Onsdag ble Petroleumstilsynets (Ptil) årlige topplederkonferanse arrangert i Stavanger. Den første oljesjefen som gikk på scenen, var Kristin F. Kragseth. Hun blir snart øverste leder i det nye selskapet Vår Energi, som er en fusjon mellom Eni Norge og Point Resources.
Fakta
Vår Energi
Nytt olje- og gasselskap
Fusjon mellom Eni Norge og Point Resources
Eies av Eni (69,9 %) og Hitecvision (30,4 %)
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel
Operatør på feltene Goliat, Ringhorne, Jotun og Balder
Daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter
Eierandeler i 10 prosjekter under utvikling
Fusjonen skal være i mål i desember
Dermed blir hun også ansvarlig for skandalefeltet Goliat i Barentshavet, som i dag er operert av Eni. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet for milliardsprekker, forsinkelser og tekniske feil.
Bedre enn før
Kragseth mener kritikken tidvis har vært ufortjent tøff.
– Forbedringsarbeidet Eni har gjort på Goliat de siste årene er imponerende, men det reflekteres ikke alltid i media. Jeg besøkte nylig feltet og ble imponert over anlegget, sikkerheten og stoltheten de ansatte har, til tross for at de rett og slett har fått mye dritt, sier hun til Sysla.
– Det er klart at mye ikke har vært bra på Goliat, men man må også erkjenne at det har vært en framgang. Så må vi fortsette den trenden som Vår Energi, legger hun til.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp
Kragseth understreker at hun mener det er riktig at det settes lys på det som går galt.
– Det er viktig med oppmerksomhet rundt alt som ikke går bra, enten det er på Goliat eller andre steder. Det er den eneste måten vi kan bli bedre på. Det er proporsjonene av kritikken jeg er opptatt av. Goliat har på mange måter blitt et symbol på alt som ikke er bra i oljenæringen, og der er jeg veldig uenig, sier hun.
Goliat-plattformen. Foto: Fredrik Refvem.
– Særdeles krevende
Roy Erling Furre er forbundssekretær i fagforeningen Safe. Han er ikke enig i at kritikken har vært ufortjent hard.
– Det ser ikke sånn ut. Goliat har hatt alvorlige problemer, og kritikken har vært berettiget. Jeg håper Vår Energi som ny operatør kan være med på å sørge for at ting fortsetter å gå i riktig retning, sier Furre.
Også Ptil-sjef Anne Myhrvold mener det er naturlig at Goliat har vært i søkelyset.
– Goliat og Eni har hatt store utfordringer med sikkerhet, samarbeid og tekniske forhold. Det har vært en særdeles krevende situasjon. Slikt gjør at man får oppmerksomhet, sier Myhrvold, som understreker at Eni har tatt tak i situasjonen.
Varsler mer kontroll
Før sommeren viste Aftenbladet over flere artikler hvordan Eni ikke holdt sine løfter til norske myndigheter. For der lovnaden var at en ferdig plattform skulle ankre opp utenfor Hammerfest, var realiteten noe helt annet:
Goliat var full av feil, noen av dem farlige for en plattform i produksjon. I tillegg ble en rekke feil slettet fra datasystemene. Eni rapporterte også til Petroleumstilsynet om feil som var ordnet, men som viste seg ikke å være det ved nærmere ettersyn.
På gårsdagens konferanse ble Ptils hovedtema for 2019 presentert. Temaet er de tre ordene “Sikker. Sterk. Tydelig.” Ifølge Myhrvold blir en av de konkrete endringene at Ptil framover i større grad skal kontrollere at oljeselskapene gjør noe med de forholdene de får beskjed om å utbedre.
– Vi vil sjekke at selskapene faktisk gjør det de får beskjed om. Når vi påviser avvik, er det uakseptabelt hvis selskapene ikke gjør noe med det. Det har vi konkrete eksempler på, sier Myhrvold, og peker på nettopp Goliat-saken som et slikt tilfelle.
– Men vi har også sett andre eksempler, sier hun.
Arne Sigve Nylund, som er Equinors konserndirektør for norsk sokkel, mener det er positivt at Ptil i større grad skal kontrollere at påleggene følges opp.
– Det er bra at de sjekker at ting blir gjort. Det skjerper alle operatørene, og det tror jeg vi har godt av, sier Nylund.
Anne Myhrvold snakker med Equinors Arne Sigve Nylund. Foto: Kristian Jacobsen
Mange nykomlinger
Vår Energi er ikke den eneste nye aktøren på norsk sokkel. De siste årene har det vært en trend at utenlandske giganter selger seg ned eller ut, og at det kommer inn nye selskaper. Samtidig har det vært flere fusjoner. Aker BP og Neptune Energy er to andre eksempler på nye operatører.
Ptil følger slike nykommere tett.
– Nye aktører er ikke et problem i seg selv. Alle må gjøre jobben når det gjelder sikkerhet, enten de er ferske eller erfarne. Samtidig ser vi at mange av de nye aktørene er i stor omstilling, at de bruker nye systemer og har andre eiere. Derfor har vi behov for å se hvordan de hpndterer sikkerheten, sier Anne Myhrvold.
– Bra for norsk sokkel med aktører som utfordrer Equinor
Kristin F. Kragseth mener det er naturlig at nye aktører blir satt under lupen.
– Det synes jeg er på sin plass. Ptil må sikre at integrasjonsprosessen går som den skal, at nye systemer fungerer tilfredsstillende og at de ansatte blir hørt og involvert. Vi hadde ikke ventet noe annet.
– Hvordan merker dere det?
– Gjennom et høyere antall tilsyn. Det gir naturlig en ekstra belastning på organisasjonen, men samtidig er Ptil forståelsesfulle dersom vi for eksempel ber om en utsettelse. God dialog er nøkkelen.
Foruten Goliat blir Vår Energi operatør på feltene Balder, Jotun og Ringhorne.
– Jeg har understreket at våre egenopererte felt har førsteprioritet. Der skal det være nok kompetanse og kapasitet. Vi har ikke råd til å feile med disse feltene.
Ifølge Kragseth går fusjonsprosessen som planlagt. Det betyr at den skal sluttføres i desember. Vår Energi blir det fjerde største selskapet på norsk sokkel.
Mens arbeidere på britisk sokkel risikerer å bli erklært uønsket dersom de stiller kritiske spørsmål til ledelsen, ser Safe-leder Hilde-Marit Rysst en tankevekkende utvikling på norsk sokkel: Det har blitt tøffere å gi beskjed til ledelsen og tyngre å være tillitsvalgt, skriver Aftenbladet.
Med jevne mellomrom hører fagforeningslederen fra tillitsvalgte som ikke får muligheten til å forberede seg og ikke tør å ta til orde.
– Når man ikke får tid eller mulighet til å lese seg opp, hverken på regelverket eller hva som egentlig ligger bak en sak, er det vanskelig å rekke opp hånden i et rom fullt av titler lange som et vondt år, gjerne på engelsk. Det sies kanskje utad at man skal få den tiden man trenger, men det er det motsatte vi får flest tilbakemeldinger på, sier Rysst.
Dobbeltkommuniserer om den norske modellen
– Det er en trend i arbeidslivet, som har vært over flere år, om å skyve arbeidstakerne til side. Det gjelder også de tillitsvalgte og verneombudene, selv om konsernledelsen og topplederne går rundt og forteller hele verden at det er den norske modellen (se faktaboks) som gjelder, sier fagforeningslederen.
Rysst har inntrykk av at det på mange arbeidsplasser er lite rom for å stille kritiske spørsmål og tale den enkelte arbeiders sak. Safe-lederen mener dette er en trend som har utvikler seg over mange år, og som arbeidere og de tillitsvalgte har måttet bli vant til å finne seg i.
Hun tar også et oppgjør med byråkratiet og de formelle prosedyrene som følger med varsling og tillitsmannsapparatet.
Rysst bruker mobbesaker som et eksempel, der mobbeofferet ofte sitter igjen med en massiv dokumentasjonsbyrde og kan bli tatt mindre alvorlig om alt det formelle ikke er på plass.
En profesjonalisering av arbeidslivet som ikke kommer arbeidstakere til gode, mener Rysst.
– Alt må være 100 prosent dokumentert før noe som helst kan tas stilling til, mens den ansatte sitter igjen og føler seg dårlig ivaretatt, med en følelse av at det blir sådd tvil rundt egen troverdighet, sier Rysst.
Petroleumstilsynet: – Utenkelig med et arbeidsliv uten fungerende partssamarbeid
Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet (Ptil), kjenner godt til problematikken forbundslederen tar opp.
I fjor var Ptils hovedtema ’trenden skal snus’, der partssamarbeid var ett av områdene tilsynet pekte på som utviklet seg i feil retning. I flere tilsyn med fokus på verneombud og arbeidsmiljø hos selskapene så Ptil at arbeidere ikke hadde nok tid, opplæring eller kompetanse.
– I omstillingsprosesser som har vært tøffe så er det kanskje ikke så rart at partssamarbeid blir vanskelig, men vi ser tilfeller hvor selskaper har fått det til. Og så har vi sett eksempler hvor dette ikke har gått så bra, sier Myhrvold.
Ptil-direktøren sier at norsk næringsliv og petroleumssektoren er bygget på parter som har et felles ønske om et godt og forsvarlig arbeidsliv, at lover og regler følges, og at det finnes dialog og møteplasser å snakke sammen på.
Tilsynet har et inntrykk av at trepartssamarbeidet (se faktaboks) fungerer godt, og er derfor spesielt opptatt at partssamarbeid på bedriftsnivå fungerer godt, der selskapsledelsen legger til rette for reell medvirkning av arbeidstakerne.
– Det er utenkelig med et arbeidsliv uten et fungerende partssamarbeid, sier Myhrvold.
– Er det nødvendigvis en motsetning mellom økt profesjonalisering med byråkrati og et fungerende tillitsmannsapparat?
– Disse trenger ikke gå på tvers av hverandre. Det kan fort tippe over og bli for mye byråkrati. Men at vi skal ha sporbarhet på saker slik at det skal være mulig å følge opp fra ledelsens side, det er fornuftig, sier Myhrvold.
Tillit gir bedre sikkerhet
Hun understreker at arbeidsmiljø er en viktig del av sikkerhetsarbeidet selskapene bør fortsette å jobbe med for å forbedre seg. Myhrvold får støtte av Rysst, som mener næringslivsledere får mye gratis av å involvere de ansatte mer.
– Det beste sikkerhetsarbeidet man gjør, er at ledelsen viser tillit til de som har verv og bruker dem på en god måte – at man sees på som en ressurs, sier fagforbund-lederen.
De siste årene har oljebransjen vært preget av store nedbemanninger. Årsaken er krisen som startet da oljeprisen begynte å falle i 2014.
Fakta
Forlenge
Lukke
Forpleining i Equinor
Driver primært renhold og kantinedrift
858 ansatte i dag
Betjener 26 installasjoner
Håndterer over én million overnattinger årlig
Men den siste tiden har nyhetene i større grad fått positivt fortegn. Kuttene har avtatt og mange bedrifter har heller begynt å ansette.
Flere nye enn på lenge
Nå skal Equinor, tidligere Statoil, ansette 79 nye medarbeidere innen forpleining. Det vil i hovedsak si kokker og renholdere på plattformene. Medarbeiderne fungerer i tillegg som mannskap på helikopterdekket og har andre beredskapsoppgaver om bord.
Det er den største rekrutteringsrunden på lenge innen disse fagområdene.
Snart har 2400 personer sin arbeidsplass på Sverdrup-feltet
– Vi har søkt litt i arkivene, men ikke funnet tilsvarende. Det er definitivt den største oppbemanningen siden Statoil ble slått sammen med Hydro i 2007, forteller Tor Egil Hopen Saue til Sysla.
Han er direktør for Equinors forpleiningsvirksomhet. Avdelingen har totalt 858 ansatte og leverer i dag tjenester til 26 installasjoner på norsk sokkel.
Gigant gir arbeid
Det er spesielt det nye gigantfeltet Johan Sverdrup som gjør at det nå er behov for flere medarbeidere. Feltet skal starte produksjonen neste år.
– Med nye installasjoner på trappene blir det behov for flere forpleiningsarbeidere. I tillegg skal vi erstatte folk som har gått av med pensjon, sier Saue.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Selv om Johan Sverdrup er hovedgrunnen til at det er behov for flere folk, skal de nyansatte jobbe på mange ulike steder.
– De blir fordelt på alle våre installasjoner etter behov, sier Saue.
Effektivisering
Som resten av bransjen har Equinor de siste årene vært svært opptatt av effektivisering og kostnadskutt. Som følge av ulike forbedringer har selskapet klart å drive forpleining på fire nye plattformer uten å ansette nye medarbeidere i avdelingen.
– Vi har klart å betjene Gudrun, Valemon, Gina Krog og Aasta Hansteen ved å bruke eksisterende personell, sier Saue.
Nå er Sverdrup-plattformen på plass
Ifølge direktøren har forpleiningsavdelingen vært litt berørt av nedbemanningene selskapet har vært gjennom de siste årene.
De første nye medarbeiderne skal være på plass allerede i oktober.
Vil ha langsiktighet
I fagforeningen Safe blir nye arbeidsplasser møtt med glede.
– Det er veldig positivt at vi er på vei ut av den dypeste dalen og at det kommer nyansettelser, sier Safe-leder Hilde-Marit Rysst.
– Forpleiningsleddet har merket krisen godt og har tatt sin store del av kuttene på norsk sokkel. Det har vært veldig utfordrende, sier hun.
Se ferske bilder fra Sverdrup-feltet
Samtidig har Rysst en oppfordring til Equinor og de andre oljeselskapene.
– Vi ser mange korte kontrakter i bransjen, noe som fører til mye innleie og midlertidig ansettelser. Dette rammer også forpleiningsleddet. Det er vanskelig å gi folk forutsigbarhet i en slik situasjon, og det er ødeleggende for rekrutteringen til næringen. Operatørene må tenke mer langsiktig, sier Safe-lederen.
De 79 som nå skal ansettes i Equinor, blir imidlertid fast ansatt i selskapet og er dermed blant de heldige som unngår uforutsigbarheten Rysst sikter til.
Hilde Marit-Marit Rysst er forbundsleder i SAFE. enerWE tok en sommerprat med henne på tampen av sommeren. – Hva har du gjort i sommerferien? – Jeg har kost meg med kjernefamilien min, vi har vært på ferie i Karibien. Men de aller beste dagene var de jeg hadde hjemme i sola i Åsgårdstrand med min nærmeste familie og venner. – Klarer du å logge ordentlig av når du har ferie, eller...
Source
Torsdag ettermiddag var streiken på norsk sokkel over etter halvannen uke. 1550 arbeidere på 28 installasjoner var i streik.
Selv om partene, fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund, ble enige og signerte avtalen, er de fortsatt uenige om hvem som vant.
– Vi er veldig fornøyd. Vi har fått gjennomslag for vårt hovedkrav knyttet til pensjon, sier nestleder Roy Aleksandersen i Safe til Sysla.
Forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Rederiforbundet er ikke enig.
– Jeg kjenner meg ikke igjen. Denne konflikten var helt unødvendig og ødeleggende, og det har vi ment hele tiden. Safes aksjon var uforståelig, sier Korsgaard.
Andre forbund sa ja
Konflikten mellom partene sto om lønn og pensjon.
Alt du trenger å vite om riggstreiken
Safe mente Rederiforbundet ville svekke pensjonsrettighetene for eldre, nyansatte arbeidstakere. Dette er aktuelt fordi flere nå får ny jobb etter å ha blitt sagt opp under oljekrisen. Samtidig hevdet Safe at riggarbeiderne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre i oljeindustrien.
Bakteppet for det hele var at de andre fagforeningene i samme tariffområde, Industri Energi og DSO, allerede hadde akseptert avtalen Safe gikk til streik på.
Roy Aleksandersen. Foto: Jan Inge Haga
Ingen ekstra lønnsøkning
Løsningen partene kom fram til torsdag innebærer følgende:
Safe får ingen lønnsøkning utover det de andre forbundene fikk. Det er gitt et generelt lønnstillegg på 20.000 kroner.
Nyansatte arbeidstakere har fortsatt rett til førtidspensjon på 66 prosent av sluttlønn fra de er 60 til 67, uavhengig av opptjeningstid. Dette er en ordning personer som i dag er ansatt allerede har.
– Eldre får ikke jobb
Jakob Korsgaard mener dette vil gjøre det mye vanskeligere for eldre arbeidstakere å få ny jobb.
– En slik ansettelse vil innebære en stor ekstraregning for selskapene, fordi den aktuelle personen etter få år vil ha krav på høy pensjon. Det vil føre til at personer over 58 år ikke blir ansatt, sier Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Fagforbundet Industri Energi frykter nettopp den effekten.
– Jeg er redd det eneste Safe har oppnådd er en avtale som gjør det vanskeligere å ansette eldre arbeidstakere med kort pensjonsopptjening. Det er grunnen til at vi skrev under på vår avtale, sier forbundsleder Frode Alfheim.
Det har lenge pågått et arbeid for å endre hele sjømannspensjonsordningen, og den betente ordningen er dermed trolig bare aktiv til dette er på plass. Industri Energi vil nå legge press på regjeringen for å få fortgang i prosessen.
Alfheim erkjenner at problemstillingene knyttet til pensjon er komplisert.
– Vi har brukt mye tid på å forklare dette overfor våre medlemmer, sier han.
Frode Alfheim. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Berømmer partene
Nestleder Aleksandersen avviser alt.
– Jeg frykter overhodet ikke at eldre arbeidstakere ikke blir ansatt. Dette var ikke et problem før 1. juni, hvorfor ble det plutselig det nå? spør han.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
– Det sier seg selv at en ekstra prislapp i millionklassen gjør ansettelser av en eldre arbeidstaker uaktuell for bedriftene. Dette har de andre forbundene forstått, svarer Korsgaard.
Det var mekler Carl Petter Martinsen som mandag tok initiativ til at partene skulle tilbake til forhandlingsbordet. Da de tok opp dialogen torsdag, rullet ballen fort.
– Partene skal ha honnør for at de responderte da det kom et initiativ, sier Martinsen.
Streiken i riggoppgjøret kan bli enda mer tilspisset etter at fagforeningen Safe vil ta ut mannskaper på fartøy som operer på britisk sokkel. Fagforeningen Safe har nå 1.550 arbeidere på 28 installasjoner på norsk sokkel i streik. Ytterligere 1.500 ansatte er permittert som følge av streiken, som ble innledet i forrige uke og utvidet natt til mandag. Konflikten står om lønn og pensjon. Safe mener...
Source
I forrige uke ble det streik på norsk sokkel da fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i riggoppgjøret. Natt til mandag ble streiken trappet opp. Nå er 1550 arbeidere på 28 installasjoner i streik.
Fakta
Forlenge
Lukke
Offshorestreiken
Natt til 10. juli ble 669 offshorearbeidere på ni installasjoner tatt ut i streik.
De streikende er organisert i fagforbundet Safe. Motpart er Norges Rederiforbund.
Konflikten står om lønn og pensjon. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og at de har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Natt til mandag la ytterligere 881 ned arbeidet da streiken ble trappet opp.
Dermed er totalt 1550 offshorearbeidere på 28 installasjoner i streik.
Etter bruddet natt til 10. juli har det ikke vært dialog mellom partene, og situasjonen synes helt fastlåst.
Helt uenige
Nå har konflikten tatt en ny vending, ettersom Safe har varslet at det vil ta ut sine ni medlemmer på brønnfartøyet Island Constructor i streik.
Det spesielle er at fartøyet jobber på britisk sokkel. Som følge av det må varselet sendes 14 dager på forhånd, mot fire dager som er regelen når konflikten trappes opp med installasjoner på norsk sokkel.
Varselet ble sendt tirsdag, og dermed kan fartøyet først tas inn i konflikten 31. juli.
– De aktuelle medlemmene går på norske avtaler, men arbeider for tiden i britisk sektor. Vi mener hovedavtalen gir oss rett til å ta ut disse i streik, sier nestleder Roy Aleksandersen i Safe til Sysla.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Dette avvises av Rederiforbundet.
– Enheter som opererer på britisk sokkel, altså utenfor virkeområdet for den aktuelle overenskomsten, anser vi ikke som omfattet av denne konflikten, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard.
Dermed er det grunn til å tro at denne opptrappingen vil eskalere den allerede tilspissede konflikten.
Taper 1,5 millioner daglig
Siden Rederiforbundet ikke anser seg som part når fartøyet jobber på britisk sokkel, henviser forhandlingsleder Korsgaard til selskapet Island Offshore for ytterligere kommentarer.
– Jeg bestrider at Safe har rett til å ta ut dette fartøyet når det jobber på britisk sokkel. Det kan de ikke gjøre, sier administrerende direktør Håvard Ulstein i Island Offshore, som har hovedkontor i Ulsteinvik i Møre og Romsdal.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Ifølge Ulstein jobber Island Constructor omtrent halvparten av tiden på norsk sokkel, og resten på britisk.
– Vi kommer til å miste denne jobben hvis fartøyet blir tatt ut i streik. Det betyr inntekter på 1,5 millioner kroner daglig, sier Ulstein.
– Skammelig
Han mener selskapet blir svært hardt rammet av den pågående konflikten. Island Offshore driver tre enheter innen det aktuelle tariffområdet. De to andre er allerede inkludert i streiken.
– Dermed rammes alt vi har her. At vi skal påvirkes så mye, er bare trist, sier Ulstein.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
Han er svært kritisk til den pågående konflikten.
– At en liten gruppe holder resten som gisler på denne måten, er skammelig og tarvelig, mener han.
– Hva betyr det for konfliktklimaet at britisk sektor inkluderes?
– Det er allerede så dårlig at det knapt kan bli verre, mener Ulstein.
– Følger spillereglene
– Hvis han mener det, kan han påvirke Rederiforbundet til å komme tilbake til forhandlingsbordet. Arbeidslivet har noen spilleregler, og det er de vi følger, svarer Roy Aleksandersen på Ulsteins utsagn.
– Det som er skammelig, er at Rederiforbundet vil svekke rettigheter vi har opparbeidet oss. Det kan vi ikke akseptere, legger han til.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Aleksandersen avviser også at de representerer en liten gruppe. Han viser til at om lag halvparten av de som er organisert i det aktuelle tariffområdet, er medlemmer av Safe.
– Vil dere ta ut flere enheter på britisk sokkel i streik?
– Det har jeg ingen kommentar til.
Aleksandersen erkjenner at de steile frontene gjør at streiken kan pågå lenge.
– Dette kan bli en lang konflikt, sier han.
I forrige uke brøt det ut streik på norsk sokkel da fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i riggoppgjøret. Natt til mandag ble streiken trappet opp. Nå er 1550 arbeidere på 28 installasjoner i streik.
Etter bruddet natt til 10. juli har det ikke vært dialog mellom partene, og situasjonen synes helt fastlåst.
– Alvorlig motangrep
Ifølge forhandlingsleder Jakob Korsgaard vil Rederiforbundet vurdere å gå til lockout for å presse Safe. Det vil eskalere konflikten ytterligere.
– Lockout er et lovlig virkemiddel for arbeidsgiver som svar på arbeidstakernes streikeuttak. Bruk av dette virkemiddelet vil ha til hensikt å legge makismalt press på motparten i konflikten. På samme måte som streikevåpenet er lockout et svært alvorlig motangrep. Bruk av et slikt virkemiddel vurderer vi naturligvis fortløpende, sier Korsgaard til Sysla.
Alt du trenger å vite om offshorestreiken
Roy Aleksandersen, første nestleder i Safe, er ordknapp om muligheten for en slik utvikling.
– Hvilken strategi Rederiforbundet ønsker å benytte, får være opp til dem. Men en lockout vil ikke løse utfordringene partene her står overfor, sier Aleksandersen.
Roy Aleksandersen. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Forrige lockout i 2004
Ved en lockout stenger arbeidsgiver ute ansatte som ikke er i streik fra arbeidsplassen. Det er kun ansatte organisert i det streikende forbundet, men som ikke er tatt ut i streik, som kan stenges ute.
– På den måten eskaleres konflikten. Hensikten er å presse fram en løsning. Lockout er et sjeldent fenomen her til lands, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Ifølge Nergaard er det bare to ganger på 2000-tallet iverksatt lockout i Norge, begge tilfellene i 2004. Den ene konflikten var i grossistbransjen, og den andre i riggnæringen, der også dagens kamp pågår.
Riggkonflikten i 2004 varte i nesten fem måneder, fra midten av juni til 8. november.
– Det er en av de lengste arbeidskonfliktene av en viss betydning vi har hatt, sier Nergaard.
Tvungen lønnsnemnd
Også i 2012 ble det sendt ut offisielt lockout-varsel på norsk sokkel. Den gang var operatørselskapene rammet av konflikten, og de direkte økonomiske konsekvensene kunne bli store på grunn av stans i olje- og gassproduksjonen.Dermed ble konflikten avsluttet med tvungen lønnsnemnd før lockouten ble satt i gang.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
Ifølge Nergaard er hensikten med en lockout, eller varsel om en slik, ofte å presse fram en tvungen lønnsnemnd.- Det er ikke alltid arbeidsgiverne innrømmer det, men dette er en typisk motivasjon bak å gå til et slikt skritt. Det kan imidlertid være et sjansespill, for myndighetene ser ikke nødvendigvis så alvorlig på saken at det blir lønnsnemnd.
Tvungen lønnsnemnd er et tiltak regjering og storting kan sette i verk for å tvinge fram en avslutning på en arbeidskonflikt. Det skjer kun dersom det er fare for liv, helse og sikkerhet, eller at konflikten truer helt vitale samfunnsinteresser.
– Partenes ansvar
Foreløpig er det lite som tyder på at myndighetene vil gripe inn i den pågående striden.
– Det er partene i avtalen som har ansvar for konflikten, og det er partene som har ansvar for å løse saken, uttaler statssekretær Christl Kvam (H) i Arbeids- og sosialdepartementet.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Carl Petter Martinsen er mekler i konflikten. Han kommer ikke til å foreta seg noe aktivt for å føre partene sammen, selv om konflikten ble trappet opp natt til mandag.
– I utgangspunktet er det ikke noen planer om et initiativ fra min side. Jeg holder kontakten med partene, og der saken står nå, er det ikke grunnlag for at jeg skal foreta meg noe. Det kan det bli om partene gir uttrykk for at det finnes grunnlag for å gå tilbake til forhandlingsbordet, sier Martinsen.
I forrige uke gikk 669 offshorearbeidere ut i streik på norsk sokkel da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt forhandlingene i riggoppgjøret. Natt til mandag ble konflikten trappet opp. Dermed er totalt 1550 arbeidere på 29 installasjoner i streik.
Det fører til at et stort antall også blir permittert fra sine jobber. Årsaken er at de aktuelle installasjonene må stenge som følge av konflikten. Dermed er det heller ikke jobb til de ansatte som ikke er omfattet av konflikten, fordi de er organisert i andre fagforeninger eller uorganisert.
Alt du trenger å vite om offshorestreiken
– Permitteringene er allerede i gang. Antallet permitterte vil kunne bli omtrent det samme som antallet streikende, sier Jakob Korsgaard, administrerende direktør i riggselskapet Maersk Drilling Norge og forhandlingsleder på vegne av Rederiforbundet.
Det betyr dermed at om lag 1500 offshorearbeidere kan bli permittert totalt.
– Store tap
Korsgaard mener de økonomiske konsekvensene av streiken kan bli omfattende. Han viser til at en rigg koster mer enn fem milliarder kroner å bygge.
– Det sier seg selv at følgene blir store når de blir liggende lammet, sier Korsgaard.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Leieprisen for en rigg ligger i snitt på cirka to-tre millioner kroner per døgn. I tillegg kommer omtrent tilsvarende i ytterligere indirekte kostnader for andre leverandører og kundene.
– Det tas store tap fra første dag. Jeg snakker daglig med mine kolleger i andre riggselskaper, og det er stor bekymring for situasjonen, sier han.
Avviser hasardspill
Korsgaard har ved flere anledninger hevdet at Safe er uansvarlige som går til streik. Han peker på at riggnæringen er svært hardt rammet av oljekrisen, at mange rigger ligger i opplag uten arbeid, og at tusenvis av arbeidsplasser er borte.
– Denne konflikten er svært skadelig for næringen, og for det arbeidet som er gjort for å bedre konkurranseevnen og komme på rett kjøl. Safe spiller et hasardspill med selskapenes økonomi, sier han.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
– Det vil jeg tilbakevise på det sterkeste. Bedriftene tjener penger nå, men vil ikke dele med oss, svarer nestleder Roy Aleksandersen i Safe.
– Tjener alle penger?
– Nei, ikke alle – noen har mer anstrengt økonomi enn andre. Da leieprisene var skyhøye før krisen, ga ikke det seg utslag i fete lønnsoppgjør for vår del. Under nedturen har vi vist moderasjon, og nå er det på tide at vi får noe tilbake, sier Aleksandersen.
Frykter lang konflikt
Mens Safe sa nei til årets oppgjør, sa de to andre fagforbundene, Industri Energi og DSO, ja.
– Vi har en klar oppfatning av at majoriteten av arbeidstakere er fornøyd med det som ble framforhandlet i vår, sier Korsgaard.
Korsgaard vedgår at situasjonen for øyeblikket er ganske låst. Det har ikke vært dialog mellom partene siden meklingen ble brutt.
– Frykter du at streiken blir langvarig?
– Ja, jeg gjør jo det.
Natt til tirsdag gikk 669 offshorearbeidere ut i streik på norsk sokkel da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt forhandlingene.
Da meldte Safe også at streiken ville trappes opp hvis det ikke blir enighet innen midnatt søndag.
Ingen dialog
Partene er siden da ikke kommet noe nærmere en løsning, og allerede før fristen utløper er det klart at streiken blir trappet opp. Det bekrefter begge parter overfor Sysla.
Alt du trenger å vite om offshorestreiken
– Jeg kan bekrefte at det ikke har vært dialog mellom partene siden meklingen ble avsluttet natt til tirsdag 10. juli. Safe er fullt klar over hvor vi står i forhandlingene, og det gjør at det fra vår side ikke finnes grunnlag for dialog, sier Jakob Korsgaard, som leder forhandlingene på vegne av Rederiforbundet.
Korsgaard er til daglig administrerende direktør i riggselskapet Maersk Drilling Norge.
Konflikten står om lønn og pensjon. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og at de har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Totalt 1550 i streik
Opptrappingen innebærer at ytterligere 881 offshorearbeidere på 20 installasjoner tas ut i streik. Dermed streiker totalt 1550 arbeidere på 29 installasjoner.
– Dette er i tråd med mandatet vi har fått fra våre medlemmer, sier første nestleder Roy Aleksandersen i Safe.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Han mener det er opp til Rederiforbundet å ta initiativ til ny dialog.
– Vi håper de vil tilbake til forhandlingsbordet og er klare for å stille på kort varsel, sier Aleksandersen.
Riggselskapene hardt rammet av krise
Rederiforbundet mener på sin side at Safe er uansvarlig.
– Med situasjonen næringen fortsatt står i etter flere år med svært utfordrende markedsvilkår og tusenvis av tapte arbeidsplasser, er det fortsatt vår klare mening at Safe opptrer uansvarlig ved å lamme næringen med denne streiken, sier Korsgaard.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
Riggselskapene er blant dem som er hardest rammet av oljekrisen.
Tidligere i uken sa Safe-leder Hilde-Marit Rysst at hun mener de har tatt ansvar.
– Vi føler på det, og mener vi har vært ansvarlige gjennom hele krisen. Nå er det på tide at vi får noe tilbake, sa Rysst.
