– Konklusjonen i Statoils egen granskningsrapport tilsa at dette kunne gått gale. Da må vi se på det, sier politiadvokat Ole Bjørn Mevatne.
Han er påtaleansvarlig for politiets arbeid etter hydrogenlekkasjen på Mongstad, 25. oktober 2015.
Eksplosiv gass strømmet ut fra et åpent rør i et bensinanlegg på Norges største oljeraffineri den oktoberettermiddagen. Granskningsrapporten til Statoil slo fast at lekkasjen sannsynligvis hadde endt i dødsfall dersom den lettantennelige hydrogengassen hadde tatt fyr. Så lite som en gnist fra at et rør falt i bakken, kunne ha antent gassen.
Mongstad, 2016. Foto: Rune Nielsen/BT
Mulig lovbrudd
Petroleumstilsynets tilsynsrapport påpekte så alvorlige feil at de ba politiet se på saken, sier etterforsker ved Nordhordland lensmannskontor, Marianne Kalnes.
– Petroleumstilsynet har bedt politiet om å se videre på saken. I deres tilsynsrapport avdekket de fire avvik, som de mener er straffbare forhold, sier politibetjent Kalnes.
Det er foretaket Statoil Mongstad som er under etterforskning, og ikke enkeltpersoner. De har status som mistenkt i saken. Ingen er siktet.
– Straffeloven vil nok ikke bli anvendt, men det går på brudd på forskriftene for landanlegg, sier hun.
Kalnes kan ikke kommentere straffereaksjoner før etterforskningen er ferdig, men sier på generelt grunnlag at bøter til selskapet er den primære straffemetoden.
Fakta
Dette skjedde på Mongstad, 24.10.2016
Lekkasjen oppstod i forbindelse med et inspeksjonsarbeid, hvor en gassalarm slo inn på hydrogen. Driftsoperatøren ble varslet, og lå merke til at røret var åpent. Da vedkommende forsøkte å stenge det, løsnet hele ventilen og røret knakk av.
Lekkasjen oppstod fra et 15 centimeter stort rør. Et halvt kilo gass strømmet ut i sekundet.
600 ansatte ble evakuert fra anlegget.
Den ble stemplet med mulig alvorlighetsgrad rød 1, som er den høyeste alvorlighetsgraden som Statoil opererer med.
Statoil bekrefter at de er under etterforskning.
– Vi kommenterer ikke grunnlaget for politiets etterforskning, men tar til etterretning at etterforsker den saken. Vi samarbeider med politiet og bistår dem, sier pressekontakt Elin Isaksen i Statoil.
Les også: Ptil: Mongstad-lekkasje skyldtes manglende vedlikehold
Økonomi årsak til dårlig vedlikehold
Petroleumstilsynets rapport etter hendelsen konkluderte med at korrosjon forårsaket lekkasjen. Anlegget var ikke forsvarlig vedlikeholdt, og risikovurderingen før oppstart var mangelfull.
I oktober 2017 var det en ny lekkasje på Mongstad-raffineriet, da av det svært brannfarlige stoffet nafta. Også denne lekkasjen skyldtes korrosjon. Saken har vært tema i politiets etterforskning, da de mener at årsakene til begge lekkasjene trolig er den samme.
Statoils interne rapport, som Sysla har fått innsyn i, forklarer at økonomi og mangel på ressurser var bakenforliggende årsaker til det dårlige vedlikeholdet.
– Vi utførte granskingen for å lære av hendelsen og se hvilke tiltak vi kunne gjøre. Rapporten avdekket at vi undervurderte utfordringene med korrosjon, og derfor ikke forstod risikoen, noe som førte til feil prioriteringer. Umiddelbart styrket vi overflatevedlikeholdet på anlegget, og har nå et omfattende program både ved Mongstad og andre anlegg som følge av rapporten, sier Isaksen i Statoil.
– Politiet ser 2016-hendelsen i sammenheng med den i 2017, og mistenker at dårlig vedlikehold kan ha skyld i begge. Hvordan rimer det med opptrappingen i vedlikeholdsarbeid som du snakker om?
Så nær var arbeideren. Illustrasjon: Statoils egne granskingsrapport
– Politiet avgjør hvordan de ser de to sakene. Vi er opptatt av å få bukt med korrosjonsutfordringene. Vedlikeholdet er trappet opp, men det tar tid. Anlegget er i drift hver dag, og vi skal sørge for trygg og sikker daglig drift og utføre vedlikeholdsoppgavene samtidig.
– Er det trygt å jobbe på Mongstad?
– Ja. Mongstad er en trygg plass å jobbe.
Gjennom etterforskningen har politiet gjennomført ti-tolv avhør. Det gjenstår nå to avhør.
Fakta
Forlenge
Lukke
Mongstad
Produksjonsanlegg på Mongstad i Lindås kommune i Hordaland.
Har både rafinneri, råoljeterminal, NGL-mottak, kraftvarmeanlegg og teknologisenter for CO2.
Satt i drift i 1975.
Sysselsetter 2000 mennesker.
London: Han sitter litt i den svarte bilen før han kommer ut. Leser over resultatene og forbereder seg på hva han skal si. Klokken er rett over 06.00 onsdag morgen. En lang dag venter Statoils konsernsjef Eldar Sætre. På vei opp i heisen snakker han villig om resultatene han skal legge fram på den årlige kapitalmarkedsdagen et par timer senere.
Sunnmøringen som tok over som midlertidig konsernsjef for Statoil i oktober 2014 og tok jobben på heltid i januar 2015, har blitt varm i trøya.
«Very impressive»
-Han sitter og venter på å intervjues live på tv-kanalen CNBC i Londons finansdistrikt. Han har møtt journalistene før, og det å være i rampelyset er ikke noe han bryr seg så mye om, sier han.
-Nå har jeg gjort dette noen ganger, så jeg tenker ikke så mye på det.
Roboter, droner og ny teknologi skal hjelpe Statoil å tjene enda mer
-Her når vi ut til mange, og det er viktig for oss. Nå kommer vi opp på skjermen på CNBC tidlig på morgenen, og vi får fram de viktigste punktene for oss. Her har jeg i alle fall kontroll på det som kommer ut.
Det er Sætres tur til å gå i studio.
-Nå får jeg ta på meg det breie smilet, sier han. Ankermann Steve Sedgwick er tydelig imponert over resultatene.
-Your numbers look very strong, sier han og stiller Statoil-sjefen en rekke spørsmål. På kamera er det en svært fornøyd Eldar Sætre som forteller om de beste resultatene siden 2014. Sedgwick har også lagt merke til at balanseprisen for Johan Sverdrup igjen er redusert.
Eldar Sætre, til høyre, innrømmer at han er blitt bedre til å håndtere rampelyset. Her sammen med kommunikasjonssjef Bård Glad Pedersen. Foto: Jon Ingemundsen.
-That’s very impressive, sier han. Det er, ifølge Statoil, god kvalitet i prosjektgjennomføring, høy boreeffektivitet og ytterligere modning av ressursgrunnlaget som gjør at verdien på feltet øker ytterligere.
Les også: Norsk Industri: Forventer store oppdrag til leverandørene
Johan Sverdrup-utbyggingen nærmer seg 70 prosent fullført. Nytt estimat for første fase er beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder kroner tilsvarende nærmere 30 prosent siden plan for utbygging og drift ble godkjent av norske myndigheter i august 2015.
Ifølge Sætre er Johan Sverdrup noe utenlandske journalister ofte er opptatt av.
-Det er jo et av de største funnene de siste årene. Ikke bare i Norge, men også globalt.
Eldar Sætre, til høyre, og kommunikasjonssjef Bård Glad Pedersen på vei til pressekonferansen i London. Foto: Jon Ingemundsen.
Bedre enn forventet
I går morges la Statoil fram et årsresultat som viser 97.2 milliarder kroner (12,6 mrd. dollar) mot 4,1 milliarder dollar i 2016. For fjerde kvartal 2017 er det justerte driftsresultatet på 31,6 milliarder kroner (4,1 mrd. dollar). Noe som er opp fra 1,7 milliarder dollar i tilsvarende kvartal i 2016. Resultatene er også litt bedre enn ventet. Analytikere som følger Statoil mente at justert driftsresultat før skatt for 2017 ville bli på 95,70 milliarder kroner.
-Vi ser et resultat som er tre ganger høyere enn året før, og det som også gleder er at vi har veldig gode underliggende resultater og god drift, sier Sætre til Aftenbladet.
-Vi har hatt en god og stabil produksjon, og oljeprisen er høyere.
Mer olje i banken
Sætre sier at i året som gikk har Statoil økt reservene med mer enn de har produsert.
-Det betyr at vi har styrket grunnlaget for selskapet. Resultatene er likevel nesten 100 milliarder kroner lavere enn toppåret 2012, da det justerte driftsresultatet lå på 193,2 milliarder kroner.
Les også: Statoil betaler eierne 1 milliard mer
-Kommer dere opp på det nivået igjen? Sætre ler.
-Nå må vi ta en ting om gangen. Dette er et veldig bra resultat, og vi hadde en oljepris på 54 dollar per fat. Og får vi en oljepris på 70 dollar per fat de nærmeste tre årene, så vil det gi en veldig sterk kontantstrøm som vil styrke lønnsomheten til selskapet.
I London fikk konsernsjef Eldar Sætre skryt for gode Statoil-tall. Foto: Jon Ingemundsen.
Palfinger Marine skal levere fire fritt-fall-livbåter til Johan Castberg, som er operert av Statoil, med Eni og Petoro som partnere, ifølge en pressemelding.
– Vi har jobbet med eieren, designselskaper og verft helt siden starten av utviklingsplanen på Castberg gjennom å skaffe teknisk data for å finne de beste løsningene. Vi er veldig glade for at Sembcorp Marine fant at vår løsning var den beste og inngikk kontrakt med oss, sier Oddgeir Mælen, salgssjef ved Palfinger Marines livredningsavdeling.
Levering er planlagt til første halvdel av 2019.
Statoil har plukket ut Sembcorp Marine til byggingen av skroget på produksjonsskipet som skal ligge i Barentshavet.
Les også: Aker skal designe boligmodulen på Castbergskipet
Det bergenske teknologiselskapet Tero Marine har signert kontrakt med Solstad Farstad om å levere sitt produkt TM Master software til 150 av rederiets skip.
– Dette er den største enkeltleveransen i vår 32-årige historie, og setter en ny standard for oss, sier administrerende direktør, Jarle Holmelid, i Tero Marine.
Software-programmet er laget for å overvåke, planlegge og evaluere driften av skip, og Solstad Farstad ønsker primært å bruke løsningen for kontroll med vedlikehol av, og innkjøp til, sine skip, ifølge en pressemelding.
– Vi har vært gjennom en svært omfattende evaluering av ulike systemer og leverandører, og konkludert at Tero Marine har den beste løsningen for vedlikehold, innkjøp og IT, sier COO i Solstad Farstad, Tor Inge Dale.
De to selskapene startet nylig et pilotprosjekt på åtte skip, som skal ferdigstilles før sommeren. Etter dette starter installasjonen av TM Master på resten av flåten.
Ocean Installer har fått kontrakt med BW Offshore for å bistå med å demobilisere produksjonsfartøyet Berge Helene på Chinguetti-feltet 80 kilometer vest for Mauritania i Vest-Afrika, ifølge en pressemelding. Det er Petronas som har initiert demobiliseringen.
Offshoreoperasjonene begynner rundt mars, og omfatter frakobling og våtlagring av fleksible stigerør, kontrollkabel og ankerliner fra FPSO-en.
– Vi fortsetter å bygge erfaring i Vest-Afrika. Ocean Installer har gjennomført vellykkede jobber i Kongo, Nigeria og Ekvatorial-Guinea. Dette er vår første jobb i Mauritania, og vi setter stor pris på tilliten fra BW Offshore, sier administrerende direktør i Ocean Installer, Steinar Riise.
Les også: Ocean Installer med stor kontrakt for Statoil
EU jobber for å knytte kraftmarkedene i Europa tettere sammen. I mars skal Stortinget ta stilling til om Norge skal bli med i EUs energibyrå ACER.
– Medlemskap i ACER betyr ikke under noen omstendighet at man gir slipp på suverene beslutninger knyttet til den nasjonale energimiksen, verken for EU eller for EØS, sier EU-kommisjonens talsperson Anna-Kaisa Itkonen.
Hvert enkelt land bestemmer selv hvordan den nasjonale energimiksen skal se ut, fastslår hun.
– Dette påvirkes ikke av ACER.
De siste ukene har diskusjonen gått høyt om norsk deltakelse i det europeiske energibyrået.
Den norske behandlingen av saken kommer hele sju år etter at EU sjøsatte ACER. I dag er EU allerede godt i gang med diskusjonene om en reform som vil gi byrået større makt.
Byrået inngår i en større energiunion som Norge lenge har nølt med å tre inn i.
EUs overordnede idé er at energimarkedene i Europa skal kobles tettere sammen. Det skal føre til mindre sløseri, slik at det blir lettere for europeiske land å kutte utslippene av klimagasser.
I tillegg skal EU bli mindre avhengig av å importere olje og gass fra andre land.
Under den årlige “Offshore Support Journal Conference” i London, vant Maersk Master hedersprisen “Årets fartøy”.
Ankerhåndteringsfartøyet er bygget på Kleven verft etter en enorm bestilling fra den danske rederigiganten høsten 2014.
Fartøyet ble overlevert til Maersk Supply Service i fjor, og er verftets byggnummer 382. Det var det første i en serie på seks ankerhåndteringsfartøy som skipsbyggerne på Møre hadde under bygging, med opsjon på ytterligere fire til.
Tøffe tider har etterpå sendt flere av Maersks fartøy i opplagsbøyene. Høsten 2015 ble det kjent at danskene ikke helt uventet stopper på seks nybygg, og året etter annonserte Maersk Supply at 400 ansatte sies opp og inntil 20 eldre skip selges.
Dekkmaskiner for 800 mill
Som et plaster på såret kan Maersk og Kleven glede seg over den ærefulle prisen.
Det 95 meter lange ankerhandteringsfartøyet er av SALT 200-AHTS-design fra Salt Ship Design. Fartøyet er bygd for ankerhåndtering på store dyp.
De seks fartøyene bestilt av Maersk ble levert fra Klevenverftene mellom fjerde kvartal 2016 og tredje kvartal 2017.
En rekke lokale bedrifter har levert utstyr til skipene. Blant annet har Rolls-Royce levert dekksmaskiner for 800 millioner kroner.
Gjør seg klar for australsk farvann
Maersk Master er utstyrt for å huse et mannskap på 52, og dekksarealet er på 838 kvadratmeter.
– Siden skipet ble med i flåten har den jobbet med avvikling i Nordsjøen til tauing og fortøyning i Det indiske hav, sa direktøren Claus Bachmann i sin takketale i London.
– I mars skal hun begynne en langtidskontrakt sammen med søsterskipet Maersk Mariner, hvor hun skal jobbe for Quadrant Energy i australsk farvann.
Dagens nyhetsbrev
En nedbemanning kan oppleves som en krise for en bedrift. Ikke bare er det tøft for dem som mister jobber – de som blir igjen er ofte preget av å ha mistet gode kolleger. Mange føler også skyldfølelse, kjent som survivor syndrome.
Da hviler det et stort ansvar på den som skal lede bedriften gjennom prosessen.
I dag forteller CCB-sjef Kurt Rune Andreassen til Sysla at han tror det har vært en fordel at han kjente organisasjonen godt og hadde lang erfaring da nedbemanningsrundene begynte. Men han legger heller ikke skjul på at det har vært tøft.
– Det verste har vært å miste folk som vi nylig hadde ansatt, folk som var blitt håndplukket både på grunn av kompetanse og holdninger. Vi har også måtte si opp folk som har vært med oss lenge, flere er folk jeg har kjent i mange år, sier han.
Inger Stensaker er NHH-professor og har forsket på endringsledelse. Hun tror også at det kan være lettere å takle nedbemanninger som leder om man ikke er helt fersk.
– Jeg vil tro at det å ha erfaring vil kunne være en styrke, fordi man kanskje har vært gjennom slike prosesser før og kjenner til hvilke reaksjoner som kan komme, sier hun.
Forskeren Daniel E. Martin understreker også at viktigheten av at ledere viser medfølelse i nedbemanningsprosesser.
– Når ledere ikke viser medfølelse i forbindelse med for eksempel nedbemanning eller omorganisering, er det stor sannsynlighet for at de ansatte hevner seg med en organisatorisk motstand – de prøver å skade organisasjonen, sier Martin, ifølge ledelse.no.
CCB-sjefen skryter av teamet han har hatt rundt seg under nedbemanningen, og påpeker også at han synes de ansattes representanter har bidratt til at prosessen har blitt gjennomført på rett måte.
Og nettopp det å være samkjørt og tydelig som ledergruppe, er en av faktorene som avgjør hvor godt nedbemanningen blir gjennomført.
– Mange bedrifter tar ikke dette på alvor. Mangel på tydelighet forplanter seg raskt i organisasjonen og skaper unødig usikkerhet og støy, skriver Dagens Perspektiv.
Hovedtillitsvalgt for de CCB-ansatte Elna Nybakk forteller at nedbemanningene har vært krevende.
– Det har røynet veldig på, hele miljøet påvirkes. Klart at dette er ikke greit for noen, heller ikke for de som er igjen, sier hun.
Få også med deg:
I januar jublet Fiskeridirektoratet over rømmingstallene. Så kom februar. Allerede har antallet rømte fisk femdoblet seg mot hele fjoråret.
Roboter og droner, og dronedekk i stedet for helidekk. Det er framtiden for noen av Statoils nye utbygginger, og det kan bety 15 milliarder kroner mer i inntekter.
Accenture får treårig avtale for å hjelpe Statoil med å få fortgang i satsingen på digitalisering.
Statoils gode årsresultat for 2017 viser også at den norske oljeindustrien sammen har lykkes i kostnadsreduksjonene. Nå forventer Jan T. Narvestad i Norsk Industri at norske leverandører vil få en betydelig andel av nye kontraktstildelinger.
Kværner hadde et noe sterkere resultat i 2017 enn i 2016. – Vi ser nå at nedgangen i markedet er i ferd med å flate ut, sier konsernsjefen i Kværner.
Aker Solutions får storkontrakt til rundt 800 millioner med Petrobas for å renovere og oppgradere tre felt.
Verdens naturfond (WWF) og Havforskningsinstituttet går ut mot Aps forslag om å ta i bruk offshorefartøyer for å samle opp plast i havet.
Tønsberg-bedriften Scanship skal levere slambehandlingssystem til SalMars settefiskanlegg i Follafoss i Trøndelag. (ilaks)
Sjømat Norge har vedtatt å etablere et sporbarhetssystem for rømt laks. Dette systemet vil benytte DNA-analyse og geoelement-analyse av fiskeskjellene som metode for å kunne spore rømt laks tilbake til eier. (Intrafish)
TGS leverer bedre marginer i fjerde kvartal, øker utbyttet på bakgrunn av sterk utvikling i kontantstrømmen og vil investere motsyklisk. (E24)
Jobben med å løfte frem fornybarprosjekter i Statoil er ikke blitt lettere av at selskapet igjen opplever superfortjeneste i olje og gass. (DN)
Aldri før har Aker Solutions fabrikk på Tranby levert så mange «juletrær» som de to siste årene. Og kostnadene til produksjonssystemene til havbunnen går ned. (DN)
– Vi har investert mer penger i den amerikanske virksomheten enn vi har tjent hvert år, men dette vil nå endre seg, sier Statoils USA-sjef Torgrim Reitan. (Finansavisen)
Dette er to færre skip enn året før, men en økning på 12.000 bruttotonn fra 2016, melder Statistisk sentralbyrå.
Av de 1.400 handelsflåteskipene som er registrert i skipsregistrene NOR og NIS, er 1 276 skip på til sammen 13,3 millioner bruttotonn norskeide, 13 færre og 63.000 bruttotonn mindre enn ved utgangen av 2016. Av de relativt få skipene som er ikke er norskeide, er det flest skip eid fra Bermuda, Marshalløyene, Caymanøyene og Danmark.
Les også: Ny rekord for skip som seiler under norsk flagg
Les også: Etterlyser oversikt over nordmenn på NIS-skip
880 skip på 2,0 millioner bruttotonn er registrert i NOR. De fleste handelsflåteskipene i NOR-registeret er passasjerskip. I NIS-registeret var det 520 skip på i alt 14,4 millioner bruttotonn, som er uendret fra 2016. De fleste handelsflåteskipene i NIS-flåten er tankskip.
Totalt var det 497 bulk- og stykkgodsskip med en bruttotonnasje på 6,6 millioner tonn i NOR og NIS ved utgangen av 2016. 95 prosent av bulk- og stykkgodsskipene er i handelsflåten er norskeide.
