Det er mye å feire for oss som er opptatt av å øke kvinneandelen i næringslivet og tilgangen på synlige rollemodeller. Men vi har fortsatt en lang vei å gå. Og da snakker jeg ikke om #MeToo, men om en langt bredere og viktigere diskusjon som vi må løfte frem, skape åpenhet rundt og agere på; de ubevisste holdningene og fordommene som går igjen i hele samfunnet vårt. Det er som en seilbåt med gjengrodd skrog – du ser det ikke på overflaten men først når du dykker litt ned. Det hemmer farten vår, konkurransekraften og innovasjonsevnen, og medfører at vi ikke henter ut nok potensiale blant 50% av den tilgjengelige arbeidskraften. Jeg er optimist (men også veldig utålmodig) og trekker frem noen favorittsymboler på paradigmeskiftet vi står oppe i, som bør få samtlige ledere i norsk næringsliv til å se en brennende plattform hvor du må ta grep for å ikke sakke akterut; Det første WEF kvinnepanelet med vår egen statsminister i Davos FSN Capital Partners’ nye krav til at ansatte skal ta pappaperm (det bør bli smittsomt..) DNBs storsatsning, med bl.a økt andel kvinner i konsernledelsen, pengepott for å utjevne lønnsforskjeller, og utøvelse av kundemakt gjennom krav til kjønnsbalanse hos leverandører av juridiske tjenester DNV GLs langvarige arbeid med å forbedre hele rekrutteringsløpet basert på faktabasert kunnskap om kvinner vs menn i utlysning-, søknads- og seleksjonsprosesser #HunSpanderer – som har gjort enormt mye for å spre kunnskap om ubevisste fordommer og holdninger I min egen bransje har det aldri før vært så mange og synlige kvinner som nå, og jeg opplever en reell vilje og sterkt engasjement fra ledere såvel som unge for å gønne på ytterligere Menn i min bransje som nekter å stille på konferanser om det ikke er kvinnelige talere, og alle de mannlige lederne som engasjerer seg skikkelig for å ta grep Menn og kvinner som løfter frem og inspirerer talenter med flerkulturell bakgrunn – likestilling oppnås ikke om vi ikke får bukt med utfordringene du møter når du har et ikke-norskt navn Vi har endelig, på tvers av bransjer, begynt å snakke åpent om den store elefanten i rommet. Der svært mange tidligere har hevdet at det ikke er noe problem å være kvinne i en mannsdominert bransje (dvs man tilpasser seg over tid, og blir etterhvert litt blind), fordi man ikke ønsker å stemples som sutrete eller pinglete, eller identifiseres som “gammeldags” rødstrømpe, åpner flere og flere opp om egne erfaringer. Og det settes ofte andre forventninger til kvinnelige ledere. Etter mange samtaler om dette med kvinner fra alle mulige deler av næringslivet, og på veldig ulike nivåer vil jeg spesielt trekke frem følgende erfaringer som går igjen; Det kan være en fordel å være kvinne, du er lettere synlig og det er mye backing både fra menn og kvinner, så du kan fint få åpninger og sjansen til å bevise hva du er god for Kvinner er ikke lenger kvinner verst, nå står svært mange skulder ved skulder, og løfter flinke folk frem Det blir stadig flere talentprogram, mentorordninger, og man deler erfaringer langt mer åpent rundt hvordan man bedre kan håndtere situasjoner man kommer opp i Det er for mange i økende grad ikke lenger slik at man er kun én kvinne rundt bordet, et viktig kriterie for å lykkes Mange må fortsatt jobbe hardere for å bli tatt på alvor og argumentere bedre enn sine mannlige kolleger Mange får sjokk i etableringsfasen, i form av å bli forbigått, fratatt resultatansvar, ekskludert fra viktige prosjekter, etc Det kan ofte være andre forventninger til hvor myk og menneskelig en kvinnelig leder skal være. Og menn kommer lettere unna følelsesladede utbrudd, eller sololøp Kvinner hentes oftere inn til lederstillinger først når bedriften/området har utfordringer, og avlønnes oftere lavere enn mannlige kolleger i samme roller Du kan regne med å bli stilt til veggs på om du virkelig er villig til å prioritere det som skal til for å være leder (den viktigste jobben i verden er jo tross alt å være mamma..). Om du lar det gå inn på deg er ditt eget valg Du må kanskje være bedre forberedt, flinkere. Ofte er veien fortsatt kortere om du er hvit norsk mann 40+ Først når vi adresserer et problem kan vi ta tak og løse det. Det finnes enormt mye best-practice rundt i ulike virksomheter, og hver enkelt bedrift trenger definitivt ikke å finne opp hjulet på nytt. I norsk maritim næring er vi ledende på å utvikle verdens beste løsninger på komplekse og krevende utfordringer. Det er god butikk for AS Norge, takket være en unik tradisjon for å gå sammen om å utvikle de beste løsningene gjennom klyngesamarbeid, på tvers av siloer. I tillegg konkurrerer de samme aktørene mot hverandre om å være best – det skjerper og løfter evnen til å strekke seg enda litt lenger. Enda bedre butikk kan det bli om vi i større grad benytter samme metode og mindset for å forbedre kvinneandelen. På samme måte som vi kun vil oppnå store nok kutt av CO2-utslipp gjennom å ta i bruk et helt spenn av teknologier og jobbe på tvers av fagfelt og virksomheter, vil vi kun lykkes med mangfold dersom vi tar i bruk en tilsvarende god verktøykasse av ulike løsninger. Mitt ønske for 2018 er at bedrifter over hele landet konkurrerer i langt større grad om å være best på rekruttering og utvikling av sine kvinnelige talenter, og samtidig jobber sammen om å dele de beste erfaringene fra hvordan man kan lykkes. Her er det viktig at dette ikke kun blir en diskusjon for ulike kvinnefora, men at vi finner løsninger ved å involvere gutta. Gulrota for oss alle, på tvers av kjønn, er at vi leverer bedre resultater og mer kroner inn til velferdsstaten. Her vil jeg kaste ballen videre til mannlige ledere i meglerhus, advokatbyrå, finans, shipping, eiendom, byggebransjen, energisektoren, IT og andre som henger etter; sett dere inn i businesscasene for hvorfor det er lønnsomt å lykkes med kvinner. Still opp som mentor for jentene. Hack andre bedrifters beste erfaringer! Snakk med deres egne kvinnelige ansatte om hva som skal til for å utvikle og beholde dem gjennom den fasen hvor dere mister flest talenter; etableringsfasen. Her kan dere investere billig og hente ut en svært pen avkastning. Og til alle jenter der ute – kick ass og skaff deg både kvinnelig og mannlig mentor. Og husk at det har aldri vært en mer spennende tid å være jente i norsk næringsliv! God 8.mars!! — Kommentaren ble først publisert på shippingsocialist.com. Kommentaren er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

De fleste norske havner styres av kommunene med forskjellige avgifter og standarder. Kystrederiene foreslår et statlig havneorgan etter mønster fra Avinor. Tidligere i uken slo Riksrevisjonen fast at Samferdselsdepartementet ikke har nådd målene om å flytte mer frakt fra bil til båt og bane. Kystrederiene, en organisasjon for rederier med 350 båter som i hovedsak går i kystfart, mener et «Havinor» vil kunne hjelpe til med å nå det målet, ifølge Dagens Næringsliv. De ønsker seg et organ etter mønster av flyplassenes Avinor, som kan bidra til å harmonisere havnenes IT- og logistikkløsninger, stille krav om landstrøm overalt og andre endringer. – Avgjørende for sjøtransport er at havnene fungerer optimalt som transportterminaler mellom sjø og land. Imidlertid styrer Kystverket som den statlige transportetat bare i farledene. I havneområdene hersker havnestyre og kommune. Havnene faller derfor utenfor den statlig styrte transportstrukturen. Mens hovedveier, jernbane og farleder styres ut fra nasjonale planer, ledes havnene ut fra lokale prioriteringer. Hver havn har sine mål, systemer og avgifter, sier direktør Tor Arne Borge i Kystrederiene. (©NTB)

Den norske handelsflåten var på i alt 1.400 skip og til sammen 16,4 millioner bruttotonn ved utgangen av 2017. Dette er to færre skip enn året før, men en økning på 12.000 bruttotonn fra 2016, melder Statistisk sentralbyrå. Av de 1.400 handelsflåteskipene som er registrert i skipsregistrene NOR og NIS, er 1 276 skip på til sammen 13,3 millioner bruttotonn norskeide, 13 færre og 63.000 bruttotonn mindre enn ved utgangen av 2016. Av de relativt få skipene som er ikke er norskeide, er det flest skip eid fra Bermuda, Marshalløyene, Caymanøyene og Danmark. 880 skip på 2,0 millioner bruttotonn er registrert i NOR. De fleste handelsflåteskipene i NOR-registeret er passasjerskip. I NIS-registeret var det 520 skip på i alt 14,4 millioner bruttotonn, som er uendret fra 2016. De fleste handelsflåteskipene i NIS-flåten er tankskip. Totalt var det 497 bulk- og stykkgodsskip med en bruttotonnasje på 6,6 millioner tonn i NOR og NIS ved utgangen av 2016. 95 prosent av bulk- og stykkgodsskipene er i handelsflåten er norskeide. (©NTB)

Ved utgangen av denne måneden var det registrert 600 skip i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Det er det høyeste antall siden 2008. Fram til 2015 var skipsregisteret preget av nedgang. I 2014 var det 522 skip i NIS–et register som ble opprettet i 1987 for å sikre et konkurransedyktig alternativ for norske utenriksrederier. I 2016 myket regjeringen opp regelverket for registrering i NIS, og nå konstaterer sjøfartsdirektør Olav Akselsen at 54 av skipene som har flagget inn i NIS siden januar 2016 kan knyttes direkte til disse endringene. – Dette er en veldig gledelig nyhet for hele den maritime næringen i Norge, og med økt tonnasje får vi større slagkraft i internasjonale maritime fora. En flåte i vekst kan også bidra til muligheter for norske sjøfolk, sier Akselsen. Også næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er fornøyd med utviklingen og understreker at en stor norsk flåte er viktig for å sikre arbeidsplasser og opprettholde den maritime kompetansen. Bruttotonnasjen i den NIS-registrerte flåten er nå på over 15 millioner, en økning på 14,3 prosent siden 2014. Endringer Endringene som regjeringen innførte i 2016 innebar blant annet en oppmykning av fartsområdebegrensingene. I motsetning til skip registrert i det ordinære norske skipsregisteret (NOR) kunne nemlig ikke NIS-registrerte skip føre last eller passasjerer mellom norske havner. Etableringen av NIS førte også til at norske skip som ble driftet fra Norge av norske rederier kunne ansatte utenlandsk mannskap som kunnet lønnes på hjemlandets lønnsvilkår og ikke etter norske. Endringen i 2016 innebar at NIS-skip nå kan frakte gods mellom norske havner som del av en europeisk rute, og NIS-registrerte konstruksjonsskip kan operere på norsk sokkel. Regjeringen la også inn en styrking av tilskuddsordningen for at rederiene kunne ansette flere norske sjøfolk på NIS-registrerte skip. Fornøyd Administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg er veldig fornøyd med utviklingen. –Dette er gledelige nyheter og viser at en aktiv maritim politikk virker. Regjeringens maritime strategi iverksatte flere viktige grep for å stryke det norske flagget. Nå ser vi resultatet, sier han til NTB. Han peker på at et stort antall skip under nasjonalt flagg er en viktig forutsetning for at Norge fortsatt skal være en ledende internasjonal skipsfartsnasjon og påvirke global skipsfart. – Dette blir særlig viktig de neste årene i arbeidet med teknologiutvikling, strengere klimakrav og en bærekraftig utvikling av maritim næring, understreker Solberg. Skeptisk Leder i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen, er mer skeptisk på hva dette betyr for norske sjømenn selv med en økt tilskuddsordning. – Det kunne vært interessant å få en oversikt over utviklingen når det gjelder antall norske sjøfolk på disse skipene. Jeg er bekymret for at den er negativ, sier Hansen til NTB. Han peker på at mange skip kan ha blitt flyttet over fra NOR-registret til NIS og at konsekvensen er at norske sjøfolk er blitt erstattet av utenlandske. Han frykter også at flere skip som tidligere har blitt registrert under bekvemmelighetsflagg nå er flyttet over til NIS slik at det ikke påvirker antall norske skip. (©NTB)