang, men orker ikke pensjonere seg
Skrev ned offshorebåt
Tross den positive driften, ender resultat før skatt i rødt for Hayvard. Totalt kommer resultat før skatt på 23 millioner i minus for andre kvartal i år. Dette skyldes i hovedsak en nedskrivning på North Sea PSV, en offshorebåt som Havyard eier en tredel av gjennom et investeringsselskap. Nedskrivningen kommer etter en refinansiering av gjelden på båten.
– Båten har gått til spotmarkedet eller på mindre kontrakter, slik at det ikke var nok kontantstrøm til å betjene den i selskapet. De måtte komme til enighet med bank og Giek for å få mer penger, og verdien er derfor nedskrevet i selskapet, sier Aurvåg.
Kvartalsrapporten viser at båten er skrevet ned med 18,6 millioner kroner. Det utgjør størsteparten av det negative resultat på 23 millioner kroner for andre kvartal i år.
Ocean Installer er tildelt kontrakt på Liuha 29-1-gassfeltet i Sørkinahavet. Det opplyser selskapet i en pressemelding tirsdag.
Arbeidet på feltet omfatter tredjepartsverifisering av detaljert design og subseakonstruksjons-engineering, samt andre støttefunksjoner til kundens team av ingeniører.
Dette er selskapets første jobb i Kina. Ocean Installers prosjektlederteam er basert i Shenzen, Kina, og vil understøttes av selskapets hovedkontor i Stavanger.
Ocean Installer vil fungere som underleverandør til COOEC Subsea Technology Co., Ltd., som er ansvarlig for dypvannsarbeidene innen SURF-delene av utbyggingen. Feltet opereres av Husky Oil China Ltd.
Arbeidet har allerede begynt, og forventes å pågå i 1,5 år, opplyser selskapet.
Liuhua 29-1-feltet ligger circa 300 kilometer sør for Hong Kong på havdyp rundt 700 meter. Det er per i dag under utvikling. Husky Oil China Ltd. er operatør på feltet med en eierandel på 75 %, mens den resterende fjerdedelen kontrolleres av CNOOC.
Equinor har tildelt Aibel kontrakten for byggingen av fase 2 av landkraftanlegget på Haugsneset øst for Kårstø.
Det opplyser Aibel i en pressemelding tirsdag.
Utbyggingen skal bidra til å sikre strømforsyningen fra land til den videre utviklingen av Johan Sverdrup, og bidra til etablering av områdeløsning for kraft fra land til resten av feltene på Utsira-høyden (Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog), opplyser selskapet.
På Haugsneset skal Aibel bygge en såkalt omformerstasjon med dobbel kapasitet i forhold til anlegget i fase 1.
Kontrakten er verdt rundt 500 millioner kroner.
Aibel hadde også ansvaret for omformerstasjonen og pumpestasjonen med tilhørende infrastruktur på Haugsneset i fase 1. Det anlegget skal forsyne de fire første plattformene på Johan Sverdrup-feltet.
Selskapet opplyser at arbeidet med landkraftanlegget starter umiddelbart, og vil i prosjekteringsfasen engasjere cirka 50-60 ansatte det første året.
I selve konstruksjonsfasen, som startet etter sommeren 2019 på Haugsneset, vil rundt 120 Aibel-ansatte være involvert.
Det ferdige anlegget skal leveres til Equinor med utgangen av 2021.
Equinor og partnerne på Snorre- og Gullfaks-feltet har besluttet å utrede mulighetene for å forsyne feltene med strøm fra flytende havvind.
Det skriver Equinor i en pressemelding tirsdag.
Olje- og gassplattformene kan bli de første i verden som forsynes med kraft fra flytende havvindturbiner.
Prosjektet kan gi mer enn 200.000 tonn i reduserte C02-utslipp per år, noe som tilsvarer utslippene fra 100.000 personbiler, melder selskapet.
Løsningen som skal vurderes nærmere er en vindpark bestående av 11 vindturbiner, basert på selskapets flytende havvindkonsept Hywind.
De 8 MW store turbinene vil få en samlet kapasitet på 88 MW og vil kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C.
Snorre- og Gullfaks-feltene i Tampen-området egner seg best for en flytende havvindpark. Illustrasjon: Equinor
Prosjektet har en foreløpig investering- og utviklingskostnad på i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner med en målsetning om ytterligere kostnadsreduksjoner, melder Equinor.
Næringslivets NOx-fond har besluttet å bevilge opptil 566 millioner norske kroner i investeringsstøtte til Tampen-prosjektet.
Partnerne i Snorre og Gullfaks har også søkt om støtte fra Enovas program for Fullskala innovativ energi- og klimatiltak for å kunne realisere prosjektet.
De sju partnerne i Snorre og Gullfaks vil nå jobbe videre med prosjektet fram mot en mulig investeringsbeslutning i 2019, opplyser Equinor.
I mai i år reiste de første offshorearbeiderne ut til oljekjempen Johan Sverdrup. Blant dem var Bergli.
Etter at hun nå har tilbragt deler av sommeren på feltet, er hun full av lovord.
– Det er utrolig bra arbeidsmiljø. Datteren min jobber også der, og storkoser seg, forteller hun.
Les også: Johan Sverdrup ble redningen for de tre arbeidsløse venninnene
Akkurat nå er hun hjemme. Noe av det hun synes er mest spennende med å jobbe på Sverdrup, er å se hvor mye som skjer mellom hver gang hun er på jobb.
– Det er store forandringer hver gang du kommer ut, forteller hun.
Blir Sverdrup-feltet det siste av sitt slag på norsk sokkel? Hva vil det bety for oljenæringen om vi ikke finner flere store felt? Hør hva professor i ressursøkonomi og prorektor ved Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken, og sjefredaktør i Aftenbladet, Lars Helle, mener om det i Sysla-podkasten Det vi lever av:
Anne Bergli og kollegene på jobb på Sverdrup. Foto: Kjetil Larsen
Da Bergli var ute sist, kom deler av understellet til boligplattformen.
Løftefartøyet Thiaf har siden installert dette. Også understellet til prosessplattformen er på plass.
Store prosjekter
Videre er det flere store prosjekter på trappene på gigantfeltet.
Rørleggingsskipet Castorone startet i april arbeidet med å legge røret som skal ilandføre oljen på Mongstad. Prosessen med å legge oljerøret er nå ferdig. Det skal knyttes mot plattformen våren 2019.
Fakta
Johan Sverdrup
Ligger i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger
Blant de fem største oljefeltene på norsk sokkel, med et ressursanslag på 2,1 – 3,1 milliarder fat oljeekvivalenter
Produksjonsstart for fase 1 er planlagt sent i 2019
Oljen fra feltet skal føres i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen skal føres til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø i Nord-Rogaland
Partnere i Fase 1 og 2: Statoil: 40,0267 % (operatør), Lundin Norway: 22,6 %, Petoro: 17,36 %, Aker BP: 11,5733 % og Maersk Oil: 8,44
Castorone beveger seg nå mot Sverdrup for å starte på leggingen av gassledningen, opplyser pressekontakt i Equinor, Eskil Eriksen.
I mai startet leggingen av den omlag 200 kilometer lange kabelen som skal forsyne feltet med kraft fra land. Nå arbeides det med å koble kraftkabelen på strøm.
– Vi begynner å bruke kraft fra land i høst. Når man har fått kraft fra land, starter arbeidet med å koble opp åtte brønner til boreplattformen, sier Eriksen.
To plattformer på plass
I april ble den første av fire Johan Sverdrup-plattformer, stigerørsplattformen, installert.
Boreplattformen var neste ut på feltet – den ble løftet ombord på verdens største løftefartøy, Pioneering Spirit, i Bømlafjorden i juni. Bare noen dager senere var den på plass på feltet.
Sysla sendte live da operasjon fant sted i Bømlafjorden – se sendingen her!
Ifølge Equinor var det sannsynligvis den raskeste monteringen av en ferdigbygget plattformdekk noensinne.
Våren 2019 skal de to gjenværende plattformdekkene, prosessplattformen og boligplattformen, installeres på feltet.
Topp fem
Siden Sverdrup-feltet ble oppdaget i 2011, har kostnadene blitt presset ned. Kostnadene ved første fase er nå beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder og nærmere 30 prosent sammenlignet med plan for utbygging og drift som ble godkjent av norske myndigheter i februar 2015.
Med et ressursanslag på 2,1 – 3,1 milliarder fat oljeekvivalenter er Sverdrup blant de fem største på norsk sokkel.
