Barentshavet er framtiden for norsk oljenæring, mener bransjen selv. Ifølge Oljedirektoratets (OD) siste estimater ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel der.
Fakta
Equinor i Barentshavet
Selskapet skal bore fire letebrønner i år
Brønnene er Skruis, Interprid Eagle, Gjøkåsen og Gjøkåsen Deep.
Brønnene skal bores av riggene Songa Enabler og West Hercules
Equinor har allerede produksjon på gassfeltet Snøhvit i Barentshavet. I tillegg er Johan Castberg-feltet under utbygging.
Det er også i disse lite utforskede områdene det er størst mulighet for å gjøre store funn.
Tilbake etter nedtur
I fjor gjennomførte statens oljeselskap Equinor sin første leteboring i Barentshavet på flere år. Selskapet hadde da hatt pause i nord etter at letingen i 2013 og 2014 bare ga ett funn på tolv forsøk.
Forventningene i fjor var høye, men resultatet ble igjen skuffende. Kun ett funn av en viss betydning ble gjort i de fem brønnene.
– Vi håpet å gjøre et stort funn som kunne forsvare en selvstendig utbygging. Samtidig var vi klar over usikkerheten. Barentshavet er enormt, og vi må være tålmodige, sier pressekontakt Morten Eek til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Letebrønner i Barentshavet
2018: 10 (estimat)
2017:15
2016: 4
2015: 7
2014: 13
2013: 10
2012: 5
2011: 7
2010: 1
2009: 0
2008: 8
Kilde: Oljedirektoratet
Nå gjør Equinor seg klar for nye forsøk. I august starter boringen av den første av totalt fire letebrønner.
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
En brønn i Barentshavet koster i snitt 200 millioner kroner for Equinor. Dermed investerer selskapet totalt opp mot to milliarder kroner på leting der over to år.
– Også i år har vi håp om å gjøre store funn, men vi vet at usikkerheten er stor. Årets leting er imidlertid helt uavhengig av den i fjor, så vi starter med blanke ark, sier Eek.
Morten Eek om bord på Songa Enabler. Foto: Fredrik Refvem.
Planlegger neste år
I år er det brønnen Skruis det er knyttet størst forventning til.
– Det er et godt prospekt i et kjent område. Det er der sannsynligheten for funn er høyest, sier Eek.
Samtidig ligger Skruis nær Johan Castberg-feltet, som allerede er under utbygging og skal starte produksjonen i 2022. Nærheten gjør at et eventuelt funn lettere kan settes i produksjon, fordi det kan knyttes opp mot Castberg.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet
Selv om årets leting ikke ennå er i gang, er Equinor allerede i gang med planleggingen av mer leting neste år.
– Vi kommer til å lete uavhengig av hvordan det går i år og jobber med konkrete brønner, forteller Morten Eek.
– For oss er det viktig å avklare potensialet. Andre områder på norsk sokkel er kjente og modne. Men vi har en langsiktig tilnærming til dette, sier Eek.
– Viktig med store funn
I den årlige ressursrapporten som ble offentliggjort tidligere i sommer, understreker Oljedirektoratet Barentshavets betydning. “Nye funn i Barentshavet blir stadig viktigere etter hvert som produksjonen i sør begynner å falle fra rundt 2025.”
– Vi er spente. Årets brønner skal teste andre reservoarer og letemodeller enn fjorårets. Det er viktig for forståelsen av Barentshavet, sier Wenche Tjelta Johansen, underdirektør for leting i OD.
Oljeoptimisme i Barentshavet
Hun legger ikke skjul på at det som skjedde i fjor var en nedtur, både for Equinor og andre selskaper.
– Fjoråret var litt skuffende. Men siden helt nye letemål skal testes i år, har årets kampanje ingen sammenheng med fjorårets.
Ti brønner totalt
– Hvor avgjørende er det at det gjøres betydelige funn i år?
– Det er alltid viktig med store funn. Samtidig er det fortsatt store områder i Barentshavet som ikke er undersøkt. Derfor vil det være et stort, utestet potensial uavhengig av hvordan det går i år. Samtidig kan det jo ligge en psykologisk effekt her. Dersom det ikke gjøres funn, kan kanskje noen selskaper miste litt troen, og også derfor er det viktig med funn, sier Tjelta Johansen.
Ifølge ODs oversikt skal det bores ti letebrønner i Barentshavet i år.
Det er fantastisk. Du kan trygt si at det er mye kjekkere å lede bedriften nå enn det har vært de siste årene.
Inge Brigt Aarbakke kan endelig smile igjen etter noen brutale år.
Røde tall
Som mange andre ble Aarbakke AS hardt rammet av oljekrisen. Etter toppåret 2014, da omsetningen endte på drøyt 800 millioner kroner, har inntektene falt hvert år. I fjor stoppet de på 421 millioner kroner. Det viser 2017-regnskapet, som akkurat er ferdig behandlet av selskapets styre.
Fakta
Aarbakke AS
Driver med: Dreier, freser og sveiser utstyr som brukes av oljebransjen på havbunnen eller nede i brønnene.
Ligger på Bryne.
280 ansatte.
Forløperen ble etablert som hesteskofabrikk av Inge Brigt Aarbakkes bestefar i 1918. Dagens virksomhet ble etablert i 1981.
Eiere: Inge Brigt Aarbakke (50 prosent) og HitecVision-selskapet Breimyra Invest.
Samtidig har det blitt røde tall på bunnlinjen. De to siste årene er det bokført et samlet underskudd før skatt på drøyt 29 millioner kroner.
– Det har vært noen steintøffe år. Vi er ikke fornøyd med underskudd, men har hatt kontroll på situasjonen, sier Aarbakke til Sysla.
På få år ble egenkapitalen mer enn halvert, fra nær 100 millioner kroner i 2013 til 44 millioner i fjor.
Ansetter
Nedturen gjorde at mange medarbeidere måtte gå. Antallet fast ansatte gikk fra 315 til 263 da bunnen ble nådd. I tillegg kom innleid personale som ikke fikk bli værende.
– Man føler jo et ansvar. Butikken skal drives sunt, og samtidig skal de ansatte tas vare på. Vi snudde alle steiner for å spare penger, men til slutt var det ingen vei utenom nedbemanning. Det er ikke kjekt å si opp og permittere folk som har jobbet her lenge og er flinke, sier han.
Venter vekst i oljeservice for første gang siden 2014
Men nå blir det ikke mer nedbemanning.
– Nei, nå handler det om hvem vi kan få inn, sier Aarbakke.
Doblet ordreboken
Allerede har drøyt 20 nye medarbeidere kommet inn dørene i år, og etter planene skal ytterligere 10-15 ansettes framover. For nå har situasjonen snudd for bedriften som leverer brønn- og havbunnsutstyr til oljenæringen.
Allerede i fjor sommer begynte hjulene å gå litt raskere, og i år har trenden fortsatt. Inntektene i årets første halvår var på 278 millioner kroner, 70 millioner mer enn samme periode i fjor, og på bunnlinjen ble det 15 millioner i pluss.
Aarbakke kjøpte farens bedrift. Dagen etter la han den ned
– I andre halvår blir overskuddet enda større. Vi komme til å tjene inn det tapte fra de siste årene og vel så det, sier Aarbakke, som anslår en samlet omsetning på 550 millioner kroner i år – 30 prosent høyere enn i fjor.
Siden i fjor sommer er ordreboken doblet, fra om lag 100 til 200 millioner kroner. Det meste kommer fra oppdrag på store Equinor-prosjekter, som Snorre og Johan Sverdrup.
Ser mot utlandet
Mange oljebedrifter har etablert seg i nye markeder i løpet av krisen, for å ha flere bein å stå på. For Aarbakke er ikke det aktuelt.
– Vi holder oss til den bransjen vi kan. Vi satser heller internasjonalt enn å prøve å få innpass i nye bransjer.
Allerede kommer om lag 50 prosent av inntektene fra utlandet. USA, Russland og EU-landene er spesielt viktige markeder.
– Trolig blir det enda større satsing i utlandet framover, sier Aarbakke.
Han eier i dag halve virksomheten selv, mens oppkjøpsfondet HitecVision siden 2006 har eid resten. Den fordelingen er Inge Brigt Aarbakke fornøyd med.
– Hitec har vært en veldig god eier gjennom denne vanskelige perioden. Så får vi si hvordan eierstrukturen blir i framtiden, sier han, vel vitende om at Stavanger-selskapet allerede har vært med lenger enn de fem til syv årene det vanligvis har som perspektiv på sine investeringer.
Aarbakke AS
Infogram
Mot slutten av mars kom skipet «Black Marlin» seilende med to gigantiske moduler til Martin Linge-plattformen og la til kai ved Rosenberg verft i Stavanger. Noen dager senere kom ytterligere to moduler til Sandnes.
Nå er plattformen klar for Nordsjøen.
– «Black Marlin» reiser fredag, og resten i løpet av helgen, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Mye gjenstår
Equinor er fornøyd med arbeidet som er gjort mens plattformen har ligget til kai.
– Det ser bra ut. Vi har gjort den jobben vi ønsket, og fått på plass så mye som mulig mens plattformen lå til land, sier Eriksen.
Her er en rådyr oljekjempe fra Asia
Det er imidlertid fortsatt mye som gjenstår.
– Nå skal vi løfte dem på plass på plattformunderstellet, og så starter en stor og komplisert jobb med å kople sammen plattformmodulene offshore.
Totalt består plattformen av fire hovedmoduler. Etter planen skal reisen ut til feltet ta et par dager.
Megasprekk
Oljeselskapet Total E&P ledet Martin Linge-prosjektet fram til midten av mars, da Equinor overtok operatørskapet. Plattformmodulene har vært flere år forsinket og blitt over 12 milliarder kroner dyrere enn planlagt.
Det er ikke full oversikt over tilstanden modulene har etter byggingen ved Samsung-verftet i Sør-Korea.
121 ansatte følger med når Statoil overtar Martin Linge
Et tilsyn i fjor vår avdekket en rekke feil og mye utestående arbeid på plattformmodulene. Spesielt gjaldt dette det elektriske anlegget, men også for barrierer og på det som skal være eksplosjonssikkert utstyr ble det oppdaget mangler. Petroleumstilsynet skrev i sin rapport:
«På tidspunktet for tilsynsaktiviteten pågikk det omfattende arbeid med elektro- og instrumentinstallasjoner i tillegg til korrigering av en stor mengde identifiserte feil og mangler. Det var vanskelig å få status på om installasjoner og utstyr var ferdigstilt. Det gjenstod omfattende arbeid med å ferdigstille kabelinstallasjon og feltutstyr.»
– Hvor sikre er dere på at alt er i orden?
– Vi jobber fortsatt med å få en totaloversikt over prosjektet, men vi er trygge på at arbeidet som kunne bli gjort på land, er gjennomført. Planen var å gjøre så mye som mulig mens plattformen lå til kai, og nå er tiden kommet for å installere modulene offshore.
Uviss oppstart
Som følge av usikkerheten knyttet til tiltanden vil selskapet fortsatt ikke si noe om når produksjonen kan starte på feltet.
– Produksjonsoppstart kan vi si mer om når vi har fått totaloversikt over prosjektet. Vi ønsker fortsatt å bruke tid på å få på plass en god plan for trygg oppstart av Martin Linge.
– Hvorfor er det vanskeligere å anslå oppstart enn for andre prosjekter?
– Vi overtok operatørskapet for prosjektet for bare fire måneder siden, og det er krevende å overta et prosjekt som allerede er i fart. Derfor ønsker vi å gjøre en grundig gjennomgang av prosjektet for å få oversikt, og deretter legge en egen plan for sikker oppstart av prosjektet.
– Betyr det at det er usikkerhet rundt hvor trygt det vil være å starte opp?
– Nei, men vi ønsker å bruke tid for å legge en god plan for oppstart. Når planen er klar, vil vi selvsagt komme med informasjon om tidspunkt for produksjonsstart.
Det Stavanger-baserte selskapet Global Maritime har hanket i land to nye kontrakter med Equinor på prosjektene Johan Castberg og Snorre Expansion.
Arbeidet på Johan Castberg startet i juni og skal vare frem til 2022. Snorre-jobben startet også i juni, men varer kun til 2020.
På Castberg skal Global Maritime blant annet bidra med aktiviteter knyttet til verifisering på undervannsinstallasjonene.
Sleper og kobler opp Castberg
De skal også hjelpe til med å bygge bygge det flytende produksjonsskipet (FPSOen) ved å transportere moduler, inkludert det endelige slepet og oppkobling på feltet.
Administrerende direktør Egil Kvannli i Global Maritime påpeker i en melding at dette er snakk om store strukturer:
– Ti undervanns rammestrukturer, ti manifolder og to satelittstrukturer, oppsummerer han.
Les også: Global maritime levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Eksempel på arbeid med manifold fra Global Martime. Foto: Global Maritime
Har delt ut 9 mrd. med Snorre-kontrakter
Arbeidet som skal utføres av Global Maritime skjer i forbindelse med at Equinor har fått godkjent oljeutvinning på Johan Castberg.
Feltet ligger i Barentshavet og Equinor forventer å starte opp i 2022.
Snorre Expansion er en større utbygging av Snorre-feltet som Equinor leverte PUD på sent i fjor, sammen med kontrakter for ni milliarder kroner. Utbyggingsplanen ble godkjent i forrige uke og skal forlenge levetiden med 25 år.
Global Maritime skal også her bidra med verifikasjonsaktiviteter og blant annet overse installasjon av 31 rørspolere og en del subsea-strukturer.
Les mer: Nye milliarder fra Castberg. Disse får en bit av kaken.
Global Maritime ble etablert i 1979 med hovedkontor i Stavanger. Hovedsegmentene er olje og gass, fornybar energi og ulik ingeniørvirksomhet. Som en kan lese av oversikten under har selskapet levert noen svært røde resultater siden 2014.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Equinor forteller på sin hjemmeside at de har inngått en avtale om å kjøpe 100 prosent av aksjene i det danske energihandelsselskapet Danske Commodities (DC) for 400 millioner euro, med ytterligere betaling av mindre beløp som er avhengig av DCs resultater de neste årene. Dette oppkjøpet av et av Europas største selskaper innen kortsiktig energihandel, støtter Equinors utvikling mot å bli et bredt...
Source
Mandag ble gigantfusjonen mellom oljeselskapene Eni Norge og HitecVision-eide Point Resources offentliggjort.
Det nye selskapet skal hete Vår Energi og blir en av de største aktørene i norsk petroleumsvirksomhet.
Fakta
Den italienske oljegiganten Eni og HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper.
Den nye olje- og gassgiganten vil ha om lag 800 ansatte
Selskapet vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største på norske sokkel. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023.
Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene.
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel og ti prosjekter under utvikling.
Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent).
Selskapet har hovedsete i Stavanger.
– Dette er bra for norsk sokkel, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank.
– Det er positivt at selskaper slås sammen til større enheter. Det gjør at Equinor ikke blir fullt så dominerende.
Tronarvinger
Knudsen peker på Aker BP som et tilsvarende eksempel. Selskapet ble etablert da Det norske fusjonerte med britiske BPs norske virksomhet sommeren 2016.
– Nå har vi to kronprinser bak Equinor, som vil bygge opp sine egne kongeriker. Begge selskapene framstår som veldig offensive, sier han.
Det er imidlertid lang vei til kongetronen for de to. Mens Vår Energi og Aker BP har en daglig produksjon på henholdsvis 180.000 og knapt 140.000 fat oljeekvivalenter, produserer Equinor 1,2 millioner fat på norsk sokkel.
Klaus Mohn. Foto: Kristian Jacobsen
Enklere exit?
Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi ved Universitet i Stavanger, ser den ferske fusjonen som ledd i en pågående omorganisering av norsk sokkel.
– Dette er en del av omstillingen flere store, utenlandske selskaper har deltatt i. De velger å ha eierandeler i nye, sammenslåtte selskaper istedenfor egne virksomheter i Norge, sier Mohn, som også viser til Aker BP som en parallell.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler at det blir flere oppkjøp
Mohn er imidlertid ikke overbevist om at denne strukturen velges utelukkende for å satse i Norge.
– Det er lettere å trekke seg ut av norsk sokkel med en slik organisering enn om man har datterselskaper her, sier han.
– Historie om vekst
Administrerende direktør Philip D. Hemmens i Eni Norge, som også blir styreleder i Vår Energi, avviser at det ligger slike hensikter bak nyetableringen.
– Hvis det var slik, ville vi aldri brukt så mye penger, sier Hemmens.
Investoren får ros av oljeministeren
Han viser til at Vår Energi skal investere 65 milliarder kroner de neste fem årene. Av dette står Eni for 70 prosent, som tilsvarer eierandelen i det nye selskapet. Det utgjør 45,5 milliarder kroner.
Kristin F. Kragseth, som blir toppsjef i Vår Energi, er enig.
– Dette er en historie om vekst. Det passer ikke inn i en fortelling om at de store selskapene bygger seg ned innen olje og gass i Norge. I vårt tilfelle er det helt motsatt, mener Kragseth.
Kristin F. Kragseth og Philip D. Hemmens. Foto: Jan Inge Haga
Mer interessert i småfunn
Kyrre M. Knudsen viser til at det ikke bare er Eni som vil ha fleksibilitet til å selge seg ut med modellen som er valgt.
– Normalt er det jo HitecVision som vil ha som strategi å være med på eiersiden en avgrenset periode, sier Knudsen.
HitecVision er Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen og investerer i selskaper som ikke er børsnotert. Selskapet har vanligvis en tidshorisont på fem til syv år på sine investeringer.
Professor Mohn mener uansett det er positivt for norsk petroleumsnæring at en ny type selskaper etablerer seg. Han peker på at norsk sokkel er inne i en mer moden fase etter mange års produksjon. Det betyr blant annet at funnene i snitt er mindre enn tidligere.
– De nye selskapene er bedre tilpasset utfordringene norsk sokkel står overfor. Et olje- eller gassfunn som oppfattes som veldig lite for de internasjonale gigantene, kan være langt mer interessant å bygge ut for disse nye aktørene, sier Mohn.
Equinor signerte tirsdag kontrakter innenfor marine installasjoner og undervannsutstyr for totalt anslagsvis 750 millioner kroner med selskapene Allseas, Nexans og Deep Ocean.
For Deep Ocean betyr kontrakten fra Equinor at de får sysselsette om lag 50 personer på land de neste tre årene. Det sier direktør Terje Askvig.
– Dette er en viktig kontrakt for å opprettholde virksomheten. I tillegg til aktiviteten på land kommer vi i hovedsak til å ta i bruk konstruksjonsskipet Edda Freya offshore, legger han til.
Sikrer arbeidsplasser
Kontrakten med Equinor strekker seg fra 2019 til 2021, og brorparten av arbeidet gjøres fra hovedkvarteret i Haugesund.
Om avtalen vil føre til nyansettelser er usikkert.
– Vi kan ikke si at vi må ansette som en direkte konsekvens av dette. Det er summen av flere kontrakter som er avgjørende, men Troll-avtalen er en viktig byggekloss, sier Askvig.
Edda Freya. Foto: Deep Ocean
Offshore-arbeidet omfatter installasjon av to integrerte brønnrammestrukturer og manifolder.
Produseres i Nord-Norge
Nexans skal levere totalt 27 kilometer med kontrollkabler for kraft, fiberoptikk og hydraulikk til Troll-feltet.
Hele kontrakten vil bli levert av Nexans’ fabrikker i Norge. De elektriske og fiberoptiske elementene produseres på Rognan i Nord-Norge, mens hele kontrollkabelsystemet vil bli utviklet, produsert og testet på Nexans’ kompetansesenter for sjøkabler i Halden, skriver selskapet i en melding tirsdag.
Nexans skal etter planen levere kablene i første kvartal 2020.
Allseas skal levere kabler som skal trekkes tilbake til Troll A.
Ingen av de tre selskapene vil gå ut med verdien på kontraktene, etter avtale med Equinor.
Tredje fase i Troll-utviklingen realiserer 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter, og har en balansepris på under 10 dollar fatet og en CO2-intensitet på 0,1 kilo per fat. Equinor opplyser at de skal bruke 7,8 milliarder på utbyggingen.
Equinor og partnerne i Troll-lisensen skal investere 7,8 milliarder kroner i Troll-feltet for å forlenge feltets levetid. – Tredje fase i Troll-utviklingen realiserer 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter og har en balansepris på under 10 dollar fatet. Dette er trolig et av de mest lønnsomme og robuste prosjektene vi har hatt i selskapets historie, sier konserndirektør for teknologi, prosjekter og...
Source
FPE Sontum AS skal levere brannutstyr til Maersk Inspirer Project.
De skal også oppgradere deler av eksisterende brannvern.
Mer jobb i Stavanger
Ifølge en pressemelding omfatter avtalen prosjektledelse, design, innkjøp, sammenstilling og testing.
Arbeidet vil foregå ved FPE Sontum’s kontorer og verksted på Forus ved Stavanger, opplyser de.
FPE Sontum AS leverte også eksisterende system for brannvern til Maersk Inspirer på Volveprosjektet, og bruker sin kjennskap for å modifisere deler av systemet fra det prosjektet.
Fikk langtidskontrakt for Equinor
Tidligere i år fikk selskapet også langtidskontrakt på levering av brannutstyr for Equinor.
FPE Sontum AS har fått flere viktige kontrakter den siste tiden:
I juni fikk de fornyet tillit på Johan Sverdrup-feltet
Før jul sikret FPE Sontum AS viktig kontrakt med Johan Castberg
Selskapet er en del av Align-konsernet, og er en sammenslåing av Fire Protection Engineering AS og Sontum Fire & Safety AS.
Hovedkontoret ligger på Forus i Stavanger, med avdelingskontor på Ågotnes i Fjell kommune i Hordaland.
Eldar Sætre er toppsjefen som tok Norges desidert største og viktigste selskap gjennom navnebyttet fra Statoil til Equinor. Det har gått relativt smertefritt, men selv for topplederen har det gått litt i ball noen ganger. – Det er jo nesten gått litt sport i å ta meg i å si feil navn, sier Eldar Sætre til NRK. Ledelsen fikk raskt støtte fra regjeringen representert ved olje- og...
Source
