På frokostseminaret om digitalisering i oljebransjen som enerWE arrangerte på Forskningsparken i Oslo rett før påsken, holdt Merete Løland fra Statoil et foredrag om hvordan tilrettelegge for at menneskene i organisasjonen møter digitalisering med et positivt sinn.
Vi tok en prat med Løland etter foredraget, og spurte hvordan de i Statoil jobbet med å tilrettelegge for digitale engasjement.
– Vi har digitale ninjaer som driver organisasjonen. De er endringsagenter. De skaper utrolig mye engasjement. Det å bygge på folks kompetanse, og la de vise det frem gjør at vi får til et godt engasjement. Vi har folk med mye kompetanse, og når de får dele kompetansen sin ser vi at folk blir engasjerte, sier Løland.
For å få til dette bruker de et intert sosialt nettverk.
– Vi bruker Yammer, og Office365 applikasjonene. I dag er vi 20.000 ansatte på Yammer. Alle deltar ikke like mye, men det er et stort engasjement, sier Løland.
Hun synes det er morsomt å bruke beskrivelser som digitale ninjaer om ansatte, men mener det er en god beskrivelse av en viktig gruppe mennesker i organisasjonen.
– Ninjaene våre er de virkelige endringsagentene. Det er folk som har det rette tankesettet. Mange har gode kunnskaper om digitale verktøy. De har det rette tankesettet som gjør at de kan hjelpe lederne og medearbeiderne. De er på en måte uformelle ledere som er kjempeviktige for selskapet, sier Løland.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
Før påske arrangerte enerWE et frokostseminar om digitalisering av olje- og energibransjen. Der fortalte Oliver Halvorsrud fra ABB og Brede Lærum fra Statoil om hvordan de har samarbeidet det siste året.
I foredraget gjorde de det klart at bransjen var på ville veier i kostnadsbildet, men at man nå har klart å snu dette. En av grunnene til dette er en overgang fra timesbasert fakturering til fastpris.
– Rundt dette med endring av forretningsmodeller har det vært en liten skjevhet i mange år. Det har vært mange aktører som har gått fra timesbasert modell til fastpris. Gralen for mange leverandører er performance-baserte kontrakter, og det har ikke helt gått som ønsket. Bransjen har vært ganske stiv, sier Halvorsrud.
Som kunde er det ikke gunstig med timefakturering for Statoil, og de mener at det heller ikke er optimalt for leverandørene.
– En timebasert belønning er ikke en god modell for å fremme effektivitet. Den gir en trygghet for leverandørene, men den er også vanskelig å få en god margin med den fordi marginen ligger i timesraten. Hele modellen er ikke god hvis du ønsker å fremme effektive løsninger og effektiv samhandling, sier Lærum.
Se videointervjuet øverst i artikkelen.
Statoil og partnerne hadde høyeste bud på fire blokker i Campos-bassenget i Brasils 15. lisensrunde som ble holdt 29. mars. Med de nye lisensene styrker Statoil sin posisjon i Brasil, og muliggjør synergieffekter med eksisterende prosjekter, skriver selskapet i en pressemelding.
Et konsortium som består av Petrobras (30%), ExxonMobil (40%) og Statoil (30%), leverte vinnerbudet på blokk C-M-657 i Campos-bassenget. Signaturbonusen som ble tilbudt blokk var 638,550,000 USD*. Samme konsortium bestående av Petrobras (40%), ExxonMobil (40%) og Statoil (20%) leverte vinnerbudet for blokk C-M-709 i Campos Basin med en signaturbonus på 450,000,000 USD. Petrobras blir operatør for begge blokkene.
Statoil, sammen med BP, leverte vinnerbudet for blokk C-M-755 og C-M-793. Signaturbonus for begge blokker var til sammen 26,016,600 USD (Statoils andel er 40% i begge). Begge blokker blir operert av BP.
Tildelingen i Brasils 15. budrunde styrker Statoils ambisjon om langsiktig vekst i Brasil og styrker selskapets posisjon i det hydrokarbonrike Campos-bassenget, hvor selskapet er operatør for Peregrino-feltet, som er i produksjon. Andre viktige lisenser i Campos-bassenget er Roncador-feltet, med Petrobras som operatør, hvor Statoil har 25% eierandel**, og BM-C-33-prosjektet, som er i utviklingsfasen, med Statoil som operatør.
– Vi er godt fornøyd med resultatet av denne runden. Vi ser fram mot å samarbeide med våre partnere om disse spennende letemulighetene, sier Tim Dodson, konserndirektør for leting i Statoil.
– Denne tildelingen er i tråd med Statoils letestrategi om å bygge kjerneposisjoner i hydrokarbonrike og påviste bassenger. Tilgang til nye områder av høy kvalitet er en avgjørende forutsetning for ytterligere verdiskapning gjennom letevirksomhet og for å øke Statoils internasjonale produksjonsnivå fra kjerneområder som Brasil, sier Dodson.
– Dette er leteareal i verdensklasse i et land hvor Statoil har drevet virksomhet siden 2001, med en erfaren lokal organisasjon og stor innsikt i lokale reguleringer, sier Statoils landsjef i Brasil, Anders Opedal.
– Jeg er glad for å styrke samarbeidet med solide og erfarne selskaper som Petrobras og Exxon, som også er partnere i andre konsesjoner i Brasil, samt etablere et nytt partnerskap med BP, tilføyer Opedal
Blokkene ligger i sørlig del av Campos-bassenget, nær vår posisjon i BM-C-33 (Pão og Gavea), hvor Statoil er operatør. Dette gir muligheter for å oppnå synergieffekter med eksisterende funn og virksomhet i Brasil.
Den 15. lisensrunden ble gjennomført av the National Agency of Petroleum, Natural Gas and Biofuel (ANP).
Signering av konsesjonsavtalene fra 15. lisensrunde planlegges innen 30. november
Etter noen turbulente år, 50 000 tapte oljejobber og en langvarig generell pessimisme i norsk oljebransje, har landets studiesteder for alvor begynt å merke effekten av oljebremsen. Studentene vender petroleumsfaglige studier ryggen til fordel for sikrere studieretninger, og studieplasser innen petroleumsteknologi har de siste årene dukket opp på Restetorget for første gang på flere tiår.
Situasjonen er ikke ideell, men er den i ferd med å snu? Vi tok en prat med instituttleder ved NTNU, Egil Tjåland, samt noen lett nervøse oljeselskaper som ikke helt vet om de skal glede eller grue seg til 2022.
Ikke to, men ikke tjue heller
For ett år siden meldte DN at det kun var to førsteårsstudenter på petroleumsfag ved NTNU. Nyheten spredte seg som ild i tørt gress, men det viste seg at tallet var overdrevent lavt. Nå i 2018, ett år senere, bekrefter instituttleder for Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU, Egil Tjåland, til enerWE at ja, tallene er lave, men ikke så lave at man kan telle dem på en hånd.
– Vi ser i løpet av 2016 og 2017 at antallet studenter som søkte seg inn på petroleumsfag ved NTNU er mer enn halvert. I fjor begynte det 25 studenter på studiet, dette er halvparten av normalen da størrelsen på et vanlig kull er 45 og over. I tillegg kan man ta høyde for at det reelle tallet ligger et sted under 25, da man ser tendenser til at disse studentene kjører en vridning bort fra petroleumsrelaterte fag under studiet. Det vil si; de beholder sin offisielle studierett, men tar i steden andre fag mens de venter på bedre tider.
-Innlysende at studentene skygger banen om beskjeden er at Norge ikke har en oljefremtid
Tjåland påpeker at årsaken til nedgangen i søkertall er noe sammensatt, men mener svartmalingen av olje-Norge i mediene nok har hatt en innvirkning på norske studenters lyst til å delta i oljeeventyret.
– Disse siste årene har det vært svært få oljejobber utlyst, samtidig som mediebildet til stadighet preges av dystre prediksjoner om en usikker oljefremtid i Norge. Dette er ikke en optimal utvikling, men jeg er ikke overrasket. Man velger til en viss grad fremtiden sin når man velger studieretning, derfor er det innlysende at flere avstår fra å gå inn i oljerelaterte studier om den generelle beskjeden er at det ikke fins en oljefremtid i Norge.
Oljeselskapene melder om lett nervøsitet
Tjåland mener nedgangen i petroleumsstudenter om få år kan skape akutte bemanningsproblemer for oljeselskapene, om trenden skulle vise seg å fortsette.
– Vel, studiet i seg selv tar fem år, og om trenden fortsetter vil det rundt 2020-2022 være svært få ferdigutdannede som bransjen kan velge fra når de skal ansette. I tillegg vil den kommende pensjonsbølgen som inntreffer på omtrent samme tid bidra til å skape et press på de gjenværende og slik øke etterspørselen etter flinke nyutdannede. Og for å si det slik; hele oljeindustrien ser nok nå at det blir en stor utfordring å holde koken når man om få år sitter igjen med et begrenset utvalg skarpe oljehoder å velge fra.
Kommunikasjonssjef i DEA Norge, Kjetil Hjertvik, sier seg enig i Tjålands tese om at det offentlige ordskiftet rundt oljebransjen bidrar til at norske studenter skremmes bort fra petroleumsspesialiserende studier.
– Ved tidligere fall i oljeprisen har vi også sett nedgang i antall søkere til petroleumsfag, men ikke så store som denne gangen. Det henger nok sammen med at den offentlige samtalen rundt olje og gass har endret seg, med gjentatte spådommer om at olje- og gassvirksomheten i Norge er på vei nedover. Paradokset er at næringen – og vi som selskap – vil ha behov for arbeidskraft langt inn i framtiden.
Statoils direktør for læring og utvikling, Andreas Holst, sier at bekymringen er reell også fra Statoils side.
– Hvis nedgangen i søkertall vedvarer over tid, er dette selvsagt en bekymring for oss. Vi har sett tendenser til svingninger som dette tidligere, men det er viktig at vår bransje nå klarer å være konsistent på tvers av oljepris. Derfor satser vi nå på stabil ansettelse av unge uavhengig av svingninger i oljeprisen.
Trenger 1000 nye til oljen i år
Holst håper en intensiv nysatsning på unge nyutdannede kan bidra til å gjøre oljebransjen til et mer attraktivt karrierevalg for unge lovende førsteårsstudenter.
-Ungdommen og studentene trengs virkelig vår industri, og vi skal som selskap jobbe hardt med å vise at vi virkelig satser på de unge. Derfor ansetter vi nå 150 nyutdannede som begynner hos oss til sommeren. I tillegg har vi de siste årene oppfordret ungdommen til å velge yrkesfag ved å øke antallet lærlingplasser hos oss.
Også hos Norsk olje og gass meldes det om gryende optimisme blant landets oljeaktører. En fersk spørreundersøkelse avdekker at organisasjonens ti største medlemsbedrifter trenger 850 nye hoder og minst 160 nye lærlinger det kommende året.
Kommunikasjonssjef, Kjetil Hjertvik, forteller at nyansettelser er på agendaen også hos DEA Norge.
– Det er viktig at vi som bransje klarer å vise at olje- og gassindustrien kan tilby noen av de mest spennende og interessante jobbene som finnes for realfagsutdannede. Der har vi ikke vært flinke nok, men vi jobber med saken. I DEA Norge har vi nå lyst ut flere sommerjobber til ungdom under utdanning, samtidig som vi støtter et utvalg doktorgradsstipendiater innen geofag, forteller Hjertvik.
Statoil skal ansette annenhver lærling
– Vi mottar en mengde søknader på stillingene og lærlingplassene vi lyser ut, så på dette området kan jeg også på min side bekrefte at det ser ut som trenden har snudd innen de fagområdene som er relevante for oss, bekrefter Statoils direktør for læring og utvikling, Andreas Holst.
Han mener folk nå begynner å legge merke til at utsiktene for jobb er gode i selskapet.
– Det siste seks månedene har vi ansatt 142 tidligere lærlinger inn i fast jobb, det betyr at 142 ungdommer nå er garantert en videre karriere i Statoil. La meg også nevne at sjansen for fast jobb etter endt læretid hos oss skal fortsette å være høy for de unge, vi planlegger nemlig å ansette annenhver lærling inn i fast jobb i lang tid fremover.
– Slik jeg ser det er situasjonen i ferd med å snu
Om oljeselskapenes ansettelseskampanjer kan snu den nedadgående søkertrenden er usikkert, men Tjåland understreker at svingninger i søkertall til oljefag ikke er et rent ukjent fenomen. Om denne nedgangen ligner på de foregående, håper han at trenden snart er i ferd med å snu.
– Oljebransjen. og studenters interesse i å involvere seg i den, har i lang tid vært farget av store svingninger. NTNU opplevde en lignende nedgang i søkertall i tiden etter oljenedturen i 1986 og 1999, og satt da igjen med få søkere på noen kull. Slik jeg ser det er situasjonen er i ferd med å snu. Søkertallene for 2018 er ikke på bordet enda, men jeg håper vi vil se at interessen for petroleumsfag øker i år.
– Hvorfor tror du trenden er i ferd med å snu?
– Mange tegn tyder på at bransjen er «over kneika» og begynner å ansette folk igjen nå. Slike endringer snappes fort opp av folk og fører ofte til at optimismen igjen slår rot, hvorpå man ser søkertallet returnere til normalen.
Han mener man ser smått antydninger til et skift i kompetansen som etterlyses blant de som ansettes, og tror et økt fokus på digitale evner kan bidra til at studentene føler at petroleumsfag igjen blir et trygt valg for fremtiden
– Når det gjelder digitaliseringen av oljebransjen som står på trappene så ønsker vi ved NTNU å være i forkant av utviklingen, Det innebærer at våre petroleumsstudenter allerede har begynt å orientere seg innen robotikk, digtalisering og programmering gjennom samarbeid med institutter med dette som kjernekompetanse og derfor står bedre rustet til å konkurrere om de gjeveste oljejobbene når de er ferdige med studiene, avslutter Tjåland.
I overgangen mellom februar og mars ble Norge og Europa rammet av en ekstrem kuldebølge forårsaket av kald luft fra Sibir.
Det fikk også konsekvenser på norsk sokkel.
Onsdag 28. februar klokken 23.00 ble Gjøa-plattformen 60 kilometer sørvest for Florø stengt som følge av frost i prosessanlegget. Det viser et varsel sendt fra operatør Neptune Energy til Petroleumstilsynet (Ptil).
Fakta
Gjøa
Olje- og gassfelt i Nordsjøen.
Startet produksjonen i november 2010
Ligger 60 kilometer sørvest for Florø.
Neptune er operatør, mens Shell, DEA, Petoro og Wintershall er partnere.
Koblet opp mot Vega-feltet, som er operert av Wintershall.
“Situasjonen ble da vurdert til at det ikke var forsvarlig å fortsette videre produksjon under gjeldende forhold, og det ble besluttet å gjennomføre en kontrollert nedstenging,” skriver selskapet i brevet.
Først halvannet døgn senere, fredag 2. mars klokken 13.00, startet produksjonen igjen.
Aldri skjedd før
Kommunikasjonssjef Liv Jannie Omdal i Neptune Energy Norge, tidligere Engie Norge, er ordknapp om hvorfor situasjonen oppstod.
– Vi jobber nå med å finne årsakene til at enkelte komponenter i prosessanlegget frøs. Når dette er avklart, vil vi presentere funnene for Ptil. Før det ønsker vi ikke å kommentere saken ytterligere, sier Omdal til Sysla.
Engie selger oljevirksomheten
Hun bekrefter imidlertid at hendelsen er svært uvanlig.
– Gjøa har aldri tidligere blitt stengt som følge av kulde, sier Omdal om plattformen som ble satt i drift i november 2010.
– Skal tåle kulden
Også for Ptil er saken unik.
– Det er svært sjelden at en innretning stenger ned på grunn av kulde. I utgangspunktet skal systemene tåle de kuldegradene det er snakk om her, og vi er derfor i dialog med Neptune for å få mer informasjon, opplyser pressekontakt Eileen Brundtland.
Nå har Gjøa fått nye eiere
– Basert på det vi vet nå, mener vi operatøren håndterte situasjonen riktig ved å stenge produksjonen, legger hun til.
Gjøa-plattformen er bygget for å tåle ni minusgrader. Ifølge varselbrevet til Ptil var det minus seks grader den aktuelle dagen, men sterk vind gjorde at den effektive temperaturen var betydelig lavere.
– Kombinasjonen av vind og kulde skapte denne unormale situasjonen, sier Liv Jannie Omdal.
70 millioner
Hun ønsker ikke å kommentere hva stansen betyr økonomisk.
Feltene Gjøa og Vega, som er koblet opp mot Gjøa og dermed også ble rammet, har imidlertid en samlet produksjon på 17,6 millioner standardkubikkmeter gass og knapt 25.000 fat olje per døgn.
Prisen for et fat nordsjøolje lå de aktuelle dagene rundt 64 dollar, om lag 505 kroner. Gassprisen er ikke offentlig på samme måte, men en tommelfingerregel i bransjen er 2 kroner per standardkubikkmeter.
Sprekk i sveis førte til gasslekkasjen på Gjøa
Et overslag tilsier dermed at halvannet døgns produksjon tilsvarer om lag 70 millioner kroner.
Også andre deler av norsk petroleumsvirksomhet ble rammet av kulden tidligere i år. Aftenbladet har tidligere skrevet at kapasiteten på prosessanlegget Kollsnes utenfor Bergen ble redusert, noe som ga utfordringer for gasseksporten til Europa.
– Slikt er veldig uvanlig. Reduksjonen var imidlertid kortvarig og medførte ikke store konsekvenser. Anleggene Kårstø og Nyhamna ble ikke rammet, sier pressekontakt Lisbet Kallevik i Gassco, som er ansvarlig for gasstransporten fra norsk sokkel.
Statoil-plattformer ikke rammet
Statoil er operatør for Kollsnes-anlegget. Pressekontakt Morten Eek sier at kuldeperioden ikke ga ytterligere problemer for selskapets produksjon.
– Kulden førte ikke til begrensninger for våre installasjoner ute på sokkelen, forteller Eek.
Wintershall knytter Skarfjell til Gjøa
Han viser imidlertid til at produksjonen på plattformene henger sammen med kapasiteten på landanleggene. Derfor forbereder selskapet seg i slike situasjoner på at aktiviteten offshore kan påvirkes.
Ifølge Eek ga kulden likevel andre konsekvenser for arbeidet offshore.
– Det handler om hvilke arbeidsoppgaver som prioriteres. For eksempel kan utendørsarbeid som ikke er tidskritisk, bli utsatt. Det er vanlig prosedyre ved spesielt utfordrende værforhold.
Klokken har nettopp passert seks om morgenen.
Det er midten av februar, og båter til flere milliarder kroner bades i snø og blått vinterlys langs kaiene på Husøy i Karmøy.
På utsiden av Normand Mariner ligger Normand Skipper.
Basen til Norges største offshore-rederi er nesten helt stille, med unntak av en svak brumming.
Brummingen stammer fra maskinrommet til Normand Skipper. De har nettopp startet opp hovedmotorene, og denne gangen er det ikke for å unngå rust på maskineriet.
Normand Skipper var blant de første som ble sendt i opplag da oljeprisen stupte. Siden har den vært inn og ut av bøyene flere ganger.
Siden i mai i fjor har den drøyt 90 meter lange forsyningsbåten ligget i ro på Husøy.
I dag skal Solstad Farstad-båten endelig ut av opplag igjen.
– Det har gått i ett
– Endelig får vi gå fra kai, sier vikarmatros Bjarki Uglenes Petursson (23), den yngste om bord.
Mannskapet på 14 har vært våkne lenge.
Opplags-teamet, som har holdt båten ved like mens den har ligget i opplagsbøyene siden mai i fjor, er også i full sving.
Bjarki Uglenes Petursson og kollegaene på dekk håndterer trossene.
I flere uker har de vasket tanker, testet kraner, skrubbet og skrudd.
– Det har gått i ett. Vi har knapt hatt tid til kaffepauser, sier Petursson.
Én etter én slakkes trossene, og løftes av pullertene på land, før 23-åringen og de andre på dekk drar dem om bord i det 13 år gamle forsyningsskipet.
Alt må skje i riktig rekkefølge.
Petursson trykker inn knappen på walkie talkien, og gir beskjed opp til broen om at nok en trosse er løs.
Nå nærmer det seg.
Klikk her for å høre vår podcast-spesial om hva som er viktig å huske på når en legger offshore-skip i opplag – og når man skal ta dem ut igjen.
Det er offisielt
På broen freser kaffetrakteren seg ferdig med en ny ladning. En rød lampe i taket gir nok lys til å se hvor en går, uten å ta fra en nattsynet.
Offiserene går stille mellom konsollene. Kaptein Mads Rasmussen drar i en hendel, trykker på en knapp, stirrer lenge på en skjerm.
Kaptein Mads Rasmussen på broen til Normand Skipper.
En ny alarm går, etterfulgt av en rask beskjed ned til kontrollrommet. Svaret kommer umiddelbart, og alarmen stilner.
Rasmussen setter seg i stolen, drar forsiktig i en spake. 5000 tonn offshore-båt beveger seg sakte sidelengs, vekk fra kaien.
Klokken er litt over 8. Det er offisielt. Normand Skipper er ute av opplag.
– Det er fantastisk. Dette er første gang jeg tar en båt ut av opplag, sier Rasmussen.
Nesten alle har gått ned i stilling
Mens det lysner utenfor tar mannskapet fatt på de siste testene, før kursen settes nordover opp gjennom Karmsundet, til tørrdokken hos Aibel i Haugesund.
Av de 14 mannfolkene på dette skiftet, er det bare 2 som har jobbet om bord på båten tidligere.
Som kaptein er Rasmussen en av få som ikke har gått ned i stilling.
Overstyrmannen gikk tidligere som kaptein. Førstestyrmannen var overstyrmann. Vikarmatros Petursson har papirer til å jobbe som andrestyrmann. Kollegaen hans på dekk har jobbet som kranfører.
– Det har vært tungt de siste årene, sier Thore Thoresen.
Thore Thoresen styrer daviten og får de siste av mannskapet om bord.
62-åringen har ikke lang tid igjen før han kan gå av med pensjon.
– Jeg skal holde ut litt til. Så håper jeg markedet bedrer seg, så der blir jobb til de unge, fremadstormende, sier han.
Kalte fusjonen et bakholdsangrep
Thoresen har mange år bak seg i Karmøy-rederiet Solstad.
Flere av kollegaene hans om bord på Normand Skipper, hadde nok aldri forestilt seg at de skulle jobbe på en båt med et navn som begynner med Normand, slik alle Solstad-skipene gjør.
For få år siden konkurrerte båtene til Farstad, Rem, Solstad og Deep Sea Supply om de samme kontraktene. Så falt bunnen ut av markedet, og inntjeningen stupte, mens gjelden forble skyhøy.
Det førte til noen endringer i norsk offshore-næring få hadde forestilt seg.
Den mest dramatiske og vidtrekkende, er sammenslåingen som kulminerte i rederinavnet Solstad Farstad.
Det startet da Solstad, med Kjell Inge Røkke og Aker i ryggen, slukte Fosnavåg-rederiet Rem sommeren 2016.
Ett år etter fikk de John Fredriksen med på laget, som la Deep Sea Supply-flåten sin i potten, og bidro med penger til å ta over Ålesund-rederiet Farstad.
Nå er de fire selskapene, og sjøfolkene deres, bokstavelig talt i samme båt.
Vondt blod på toppen
Det har ikke skjedd uten brudujler. Verken Rem eller Farstad ønsket dette utfallet.
Rem-gründeren kalte manøveren et bakholdsangrep. Farstad-eieren ba om å få fjernet Farstad fra rederinavnet bare få måneder etter avtalen var signert. Han mente Aker-sjefene ga lovnader de ikke holdt, noe Aker selv benekter.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fusjonen som ble til SolstadFarstad
Det har gått over et halvt år siden fusjonen mellom Solstad, Farstad og Deep Sea Supply.
Da papirene ble signer i fjor sommer, hadde Solstad allerede fusjonert inn Fosnavåg-rederiet Rem Offshore, mot gründer Åge Remøy sin vilje.
I norsk målestokk var de fire rederiene var store hver for seg. Det nye rederiet er en gigant, med rundt 150 båter: verdens fjerde største målt i antall skip, og det med flest avanserte offshore-båter.
Fusjonen kom i stand med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding på lag. Det er de to som sitter med de største eierpostene.
Lars Peder Solstad sitter med cirka 7,5 prosent av selskapet.
Heller ikke i toppledelsen var stemningen kjempegod.
Det var ingen fra det øverste nivået i Farstad som ble med over i den nye organisasjonen, og knapt noen på de to neste nivåene i landorganisasjonene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Disse grepene er gjort med landorganisasjonen
I august i fjor varslet Solstad Farstad at mange på kontorene ville miste jobben.
37 stillinger skulle bort i Ålesund, mens REM sitt kontor i Fosnavåg, som hadde 28 ansatte for et drøyt år siden skulle reduseres til rundt 15.
I tillegg reduserer rederiet staben ved hovedkontoret i Skudeneshavn med 6-7 stillinger.
Regnskapsfunksjonen er flyttet til Kypros, hvor Deep Sea Supply allerede er etablert.
Det totale antallet oppsigelser på land var varslet å ende mellom 80 og 90, i tråd med det som ble annonsert i juni i år, da fusjonen var et faktum.
Grimstad-kontoret til Deep Sea Supply, med cirka ti ansatte, består.
Dermed er det mellom 30 og 40 stillinger som forsvinner ved utenlandskontorene.
Det vonde blodet som ligger i kjølvannet av fusjonen til verdens fjerde største offshore-rederi, synes imidlertid å stoppe der.
De siste fortøyningene tas om bord.
Om bord på Normand Skipper er det ingen tegn til feider, fraksjoner eller dårlig stemning. De 14 på dette skiftet skal ta en båt ut av opplag, komme i jobb, seile, fremfor å ligge ved kai. Få kollegaer i arbeid.
– Det ser ut som det bedrer seg
For dem har de mistet mange av.
Bare i Solstad forsvant 500 ansatte fra 2014 til 2016. Men ingen skal anklage mannskapet på Normand Skipper for å være pessimister. Markedet bedrer seg. Det blir bedre nå. 2018 blir et bedre år. Det er mantraene som går igjen.
Og i alle fall på noen punkter, kan det se ut som de har rett. Etterspørselen etter forsyningsskip og ankerhåndteringsskip har bedret seg måned for måned siden i fjor høst, hvis en sammenligner med samme måned året før.
De fleste rederiene er ferdige med restruktureringer av gjelden, som skal gi dem pusterom frem til cirka 2020, med mindre det går fullstendig åt skogen.
Ratene er fortsatt ikke mye å skryte av. De dekker driftsutgiftene og litt til. Men ting kan tyde på at de i det minste har nådd bunnen.
Tidligere denne uken kunne en av konkurrentene lenger nord, Eidesvik, fortelle at de faktisk ansetter folk igjen, etter å ha halvert staben til 400 ansatte.
I vinter ble det fryktet nok en storstilt nedbemanning i Solstad Farstad. Det endte med at 25 ansatte fikk beskjed om at jobben deres sto i fare – langt færre enn de mange hundre en fryktet kunne bli arbeidsløse.
For litt over ett år siden, i februar 2017, lå over 180 norskkontrollerte offshore-båter i opplag.
Det ble den foreløpige rekorden. Nå er det cirka 145, av en total flåte på i underkant av 600 skip.
– Det ser ut som det bedrer seg nå, sier kaptein Rasmussen.
Smått poetisk
På et tidspunkt lå så mange båter i opplag på Husøy at det knapt var mulig for fiskebåtene å passere.
Det ligger fortsatt Solstad-oransje båter langs kaiene, men langt fra så mange som det har vært.
Sjekk opplagsregisteret her!
Nå forsvinner de bak oss mens vi seiler opp gjennom Karmsundet. Passerer fire Solstad-båter i opplag noen hundre meter fra kirkegården til Olavskirken utenfor Avaldsnes.
Passerer to oransje båter i opplag ved Storasund på vei inn til Aibel.
Mens vi nærmer oss den gigantiske tørrdokken utenfor Haugesund, fyller den gigantiske Johan Sverdrup-plattformen brovinduet.
Det er smått poetisk, egentlig:
Til sommeren skal Solstad Farstad-fartøyet frakte rør som skal knytte nettopp denne plattformen til mottaksanlegget på Mongstad, nord for Bergen.
Flere millioner liter
Normand Skipper er en stor supply-båt, men alt er relativt. Kaptein Rasmussen har ingen problemer med å holde god klaring mot sidene av den 45 meter brede dokken på vei inn.
Store treblokker står klare på bunnen. De skal holde 5000 tonn båt oppe og på plass når dokken er tømt.
Kastelinene til seks trosser hives på land. Etter litt slakking og stramming ligger fartøyet akkurat der det skal.
En dykker går i vannet for å dobbeltsjekke at blokkene treffer rett i forhold til spantene.
Mannskapet går i messa for å spise middag, mens millioner liter sjøvann pumpes ut.
I dag serverer kokken svinekoteletter og stekt fisk.
Han har nettopp fått tilbud om fast jobb, etter å ha jobbet frilans hos forskjellige rederier i åresvis.
Praten går om hvem som skal i land i Haugesund, hvem som er med på kino. Dette blir rolige dager, sammenlignet med de siste ukene.
5000 tonn supply-båt i tørrdokk.
Tilbake i jobb
Når Normand Skipper forlater dokken en drøy uke senere, med gjennomgåtte sertifikater, nymalt og fin, settes kursen etter hvert nordover.
Den første oljeinstallasjonen som betjenes, er Transocean Arctic, ut fra Florø.
Frem til Statoil-kontrakten begynner, skal båten jobbe i spot-markedet.
Snittratene der ligger på noe over 60.000 kroner dagen, knapt nok til å dekke driftsutgiftene på en slik båt.
Fortsatt ligger 50 av 147 Solstad Farstad-båter i opplag.
Men ikke Normand Skipper.
Normand Skipper er ferdig i dokken i Haugesund. Foto: Knut Jarle Ytreland
«Vi bytter snart navn til Equina og vil da bli å finne på Equina.no», opplyser Christine Siljedal, som står bak Equinor.no, på egne nettsider.
Equinor har fram til i dag vært en veterinær og dyrekiropraktor, men blir altså nå navnet til et av verdens største energiselskap – når Statoils generalforsamling etter all sannsynlighet godkjenner navneforslaget 15. mai.
Det er ikke kjent hvor mye Statoil betalte Siljedal for domenet til nettsiden equinor.no. Siljedal har eiet domenet siden 2010.
Veterinær- og dyrepraktortjenesten la ut følgende melding på Facebook natt til torsdag:
14 dager er satt av til rettssaken hvor Statoil saksøker Neodrill og Neodrill saksøker Statoil.
Hele mandagen gikk med til Statoils innledningsforedrag, og da retten ble satt tirsdag morgen, fortsatte oljeselskapets prosessfullmektige, advokat Are Stenvik i Advokatfirmaet BA-HR, skriver Aftenbladet.
Oppfinner krever 100 millioner av Statoil
For Statoil er det viktig å vise hvorfor oljeselskapet mener at Neodrills patenter knyttet til sugeankerteknologi må kjennes ugyldig.
Neodrill fikk stanset Statoils leteboring i Barentshavet i fjor sommer fordi selskapet mente at Statoils sugeanker – Cap-X – inneholdt kopier av Neodrills patentbeskyttede sugeankerteknologi – CAN.
Ikke nytt
Statoil har kommet frem til at det vil koste oljeselskapet over 700 millioner kroner om det blir nektet bruk av Cap-X. At Cap-X er et stort prestisjeprosjekt for Statoil, gjør ikke rettssaken mindre viktig for oljegiganten.
Statoil anfører at teknologien til Neodrill, som blant annet eies av Statoil, ikke er enestående i oljeindustrien. Tvert om hevder Statoil at teknologien var allment kjent da Neodrill fikk patent.
Statoil kan forstå om Neodrill er skuffet
Statoil angriper tre patenter: senterrørpatentet, støtteelementpatentet og støtterammepatententet.
Mandag la prosessfullmektig Stenvik frem en rekke dokumenter, også interne dokumenter, som Statoil mener taler for at patentene er ugyldige. Statoil mener patentene mangler nyhetsverdi – altså at den patenterte teknologien allerede var kjent i bransjen.
Flere spørsmål
På bordet foran administrator Per Kaare Nerdrum og hans to fagkyndige meddommere står flere modeller som Statoil mener taler deres sak mot Neodrill. Modellene viser blant annet Cap-X-teknologien som Neodrill mener at Statoil har “knabbet” fra deres CAN.
Den ene modellen viser teknologien for brønn i sugeanker. Statoil sier at de har brukt denne teknologien siden 1999.
– Slik vi ser det er kjernen i denne saken patentspørsmålet. Det er dette spørsmålet som avgjør hva Neodrill har rettighetene til. Om retten kommer til at patentene er helt eller delvis gyldige, er det neste spørsmålet om deres patentbeskyttete løsninger er benyttet i Cap-X. Dette nekter Statoil for. Om det var tilfellet ville Cap-X sett helt annerledes ut, sier Stenvik.
100 millioner
I motsøksmålet vil Neodrill legge ned påstand om at Statoil dømmes til å betale 100 millioner kroner til selskapet. Summen knyttes til lisensavgift for bruk av Neodrills teknologi og til at en investor skal ha trukket seg som følge av striden med Statoil.
Patentrettssaken startet med en fiskebolleboks-oppfinnelse
Om teknologien Neodrill har patent på virkelig er allment kjent, som Statoil hevder, og Statoil har brukt denne teknologien allerede før Neodrill fikk patent, kan det gi forbenyttelsesrett – at den som utnytter en oppfinnelse på det tidspunkt patentsøknad blir inngitt, kan fortsette med utøvelse innen gitte rammer
Det er usikkert om forbenyttelsesretten vil bli en sentral del av saken i Oslo tingrett.
Etter at Statoils vindpark Hywind utenfor Skottland åpnet i oktober, har produksjonen vært høyere enn forventet, skriver Aftenbladet.
I løpet av månedene november, desember og januar produserte Hywind 65 prosent av den teoretiske kapasiteten. Til sammenligning ligger bunnfaste havvindmøller på en produksjonsgjennomsnitt tilsvarende mellom 45 og 60 prosent av teoretisk kapasitet.
Bedre enn ventet
I de verste orkanene i vinter stengte Hywind-møllene ned grunnet sikkerhetsårsaker.
For Statoil er tallene bedre enn forventet. Selskapet har testet Hywind-teknologien i flere år da prøvemodellen lå utenfor kysten av Karmøy.
-Det er veldig inspirerende å se hvor bra vindturbinene har levert så langt. Produksjonsvolumet er vesentlig høyere enn forventet, sier Beate Myking i Statoils avdeling for offshore vind, i en pressemelding.
Satser andre steder i verden
Hywind opereres av Statoil i samarbeid med Masdar. Vindparken ligger 25 kilometer utenfor kysten av Peterhead i Skottland. Produksjonen fra anlegget kan levere strøm til om lag 20 000 britiske husholdninger.
For Statoil gir også resultatene fra Hywind så langt, god tro på at det er riktig å satse på lignende prosjekt andre steder i verden.
-Når vi vet at 80 prosent av ressursene innenfor havvind er på dypt vann hvor tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke passer, ser vi store muligheter innenfor havvind i Asia, utenfor vestkysten av Nord-Amerika og i Europa, sier Irene Rummelhoff i Statoils avdeling for nye energiløsninger.
Oppdraget er på norsk side i Nordsjøen, og begynner i mai.
Kontrakten varer i fire måneder, med tre opsjoner på to måneder hver i tillegg.
– Vi er glade for å annonsere at vi har sikret nok en kontrakt med Statoil, en av våre nøkkelkunder. I tillegg til Normand Fortune har Solstad Farstad allerede ti fartøy på langtidskontrakt med Statoil i Norge, Storbritannia og Brasil, sier Kenneth Lande, EVP i Solstad Farstad i en pressemelding.
