I tillegg er det opsjoner på 2+2+1 år. Avtalen omfatter blant annet områdene Data Science & Analytics, Artificial Intelligence og Machine Learning, Robotics og Internet of Things i tillegg til mer tradisjonelle tjenesteområder som IT-utvikling, visualisering og prosjektledelse.
– Statoil er en meget viktig kunde for Evry. Denne rammeavtalen viderefører samarbeidet samtidig som det fornyes gjennom økt fokus på nye og innovative tjenester. Avtalen viser at vår satsning på digitalisering anerkjennes i markedet, sier konserndirektør Kolbjørn Haarr i Evry Norge i en melding.
Avtalen innebærer også at Evry vil forsterke og utvide sitt kognitive kompetansesenter, og Statoil får med dette tilgang til markedets ledende kompetanse og løsninger på sentrale områder.
– Den digitaliseringsprosessen som Statoil nå akselererer er enormt spennende og vi er sterkt motivert til å bidra med vår spisskompetanse. Avtalen er viktig for Evry både regionalt og globalt», sier Kurt S. Helland, direktør for Evry i Vest Norge i meldingen.
– Frem til nyttår er det så travelt at vi kan ikke ta på oss mer jobb før januar, sier salgssjef Gunnar Nordbø hos Simek.
Verftet i Vest-Agder bygger en 55,5 meter lang garn- og linebåt til Veidar AS i Ålesund.
Byggnummer 134 skal leveres i desember 2017. Parallelt bygges en hekktråler som skal til New Zealand.
Oppbemanner hver dag
Nå skal settes det i gang med sandblåsing, maling, utrustning og montering av den nye linebåten.
– Det er full fart hos oss nå. Vi oppbemanner omtrent hver eneste dag. Både med permitterte og helt nye, i tillegg til oppdrag som settes ut til underleverandører.
Etter en brå ordretørke i offshore, sikret skipsbyggerne seg fiskebåt-kontrakten i fjor høst. Det var den andre på kort tid, etter at verftet sikret seg sin største ordre noensinne med hekktråleren som skal overleveres i mars neste år.
– Nå er vi i sving med begge båtene på likt, så det er mange som får jobb nå. Totalt vil det bli opptil 250 stykker på det meste, forteller Nordbø.
Simek har fokusert på fiskeri etter at offshore-bestillingene stoppet opp.
Les også: Verftene levde lenge på offshore, nå fiskes ordrene inn fra andre
Ombyggingsprosjekt
Norbø var denne uken på fiskerimesse i Ålesund, og håper det vil resulterere i nye jobber.
– Vi merker det er mye aktivitet og et stort marked i både oppdrett og fiskeri. Men vi ser også på ombygging, og tror det vil komme flere slike prosjekt i offshore. Alle oppdrag er velkomne.
I sommer ble Siem Pilot utrustet og malt om fra flyktningeskip til nye oppdrag i islagte farvann på verftet.
Fire dagers slep
Veidar-fartøyet er utviklet av Rolls-Royce og skal kunne nå en toppfart på rundt 14 knop. Om bord vil det være innredning for totalt 25 mann, fordelt på 16 lugarer.
Aluminiumsoverbygget til linebåten bygges på sørlandet, mens skroget er bygget i stålseksjoner i Polen.
Etter fire dager i sjøen ankom slepebåten FFS Amaranth med seksjonsblokkene verftet i Flekkefjord før helgen. I slutten av september kommer det mer stål.
Sysselsatt av fiskebåt
Når linebåten er overlevert i desember er det kun byggingen av hekktråleren igjen. Det blir bygg nummer 135 på verftet.
Her er blokk nummer en plassert på beddingen. Blokken fylles nå med diverse utstyr, og hovedmotor og generator er løftet om bord.
I 2014 fikk de 17 ansatte i Scantrol 100.000 i bonus. Året etter fikk de nesten like mye, men i fjor var det stopp. Da gikk bedriften med en halv million i underskudd.
– Det var første gang i selskapets historie. Men det spiller ingen rolle så lenge vi har kontroll på hva vi gjør. Det er viktig å ha en god stab og videreutvikle den, så vi kan øke omsetningen når markedet kommer tilbake, sier daglig leder Helge Hammersland til Sysla.
Brukernytte
Scantrol leverer kontrollsystemer og hiv-kompenserende systemer som utligner bevegelser i sjøen når arbeid skal utføres. I år går 75 prosent av leveransene til fiskerinæringen, resten leveres til seismikk og offshore. Slik har det ikke alltid vært.
– For ti år siden ble offshore dominerende, skiftet mot fiskeri begynte i fjor, sier Hammersland.
Fakta
Forlenge
Lukke
Scantrol
Har hovedkontor i Bergen.
Ble startet i 1987, og lagde da produkter til fiskeri- og havforskning.
Leverer nå bevegelseskompenserende systemer (AHC) til ulike typer fartøy.
Har ett datterselskap: Deep Vision.
Men fiskeribransjen er ikke ny for Scantrol, det var den de opprinnelig leverte til, og de har tatt med seg mye av tankegangen herfra og inn i offshorejobbene. Det håper de å dra nytte av når offshoremarkedet snur.
– Innen fiskeri og havforskning er det et ekstremt fokus på brukernytte. Du får en umiddelbar tilbakemelding hvis det du har levert ikke fungerer godt nok. Jeg tror det vil bli lagt større vekt på det i oljebransjen også, og ikke bare på regelverk og dokumentasjon, sier Scantrol-sjefen.
Les også: Levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett
I pluss igjen
Som hos mange andre er aktiviteten redusert som følge av oljenedturen. Selskapet har brukt de litt roligere dagene på utvikling.
– Vi har økt ressursene på utvikling, ikke redusert markedsføringen, men vi har redusert kapasiteten på administrative funksjoner noe.
Nå er de 15 ansatte i bergensselskapet, og i år tror sjefen selskapet vil gå i pluss igjen.
– Omsetningen er på vei opp igjen. Vi jobber med gode produkter, og jeg regner med det blir et godt resultat for 2017.
– Blir det bonus til de ansatte igjen da?
– Det er en terskel vi må over før den utløses, så det er ikke garantert.
Allianser
Det lille selskapet har inngått allianser med større aktører som Bosch Rexroth og helt nylig med Forum Energy Technologies, en stor leverandør av launch and recovery-systemer, som løfter og senker fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV). Scantrol skal samarbeide med dem om å levere hiv-kompensering til nye og eksisterende systemer.
– Det er noe vi har jobbet med i mange år for å få til, sier Hammersland.
Mens det blomstrer innen fiskerinæringen, og en rekke nye båter bygges, er det fremdeles rolig på oljesiden.
– Vi hadde mer forespørsler på denne tiden i fjor. Det kommer jevnt og trutt, men det er ikke noen trøkk i markedet, sier Hammersland.
De er glade for å ha flere ben å stå på.
– Vi er i sykliske bransjer, når en går opp, går en annen ned, sier markeds- og kommunikasjonssjef Anette Bergaas.
20162015
Driftsinntekter27,131,9
Driftsresultat- 0,52
Resultat før skatt- 0,52,1
– Jeg kan bekrefte at vi har besluttet å sette i gang en undersøkelse av Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet, og at den etter planen vil bli levert Stortinget og offentliggjort høsten neste år, bekrefter Stein Morch i Riksrevisjonen overfor Stavanger Aftenblad.
Petroleumsdirektør Anne Myhrvold sier hun er positiv til Riksrevisjonens initiativ, og at det trolig vil være ting som kan forbedres.
– Det skal foretas en forvaltningsrevisjon, ikke det vi kaller en granskning, noe vi er positive til fordi dette vil bidra til læring og forbedring, sier hun til NTB.
Alvorlige saker
Både fagforeningen Industri Energi og Bellona har krevd en gransking, men det er Riksrevisjonen som på eget initiativ har bestemt at en undersøkelse av Petroleumstilsynet er nødvendig.
Etter det Aftenbladet kjenner til, er det en rekke graverende saker som har ført til at Petroleumstilsynet granskes. Tilsynet fikk blant annet kraftig kritikk for behandlingen av granskingen etter dødsulykken på boreriggen COSL Innovator 30. desember 2015. En person omkom den gang da en bølge skylte inn gjennom lugarvinduet hvor han oppholdt seg.
– Sakene er godt håndtert
Anne Myhrvold sier tilsynet ennå ikke har fått beskjed om hvilke saker som skal undersøkes, og at hun derfor ikke vil kommentere enkeltsaker. Hun understreker likevel at hun mener sakene som omtales i Aftenbladet, er blitt håndtert på en god måte.
– Det er gjennomført en rekke tilsyn, og det er gitt pålegg i mange saker. Likevel er det læringspunkter og ting som kan forbedres. Vi har jo gjennomgått alt dette internt, men det er også fint å få en ekstern instans til å se på det, sier hun.
Riksrevisjonen har allerede hatt møter med Petroleumstilsynet, og de har fått tilsendt dokumenter i forbindelse med forundersøkelsene som er gjort.
– Når det er klart hvilke områder eller saker som skal gjennomgås, vil vi selvsagt stille med personell som svarer på spørsmål og levere de dokumenter som er ønskelig, sier Myhrvold.
Kritisk Bellona
Frederic Hauge i Bellona mener beslutningen om å granske Petroleumstilsynet er dramatisk for norsk oljeforvaltning. Han sier til NTB at Riksrevisjonen må ha funnet alvorlige ting når den går til det skrittet å granske Petroleumstilsynet og direktør Anne Myhrvold.
Han mener Petroleumstilsynet som tilsynsorgan er helt ute av kontroll, hvor oljebransjen selv har fått altfor stort spillerom overfor et svakt tilsyn.
Det skriver Aftenbladet.
Inspektør i Sjømannsforbundet, Gunnar Amland, er ikke overrasket over å finne en arbeidskontrakt som viser en timelønn på 33 kroner for en litauisk sjømann som jobber på en norsk slepebåt.
Det tilsvarer en månedslønn på 17.000 kroner. Kontroller har avslørt lignende tilfeller langs hele norskekysten.
Til sammenligning har norske sjøfolk en startlønn på rundt 35.000 kroner, og andre taubåtselskaper viser en avlønning på 44.000 kroner måneden for et tilsvarende arbeid som det den litauiske sjømannen gjennomfører.
– Stilltiende akseptert
– For at vi skal få billigere tjenester er det stilltiende blitt akseptert at utenlandske sjøfolk har lengre arbeidstid og dårligere lønninger enn nordmenn, men slik vi ikke ha det, sier leder i næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp).
– Vi er ikke imot at folk fra andre land jobber i Norge, men da må det skje under norske lønns- og arbeidsvilkår, sier han.
Vil styrke kontrollen
Pollestad mener Sjøfartsdirektoratet må gjøre bedre kontroller av båtene, og at kontrollapparatet må styrkes umiddelbart. Han har vært i kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet om saken.
Næringsminister Monica Mæland (H) bekrefter at det nå skal settes i gang en ekstern utredning.
Ulike nasjonale innretninger
Den norske sjømannen har i lang tid vært under press og blir utkonkurrert lønnsmessig av rimeligere mannskap fra Øst-Europa eller Filippinene.
Mange land har opplevd tilsvarende, land som Canada, Australia, USA og Brasil har satt i verk tiltak for å styrke sjøfolkas innsats. I Canada har kanadiske sjøfolk fortrinnsrett, noe som nå har gjort at det faktisk er mangel på kanadiske sjøfolk. Storbritannia vurderer lignende tiltak.
Totalt har nesten 70 prosent av verdens sjøfartsnasjoner ulike nasjonale innretninger for sjøfolk på egen sokkel.
– Ville blitt utkonkurrert
Karl Danielsen i Farsund Fortøyningsselskap har fire slepebåter i flåten. Som liten aktør mener han selskapet ville blitt utkonkurrert om det ble innført norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk i Norge, særlig på slep fra Europa ville selskapet ikke konkurrert. Han hilser imidlertid kontrollapparatet velkommen.
Foreløpig har ikke rederiet mottatt rapporten fra inspektør Gunnar Amland, og derfor er ikke Danielsen kjent med lønna det refereres til.
Han sier at på den aktuelle båten er det en utenlandsk ansatt som er formidlet via et vikarbyrå.
-Hans avtale vil bli gjennomgått og om noe skulle være utenfor gjeldende lovverk for det skip han er mønstret på, vil det bli revidert umiddelbart, sier han til Stavanger Aftenblad.
Det har vært en spesiell tid for mange i mediebransjen i Bergen, undertegnede inkludert. I løpet av de siste ukene har nemlig stadig flere funnet sin plass i nyetablerte Media City Bergen (MCB). På mandag flyttet vi i Sysla inn, og vi fant oss fort til rette.
Hvorfor i all verden er dette interessant for deg?
Vel, det skjedde ting på huset allerede denne uken, som muligens kan bli svært interessant i et teknologi-perspektiv. Torsdag offentliggjorde nemlig NCE Media at de har inngått avtale med IBM som teknologipartner. Dette innebærer blant annet at medieklyngen i MCB får tilgang til IBMs Watson.
Hvis du vil motta disse nyhetsbrevene hver uke, meld deg på i boksen under. Vi har en egen teknologi-podkast også, sjekk den ut her.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Hva dette fører til i praksis, gjenstår å se. Men at det åpner for store muligheter for både mediebransjen spesielt og næringslivet generelt, bør være åpenbart.
IBM er helt i front når det kommer til bruk av kunstig intelligens, et område som inntar næringslivet med større fart enn noen gang før. I Nordeas ferske Economic Outlook-rapport, tar bankens sjeføkonom til orde for at mer kunstig intelligens ikke bør fryktes, det er snarere “akkurat det vi trenger”.
Så får det bare våge seg at Elon Musk mener at konkurransen om herredømme innenfor kunstig intelligens blir det som utløser tredje verdenskrig.
Ukens utvalgte saker:
Frakt for førerløs fisk
Det mangler ikke på skriverier om autonome, altså selvgående ditt og datt for tiden. Men når DNV GLs direktør for innovasjon, Bjørn Kjærand Haugland, vier sin faste spalte i Huffington Post til temaet, da kan det være verdt å spisse ørene.
I løpet av noen hektiske sommer-uker har en gruppe studenter laget en prosjektskisse for frakt av sjømat ved bruk av autonome skip. Bildet i artikkelen ser ganske science-fiction ut, men det er mange som mener at denne utviklingen kommer til å gå meget raskt fremover.
I bloggen deler også Haugland noen lederskapserfaringer han trakk ut av prosjektet med studentene. Anbefales.
Won´t back down
27-juni, og ukene som fulgte, er en periode som Maersk-sjef Søren Schou neppe kommer til å glemme med det første. Petya-viruset, et relativt primitivt løsepengevirus, slo ut datasystemene til verdens største shippingselskap.
I sitt første intervju om saken beskrev Schou opplevelsen som “sjokkerende”. Maersk har lenge vært en digital spydspiss innenfor det maritime, og nylig besøkte en av selskapets ledende dataingeniører Norge.
Vi spurte henne om angrepet hadde fått selskapet til å endre kurs på noe vis. Nope.
20 000 ord om Oreo
Ordene er ikke skrevet av noen som er veldig glad i denne populære kjeksen som smelter på tungen.
Uansett, Androids nye operativsystem, Android 8.0 Oreo, ble sluppet i slutten av august. Ars Technica har lagt imponerende mye arbeid ned i sin dekning av siste versjon av verdens mest benyttede operativsystem.
Joda, det er for meget spesielt interesserte, men her: Intet mindre enn 20 000 ord om Oreo.
Hackere kan kutte strømmen
Datasikkerhetsselskapet Symntec rapporterer at kraftverk i USA, Sveits og Tyrkia den siste tiden er rammet av sofistikerte dataangrep.
Ifølge Axios, som på kjent vis oppsummerer bra, er hackerne på et nivå hvor de – om de ønsker – kan mørklegge flere steder på amerikansk jord. Et interessant kjennetegn på angrepene er at hackerne tilsynelatende lagret skjermdumper av fremgangen sin underveis i angrepet.
Dette kan forstås som at angriperne er interessert i å lære mer om hvordan et kraftverk opererer.
Paul-Christian Rieber konsernsjef CEO GC Rieber Toppsjef Foto: Chris Ronald Hermansen
Mannen på bildet, GC Rieber-sjef Paul-Christian Rieber, har vært næringslivsleder i over 30 år. I fjor opplevde han et underskudd han aldri har vært i nærheten av før: – 811 millioner kroner.
I denne ukens episode av “De nye digitalsjefene”, forteller Rieber om et av grepene han tar for å møte de dårlige tidene. GC Rieber er på jakt etter en ny digitalsjef.
Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre.
I neste uke:
Mandag: Statoil arrangerer leverandørdag i Bergen, hvor blant
andre teknologi-direktør Margaret Øvrum deltar.
Tirsdag: Det knyttes forventinger om ny iPhone på Apples “special event”, 12. september.
Torsdag: Bergen Næringsråd arrangerer frokostmøte: “Oljeeteknologi revolusjonerer helsesektoren”.
Ny episode av “De nye digitalsjefene”.
Ny podkast: Tekno-gründer med sleisvspark mot pengesterke vestlendinger.
Noe jeg ellers burde få med meg?
Gi meg en lyd.
Det var grytidlig om morgenen 8. august i fjor at den nederlandske slepebåten ALP Forward mistet kontrollen over slepet av riggen Transocean Winner.
Riggen var under slep fra Stavanger til Malta, da den havnet i et skikkelig uvær vest for Hebridene.
Det endte til slutt med havari i fjæresteinene ved Carloway på øya Lewis på Hebridene, med 300.000 liter dieselolje om bord.
Det var ingen personer om bord, og således ingen fare for at liv skulle gå tapt.
Etter en uke kom åtte redningsarbeidere seg om bord i den ubemannede riggen på sjølstyr, i håp om å stoppe lekkasjer og få den på rett kjøl, skrev Aftenbladet for et knapt år siden.
Samtidig undersøkte den britiske kystvakten farvannet for å finne den tryggeste ruten for å slepe riggen ut.
Belastning på 599 tonn
Nå er ulykkesrapporten fra Storbritannias ulykkeskommisjon (Marine Accident Investigation Branch – MAIB) klar (les hele rapporten her).
Den konkluderer med at vinden og bølgene gjorde at taubåten mistet kontroll over retningen og farten på slepet.
Da været sto på som verst, var slepet 568 meter langt. MAIB konkluderer med at det var for kort, og at et lengre slep ville ført til mindre skade av de midlertidige belastningene fra vær og vind.
Les også: Derfor endte slepet av de to Maersk-båtene med katastrofe
På grunn av bølgene og den sterke vinden ble slepeinnretningen utsatt for en belastning på inntil 599 tonn på det meste – mer enn dobbelt så mye som trekkraften til den nederlandske taubåten.
Gjennom undersøkelser kom ulykkeskommisjonen til at slepevaieren ikke var i stand til å holde mer enn 389 tonn på ulykkestidspunktet.
– Ville gått på grunn uansett
– Etter å ha blitt dratt baklengs av slepet i mer enn 24 timer, ga slepet, som var blitt svekket av gjentatte, plutselige og store belastninger, etter, står det i rapporten.
– Taubåten var ikke i stand til å plukke opp nødslepet, fortsetter de, og oppgir tre hovedpunkter som førte til ulykken:
ALP Forward var ikke i stand til å kontrollere slepet av riggen under de rådende værforholdene. På grunn av manglende informasjon kunne ikke kapteinene forutse dette, og endre kurs i tide for å søke ly.
Den planlagte ruten gikk så nært kysten at det var små marginer dersom noe skulle gå galt. Da ALP Forward mistet kontrollen over slepet, er det svært sannsynlig at Transocean Winner ville gått på grunn selv om slepet ikke hadde røket.
Selve slepeinnretningen var i dårlig forfatning, blant annet på grunn av dårlig smøring. Gjentatte store og plutselige belastninger førte til at den røk. Men det er ikke sikkert en nyere slepeinnretning hadde holdt under de samme omstendighetene.
Rigg med historie
Etter to måneder i fjæra i Skottland, ble riggen lastet om bord tungløftfartøyet Hawk og fraktet til Malta.
Da var 53 kubikk dieselolje lekket ut, ifølge rapporten.
Transocean Offshore har ifølge rapporten gått gjennom rutinene som følge av hendelsen.
Transocean Winner var i 2010 med på å finne det som senere skulle bli gigantfeltet Johan Sverdrup-feltet. Leteriggen boret på det som den gangen het Avaldsnes-feltet som senere ble slått sammen til Aldous/Avaldsnes og deretter døpt om til Johan Sverdrup.
Les også: Hadde drukket en halv liter rom før skipet grunnstøtte
Det var det svenske oljeselskapet Lundin som fant olje i Avaldsnes-lisensen, med hjelp fra Transocean-riggen.
Bli med på Sysla Live!
Sysla Live i Ålesund 20. september.
Vi tar journalistikken til scenen, og tar deg med i kulissene bak spillet om offshore-flåten.
Bestill din billett i dag!
I en omfattende spørreundersøkelse rettet mot britiske offshorearbeidere, har Airbus blant annet spurt om passasjerenes tanker om H225 Super Puma-helikopteret. Dette er modellen som var involvert i Turøy-ulykken som krevde 13 menneskeliv i april 2016.
Tidligere i uken hevdet britiske EnergyVoice.com å ha kilder på at resultatene ville bli gjort kjent for et utvalg “interessenter” i løpet av kort tid. Resultatene ble offentliggjort fredag.
6 av 10 er kritiske
62 prosent av respondentene svarer at de trolig ikke vil fly Super Puma-helikopteret, modellen som var involvert i Turøy-ulykken, igjen. Det skriver BBC.
5000 mennesker svarte på undersøkelsen, ifølge den britiske rikskringkasteren.
Fakta
Forlenge
Lukke
Helikopterulykken på Turøy
13 personer, to piloter og elleve passasjerer mistet livet i ulykken.
Fant sted 29. april 2016.
Et Airbus H225 Super Puma styrtet ved Skitholmen i Øygarden kommune.
Helikopteret var på vei fra Gullfaks B-plattformen og var på vei mot Bergen lufthavn Flesland.
Styrten inntraff etter at helikopterets hovedrotor løsnet.
Omstridt kampanje
Undersøkelsen ble omtalt i sommer, da det ble kjent at Airbus tok i bruk omstridte virkemidler for å få flest mulig offshore-ansatte til å bidra til undersøkelsen. Som blant andre Teknisk Ukeblad omtalte, “markedsførte” Airbus undersøkelsen ved å lokke med muligheten for å vinne en flunkende ny iPad.
Ifølge TU.no handlet deler av undersøkelsen om helikopterflyging offshore, generelt. En del av undesøkelsen handlet imidlertid om Super Puma-helikopteret helt konkret. Airbus spurte blant annet om passasjerenes opplevelse av sikkerhet og komfort, ifølge Teknisk Ukeblad.
– Kunne ha vært unngått
Statens havarikommisjon har slått fast at årsaken til ulykken var et brudd i et tannhjul i girboksen. I april innrømmet Airbus at ulykken kunne ha vært unngått.
Etter ulykken ble om lag 80 prosent av den totale Super Puma-flåten på verdensbasis satt på bakken.
Etter ulykken i april ble det innført norsk flyforbud for to Super Puma-modeller.
I sommer ble flyforbudet opphevet, men det førte ikke til noen stor endring i praksis. TV 2 meldte en måned etter at flyforbudet var opphevet at Luftfartstilsynet ikke hadde mottatt noen søknader om bruk av ulykkshelikopteret.
Ifølge kanalen var det før ulykken registrert 26 Super Puma–helikoptre for bruk i Norge. 21 av disse var EC 225, mens de resterende fem var av typen AS332-L2.
Dagens nyheter - oppsummert!
Til Vikeposten vedgår Kjersti Kleven at det er vemodig at Kleven-familien ikke lenger er majoritetseier. Men hun er samtidig glad for å ha fått med flere lokale investorer på laget.
Åge Remøy og kompanjongen Magnus Roth spytter inn 60 millioner og vil eie rundt 20 prosent i Klevenkonsernet etter refinansieringa. Remøy sier til Nett.no at han tror dette blir en lønnsom investering på sikt.
Det samme har Petter Stordalen tenkt. Gjennom Hurtigruten går hans investeringsselskap Strawberry Equity inn i Kleven som en av de store eierne i verfsgruppen. Totalt kommer det inn 300 millioner kroner i friske penger.
Det et bare et par uker siden Kleven-direktør Ståle Rasmussen sa at nye eiere snart ville være på plass. Han fikk rett.
Få også med deg:
Brødrene Bakkes båt Seisund får hele fire avlusningsanlegg om bord. Når installeringen er ferdig vil båten kunne avluse 450 tonn fisk i timen. Det er brukt 66 millioner kroner på utstyr på båten som opprinnelig kostet rederiet 35 millioner.
Island Offshore henter inn frisk kapital fra dagens eiere, og direktør Håvard Ulstein mener selskapet har god styringsfart ut av krisen.
Ved utgangen av juni var det 579 offshore serviceskip i Norge. På topp var antallet oppe i cirka 650. Det betyr at cirka 10 prosent av denne flåten nå er borte, skriver Finansavisen.
811 millioner i underskudd ble fjorårsfasiten for bergenskonsernet GC Rieber. Nå satser Paul-Christian Rieber på at en ny digitalsjef skal bidra til å snu trenden.
Nå er dagen kommet!
Fremover skal det slutt på blindpassasjerer i ballastvannet. Fra i dag må alle skip ha en plan for hvordan vannet som fraktes med i tankene skal renses. Den 8 september 2017 – over tretten året etter ballastkonvensjonen ble vedtatt i FN sin sjøfartsorganisasjon IMO – trådte den endelig i kraft.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Dagens nyheter - oppsummert!
Felles for mange av kontraktene denne uken er at det åpner opp for behovet for flere folk.
Semco Maritimes riggjobb på Hanøytangen gir jobb til over 150. Til og med australsk feltutbygging blir det norske jobber av.
– Det går bedre for bedrifter med oljeeksponering, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebanken 1 SR-Bank i vår nye Oilcast.
I konjukturrapporten som kom denne uken for kystfylkene fra Agder til Sogn og Fjordane, sier 6 av 10 bedrifter i undersøkelsen, at de venter at det blir mer å gjøre og at ordrereservene øker de neste 12 månedene.
Operatøren ConocoPhillips fikk torsdag klarsignal fra regjeringen til å investere 2,3 milliarder kroner i nye installasjoner på Ekofisk Sør.
Få også med deg
Oljeselskapet DNO har signert en avtale med Exxon Mobil som sikrer selskapet eier- og operatørskap i en ny lisens i Kurdistan i Irak, skriver E24.
Island Offshore henter inn frisk kapital fra dagens eiere, og direktør Håvard Ulstein mener selskapet har god styringsfart ut av krisen.
Ved utgangen av juni var det 579 offshore serviceskip i Norge. På topp var antallet oppe i cirka 650. Det betyr at cirka 10 prosent av denne flåten nå er borte, skriver Finansavisen.
Da inntekter fra nesten 20 år med potensiell oljevirksomhet i Barentshavet sørøst skulle summeres opp, tastet Oljedirektoratet en grov feil i et Excel-dokument. Tastefeilen ga over 130 milliarder kroner mer i anslåtte inntekter fra området, skriver TU.
Visste du at..
I dag er det nøyaktig 40 år siden startskuddet for det norske gasseventyret.
8 september 1977 ble den 440 kilometer lange gassrørledningen Norpipe satt i drift.
Foto: Norsk Oljemuseum
Gassledningen forsyner europeiske forbrukere med gass fra Ekofiskfeltet på norsk kontinentalsokkel.
I 1985 ble Norpipe-systemet koblet til Statpipe. Til sammen 40 prosent av norsk gasseksport går til Tyskland, fordelt over rørledningene Europipe 1, Europipe 2 og Norpipe.
Totalt er det produsert 2270 milliarder standard kubikkmeter gass på norsk sokkel siden september 1977.
Utsiktene for denne energikilden er også god. DNV GL spår gass som hovedenergi om 20 år i sin ferske rapport.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
