– Jeg har stått i noen stormer etter 30 år som politiker, men jeg har knapt opplevd lignende, sier Søviknes til VG. Han forteller at det er første gang han har mottatt trusler.
– Det er beskjeder fra Acer-motstandere om at «Vi vet hvor du bor, og hvem vi skal ta» og lignende, sier Søviknes. Han beskriver truslene som alvorlige, men han så langt ikke sett noe behov for å koble inn politiet.
Les også: Klassekampen: Acer godtas og skottlandskabel nasjonaliseres
– Jeg synes det er helt ufattelig at folk får seg til å si og skrive slike ting. Én slik ytring er én for mye, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.
Anklager om elleville overdrivelser og ufin ordbruk har flere ganger vært rettet mot dem som engasjerer seg på Sps side i Acer-striden. Men det generelle debattklimaet har ikke vært verre i denne saken enn i andre saker som vekker sterke reaksjoner, mener Vedum.
Les også: Dette handler Acer-striden om, på fem og et halvt minutt
– Det har helt sikkert vært overdrivelser i en sak som har vekket så stort engasjement ute blant folk. Men jeg står inne for alt jeg har sagt. Det er ikke tvil om at vi avgir suverenitet dersom vi slutter oss til Acer, sier Sp-lederen.
– Men at ordskiftet er sterkt fordi meningene er delte, rettferdiggjør på ingen måte trusler eller ufin ordbruk, tilføyer han.
Kommunikasjonsdirektør Anette Bonnevie Wollebæk seier at stemninga er god.
– Ja, mitt inntrykk er at stemninga blant dei tilsette er førebels god. Vi jobbar på og er opptatt av kundane våre som alltid, sier ho til nett.no.
Ho håpar ikkje ventetida vert altfor lang før den nye eigaren er på plass.
– Uansett utfall så skal vi fortsette å gi kundane våre det dei treng av service og nye produkt og teknologi.
Mange aktuelle
Ei rekkje selskap har vorte nemnde som aktuelle kjøparar av Rolls-Royce sin marinedivisjon, som totalt har 3.600 tilsette. Rundt 1.600 er i Norge, og rundt 1.400 av desse arbeider på Sunnmøre; i Ulsteinvik, Hjørungavåg, Ålesund, Brattvåg og på Longva.
200 av Rolls-Royces ansatte i Norge skal kuttes i Norge
Tyske Siemens har vorte nemnd som ein aktuell kjøpar, det same med amerikanske General Electric, sveitsiske ABB og finske Wärtsilä.
I Finland har Rolls-Royce nyleg bygt om fabrikken i Rauma, slik at all produksjon der vert samla i eit bygg i staden for to.
Kommunikasjonsdirektør Anette Bonnevie Wollebæk i Rolls-Royce. Foto: Kjetil Haanes
Stor interesse
Fleire arbeidstakarorganisasjonar i Norge arbeider for å få eit samla sal til ein norsk aktør. Her har både Kongsberg og Aker vore nemnde som potensielle kjøparar.
I slike prosessar er det også vanleg at private equity-selskap viser interesse.
Disse arbeidsplassene blir berørt hvis Rolls-Royce Marine selges. Klikk på bildet for å lese saken.
Bonnevie Wollebæk vil ikkje kommentere spekulasjonar, men seier at inntrykket er at interessa er stor.
– Men i likheit med alle dei andre tilsette får eg nok ikkje vite noko før vi har ein eller fleire potensielle kjøparar som offentleggjer sin interesse.
Offshore slit
Rolls-Royce plc la sist veke fram overraskande gode heilårstal for heile konsernet. Samla inntekter var på totalt 16,3 miliardar pund, ni prosent meir enn året før.
Det var spesielt Civil Aeorospace som bidrog positivt.
Resultatat før skatt vart på 4,8 milliardar pund.
Motorfabrikken til Rolls-Royce landet milliardkontrakt
For Commercial Marine, som den norske delen av Rolls-Royce er ein del av, enda omsetninga på 1077 millionar pund, ein nedgang på ni prosent frå året før, spesielt på grunn av svakare ordreinngang i offshore.
Resultatet før skatt vart på minus 25 millionar pund.
Betre ettermarknad
Konsernet rapporterer at ettermarknaden har hatt forbetring i 2017.
Konsernsjef Warren East ventar eit bra 2018, men slår fast at kostnadskutta og restruktureringsprosessane held fram med full tyngde.
Som ein del av omlegginga skal konsernet gå frå fem til dei tre verksemdsområda Civic Aerpospace, Power Systems og Defence.
Planen er å selje den delen av Marine som er innretta mot kommersiell sjøfart, medan forsvarsdelen vert lagt under Defence.
– Vi har ikke så mange detaljer ennå, men det har skjedd fort, sier styreleder og eier Petter Kleppan i Hav Shipping, som eier den 33 år gamle havaristen.
Det var tirsdag ettermiddag det belgiskflaggede fiskefartøyet Deborah kolliderte med det norskeide, 82 meter lange bulkskipet Britannica Hav.
Tradewinds var blant de første som omtalte ulykken.
Ganske raskt etter sammenstøtet har det russiske mannskapet på syv kommet seg i redningsflåtene og forlatt havaristen.
Mannskapet i god behold
Klokken 15.40 tirsdag fikk operasjonssentralen hos den franske redningstjenesten melding om ulykken, som skjedde midt i det tett trafikkerte sundet mellom England og Frankrike, nærmere bestemt 100 kilometer nordøst for den franske byen Cherbourg.
Da de kom frem med redningshelikopter hadde den belgiske fiskebåten, som ikke skal ha fått større skader enn at den holdt seg flytende, tatt de syv sjøfolkene fra det norskeide bulkskipet om bord.
Les også: Derfor endte slepet av Maersk-båtene med katastrofe
De kunne dermed evakueres med helikopter fra fiskebåten, og flys til en militærbase.
– Det viktigste er at mannskapet er i god behold og blir ivaretatt. Alt annet er uvesentlig nå, sier Kleppan.
Havnet i vannet
En av sjøfolkene på Britannica Hav skal ha havnet i vannet og blitt noe nedkjølt i forbindelse med ulykken. Kapteinen på fiskebåten skal og ha fått lettere skader i hodet, men ønsket ikke å bli evakuert. Ellers kom alle de involverte fra det med skrekken.
I Twitter-feeden under kan du se bilder og vide fra redningsarbeidet, og holde deg oppdatert når de franske myndighetene frigir mer informasjon.
Tweets by premarmanche
– Vårt mannskap er innlosjert på hotell og har fått tørre klær og blir ivaretatt der, sier Kleppan.
Rederiet har sendt to mann dit de oppholder seg, en fra bemanningskontoret i Kaliningrad og en fra Oslo, for å følge opp manskapet, sier han.
1955 tonn stål falt ut
Hva som førte til ulykken er fortsatt ikke kjent, men det er på det rene at kollisjonen førte til at det norskeide skipet fikk skader i skroget som førte til at det tok inn vann og kullseilte.
Lasten på 1955 tonn stål skal ha falt ut som følge av havariet, ifølge Kleppan.
Les også: Mener å ha funnet årsaken til at Bulk Jupiter gikk ned
Den belgiske fiskebåten skal ha gått for egen maskin til kai i Belgia, mens det havarerte bulkskipet skal taues til England for å få pumpet ut de 48 tonnene med marin diesel det hadde om bord.
Tidlig i morges meldte franske redningsmyndigheter at den britiske slepebåten Galatea var ved havaristen.
– Driftsmodeller indikerer et begrenset spredning av diesel rundt skroget, skriver de på sine nettsider.
Blir mest sannsynlig skrap
Klokken 12 i dag ble det festet et vellykket slep gjennom baugpropelltunnelen, og bukseringen av fartøyet er i gang.
Til sammen fem fartøy er involvert i operasjonen med å slepe fartøyet til havn i England.
Kleppan sier han aldri har opplevd noe lignende på de nærmere 20 årene han har drevet rederiet.
Mest sannsynlig ender skipet som skrap.
– Men dette er det forsikringsselskapet som må ta stilling til.
Til sammen eier det fullintegrerte rederiet 11 bulkskip som de bemanner og drifter selv.
Les mer om historien til det over 30 år gamle skipet hos skipshistorie.net.
Sissel Rogne
er direktør ved Havforskningsinstituttet. Hun tiltrådte i januar 2016. Tidligere har hun vært direktør i Bioteknologirådet og har arbeidet ti år innen medisinsk forskning og ti år innen agro- og akvakulturforskning. Rogne ble professor i bioteknologi i 1992. Hun er utdannet cellebiolog med doktorgrad i molekylærgenetikk.
Torsken, hysa og lodda i havet i nordområdene har liten sans for storpolitikk. Da Sovjetunionen stengte grensene mot omverdenen, fortsatte disse kommersielle fiskebestandene å vandre mellom øst og vest. For at bestandene ikke skulle bli overfisket måtte landene i nord ta felles ansvar for å ta vare på disse, tross det kjølige politiske klimaet.
I dag undersøker norske og russiske forskere sammen Barentshavet «fra A til Å». Vi tar prøver av plante- og dyreplankton, kartlegger både yngel og voksen fisk, teller hval, registrerer søppel, måler temperatur, tar vannprøver – blant annet for å sjekke radioaktivitet, teller fugl og mye mer. Få – om noen – andre havområder i verden er bedre undersøkt enn Barentshavet, og dette er helt avgjørende ikke bare for bestandene, men også for levebrødet til folk i nord. De siste årene har førstehåndsverdien av fisken fra Barentshavet ligget på omtrent 20 milliarder kroner per år.
Mistenksomhet og hemmelighold
Etterkrigstiden var preget av mistenksomhet og hemmelighold, noe som ikke går godt sammen med forskning og forvaltning av naturressurser. Informasjon om bestander, oseanografi og fiskeriforskning ble fra sovjetisk side sett på som statshemmeligheter, og kunnskapen ble godt voktet.
Etter stagnasjonen under andre verdenskrig ble det fart på fiskeriene i Norskehavet og Barentshavet, men tidlig på 1950-tallet gikk fangstene ned igjen. Nedgangen skyldtes ikke naturlige svingninger, men at bestandene ble overfisket, og det var lite kontroll på hvor mye som ble tatt ut. Behovet for en samlet beskatning av vårt felles hav var åpenbart, men politisk var dette vanskelig.
Den kalde krigen mellom Norges nærmeste allierte, USA, og vår store nabo Sovjetunionen førte til opprustning og trusler om varm krig. Den Sovjetiske diktatoren Josef Stalin dro jernteppet ned over nasjonen, og det var sterke begrensninger på forskere og andre intellektuelles kontakt med omverden og med hverandre.
Stalins død i 1953 førte til at Sovjetunionen igjen åpnet døren på gløtt for verden utenfor. Statsminister Einar Gerhardsen besøkte Moskva i 1955, og da tok han initiativ overfor partisjef Nikita Khrusjtsjov til vitenskapelig samarbeid. De norske og russiske forskningsmiljøene kunne begynne å nærme seg forsiktig.
«Fiskens advokater»
Forskerne fant raskt ut at norske og sovjetiske data utfylte hverandre, og de så at de kunne unngå dobbeltarbeid og samtidig bli kjent med hverandres arbeidsmetoder og instrumenter. I 1958 kom de rene norsk-sovjetiske forskermøtene i gang. Det er derfor vi feirer 60-årsjubileum i år.
På 50-tallet var det ingen formelle prosesser for kvotefastsetting. Derfor tok havforskerne på seg rollen som «fiskens advokater» da de påpekte at fiskebestandene var i ferd med å bli overfisket. Rett nok pekte norske og sovjetiske havforskere i hver sin retning.
De norske forskerne var bekymret for det sovjetiske torskefisket øst i Barentshavet, fordi det ble tatt mye småtorsk i de finmaskede trålposene deres. De sovjetiske havforskerne var på sin side urolige for at det omfattende småsildfisket i norske fjorder var negativt for bestanden.
På randen av atomkrig
På begynnelsen av 60-tallet holdt verden pusten da USA og Sovjetunionen sto på randen av atomkrig under Cuba-krisen. Likevel pågikk det i det stille et havforskningssamarbeid her i nord med utveksling av informasjon og vitenskapelige drøftinger.
I starten ble sovjetiske forskere overrasket da de fikk utveksle data med sine norske kolleger, og det var viktig for forskerne å holde seg til det faglige. Tidligere havforskningsdirektør Odd Nakken er en av dem som deltok i dette arbeidet. Han forteller at det aldri ble snakket om politikk på møtene, men kun om fag og ellers småprat om for eksempel ferieplaner og familieliv. Sovjetunionens mangeårige fiskeriminister, Aleksandr Isjkov, var innstilt på at samarbeidet skulle lykkes og han overbeviste ledelsen i Kreml om at forskninga på sett og vis sto over politikken.
Til å begynne med fastsatte fiskerikommisjonen kvoter som ikke var helt i tråd med forskerrådene. Rundt 1990 havnet derfor både torskebestanden og flere andre viktige bestander i Barentshavet på et historisk lavmål. Siden den gang har forskernes råd blitt tillagt avgjørende vekt når kommisjonen har fastsatt kvoter.
Forskning mer langsiktig enn politikk
De siste årene har det politiske klimaet mellom øst og vest igjen kjølnet betraktelig, men i praksis har det ikke gått ut over det norsk-russiske havforskningssamarbeidet. Sammen har vi blant annet dokumentert at klimaendringene fører til forskyvninger i økosystemet, og at fiskesamfunn i Barentshavet flytter seg opptil fire ganger så raskt som FNs klimapanel anslår.
USA, Canada, Grønland/Danmark, Norge og Russland underskrev like før jul en avtale for å hindre uregulert fiske i Polhavet. Der legges det stor vekt på forskning, og denne forskningen skal bygge på samarbeidet norske og russiske havforskere har hatt i 60 år.
Når våre to samarbeidsfartøy, norske “Johan Hjort” og russiske “Fridtjof Nansen” i disse dager er på tokt i russisk økonomisk sone og i Smutthullet, ligger det i bunn en holdning i begge land om at forskning er mer langsiktig enn politikk. Dette kan vise seg å være uvurderlig når forholdene i Arktis nå endres, og vi alle så sårt trenger dette kunnskapsgrunnlaget.
Viktige datoer i det norsk-russiske havforskningssamarbeidet:
1958: første norsk-sovjetiske havforskermøter
1965: første felles norsk-sovjetiske tokt i Barentshavet for kartlegging av yngelproduksjon. Seinere utvidet til å omfatte voksen fisk og hval.
1975: opprettelse av «Den blandete norsk-sovjetiske fiskerikommisjon”
1977: etablering av norske og sovjetiske økonomiske soner på 200 nautiske mil
2004: etablering av årlige norsk-russiske økosystemtokt
Kvoterådene blir til etter omfattende datainnsamling, analyser og modellberegninger. Arbeidet blir kvalitetssikret av det internasjonale havforskningsrådet ICES før den norsk-russiske fiskerikommisjonen fastsetter kvotene.
Denne kronikken ble publisert i Aftenposten 13. mars.
Oljegiganten Aker BP har inngått kontrakt med Svetek i Sandnessjøen. Kontrakten gjelder mekanisk vedlikehold og fabrikasjon, og gjelder på alle Aker BP sine felt på norsk sokkel, ifølge en pressemelding.
Varigheten er på tre år, og kontrakten omfatter også to opsjoner på ett år hver.
Les også: Fikk 16 millioner i lønn og bonus
Kontraktsverdien er ikke kjent, fordi den vil avhenge av aktiviteten til Aker BP.
– Vi har stor tro på at denne kontrakten skal være med på å sikre og øke vår aktivitet i årene som kommer. Vi regner med å kunne ansette flere medarbeidere, både for arbeid i verkstedet og offshore, sier daglig leder i Svetek as, Stig-Helge Lilleholt.
Han trekker også frem at det er positivt at Aker BP viser selskapet tillit i konkurranse med store nasjonale aktører.
Dagens nyhetsbrev
Med en balansepris (den oljeprisen som skal til for at selskapene skal begynne å tjene penger) på under ti dollar fatet, ligger Troll fase tre an til å bli et svært lønnsomt prosjekt. Statoils neste generasjons-prosjekter har en gjennomsnittlig balansepris på 21 dollar fatet. Det viser tall som ble lagt fram på kapitalmarkedsdagen i februar.
Prosjektdirektør for Troll fase tre, Bjørn Laastad, forteller at den lave balanseprisen i stor grad kan forklares med at mye av det nødvendige prosessutstyret allerede er bygget.
– Vi har utnyttet muligheten for å bruke kapasitet og infrastruktur som allerede er tilgjengelig på en god måte, sier han.
I sommer vil det komme en ny oppdatering av kostnadsestimatet for Troll fase tre, i forbindelse med investeringsbeslutningen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll
– Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel
– Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2
– Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen
– I Troll fase tre skal gassen i Troll Vest hentes opp
– De totale gassreservene i denne delen av feltet er på 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter
– Utbyggingskonseptet i fase tre er en undervannsutbygging hvor åtte subseabrønner skulle knyttes opp mot Troll A med to havbunnsrammer og fire brønnslotts, hver med fire brønnslisser
– Troll fase 3 skal drives med kraft fra land via Troll A-plattformen
– Gassen fra Troll sendes videre til Kollsnes
– Rettighetshavere: Statoil (30,58 % – operatør), Petoro (56 %), Norske Shell (8,10 %), Total E&P Norge (3,69 %) og ConocoPhillips Skandinavia (1,62 %)
Kilde: Statoil
Olje- og energiminister Terje Søviknes står ved ledningen som skal kobles opp i Troll fase tre på Troll A-plattformen. Foto: Sigrid Haaland
– I særklasse
Pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen, sier han ikke kjenner til om balanseprisen noen gang har vært lavere på norsk sokkel.
– Det har vært mange store og lønnsomme prosjekter på norsk sokkel i løpet av de siste 50 årene, så det er vanskelig å si, sier Eriksen.
Han understreker likevel at Troll-feltet har vært i særklasse.
– Fase tre-utviklingen av Troll er nok en av de mest lønnsomme prosjektene Statoil har på norsk sokkel nå, sier han.
Presset prisen ned
Statoil har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid med å presse balanseprisen langt ned både på Johan Castberg i Barentshavet og Oseberg Vestflanken 2. Balanseprisen på sistnevnte har kommet ned på under 20 dollar per fat etter at konstruksjonen er strippet ned til det minimale og ikke en gang har et pissoar om bord.
Også på gigantfeltet Johan Sverdrup er kostnadene presset ned. I februar meldte Statoil at break-even er under 15 dollar per fat for første fase av prosjektet.
I et nytt estimat er kostnadene i denne fasen beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder og nærmere 30 prosent sammenlignet med plan for utbygging og drift som ble godkjent av norske myndigheter i februar 2015.
Det er også estimert at det er mer olje enn først antatt på feltet. Ressursanslaget har blitt oppjustert fra 1.7-3.0 til 2.1-3.1 milliarder fat oljeekvivalenter.
Tre forutsetninger
I fjor høst oppsummerte direktør for prosjektutvikling hos Statoil, Torger Rød, hvordan de har jobbet med å få ned den gjennomsnittlige balanseprisen ned med to tredjedeler.
– Underveis har vi hatt tre tydelige forutsetninger for å oppnå det vi ønsker. Kort oppsummert har disse vært sikkerhet, kontinuerlig forbedring, samt samarbeid og felles erkjennelse, sa Rød den gang.
I 2013 hadde selskapet en balansepris på 70 dollar per fat. I fjor høst var den på 27 dollar.
Få også med deg:
Aker Solutions vil jobbe for flytende havvind på norsk sokkel. Oljeservice-giganten er ikke fremmed for å bidra til en pilotpark, som kan få flere norske bedrifter til å hive seg på det raskt voksende havvindmarkedet. Men to ting bør være på plass.
En langvarig sak har nå nådd en viktig avklaring. Høyesterett har forkastet anken fra en tidligere Statoil-ansatt. Dermed får oljeselskapet tilgang til datamaterialet som ble beslaglagt hjemme hos ham og to familiemedlemmer under en razzia, skriver Teknisk Ukeblad, gjengitt av Aftenbladet.
Havlandet Havbruk søker om å få etablerte landbasert anlegg for oppdrett av laks, men før det eventuelt blir tatt i bruk, skal selskapet teste ut konseptet i et eget pilotanlegg. (Intrafish)
Statsadvokat Ricardo Negrini i Belém frykter at Hydro fortsatt skjuler problemer ved selskapets Alunorte-fabrikk og åpner for at utslippsskandalen vil få alvorlige konsekvenser for Hydro. (DN)
Fallet i kryptomarkedet førte til at norske Digital Gruveindustri endret vilkårene i sine kontrakter. Kundene som ikke godtok dårligere kontrakter, har fått maskinene sine satt på pause. (E24)
Svenske Vattenfall vant kampen mot blant andre Statoil om å få bygge den første subsidiefrie havvindparken i verden. (E24)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
En langvarig sak har nå nådd en viktig avklaring. Høyesterett har forkastet anken fra den tidligere Statoil-ansatte. Dermed får oljeselskapet tilgang til datamaterialet som ble beslaglagt hjemme hos ham og to familiemedlemmer, skriver Teknisk Ukeblad, gjengitt av Aftenbladet.
Det var i 2015 namsmannen slo til, etter begjæring fra mannens tidligere arbeidsgiver Statoil. Flere datamaskiner og harddisker ble kopiert. Statoil mener at mannen har brukt deres forretningshemmeligheter da han startet for seg selv.
Forretningshemmeligheter
Mannen er geolog, og i eget selskap laget han et geologisk atlas. Her ble også upublisert data fra Statoil med, noe han forklarte med et «arbeidsuhell», skriver Teknisk Ukeblad.
Dataene skal ha blitt liggende på datamaskinen han tok med seg da han sluttet i Statoil. Geologen har også vist til at Statoil-dataene ble fjernet, at de utgjorde kun en liten del av atlaset – og at han selv ga beskjed til Statoil om hva som hadde skjedd.
Selv har mannen bedt om at dataene namsmannen kopierte fra ham, ikke måtte bli gjort tilgjengelig for Statoil fordi de var forretningshemmeligheter.
– Skremmer ansatte til taushet
Først anmeldte Statoil saken i 2014, men den ble henlagt av politiet på grunn av manglende kapasitet. Bergens Tidende snakket da med mannen, som ga uttrykk for at han følte seg truet av sin tidligere arbeidsgiver.
– Det som har skjedd er at jeg, etter å ha jobbet for Hydro og Statoil i 30 år, har startet for meg selv. I min nye virksomhet har jeg brukt offentlig publiserte data som stammer både fra Statoil og andre selskaper. Vi har forsøkt å komme i dialog med selskapet, men de vil ikke svare på henvendelsene fra min advokat. De har tydeligvis som prinsipp at de skal skremme tidligere ansatte til stillhet, sa han.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
I februar meldte oljeserviceselskapet Aker Solutions at de hiver seg på flytende havvind.
De har kjøpt seg inn i Principle Power Inc som leverer flytende vindkraft-teknologi. Nærmere bestemt et flytende fundament for vindturbiner offshore.
Til å begynne med har de kjøpt opp fem prosent av selskapet, men skal øke andelen til ti prosent før året er omme, med opsjon på enda større oppkjøp.
Vil overføre kompetanse til norsk sokkel
Kapasiteten på offshore havvind er forventet å bli over det dobbelte innen 2022, sammenlignet med 2016-tall. Olje- og energidepartementet sin ambisjon er å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann, og i årets statsbudsjett la regjeringen penger i potten til en pilotpark.
Det store spørsmålet for norske bedrifter er om en av storbedriftene vil trekke lasset, og spytte i midlene som kan få parken opp og stå, slik at de mindre bedriftene også får muligheten til å bli med i dette gryende globale markedet.
Aker Solutions seiler muligens inn som svaret.
Podcast link
– Hva skal til for at det blir aktuelt for dere å være med på en demopark i Norge?
– Vi har lang erfaring og bred kompetanse med å designe og levere flytende installasjoner offshore. Aker Solutions vil gjerne ta del i å overføre denne kompetansen til flytende havvind, også på norsk sokkel, svarer Hans Petter Øvrevik.
Han er sjef for selskapets flytende havvind-satsing.
– Bør drifte oljerigger med vindenergi
– Slik vi ser det bør et pilotprosjekt i Norge basere seg på tekniske konsepter som har brede anvendelsesområder globalt, fortsetter Øvrevik.
Aker Solutions mener at for å ta et steg lengre enn det som er gjort for pilotprosjekter for flytende vind andre steder, bør et prosjektet ha som mål å omfatte minst ett av følgende nyvinninger:
Offshore vind til å drifte olje- og gassinstallasjoner.
Ti eller flere enheter for å vise evne til å gjøre flytende vindprosjekter i større skala.
Fordelen med flytende havvind er at man kan sette opp vindturbiner i dypere vann, og lenger ut fra land.
Her er vinden sterkere, faren for belastning fra krappe bølger er mindre, man slipper visuell forurensning tett på land og en del potensielle konflikter med skipsfart.
Det er imidlertid fortsatt en problem at flytende havvind er mye dyrere enn bunnfast.
Skal bidra til å kutte kostnader
Aker Solutions er overbevist om at de er riktig selskap for å bidra til å kutte kostnader.
– Vi har vist evne til å kutte kostnader ganske mye innen service til olje- og gassindustrien. Det skal vi også bidra med innen havvind, hvor trenden nå er at vindmøllene blir stadig større, sier Øvrevik.
Han påpeker at industrien nå er inne i startfasen med å teste ut ulike havvind-løsninger, med Statoils pilotpark utenfor Skottland som den første. Statoil har vist interesse for enda større flytende havvind-prosjekter i nær fremtid.
– Vi ser veldig klare trender i markedet, hvor offshore-vind er i ferd med å bli konkurransedyktige med andre energiformer, også uten subsidier. Flytende havvind ligger lengre bak, men vi ønsker å ta en ledende rolle i utviklingen.
Norwegian Energy Partners har beregnet det europeiske havvind-markedet til cirka 250 milliarder kroner i året de neste 5-10 årene.
I 2016 dro norske redere inn over fire millioner kroner fra havvind.
Allerede da utbyggingen av Troll-feltet fant sted på midten av 1990-tallet, var planen klar: Gassen på den vestlige delen av feltet skulle på et tidspunkt hentes opp.
Derfor ble mye av utstyret til dette laget allerede den gang. I dag ligger rørledningen som skal brukes i Troll fase tre på bunnen av plattformskaftet på Troll A-plattformen, klar til å kobles opp.
Etter planen skal driften av denne fasen starte i 2021. Senest i høst sa konserndirektør for økonomi og finans i Statoil, Hans Jakob Hegge, at balanseprisen var på langt under 20 dollar, og at arbeidet med å presse kostnadene nedover pågikk for fullt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll
– Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel
– Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2
– Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen
– I Troll fase tre skal gassen i Troll Vest hentes opp
– De totale gassreservene i denne delen av feltet er på 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter
– Utbyggingskonseptet i fase tre er en undervannsutbygging hvor åtte subseabrønner skulle knyttes opp mot Troll A med to havbunnsrammer og fire brønnslotts, hver med fire brønnslisser
– Troll fase 3 skal drives med kraft fra land via Troll A-plattformen
– Gassen fra Troll sendes videre til Kollsnes
– Rettighetshavere: Statoil (30,58 % – operatør), Petoro (56 %), Norske Shell (8,10 %), Total E&P Norge (3,69 %) og ConocoPhillips Skandinavia (1,62 %)
Kilde: Statoil
Nå er balanseprisen på under 10 dollar per fat oljeekvivalenter. Det forteller prosjektdirektør for Troll fase tre, Bjørn Laastad, til Sysla.
– Det er et veldig lønnsomt prosjekt, sier han.
Gassen som skal hentes opp i denne tredje utbyggingsfasen på Troll skal bidra til å vedlikeholde den høye produksjonen på feltet.
– Produksjonen fra Troll fase tre vil utgjøre anslagsvis 40 prosent av den totale daglige gassproduksjonen fra feltet, og forlenger platåproduksjon av gass med syv år, sier Laastad.
Gassen fra Troll Fase tre skal gå gjennom denne rørledningen. Foto: Sigrid Haaland
Flere kontrakter i år
Tidligere i år ble det kjent at Aker Solutions har hanket inn en milliardkontrakt på utbyggingen. Så langt er det ikke delt ut flere kontrakter hvis man ser bort fra studiefasen.
– Det vil bli tildelt flere kontrakter senere i år i forbindelse med investeringsbeslutningen, forteller Laastad.
Det er ventet at investeringbeslutning og PUD for Troll fase tre kommer andre halvår 2018.
Ansetter flere midlertidig
På vårparten neste år etableres en prosjektorganisasjon på Troll A som skal arbeide med modifikasjoner og oppkopling av en ny prosessmodul for Troll fase 3.
– Dette teamet vil utgjøre 70-80 personer i gjennomsnitt frem til utgangen av 2020 og vil bestå av leverandøransatte og et fåtall Statoil-ansatte, sier Laastad.
Han opplyser at de har som mål at den faste driftsbemanningen på Troll A ikke skal økes som følge av Troll fase 3.
Vinteren 2016 ga GC Rieber Shipping alle sjøfolkene i deres eget bemanningsselskap sparken. 17 av dem gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver og krevde erstatning.
Tirsdag ble rederiet frifunnet av Bergen tingrett (les saken her).
Retten slo fast at det ikke dreide seg om en virksomhetsoverdragelse da bemanningsselskapet OSM opprettet et selskap for å drifte GC Rieber Shipping-båter, og at oppsigelsene heller ikke var usaklige.
Fakta
Dette er saken
GC Rieber Shipping ble brutalt rammet av oljenedturen.
Allerede vinteren 2014 ga konkursen i Reef Subsea rederiet et underskudd på over 200 millioner kroner.
Så kom nådestøtet gjennom konkursen i det bergensbaserte seismikkselskapet Dolphin Geophysics, som hadde leid flere av skipene til rederiet.
For å få ned kostnadene bestemte rederiledelsen seg for å legge ned sitt eget bemanningsselskap, det heleide datterselskapetGC Rieber Crewing AS, hvor 66 av de 280 sjøfolkene som bemannet båtene var ansatt.
Flere av dem mente de var sagt opp på usaklig grunnlag. De gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver og krevde erstatning.
Tirsdag falt dommen i Bergen tingrett. GC Rieber Shipping ble frifunnet på alle punkter.
– Skikkelig skuffet
Vidar Hansen, en av dem som gikk til sak, synes utfallet av saken er trist.
– Jeg er skikkelig skuffet over dommen. Vi hadde håpet på et annet resultat.
– Jeg har ikke fått studert den grundig nok til å si noe mer nå – vi vil gå gjennom den sammen med advokatene før vi uttaler oss og eventuelt anker dommen, sier han til Sysla.
Norsk Sjømannsforbund (NSF), Norsk Sjøoffisersforbund (NSFO) og Det norske maskinistforbund (DNMF) har alle vært involvert i saken.
En av deres advokater, Terje Hernes Pettersen, sier han vil analysere dommen etter påske.
– Vi er selvsagt skuffet over resultatet, og vil nå vurdere en anke, skriver han i en SMS.
Fortsatt røde tall
GC Rieber Shipping-sjef Christian W. Berg har heller ikke fått lest gjennom dommen enda, men sier han registrerer utfallet.
– Jeg vil gjerne lese hele dommen og se begrunnelsen før jeg sier noe mer.
– Hvordan går det med selskapet nå?
– Det er et utfordrende marked fremdeles. Selv om vi ser noen små glimt av forbedringer er det tøft. Det forventer vi at det vil fortsette å være gjennom 2018.
I fjor hadde aksjeselskapet GC Rieber Shipping 264 millioner kroner i inntekter, mot 206 millioner i 2016.
Det går frem av halvårsrapporten de ga ut i februar, som ble godkjent av styret i selskapet i dag.
Driftsutgiftene, herunder mannskapskostnader, økte fra 222,6 millioner kroner i 2016 til 233 millioner i 2017.
Resultatet før ned- og avskrivinger var i fjor på 21 millioner, mens resultatet før skatt endte på minus 142 millioner kroner – 20 millioner bedre enn året før.
I denne videoen fra Sysla Live forteller daværende sjef Irene Waage Basili om hvordan krisen rammet rederiet.
Ville spare 16 – 20 millioner
Da GC Rieber Shipping annonserte at de ville legge ned crewing-selskapet i 2016, ville de ikke gå ut med hvor store besparelser de så for seg.
I dommen fra Bergen tingrett går det imidlertid frem at den beregnede innsparingen ved å legge ned GC Rieber Crewing AS var i størrelsesorden 16 – 20 millioner kroner per år.
“Saksøkerne har anført at denne kostnadsbesparelsen var liten hensett til hvilke konsekvenser oppsigelsene fikk for de ansatte. Det er også vist til at de tillitsvalgte i november 2016 fremsatte forslag om lønnskutt i størrelsesorden 8 millioner”, står det i dommen.
Har sagt opp flere
– Var det nødvendig å si opp de ansatte i GC Rieber Crewing?
– Det er alltid vondt å måtte si opp medarbeidere. Det er aldri noe en vil, sier Berg, og fortsetter:
– Det er blitt gjort mange kostnadsreduserende tiltak. En ser nå viktigheten av at en tok så mange grep av så stor størrelse. Det har vært viktig for å komme gjennom denne krisen.
Før jul ble staben til rederiet på land redusert fra 36 til 30, noen av dem som følge av såkalt naturlig avgang, altså for eksempel at de gikk av med pensjon.
– Det har vært tøffe kutt i rederiet, og i hele bransjen, sier Berg.
