– Konklusjonen i Statoils egen granskningsrapport tilsa at dette kunne gått gale. Da må vi se på det, sier politiadvokat Ole Bjørn Mevatne.
Han er påtaleansvarlig for politiets arbeid etter hydrogenlekkasjen på Mongstad, 25. oktober 2015.
Eksplosiv gass strømmet ut fra et åpent rør i et bensinanlegg på Norges største oljeraffineri den oktoberettermiddagen. Granskningsrapporten til Statoil slo fast at lekkasjen sannsynligvis hadde endt i dødsfall dersom den lettantennelige hydrogengassen hadde tatt fyr. Så lite som en gnist fra at et rør falt i bakken, kunne ha antent gassen.
Mongstad, 2016. Foto: Rune Nielsen/BT
Mulig lovbrudd
Petroleumstilsynets tilsynsrapport påpekte så alvorlige feil at de ba politiet se på saken, sier etterforsker ved Nordhordland lensmannskontor, Marianne Kalnes.
– Petroleumstilsynet har bedt politiet om å se videre på saken. I deres tilsynsrapport avdekket de fire avvik, som de mener er straffbare forhold, sier politibetjent Kalnes.
Det er foretaket Statoil Mongstad som er under etterforskning, og ikke enkeltpersoner. De har status som mistenkt i saken. Ingen er siktet.
– Straffeloven vil nok ikke bli anvendt, men det går på brudd på forskriftene for landanlegg, sier hun.
Kalnes kan ikke kommentere straffereaksjoner før etterforskningen er ferdig, men sier på generelt grunnlag at bøter til selskapet er den primære straffemetoden.
Fakta
Dette skjedde på Mongstad, 24.10.2016
Lekkasjen oppstod i forbindelse med et inspeksjonsarbeid, hvor en gassalarm slo inn på hydrogen. Driftsoperatøren ble varslet, og lå merke til at røret var åpent. Da vedkommende forsøkte å stenge det, løsnet hele ventilen og røret knakk av.
Lekkasjen oppstod fra et 15 centimeter stort rør. Et halvt kilo gass strømmet ut i sekundet.
600 ansatte ble evakuert fra anlegget.
Den ble stemplet med mulig alvorlighetsgrad rød 1, som er den høyeste alvorlighetsgraden som Statoil opererer med.
Statoil bekrefter at de er under etterforskning.
– Vi kommenterer ikke grunnlaget for politiets etterforskning, men tar til etterretning at etterforsker den saken. Vi samarbeider med politiet og bistår dem, sier pressekontakt Elin Isaksen i Statoil.
Les også: Ptil: Mongstad-lekkasje skyldtes manglende vedlikehold
Økonomi årsak til dårlig vedlikehold
Petroleumstilsynets rapport etter hendelsen konkluderte med at korrosjon forårsaket lekkasjen. Anlegget var ikke forsvarlig vedlikeholdt, og risikovurderingen før oppstart var mangelfull.
I oktober 2017 var det en ny lekkasje på Mongstad-raffineriet, da av det svært brannfarlige stoffet nafta. Også denne lekkasjen skyldtes korrosjon. Saken har vært tema i politiets etterforskning, da de mener at årsakene til begge lekkasjene trolig er den samme.
Statoils interne rapport, som Sysla har fått innsyn i, forklarer at økonomi og mangel på ressurser var bakenforliggende årsaker til det dårlige vedlikeholdet.
– Vi utførte granskingen for å lære av hendelsen og se hvilke tiltak vi kunne gjøre. Rapporten avdekket at vi undervurderte utfordringene med korrosjon, og derfor ikke forstod risikoen, noe som førte til feil prioriteringer. Umiddelbart styrket vi overflatevedlikeholdet på anlegget, og har nå et omfattende program både ved Mongstad og andre anlegg som følge av rapporten, sier Isaksen i Statoil.
– Politiet ser 2016-hendelsen i sammenheng med den i 2017, og mistenker at dårlig vedlikehold kan ha skyld i begge. Hvordan rimer det med opptrappingen i vedlikeholdsarbeid som du snakker om?
Så nær var arbeideren. Illustrasjon: Statoils egne granskingsrapport
– Politiet avgjør hvordan de ser de to sakene. Vi er opptatt av å få bukt med korrosjonsutfordringene. Vedlikeholdet er trappet opp, men det tar tid. Anlegget er i drift hver dag, og vi skal sørge for trygg og sikker daglig drift og utføre vedlikeholdsoppgavene samtidig.
– Er det trygt å jobbe på Mongstad?
– Ja. Mongstad er en trygg plass å jobbe.
Gjennom etterforskningen har politiet gjennomført ti-tolv avhør. Det gjenstår nå to avhør.
Fakta
Forlenge
Lukke
Mongstad
Produksjonsanlegg på Mongstad i Lindås kommune i Hordaland.
Har både rafinneri, råoljeterminal, NGL-mottak, kraftvarmeanlegg og teknologisenter for CO2.
Satt i drift i 1975.
Sysselsetter 2000 mennesker.
Statoil slo tirsdag morgen alarm om hydrokarbonlekkasjen i deres anlegg på Mongstad.
Deler av anlegget ble stengt ned og personell evakuert. Det er ikke meldt om personskader som følge av hendelsen. Nå melder Petroleumstilsynet at de gransker hendelsen nærmere.
– Basert på opplysinger vi har fått så langt, har vi vurdert at dette er en hendelse som krever at vi går dypere inn i saken, sier Petroleumstilsynets pressevakt Øyvind Midttun til NRK.
Ifølge Petroleumstilsynet er målet med granskingen å klarlegge hendelsesforløpet og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker for å bidra til læring og erfaringsoverføring.
Hendelsen tirsdag kom nesten på dagen et år etter at 600 ansatte ble evakuert fra oljeraffineriet etter en hydrogenlekkasje den 25. oktober i fjor. Statoils egen granskingsrapport av fjorårets hendelse slår fast at manglende vedlikehold var mye av problemet. Utvendig korrosjon på stussen var en direkte utløsende årsak, fordi ventilen dermed falt av da operatøren prøvde å stenge denne.
Petroleumstilsynet påpekte i sin rapport at svært lite skulle til før menneskeliv kunne gått tapt, og mente lekkasjen var et resultat av den uheldige effekten av kostnadskutt i oljebransjen.
Granskingen av den nye lekkasjone vil resultere i en rapport som blir publisert på ptil.no.
Oljeserviceselskapet PSW Group, med hovedkontor på Mongstad utenfor Bergen, har spesialisert seg på å støtte bore- og havbunnsoperasjoner på norsk sokkel.
Fakta
PSW Group
Etablert i 2007
Hovedkontor på Mongstad
Har også kontorer på Ågotnes og i Liverpool. I ferd med å etablere seg i Stavanger
Leverer hovedsakelig tjenester knyttet til bore- og havbunnsoperasjoner
Har 70 prosent av omsetningen fra olje og 30 prosent fra marin sektor
200 fast ansatte
Herkules Capital er største eier med om lag 96,5 prosent av aksjene
Som for så mange andre aktører har oljekrisen rammet hardt, blant annet som følge av lavere leteaktivitet hos oljeselskapene. De to siste årene har gitt et samlet underskudd før skatt på knappe åtte millioner kroner og totalt har om lag 40 medarbeidere blitt permittert eller sagt opp.
– Vi har måttet omstille for å begynne å tjene penger igjen. Det blir bedring i år. Vi ligger an til å doble omsetningen sammenlignet med fjoråret, sier administrerende direktør Oddbjørn Haukøy, som var med på å stifte bedriften i 2007.
Tålmodige eiere
Han forklarer at fremgangen både skyldes oppkjøp og økt aktivitet i den eksisterende virksomheten, såkalt organisk vekst.
– Det er likevel ikke sånn at markedet er friskmeldt. Det er hard kamp om jobbene, og marginene er lavere enn de var før, sier Haukøy.
PSW Group kjøper SEC AS
– Ingen lever med underskudd i lang tid, heller ikke vi. Men eierne våre har vært tålmodige i de dårlige tidene vi har vært gjennom. De har vært ute en vinternatt før, og har vist tillit til at vi i ledelsen skulle klare å snu situasjonen. Det er vi glad for, sier Haukøy.
PSW Groups hovedeier er i dag oppkjøpsfondet Herkules Capital.
PSW Group – nøkkeltall
Infogram
Ny teknologi
Til tross for trange tider og underskudd har bedriften brukt mye penger på produktutvikling de siste årene. Haukøy ønsker ikke å oppgi nøyaktig hvor mye, men beskriver det som en vesentlig investering sett i lys av bedriftens størrelse.
– Det handler om å posisjonere oss innenfor flere segmenter for å få større bredde og flere bein å stå på, sier Haukøy.
Mye av pengene har gått til utvikling av en «capping stack» – et verktøy som raskt skal bidra til raskt å stenge brønner dersom de kommer ut av kontroll. Det var en slik hendelse som forårsaket den alvorlige Macondo-ulykken i Mexicogulfen i 2010.
Vedlikeholdskontrakt til PSW Group
Myndighetene og industrien selv stiller i dag krav til at systemer for brønnkontroll er på plass ved boring av brønner.
– Med vårt nye system har vi svært kort responstid og tilgjengelig mannskap døgnet rundt. En brønn skal kunne være stengt innen 72 timer, forklarer Haukøy.
Nylig ble utstyret testet i Fensfjorden i samarbeid med Wellesley Petroleum, og de to selskapene har nå skrevet under kontrakt for bruk av utstyret.
– Vi har også fått positive signaler fra andre selskaper. Vi satser også på å nå ut i det internasjonale markedet. Målet er at denne teknologien kan stå for 30 prosent av omsetningen vår om noen år, sier Haukøy.
Ansetter igjen
Som følge av bedre marked har PSW den siste tiden hentet tilbake permitterte medarbeidere og begynt å ansette nye. Den utviklingen fortsetter i tiden framover. I dag har selskapet om lag 200 fast ansatte.
Etablering av nytt kontor i Stavanger er også like om hjørnet.
– Vi ser at operatørene begynner å lete mer. I kjølvannet av det blir det mer å gjøre også for oss. Det er også tydelig at sikkerhetsaspektet tidlig blir en del av planleggingen av brønnoperasjoner.
– Det er viktig for hele EØS å få karbonfangst til å fungere. Norge står for et sentralt bidrag med støtten til Teknologisenteret på Mongstad, sier ESA-president Sven Erik Svedman.
Støtten beløper seg til rundt 805 millioner kroner og skal gis over tre år via statsforetaket Gassnova.
Testsenteret på Mongstad er bygd for å teste ut og kvalifisere teknologi for CO2-fangst i stor skala. Testene gjennomføres på karbonutslipp fra oljeraffineriet og kraftvarmeverket på Mongstad. ESA godkjente en femårig prosjektstøtte i 2008, og støtteordningen trådte i kraft i 2012.
Den nye godkjenningen gjelder til august 2020, og de antatte deltakerne i prosjektet er Statoil, Shell og Total.
– Det er viktig for hele EØS å få karbonfangst til å fungere. Norge står for et sentralt bidrag med støtten til Teknologisenteret på Mongstad, sier ESA-president Sven Erik Svedman.
Støtten beløper seg til rundt 805 millioner kroner og skal gis over tre år via statsforetaket Gassnova.
Testsenteret på Mongstad er bygd for å teste ut og kvalifisere teknologi for CO2-fangst i stor skala. Testene gjennomføres på karbonutslipp fra oljeraffineriet og kraftvarmeverket på Mongstad. ESA godkjente en femårig prosjektstøtte i 2008, og støtteordningen trådte i kraft i 2012.
Den nye godkjenningen gjelder til august 2020, og de antatte deltakerne i prosjektet er Statoil, Shell og Total.
På det meste var det rundt 250 ansatte hos CCB på Ågotnes. Nå er de i underkant av hundre, og den siste nedbemanningsrunden ble avsluttet like før sommerferien.
Denne gangen gjaldt nedbemanningen noen få ansatte. I fjor ble antall ansatte ved basen nærmest halvert. Lave oljepriser og lavere aktivitet har truffet CCB hardt.
– Vi har vært gjennom det mest krevende året i historien for CCB, det er det ingen tvil om. Aktivitetsnivået har vært lavere enn vi regnet med, sier administrerende direktør Kurt Rune Andreassen i CCB.
Stopp for vedlikehold
På Mongstadbase, som CCB kjøpte i 2015, er aktiviteten stabil, men også der lavere enn ventet.
– Den konjunkturmessige nedgangen gjør at mange vedlikeholdsaktiviteter blir satt på hold. Mer enn vi trodde var mulig, og kanskje mer enn nødvendig. Når alt stopper opp, vil det bli et etterslep, men vi er usikker på når tingene vil begynne å normalisere seg, sier CCB-sjefen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Coast Center Base (CCB)
Lokalisert på Ågotnes i Fjell kommune.
Baseselskapet eies 50/50 av Bernh. Larsen Holding AS og Norsea Group AS.
Gjennomfører vedlikehold av rigger og er et senter for subsea-virksomhet.
Han venter ikke at aktiviteten kommer tilbake til høydene fra årene før 2012, og han tror heller ikke det snur med det første.
– På ett eller annet tidspunkt vil det ta seg opp igjen, men det har tatt lenger tid enn vi regnet med. Når mange snakker om at nedturen er over, har jeg vanskelig for å se det. Jeg tror heller ikke det vil endre seg utover høsten, jeg tror det vil være stabilt lav aktivitet hele året, sier Andreassen.
Godt fjorårsresultat
CCB har likevel klart å sikre seg flere oppdrag, og hadde god flyt i begynnelsen av fjoråret.
Det ga en økt omsetning på litt over 200 millioner kroner, fra 560 millioner kroner i 2015 til 779 millioner kroner i fjor. Resultat før skatt løftet seg også, fra 30 millioner kroner til nærmere 43 millioner.
– Vi hadde høy aktivitet innen enheten Yard service i starten av året, men så gikk det gradvis ned og siste halvår ble veldig rolig, kommenterer Andreassen.
Også i år regner han med at det blir plussresultat på bunnlinjen, men han tror ikke CCB kommer i nærheten av fjorårsresultatene.
– 2017 har vært et dårlig år økonomisk så langt, men vi håper det blir bedre til høsten.
Superrigger på vei
Flere rigger er ventet inn til Ågotnes. CCB skal blant annet klargjøre Statoils nye Cat J-rigger. Den første har seilt fra verftet Samsung Heavy Industries i Sør-Korea, og ankommer trolig i september, mens den andre kommer en måned senere, ifølge Andreassen.
– Vi skal klargjøre dem for oppdrag, men omfang utover det er ikke avklart, sier CCB-sjefen.
For tiden ligger tre rigger på Ågotnes, Transocean Searcher og to COSL-rigger.
– Den første holder vi på å klargjøre slik at den kan forlate stedet, den skal skrapes etter det jeg forstår. De to andre vil ligge ut året.
Håper på mer arbeid
Begge COSL-riggene har fått nye kontrakter. COSL Pioneer skal plugge brønner på britisk side av Nordsjøen, mens COSL Innovator har fått kontrakt med Lundin Norway.
– Det smitter over på oss, vi skal gjøre dem klare. Jeg synes det er særdeles positivt at COSL får de flotte nye riggene der de skal være, sier Andreassen.
Han har tro på at det blir mer arbeid for basen fremover.
– Vi har tilbud ute på alt som er av mulige riggprosjekter, og er i sluttforhandlinger om en jobb vi håper å få. Det blir største jobb for oss i år i tilfelle.
Ptil har gjennomført gransking av gasslekkasjen på Mongstad-anlegget 25. oktober 2016. Granskingen identifiserte alvorlige brudd på regelverket, og vi har gitt operatørselskapet Statoil varsel om pålegg. Dette melder Ptil på sine nettsider Den 25. oktober 2016 oppsto det en lekkasje av hydrogenrik gass i forbindelse med arbeid på et bensinanlegg på Mongstad-anlegget. Gasslekkasjen oppsto da en operatør, […]
Innlegget Ptil varsler Statoil om pålegg for gasslekkasje på Mongstad dukket først opp på Petro.no.
600 ansatte ble evakuert fra oljeraffineriet på Mongstad etter hydrogenlekkasjen 25. oktober i fjor.
– Med denne gasslekkasjen ser vi den uheldige effekten av kostnadskutt som ble gjennomført for fem-seks år siden, sier direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet, til NRK.
Petroleumstilsynet har gransket hendelsen, som var en av fem gasslekkasjer og en brann på to uker. Gasslekkasjen oppsto da en operatør skulle stenge igjen en ventil etter en mistenkt gasslekkasje. Da operatøren vred på ventilen, knakk rørstussen med ventil av, slik at gassen fikk fritt utløp. Årsaken var at korrosjon under isolasjonen hadde ført til at røret var gjennomrustet. Petroleumstilsynet mener svært lite skulle til før menneskeliv kunne gått tapt.
– Ikke forsvarlig vedlikeholdt
Granskingen påviste blant annet at anlegget var ikke forsvarlig vedlikeholdt, og at det var mangelfull risikovurdering. Tilsynet har derfor varslet pålegg om å etablere robuste planer som skal sikre at anlegget blir forsvarlig vedlikeholdt, og etablere tiltak som sikrer at risiko i forbindelse med videre planlegging og gjennomføring av overflateprogrammet på anlegget blir vurdert og håndtert på en forsvarlig måte. Frist for å etterkomme pålegget settes til 28. april.
– Vi har allerede satt i gang flere tiltak, der det viktigste er å intensivere vedlikeholdet. Nå vil vi gå grundig gjennom granskingsrapporten og svare Petroleumstilsynet på det de peker på, sier pressekontakt i Statoil, Elin Isaksen.
