WWFs Nina Jensen og oljenanlytiker Thina Saltvedt diskuterte det grønne skiftet på Norsk Fjellfestival.
Fjellfestivalen forente denne uken oljeanalytiker og naturverner i nasjonalromantiske omgivelser da de inviterte til arrangementet «Samtaler i fjellet», et konsept som i år ble tørket støv av, og hentet frem igjen etter to års pause.
Nina Jensen er generalsekretær i WWF, Verdens Naturfond og Thina Saltvedt er Norges mest kjente oljeekspert. De to er venninner fra ulike bransjer, men har likevel en ting til felles: et ønske om å fremme grønn omstilling i Norge.
Gammeldans og smilende værguder
På toppen av Litjfjellet ved Åndalsnes i Rauma Kommune møtte naturglade mennesker i alle aldre opp for å bevitne de to diskutere det grønne skiftet og omstillingen som Norges næringsliv står ovenfor. Thina Saltvedt ledet samtalen, og kunne rapportere om maksimalt god stemning med værgudenes velsignelse.
– Ja, nå har vi nettopp kommet ned fra Litjfjellet og årets «Samtale i fjellet» er vel overstått. Det var en opplevelse av de sjeldne, det må jeg si, å sitte i fleecegenser og fjellsko midt i den innerste fjellheimen og prate om det grønne skiftet med innspill fra lokalbefolkningen. For ikke å snakke om været, vi hadde rett og slett kjempeflaks med knallsol og varmt vær. Med slike værforhold så dukker jo publikum opp.
Nina griper telefonen og legger til at de ble møtt av et danseorkester ved ankomst.
-Ja, hele arrangementet ble mildt sagt en ultra-nasjonalromantisk opplevelse. Oppe på toppen stod Myllargutens gammaldansorkester og spilte da vi kom. De hadde til og med drasset med seg en diger kontrabass opp fjellsiden, og der satt vi og hørte på musikken, i strålende sol med utsikt til Romsdalshorn, Bispen, og Trollveggen. Jeg ble helt rørt.
«Møre og Romsdals omstillingserfaring gull verdt i grønt skifte»
Over 60 festivaldeltagere hadde møtt opp for å være med i samtalen, og det ble rom for både lokale og nasjonale perspektiver i diskusjonen som sirklet rundt miljø og klima, arbeidsplasser, det grønne skiftet og dyrelivet i og utenfor Raumas kommunegrenser.
Kommunen har som visjon å bli «verdens beste kommune for naturglade mennesker», og tiltrekker seg naturlig nok en høy konsentrasjon av mennesker over gjennomsnittet opptatt av grønn livsstil, naturvern og klima. Rauma ligger likevel midt i Norges tredje største petroleumsfylke, Møre og Romsdal. Dette er en interessant kombinasjon for fremtidige muligheter, mener Thina, som kan skilte med å være ganske mange nyanser grønnere enn sine kollegaer.
-Ja, jeg er nok den grønneste oljeanalytikeren Norge har sett, og ser begge sider av saken. Møre og Romsdal har erfaring med å omstille seg fra skipsfart, til oljeservice og offshore support og kan nå omstille seg til et fylke som kan bli ledende på grønn transport til havs.
Hun forteller at disse mulighetene ble et hett tema under årets fjellsamtale.
-Slik jeg ser det er Møre og Romsdals omstillingserfaring gull verdt når vi nå begir oss ut på reisen mot en nytt og grønnere næringsliv. De har erfaringen og nå kommer mulighetene. Det er masse spennede tiltak på gang innen grønn innvasjon i landet, så da er det bare å kjøre på.
-Hvilke muligheter mener du vil komme i nær fremtid?
-Når det gjelder omstilling ser vi at kostnadsnivået for produksjon av vind- og sol-energi allerede har falt kraftig, så det er ingen tvil om at lønnsomheten begynner å se bedre ut for grønne prosjekter. Det er dermed ikke lenge igjen før sol og vind som energikilder er konkurransedyktige med fossile energikilder uten subsidier. Dette vil medføre at investorer som er mer profittorienterte snart vil interessere seg i å investere i grønne prosjekter. I tiden fremover vil vi derfor se en sterkere vekst i utbyggingen av grønn energi.
Lokalt engasjement for urørt natur
Naturvernsglade Nina minner om at samtalen ikke bare handlet om næringsliv, men også hennes to hjertesaker; nemlig naturvern og lokale fotavtrykk.
-Den røde tråden i samtalen var også klimaendringer, hvordan de påvirker oss hverdagen og hvilke muligheter det gir. Vi snakket også mye om lokale fotavtrykk i Rauma. I fylket ser man stadig vekk en økende grad av turister til regionen og lokalbefolkningen er naturlig nok opptatt av hva det betyr for den urørte naturen som omgir dem hver dag.
-Fikk dere mange spørsmål fra publikum?
-Ja, vi opplevde stort engasjement fra tilskuerne, og diskuterte viktigheten av å bevare urørt natur og tilrettelegge for bærekraftig kvalitetsturisme. Det er også viktig å ha gode forvaltningsplaner for utsatte dyre- og plantearter i fylket for å unngå overhøsting, samt forsøke å redusere unødvendig forsøpling og naturforstyrrelse som kommer som følge av den økte turiststrømmen til Rauma. Det er den beste metoden for å sikre og ivareta lokale naturressurser.
To venninner forent av grønne tanker
-Dere to er ikke bare debattpartnere, men også venninner. Hvordan kjenner dere hverandre fra før?
-Vi ble kjent i jobbsammenheng – og forent i vårt felles engasjement i grønn omstilling. Derfor har vi mye kontakt og mange gode samtaler sammen. Det ideelle hadde vært om flere så verdien i å bygge relasjoner med folk som innehar en helt annet inngangsvinkel sin egen, det er tross alt den beste tilnærmingen å ha om man vil lære noe nytt og styke sine posisjoner på en bedre måte. Vi har en tendens til å leve inni våre egne bobler, og med mindre man regelmessig eksponerer seg selv for nye impulser og utfordringer så havner dessverre forståelsen av det fulle bildet i baksetet.
-Er det noe dere har ulike synspunkter på?
Thina: -Vel, vi er ikke uenige om de store spørsmålene, vi kommer bare fra ulike ståsted. Nina har bakgrunn som marinbiolog, og har derfor et større fokus på dyr og naturvern. Jeg har nok mer den finansielle inngangsvinkelen av oss to, og fokuserer på hvilke utfordringer og muligheter som begynner å synliggjøre seg for Norge og norsk næringsliv.
Nina: Vi er begge enige i hovedtrekkene, nemlig at det vil koste mer å ikke gjennomføre det grønne skiftet enn å la være. Det foregår nå et stort globalt skifte i energi og transport som vi ikke kommer unna. Elbiler, førerløse busser og førerløse elektriske skip representerer en omveltning som kommer til å snu opp/ned på hele transportsektoren. Thina analyserer oljemarkedet med et finansielt perspektiv, men ser de samme tendensene. Hun ser eksempelvis at svært mange av de nye oljelisensene som deles ut nå ikke vil bli lønnsomme på sikt.
-Hva er neste punkt på planen, blir det noe mer action på Norsk Fjellfestival før dere vender tilbake til hovedstaden?
-Nå går turen videre til lokalt zipline-eventyr og elsykkeltur oppover til Trollstigen faktisk! Vi gleder oss veldig. Norsk Fjellfestival kunne ikke vært plassert i bedre omgivelser, den ligger midt i det vakreste Norge har å by på av natur, og tilbyr en helt unik variasjon i aktiviteter. Her er det noe å gjøre for alle – uansett alder, interesse og fysisk form. Alle burde komme hit og oppleve det på egenhånd, det anbefales på det varmeste.
Les mer om Norsk Fjellfestival 2017 på deres hjemmesider her.
*Alle fotografier i denne saken er tatt av fotograf Mariel Lødum for Norsk Fjellfestival 2017.
Fagforeningene ber om svar fra Luftfartstilynet, kaller inn til møte i brev til samferdselsministeren.
Industri Energi reagerer med vantro og skuffelse over avgjørelsen fra Luftfartstilsynet om å oppheve flyforbudet for Super Puma-helikoptrene, det kommer fram i et brev fagforbundet har sendt til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). I brevet uttrykkes det også vantro over selve måten Luftfartstilsynet har opptrådt i prosessen med å avgjøre om Super Puma-helikoptrene skal få fly igjen.
«Informasjon og involvering i prosessen har vært totalt fraværende»
I brevet ber forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, om et møte med Solvik-Olsen for å diskutere Luftfartstilsynets opptreden, involvering og kommunikasjon i saken.
– Det er svært kritikkverdig at involvering og informasjon i denne prosessen har vært totalt fraværende, skriver Alfheim.
Det norske Luftfartstilsynet og britiske luftfartsmyndigheter (UK CAA) bekreftet fredag kveld at de har til hensikt å oppheve flyforbudet for Super Puma-helikoptrene H225LP og AS332L2. Disse helikoptrene har stått på bakken i Norge og Storbritannia siden Turøy-ulykken 29. april i fjor, der 13 personer omkom.
SAFE hardt ut mot Luftfartstilsynet tidligere i uken
Tidligere i uken gikk 2. nestleder i fagforbundet SAFE hardt ut mot Luftfartstilsynets beslutning.
– Opphevingen av forbudet mot å fly Super Puma kommer som en stor overraskelse for oss, og tiltakene som ramses opp i Luftfartstilsynets pressemelding minner om tiltakene Airbus ramset opp etter ulykken i 2009, som forøvrig lignet på Turøyulykken.
Han påpekte da at tilliten til både Airbus og Super Puma nå er borte.
-Airbus sine modifikasjonstiltak er ikke nok til at man kan være sikre på at det ikke vil kunne skje en ny ulykke med de aktuelle helikoptrene, det påpekte SAFEs nestleder, Roy Aleksandersen.
Forbløffet over at Luftfartstilsynet slipper nyheten sent fredagkveld, i begynnelsen av fellesferien
Alfheim setter i brevet også spørsmålstegn ved tidspunktet for å dele avgjørelsen om å oppheve flyforbudet for Airbus H225 og AS332L2, også kalt Super Puma.
– Det er svært uheldig å slippe slike nyheter sent en fredag når fellesferien har startet, og det er svært uheldig med et møte i fellesferien da det er stor sannsynlighet for at mange av de berørte parter er på ferie, skriver Alfheim.
Fredag opplyste Luftfartstilsynet i en pressemelding at de har fått gjennomslag for alle sikkerhetskrav, og at flyforbudet oppheves fredag 14. juli.
Industri Energi’s brev til samferdselsministeren:
VEDRØRENDE LUFTFARTSTILSYNETS OPPHEVELSE AV FLYFORBUD PÅ AIRBUS H225 OG AS332L2
Industri Energi viser til nyheten fredag 7. juli 2017 om at Luftfartstilsynet opphever flyforbudet på Airbus H225 og AS332L2. Industri Energi reagerer med både vantro og skuffelse på denne avgjørelsen. En ting er at vi er uenige i grunnlaget for opphevelsen av flyforbudet så lenge rotårsaken til ulykken ikke er kjent, noe annet er måten Luftfartstilynet har opptrådt i denne prosessen.
Det er svært kritikkverdig at involvering og informasjon i denne prosessen har vært totalt fraværende. Selv om det er Luftfartstilsynet som til syvende og sist skal gjøre vurderingen anser Industri Energi det som normalt at Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel (SF) hadde vært involvert og informert om prosessen i forkant. Det er svært uheldig og lite tillitsvekkende at Industri Energi får informasjon om slike prosesser via vårt utvidede nettverk i det faglige helikoptermiljøet fremfor å få direkte informasjon fra Luftfartstilsynet.
Industri Energi stiller også spørsmål ved tidspunkt for både pressemelding av denne avgjørelsen og tidspunkt for innkalling til ekstraordinært møte i SF. Det er svært uheldig å slippe slike nyheter sent en fredag når fellesferien har startet og det er svært uheldig med et møte i fellesferien da det er stor sannsynlighet for at mange av de berørte parter er på ferie. Denne saken har stor betydning for både den faktiske og opplevde sikkerheten til våre medlemmer, og på bakgrunn av det ønsker Industri Energi et møte med Samferdselsministeren snarest mulig.
Tema for møtet bør da være Luftfartstilsynets opptreden, involvering og kommunikasjon i denne saken.
Industri Energi imøteser en snarlig og positiv tilbakemelding på denne henvendelsen.
Med vennlig hilsen, Industri Energi Frode Alfheim Forbundsleder
Se brevet i sin helhet her: Industri Energis brev til samferdselsministeren
Les 2. nestleder i SAFE uttale seg her: Tilliten til Airbus og Super Puma er nå borte
Les også: Luftfartstilsynet opphever flyforbud for Super Puma
I serien sommerprat blir vi kjent med lesere av enerWE, medlemmer i TEAM enerWE og de som jobber i enerWE. I dagens sommerprat blir vi kjent med Markedssjefeni Meltwater.
Navn: Linda Ørestrand
Stillingstittel: Markedssjef
Arbeidssted: Meltwater, Aker Brygge, Oslo
Familiesituasjon: Samboer, ett barn
– Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber tett med våre rådgivere og forsøker daglig å løse små og store utfordringer for kundene våre. Med gode søk i Meltwater plattformen som overvåker global omtale i redaksjonelle og sosiale medier, samt offentlige protokoller vil kunder ha mulighet til å skaffe seg unik innsikt innenfor for sin bransje.
Linda forteller at ingen dager er like, noe hun setter stor pris på.
– En av mine viktigste oppgaver er først og fremst å sørge for at folk vet hvem vi er, hva vi leverer og hvordan vår software kan skape verdi for dem. Det skjer mye hos oss, så til tross for at vi er et norsk selskap, skjer store deler av nyutviklinger fra hovedkontoret i San Francisco som stadig ruller ut nye produkt-utvidelser. Noe som jeg og resten av gjengen på Meltwater avdeling på Aker Brygge er ansvarlig for å introduserer til resten av det norske markedet.
Hun forteller at hun elsker å jobbe med teknologi, og at det er gøy å være med på reisen der en ser at små og store selskaper får direkte verdi av å benytte seg av innsikt.
– “Outside Insight” som vi kaller det. Ellers er det viktig med minst en match ping pong per dag, og ja, jeg blir sur om jeg taper. Nå har vi ansatt et par nye som er veldig gode i ping pong, ikkje brraaa for selvtilliten.
– Hva er et spennende prosjekt dere holder på med i Meltwater nå?
– Nå jobber jeg med å planlegge Meltwater Frokostseminar i september, og krysser fingrene for en foredragsholder jeg virkelig ser opp til om dagen, dette er en fyr vi må holde øynene opp for. Invitasjon til gratis frokostseminar kommer til alle i mail-databasen. Forrige seminar hadde vi besøk av Hans-Petter Nygaard-Hansen som snakket om trender i sosiale medier (Se opptak her).
– Hva gir deg max sommerstemning?
– Norsk skjærgård!
– Hvor skal årets sommerferie tilbringes?
– På blant annet på familiestedet Ørestrand på Vestlandet.
– Hva benytter du stort sett tiden til i ferien?
– Være ute, uansett vær!
– Kan du gi oss en kort stemningsrapport fra Ørestrand?
– Bål i strandkanten, båtliv, og stekt makrell.
– Hva er ditt beste sommerminne derfra?
– Sommeren jeg fikk en rød Pioner 8 jolle.
– Hvem ferierer du med i år?
– Familie og x-antall venner som kommer på besøk. Jeg elsker besøk!
– Hvilke prosjekter gleder du deg til å komme i gang med etter sommeren?
– Til høsten gleder vi oss til å ta fatt på et samarbeid med et nytt PR byrå som skal hjelpe oss med å finne dagsaktuelle tema som vi kan berike med innsikt. De er flinke på å finne historiene og vinklingene, mens vi sitte på verktøyene som beriker temaet. Artikkelen “Meltwater: Så förutsåg vi Brexit” er et godt eksempel på hva vi ønsker å jobbe mer med. Videre kommer vi til å lansere nye tjenester innen både PR og sosiale medier, veldig spennende løsninger, men også med et oppsett som er litt på siden av vårt opprinnelige portefølje-oppsett. Jeg har dessverre ikke lov til å fortelle mer nå, men jeg kan si så mye som at det er veldig spennende, og jeg gleder meg veldig til å rulle det ut til det norske markedet.
Dette blir bra!
Sign up til Meltwater nyhetsbrevet ved å sende en mail til Linda linda.orestrand@meltwater.com.
Det opplyses om at Meltwater er et medlem i TEAM enerWE.
I serien sommerprat blir vi kjent med lesere av enerWE, medlemmer i TEAM enerWE og de som jobber i enerWE. Først ut er styreleder i enerWE AS.
Navn: Bente Sollid Storehaug
Stillingstittel: CEO ESV Digital, Nordic.
Arbeidssted: Oslo
Familiesituasjon: Gift med kjæresten Jan, 5 barn tilsammen
– Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg i ESV?
– Ingen dag er lik. Vi har åpen linje til Paris, det handler om datadrevet attribusjon, gjerne flere foredrag og styremøter i løpet av en uke.
– Hva er et spennende prosjekt du holder på med på jobb akkurat nå?
– Å lede ESVs satsing i de nordiske landene er en drømmejobb. Vi leder de største (og eneste) datadrevne attribusjonsprosjektene i Norge. Annonsørene får en unik innsikt fra våre upartiske data.
– Hva gir deg maks sommerstemning?
– Sommerstemningen kommer når hele familien, pus, hund, høner og chincillaer flytter ned til småbruket i Bølingshavn på Hvaler. Drivhuset bugner og grønnsaksåkeren strutter. I min situasjon logger jeg aldri helt av. Det er jeg inneforstått med, men friheten til å kunne gjøre helt andre ting er ubeskrivelig god. Det siste året har vært utrolig spennende og hektisk. Det gjør godt med sommerferie nå. Når sommerferien starter slår husmorgenet inn for fullt. Jeg lager mat med egne råvarer, baker, strikker og fotograferer.
– Hvem ferierer du med i år?
– Mann og barn. Mine foreldre har lovet å komme til Bølingshavn senere i år. Barna gleder seg til det. Vi bygger nytt hus på småbruket, det vil prege sommeren.
– Du er til daglig svært travel, men hva setter du mest pris på når du har fullstendig fri?
– Sove til jeg våkner. Kaffe på senga. Lang frokost med alle rundt bordet. Være online og ajour, det er nødvendig med de styreposisjonene jeg har. Det er merkbart lavere aktivitet i juli, så belastningen er ikke stor.
– Du sier du skal feriere på småbruket, hva bruker du tiden til?
– Først og fremst bygger vi nytt hus denne sommeren. Det er mange avgjørelser som skal tas både innvendig og utvendig. Småbruket ligger idyllisk til med kjøkkenhage, urtehage, grønnsakshage, drivhus og hønsehus, så det er nok å henge fingrene i. Barna tilbringer gjerne soldagene nede ved sjøhuset. Bølingshavn er et eldorado for barna. De lærer å kjøre båt, hoppe fra kaia og bader selv om temperaturen er godt under 20 grader i vannet. Det gjør ikke jeg …
– Hvordan ble småbruket døpt Humlebølet Gård?
– Det var min svigerfar som ga stedet dette gode og sjarmerende navnet. Jan har satt opp mange humlehus rundt omkring på småbruket, og jeg håper at vi sikrer mangfoldet av humler. De er viktig for både frukttrær og blomster. Jeg sitter med makrolinsen i kjøkkenhagen og tar bilder av dem. Fantastisk flotte, og veldig mange varianter.
– Kan du gi oss en kort stemningsrapport fra Bølingshavn akkurat nå?
– Solen skinner fra blå himmel. Det ligger an til å bli en god sommerdag. Hvaler har forresten flest sommerdager i hele Norge. I dag monterer snekkerne takvinduene på det nye huset. En liten minigraver jobber med å sette opp en liten mur i terrenget. Vi gjenbruker de gamle granittstenene som var grunnmuren i det gamle huset fra 1850.
– Du har jo barn, hva er trikset for å underholde barn på et småbruk?
– Det beste trikset er å ta de med ned til sjøhuset. Trikset er ikke å sette dem til å luke i grønnsaksåkeren ? Siden vi bygger hus er det mye plankebiter og spiker tilgjengelig. Jans verksted på låven har blitt snikkarbod for de minste. Det er ikke få hangarskip som ser dagens lys. Da tenker jeg, iPad til tross, barna er kanskje ikke så annerledes enn min generasjon?
– Til sist: Hvilke prosjekter gleder du deg til å komme i gang med etter sommeren?
– Vi starter opp med nye attribusjonsprosjekter for større annonsører like over sommeren. Ingen datafangst med påfølgende analyse gir samme svar. Det er like spennende for hver kunde. Hvilke medieinvesteringer bidrar til konvertering? Høsten er tettpakket. Foredragene starter allerede i august, og jeg gleder meg til å ta fatt på styrelederjobben i Boostcom Group. Tiden er knappere til å blogge, men jeg skal forsøke å finne tid til det også.
SAFE og Norsk olje og gass kom sent onsdag kveld til enighet i meklingen på Brønnserviceavtalen.
SAFE og Norsk olje og gass kom sent onsdag kveld til enighet i meklingen med Norsk olje og gass. Den varslede streiken for over 600 brønnarbeidere er dermed avverget.
Enighet om tillegg
Resultatet gir alle på lønnsmatrisen et tillegg på 3.100 kroner, inklusive sokkeltillegg og feriepenger. Samtidig økes skift- og nattillegget med en krone per time. Alle forsøk på uthuling av tariffavtalen som arbeidsgiverne krevde i forhandlingene er slått tilbake i meklingen.
Tøffe, men konstruktive forhandlinger
Forhandlingsleder Roy Aleksandersen sier at det var tøffe, men konstruktive forhandlinger.
– Resultatet avspeiler situasjonen i bransjen, og vi skulle gjerne sett et bedre økonomisk oppgjør. Men samtidig er vi løsningsorienterte, resultatet er til å leve med, og vi slapp å bruke streikevåpenet denne gangen også, sier Aleksandersen.
Beholdt tariffavtalen
SAFE-leder Hilde-Marit Rysst er rimelig tilfreds med utfallet, både i denne meklingen og de to andre som nylig er gjennomført på andre tariffområder.
– På tre tariffområder har vi i dette lønnsoppgjøret blitt møtt med krav fra arbeidsgiverne som ville gitt våre medlemmer store inntektstap og uthulet rettigheter som er opparbeidet gjennom flere tiår. Denne strategien fra Norsk olje og gass har ført partene til mekling, og i meklingene har vi slått samtlige av disse angrepene tilbake. Det er jeg selvsagt svært tilfreds med, sier SAFE-leder Hilde-Marit Rysst etter at mekling nummer tre er gjennomført.
– Jeg forventer at arbeidsgiverne har forstått at angrep på gjeldende tariffavtaler ikke er en farbar vei. Da bruker vi de midlene som må til for å forsvare de opparbeidede rettighetene våre, understreker Rysst.
Minstelønnssatser:
Fagarbeidere: 193,60 kroner
Øvrige arbeidere: 174,0 kroner
Øvrige arbeidere med minst 1 år bransjeerfaring: 181,5 kroner
Unge arbeidere (under 18 år):116,7 kroner
Satsen for matpenger ved overtid heves til 82,5 kroner
Satsene for forbundsvise midler heves til 600 kroner.
Partene er videre enige om at lærlinger som stryker til første gangs fag/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny prøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssats.
Partene er enige om å sette ned et utvalg som i perioden fram til 31.mars 2017 skal drøfte kostnadsdrivende elementer i tariffavtalen med sikte på å øke bedriftenes fleksibilitet, herunder skift og arbeidstidsordninger.
Innovasjon Norge mener kompetansen, teknologien og det internasjonale nettverket som norsk olje- og gassvirksomhet har bygget opp er avgjørende for å drive frem utvikling og innovasjon.
Innovasjon Norge mener den kompetansen, nettverket og det internasjonale nettverket som er bygget opp gjennom årtier med olje- og gassvirksomhet i Norge er avgjørende for videre teknologioverføring, utvikling og innovasjon. Men næringen trenger rom til videreutvikling.
– Dersom olje- og gassvirksomheten, som igjen er basert på vår tunge maritime næring, skal kunne følge opp sine viktige bidrag til utvikling, må næringen få rom til å omstille og videreutvikle sin kjernevirksomhet, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth.
Glad for tydelig signal
Administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, peker på at Innovasjon Norge er en viktig aktør for utviklingen av næringslivet i Norge, og er glad for at olje- og gassindustrien anses som en driver for innovasjonskraften.
– De store verdiene som skapes har gjort næringen til et økonomisk tyngdepunkt for landet vårt. Flere store næringer er avhengige av at det går bra med oljeindustrien. For eksempel kan 66 prosent av aktiviteten i norsk rederivirksomhet knyttes til olje- og gassvirksomhet.
En aktiv oljeindustri som drivkraft for nye næringsområder
Schjøtt-Pedersen mener en aktiv oljeindustri er drivkraften for teknologiutviklingen i mange av våre nye næringsområder, blant annet havvind, offshore fiskeoppdrett og undervanns gruvedrift.
– Til og med innen romfart ser vi at det blir tatt i bruk offshoreteknologi. Når NASA skal bore på månen, på asteroider og på Mars, er dette med teknologi som er utviklet i Norge. Jeg er derfor svært glad for at ledelsen i Innovasjon Norge gir et så tydelig signal til hele virkemiddelapparatet om hvor viktig det er å legge til rette for videre utvikling av olje og gassnæringen, sier han.
Oljefondet og enhjørninger
Krohn Traaseth mener at vi i Norge ikke må glemme hvilke resultater innovasjonsarbeidet i Nordsjøen har skapt de siste 45 årene.
– Man snakker om at Sverige ligger flere hestehoder foran Norge når det kommer til innovasjon, med sine såkalte enhjørninger: bedrifter som blir verd mer enn en milliard dollar. Da må vi forstå konteksten og de ulike landenes næringsstruktur og nasjonaløkonomi før vi konkluderer med at Norge er innovasjonssinker, påpeker Traaseth.
Han mener Norges største inkubator de siste årene har vært, og vil være, Nordsjøen.
– Gjennom teknologi og innovasjon har vi bygd opp verdens største oljefond, som med sine 7000 milliarder har bidratt til å skape et av verdens beste velferdssamfunn. Dette er ingeniørkunst som nordmenn skal være stolte av, og som skal videreføres når vi nå lager en mer diversifisert særstilling for norsk økonomi og konkurransekraft.
Vi må gjøre mer og annerledes, og i dette arbeidet vil norsk olje og gass ha en sentral rolle, avslutter Krohn Traaseth.
Oljens nabobransjer spår bemanningsvekst fremover. Vi tok derfor en prat med daglig leder i Folk Varig, Jan Erik Kronstad, for å høre suksessfaktorene for en vellykket rekrutteringsprosess.
– Det er godt kjent at menneskelige ressurser har stor betydning for selskapers konkurransekraft og vekstmuligheter. I den sammenheng er økt fokus på rekruttering og utvelgelse viktig, men ofte en undervurdert del av bedriftenes strategi, forteller Jan Erik Kronstad.
Kronstad er daglig leder i Folk Varig, et rekrutteringsselskap som jobber med å sikre at kundene tar veloverveide valg i krevende rekrutteringsprosesser. Han mener tre innsatsfaktorer har stor betydning for en vellykket ansettelse, og kan gi stor uttelling for suksessen til din bedrift.
Les også: Spår lysere tider for arbeidsledige oljefolk
Rekruttering som en vinnende strategi
Kronstad trekker frem Tom Georg Olsen i denne sammenheng, en kjent leder i Bergen som benytter tittelen «konserntjener» i Miles AS.
– Når Tom Georg snakker om rekruttering setter han det i sammenheng med organisasjonskulturens vuggested. Hans rekrutteringsfilosofi baseres på at det er vanskelig å endre mennesker, da blir det desto viktigere å finne ut hvem de egentlig er før vi ansetter dem.
Tom Georg legger ned mye arbeid i vurderingen av kandidater og Kronstad mener det fins mye å lære av et slikt mindset.
– Tom Georg har en tydelig rekrutteringsfilosofi, og Miles gikk til topps i kåringen av Norges Beste Arbeidsplasser i 2010 og 2012. Det kan være med på å illustrere noe av sammenhengen mellom rekrutteringsfilosofi og organisasjonskultur, sier Kronstad
Å bygge en god organisasjonskultur er sammensatt, men det forutsetter at en foretar de riktige valgene i rekrutteringssammenheng. Kronstad mener rekruttering derfor bør anses som en av de viktigste ansvarsområdene en leder har.
Tilfeldigheter, magefølelse og selvinnsikt
Mange gode ansettelser handler om tilfeldigheter, flaks eller om gode og relevante nettverk. Kronstad forteller at dersom det skal være et vedvarende konkurransefortrinn bør det imidlertid handle om strategi, kompetanse og bevisste valg.
Den mest kjente feilen som begås i forbindelse med rekruttering er kombinasjonen av ustrukturerte prosesser og en overvurdering av egen evne til å vurdere kandidater, forteller Kronstad. En undersøkelse viser at opp mot 70 % av virksomhetene overvurderer egne ferdigheter til å identifisere den best egnede kandidaten ved store søkermasser.
– Alle som jobber med rekruttering, jobber med å håndtere usikkerhet. For å redusere usikkerheten er det viktig å vite hvordan ulike valg påvirker resultatet, og hvordan en kan redusere usikkerheten gjennom strukturert og riktig bruk av gode metoder og verktøy. En kommer derfor ikke unna fagkompetanse i arbeidet med å håndtere usikkerhet i en rekrutteringsprosess, sier Kronstad.
Kronstad trekker her frem viktigheten av å gjøre et godt forarbeid. Forarbeidet legger rammene for hele prosessen og kan samtidig bidra til å redusere noen av de vanligste feilkildene, sier han. Et godt forarbeid og et godt vurderingsskjema vil bidra til redusert bruk av magefølelse og redusert sannsynlighet for ulik vurdering av kandidater. Uten et godt forarbeid vil usikkerheten i prosessen være høy uavhengig av hvor god gjennomføringen er, sier Kronstad.
Innsatsfaktorene må være på plass
Usikkerhet henger sammen med hvilke innsatsfaktorer som er tilgjengelig i selskapet, og hvordan disse benyttes. Før en starter prosessen er det derfor viktig å vurdere om innsatsfaktorene er tilstede i organisasjonen, sier Kronstad.
1. Har vi tid og ressurser internt til å gjennomføre en forsvarlig prosess?
2. Er det sannsynlig at vi får et forsvarlig antall kvalifiserte søkere basert på dagens arbeidsmarked?
3. Har vi kompetanse til å gjennomføre en forsvarlig prosess?
4. Hvordan ser risikobilde og usikkerheten ut ved vurdering av innsatsfaktorene?
Avslutningsvis forteller Kronstad at ledere er vant til å foreta risikovurderinger, og vurderingen av risiko og usikkerhet er noe som også bør inngå som en del av rekrutteringsprosessen. Hvor kompleks stillingen er, og hvor avgjørende den er for at organisasjonen når sine mål, er faktorer som kan påvirke hvilke usikkerhet en er villig til å akseptere ved ansettelse.
Skal levere 50 vindmøller på ett år.
Forrige uke varslet giganten Google at de kjøper kraftproduksjonen fra Tellenes Vindpark de neste 12 årene. Nå er det klart at Siemens blir leverandør av de 50 møllene i parken.
Siemens har mottatt en stor mølleordre i Norge, hvor selskapet skal levere, installere og sette i drift 50 møller i Tellenes Vindpark, det melder det danske nettstedet Børsen. Hver mølle innehar en kapasitet på 3,2 megawatt og den totale møllerorden skal være på plass og i drift innen 2017. Vindparken er kjøpt av BankRock, men blir bygget av Zephyr og Norsk Vind Energi.
– Vi håper på et vindstille år i 2017. Været er det som kan bidra til at tidsrammen blir tøff. Dette er fullt mulig, men det krever god planlegging. Vi kommer til å bruke erfarne folk, folk som kan lukte faren før den inntreffer. Det vil bli avgjørende for prosjektet, sier divisjonsdirektør i Siemens, Tore Tomter til Avisen Agder.
Avisen melder at Stangeland Maskin har fått ansvar for den totale utbyggingen. Selskapet skal bygge fundamenter til hver av de 50 turbinene, samt 40 kilometer med vei på de ni neste månedene.
Les også: Google investerer i norsk vind
Veilederen som skal styrke beredskapen i miljøsårbare områder, lanseres nå.
Kystverket har i samarbeid med NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap) utviklet en veileder for utarbeidelse av tiltakskort ved akutt forurensning i miljøsårbare områder.
– Høringsinnspillene vi fikk viser en positiv holdning til veilederen som skal styrke beredskapen i miljøsårbare områder, sier prosjektleder Lene Ottersen
Veilederen med vedlegg har vært ute på høring til alle interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) og Fylkesmannen v/fylkesmannens miljøvernavdelinger, samt andre relevante aktører.
Viktige stemmer er hørt
– Vi mottok til sammen syv høringsinnspill, disse er fordelt fra; IUA, flere av Fylkesmannens miljøvernavdelinger, Miljødirektoratet og operatørselskapene Wintershall og Statoil, forteller Kystverkets seniorrådgiver og prosjektleder Lene Ottersen.
Gjennomgående for høringsinnspillene er at de er positive til veilederen og tiltakskort. Dette kan bidra til å styrke beredskapen lokalt og at de valgte miljøsårbare områdene kan gis en særlig beskyttelse i en akutt situasjon. Utarbeidelse av tiltakskort for miljøsårbare områder kan effektivisere innsats ved akutt forurensning og legge til rette for riktig prioritering av forebyggende tiltak.
Presisering og tydeliggjøring
Kystverket har i samarbeid med NOFO behandlet høringsinnspillene. En del av innspillene har vært mer presisering og behov for noe mer tydeliggjøring på enkelte ting, som at det er viktig at tiltakskortene kobles opp mot allerede eksisterende beredskapsplanverk, og at man unngår sammenblanding med annet planverk som innsatsplaner og ASOer (Akutt strategi oljevern).forside
Det er også påpekt viktigheten av å holde tiltakskortene oppdaterte, samt vurdere behov for ytterligere tiltakskort for andre områder ved ny kunnskap/informasjon.
Nye symboler og tegn
– Innspillene har ført til noen endringer og tilføyninger i teksten. Stort sett er endringene som er gjort mer språk- og tekstforbedring og tydeliggjøring. Det er ikke foretatt noen vesentlige endringer som har betydning for selve innholdet i veilederen, sier Ottersen.
Det er foretatt noe oppdatering på symboler. Dette gjelder nytt symbol for område best egnet for ilandsetting, samt at det er etablert et symbol som skal vise hvor i Kystverkets kartløsning; Kystinfo beredskap, det finnes tiltakskort.
Ferdigstilt veileder finner du her.
Spesiell takk til Østfold og Vestfold IUA
– Vi ønsker å benytte anledningen til å takke alle som har bidratt i arbeidet og gitt sine innspill i forkant og under høringsrunden. En spesiell takk også til Østfolds og Vestfolds IUAer, Fylkemannens miljøvernavdelinger og nasjonalparkforvaltere med flere, for deres arbeid i forprosjektet med utarbeidelse av tiltakskort for nasjonalparkene Ytre Hvaler og Færder. Dette arbeidet har gitt et godt grunnlag for utarbeidelse av veilederen og mal for tiltakskort, sier leder av Kystverkets Beredskapssenter, Helge Munkås Andersen
Næringsminister Monica Mæland er på plass for å åpne den.
ABB markerte sine første 100 år i Skien i 2015. Nå innleder selskapet de neste 100 årene ved å investere i en nye fabrikklokaler. Næringsminister Monica Mæland (H) vil være med på åpningsseremonien, det melder selskapet på sine nettsider.
Dobler arelaet
Selskapet får 6500 kvadratmeter ekstra fabrikkarealer når produksjonen av nettstasjoner flyttes inn i nytt bygg på Nylende i Skien. Det er en arealøkning på rundt 50 prosent. Den nye fabrikklinjen innvies offisielt 4. juli 2016, kl. 10.30.
– Vi er stolte over å kunne satse offensivt i et marked hvor vi forventer det skal skje mye framover. Det er ikke hver dag det åpnes nye produksjonsenheter her til lands, og vi setter stor pris på at næringsministeren vil være med og markere begivenheten, forteller Ken Isaksen, leder for mellomspenningsvirksomheten til ABB i Skien.
Skal sikre pålitelig kraftdistribusjon
ABB i Skien produserer nettstasjoner og ringkabelanlegg for både det norske og internasjonale markedet. Et ringkabelanlegg skal sikre stabil kraftdistribusjon til næringsvirksomheter og boligfelt. Slike anlegg er designet for å for å beskytte mennesker og materiell ved å bryte strømmen dersom en nettfeil skulle oppstå, ikke ulikt sikringene i sikringsskapet til en bolig.
Satser på innovasjon
Leder av den nye forretningsenheten og satsingen innenfor nettstasjoner, Tom Rune Bjørtuft, forteller at den utvidede produksjonen vil dekke etterspørselen etter pålitelige og smarte kraftprodukter til distribusjonsnett og integrering av fornybar energi i kraftnettene.
– Nå kan vi satse mer på eksport og utvikling av nye produkter. Vi kommer til å lansere en ny nettstasjon i glassfiber i 2016, et produkt som er spesielt beregnet på tøffe, korrosive miljø, som langs norskekysten, forteller han.
Overtar lokalene etter GPV
Arealene ABB nå tar i bruk ligger mellom dagens to fabrikker og henger fysisk sammen med ABBs lavspenningsfabrikk helt nord på området. Inntil for et par år siden var det GPV som holdt til der, ABBs tidligere komponentvirksomhet.
Ønsker flere arbeidsplasser i Skien
Flyttingen innebærer også at ABB frigjør plass til utvikling av produksjonen av ringkabelanlegg i den opprinnelige fabrikken. Direktør ved ABB i Skien, Ken Isaksen, forteller at den nye fabrikken vil sikre arbeidsplasser i Skien.
– Konkurransen er tøff, så vi vil så langt som mulig dekke økt etterspørsel ved å jobbe mer effektivt. Det nye prosjektet vil være med på å sikre arbeidsplasser i Telemark, og dersom utviklingen fortsetter slik den gjør nå, håper vi å kunne tilby flere å jobbe ved et av fylkets største og eldste arbeidsplasser.
