Equinor overleverer i dag plan for utbygging og drift (PUD) for Troll fase 3 til olje- og energiminster Terje Søviknes, på Sandsli i Bergen.
PUD-en inneholder opplysninger om hvordan feltet skal bygges ut og drives, og må godkjennes av myndighetene før et funn kan bygges ut.
Tredje fase
Det ble i fjor kjent at Equinor skulle i gang med en tredje utbyggingsfase av Troll til minst ti milliarder kroner.
Oljegigantens prosjektdirektør, Torger Rød, røpte at Equinor sammen med partnerne i Troll har valgt undervannsutbygging som knyttes opp til Troll A-plattformen som konsept for Troll fase 3.
Det har siden knyttet seg stor spenning til hvilket av de aktuelle alternativene selskapet ville falle ned på.
Equinor har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid med å presse balanseprisen langt ned både på Johan Castberg i Barentshavet og Oseberg Vestflanken 2.
Balanseprisen på sistnevnte har kommet ned på under 20 dollar per fat etter at konstruksjonen er strippet ned til det minimale.
Gigant-feltet lever videre
Grovt sett kan man dele inn Troll-reservoaret i to deler. Den østlige delen har bestått av store mengder gass, mens den vestlige har bestått av både olje og gass.
Klikk på faktaboksen for å lese mer om Troll-feltet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll-feltet
Det største petroleumsfeltet på norsk sokkel.
Produksjonen startet i 1995.
Ligger om lag 65 kilometer vest for Øygarden utenfor Bergen.
Gassen føres til Kolsnes-anlegget i rør, hvor den behandles og sendes videre til kunder.
Man regner med at nettoinntektene fra dette feltet har vært på 1080 milliarder kroner. Investeringene har til sammenligning vært på 175 milliarder, samt 45 milliarder i driftskostnader.
Kilde: Euqinor/Bergens Tidende
Første fase i utbyttingen av Troll-feltet gjaldt gass fra de østlige områdene. Den andre fasen gjaldt oljen i vest, som produseres via plattformene Troll B og Troll C.
Den tredje fasen, som Statoil nå har gjort konseptvalg for, handler om å hente ut gass fra den vestlige delen av feltet.
Troll-feltet er det største petroleumsfeltet på norsk sokkel. Så langt har det blitt produsert 1,6 milliarder fat olje fra feltet. Alene, dekker feltet syv prosent av Europas daglige gassbehov.
Troll A-plattformen, med sine 472 meter, er den høyeste menneskeskapte konstruksjonen som noen gang er flyttet. Transporten fra Stavanger endte på feltet, 63 kilometer vest for Bergen, den 17. mai 1995.
Mandag ble det kjent at den italienske oljegiganten Eni og det Stavanger-baserte investeringsselskapet HitecVision slår sammen sine norske oljeselskaper, Eni Norge og Point Resources.
– Dette er en enorm mulighet. Framover handler alt om å vokse. Nyheten ble veldig godt mottatt på allmøter i begge selskapene. Det er en god start, sier Kristin F. Kragseth, som blir administrerende direktør for nyvinningen.
Kragseth er i dag driftsdirektør i Point Resources, og for mange kjent som tidligere styreleder og nåværende styremedlem i Viking Fotball AS.
– De to selskapene utfyller hverandre veldig bra. Point har mye virksomhet i Nordsjøen og Norskehavet, mens Eni er sterke i Barentshavet, sier Philip D. Hemmens, som er sjef for Eni Norge og blir styreleder i det nye selskapet.
Selskapet skal hete Vår Energi AS.
– Hvorfor dette navnet?
– Det handler om de to betydningene av ordet vår. Årstiden – når ting vokser, og det at det er vårt felles selskap, sier Hemmens.
Morten Mauritzen, fra venstre, Kristin F. Kragseth og Philip D. Hemmens. Foto: Jan Inge Haga
Større enn Aker BP
Vår Energi vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største aktørene på norske sokkel. Til sammenligning hadde Aker BP i 2017 en samlet produksjon på 138.800 fat daglig.
Det er allerede store ambisjoner om videre vekst for Vår Energi. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023.
Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene. Pengene skal brukes på å sette planlagte prosjekter i produksjon, forlenge levetiden for eksisterende felt og på å bore nye letebrønner.
Det meste av dette ligger allerede inne i de to selskapene eksisterende investeringsplaner.
– Det som er spesielt her, er at de to eierne er enige og forplikter seg til å investere disse summene i løpet av de neste fem årene. Det er ikke noen tvil om hva som er planene her, sier Hemmens.
Han trekker spesielt fram at selskapet i perioden skal bruke nesten fem milliarder kroner på å lete etter mer olje og gass.
Det nye selskapet blir operatør på Balder-feltet. Foto: Point Resources
Håper å ansette flere
Ifølge Kristin Kragseth vil det også være høyaktuelt å kjøpe opp og innlemme flere selskaper i virksomheten.
– Jeg tror vi allerede fra starten vil være på utkikk etter gode avtaler og muligheter for vekst, sier hun.
Vår Energi vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen. Det omfatter både offshorearbeidere og de som jobber på land.
– Blir alle som jobber i selskapet i dag værende?
– Det er for tidlig å si nøyaktig hva som vil skje. Men vi har formidable vekstplaner og mye som skal gjøres, så det blir behov for mange mennesker. Forhåpentligvis kan vi ansette enda flere, sier hun.
Skal ikke styres fra Italia
Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent). Selskapet skal imidlertid ikke drives som et datterselskap av Eni.
– Vi blir helt selvstendige, men har Eni i ryggen om det skulle være behov for det, sier Kristin Kragseth.
HitecVision er Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen. Selskapet har en forvaltningskapital på 45 milliarder kroner.
– Vi er stolte over å slå sammen to organisasjoner med historie som går tilbake til begynnelsen av norsk oljeindustri. Etter over 50 år har Norge fortsatt betydelige olje- og gassressurser. Kombinasjonen av Eni og Point bygger på mange tiårs erfaring for å skape et helt nytt selskap for tiårene som ligger foran oss, uttalte Ole Ertvaag, gründer og administrerende direktør i HitecVision, i en pressemelding mandag.
Helt ny struktur
Ifølge Philip D. Hemmens blir sammenslåingen en ren fusjon. Det betyr at de to selskapene er verdsatt hver for seg, og på bakgrunn av dette har man kommet fram til hvor stor andel hver av eierne skal ha.
Styret i det nye selskapet skal bestå av fire representanter for Eni, én fra HitecVision og tre representanter for de ansatte.
– Det er dette styret som skal ta beslutningene. Vi kommer ikke til å bli fortalt hva vi skal gjøre, sier han.
Det er første gang i historien at Eni tester en slik eierstruktur.
– Vi gjør det fordi vi tror det vil bli veldig vellykket. Vi har vært her i over 50 år og ønsker å være her i 50 til, sier Hemmens.
Goliat-plattformen. Fredrik Refvem.
Goliat ikke et hinder
Eni Norges historie på norsk sokkel går tilbake til 1965, da forløperen Norsk Agip ble etablert. De siste årene har selskapet fått mest oppmerksomhet for Goliat-skandalen i Barentshavet (se egen sak). Det har gitt negativ publisitet for Eni-navnet.
– Er denne navnendringen motivert av et ønske om å få en ny start i Norge etter Goliat?
– Det er ikke grunnen til at vi gjør dette. Vi gjør det fordi vi har funnet en partner for framtiden, sier Philip D. Hemmens.
Eni Norge – fra pioner til skandale
Kristin Kragseth lar seg heller ikke uroe av at hun nå får det øverste ansvaret for det som har blitt en av de største industriskandalene i Norge de siste årene.
– Det er gjort en formidabel jobb for å få Goliat i gang. Jeg kjenner meg litt igjen fra da vi startet produksjonen på Balder-feltet med ExxonMobil. Der var det også noen utfordringer. Organisasjonen som har jobbet med Goliat, har kommet veldig langt, så skal vi sammen jobbe videre både der og på andre felt, sier hun.
– Har Goliat gjort det vanskeligere å si ja til denne fusjonen fra Points side?
– Nei.
Flere sammenslåinger
Point Resources ble grunnlagt i 2016, da Hitec Vision-selskapene Core Energy, Spike Exploration og Pure E&P ble slått sammen. I fjor vokste selskapet kraftig da det kjøpte den opererte virksomheten til Exxon Mobil i Norge. Det innbefattet felt som Balder, Ringhorne og Jotun.
Det innbefattet felt som Balder, Ringhorne og Jotun.
– Det har skjedd veldig mye etter oppkjøpet i fjor. Vi har vokst fort, og eierne har hatt store ambisjoner. Det var noe nytt for oss som kom fra den gamle Exxon-organisasjonen. De ambisjonene blir videreført gjennom det nye selskapet, sier Morten Mauritzen, administrerende direktør i Point Resources.
Mauritzen går av med pensjon og skal ikke ha noen rolle i det nye selskapet.
Fusjonen skal nå godkjennes av norske myndigheter. Selskapene venter at prosessen blir ferdig innen utgangen av 2018.
FPE Sontum AS skal levere brannutstyr til Maersk Inspirer Project.
De skal også oppgradere deler av eksisterende brannvern.
Mer jobb i Stavanger
Ifølge en pressemelding omfatter avtalen prosjektledelse, design, innkjøp, sammenstilling og testing.
Arbeidet vil foregå ved FPE Sontum’s kontorer og verksted på Forus ved Stavanger, opplyser de.
FPE Sontum AS leverte også eksisterende system for brannvern til Maersk Inspirer på Volveprosjektet, og bruker sin kjennskap for å modifisere deler av systemet fra det prosjektet.
Fikk langtidskontrakt for Equinor
Tidligere i år fikk selskapet også langtidskontrakt på levering av brannutstyr for Equinor.
FPE Sontum AS har fått flere viktige kontrakter den siste tiden:
I juni fikk de fornyet tillit på Johan Sverdrup-feltet
Før jul sikret FPE Sontum AS viktig kontrakt med Johan Castberg
Selskapet er en del av Align-konsernet, og er en sammenslåing av Fire Protection Engineering AS og Sontum Fire & Safety AS.
Hovedkontoret ligger på Forus i Stavanger, med avdelingskontor på Ågotnes i Fjell kommune i Hordaland.
Gründer og administrerende direktør i det stavangerbaserte oppkjøps- og investeringsselskapet HitecVision, Ole Ertvaag, kunne mandag stolt slippe nyheten om at en ny oljegigant er stablet på beina.
Den italienske oljegiganten Eni og HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper, Eni Norge og Point Resources. Det nye selskapet skal hete Vår Energi AS.
Den nye olje- og gassgiganten vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen.
Selskapet vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største på norske sokkel. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023.
Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene.
Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent) og blir dermed fortsatt under italiensk kontroll, selv om norskinnslaget blir betydelig.
– Dette blir en ny og stor aktør på sokkelen, sier olje- og energiminister Terje Søviknes til Aftenbladet.
– Jeg registrerer et selskap som vil mye i Norge, og det tenker jeg er positivt for videre utvikling av norsk sokkel. Vi trenger alle selskap som både kan og vil satse i Norge, fortsetter han.
– De bygger jo muskler her, både med hensyn til produksjon og ønsket om å videreutvikle ressurser de sitter på, og forhåpentligvis vil finne i årene framover. Dette blir en betydelig aktør på størrelse omtrent med Aker BP og Lundin, sier han.
HitecVision-gründer avbildet i 2014. Foto: KRISTIAN JACOBSEN
Skryter av Stavanger-investor
Statsråden har selv møtt Ertvaag som nå håper på suksess i prosjektene fra Nordsjøen til Barentshavet.
Point Resources ble grunnlagt i 2016, da HitecVision-selskapene Core Energy, Spike Exploration og Pure E&P ble slått sammen.
I fjor vokste selskapet kraftig da det kjøpte den opererte virksomheten til Exxon Mobil i Norge.
Nå viser Ertvaag muskler nok en gang.
– Han er en spennende person. Jeg har møtt ham noen få ganger, og han er en spennende person som har vist nese for gode forretninger tidligere, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til Aftenbladet.
Må godkjennes av myndighetene
Eni Norge har de siste årene fått mye oppmerksomhet for Goliat-skandalen i Barentshavet. Selskapet har hatt virksomhet på norsk sokkel i mer enn 50 år.
Det har vært en historie om alvorlige nestenulykker og et bakteppe av død og mulige forbrytelser.
– Selskapet vil fortsatt være under italiensk kontroll, men få en betydelig, norsk eierandel. Har det noen betydning?
– Nei, det har ikke betydning. Det som er interessant, er selskapets kompetanse og evne til å videreutvikle og optimalisere ressursforvaltningen.
– Selskapet skal hete Vår Energi AS. Er dette en smart måte å etablere en ny merkevare på for å dekke over et frynsete Goliat-rykte?
– Det har jeg ingen kommentarer til i det hele tatt. Her er det selskapets egne vurderinger som ligger til grunn.
– Hva tenker du om troen på Barentshavnet som dette signaliserer?
– Den deler jeg fullt ut, ikke minst basert på Oljedirektoratets ressursestimater, som viser at de største reservene finnes i Barentshavet, selv om det fortsatt krever jobbing gjennom kartlegging, leting og boring, slik at vi kan finne nye og lønnsomme ressurser.
– Er det sunt for konkurransen og bransjen tilknyttet norsk sokkel at det etableres en såpass stor aktør?
– Det er bra at vi får flere selskaper av en viss størrelse som har evne og vilje til å satse i Norge. Det representerer en «kompetansebase», men også kapital, evne, vilje og ambisjoner.
– Hvorfor skjer dette, tror du?
– Det må du nesten spørre selskapet om, sier Søviknes, som legger til følgende:
– Dette er en transaksjon som nå skal behandles. I utgangspunktet er dette veldig spennende, men det krever samtykke fra myndighetene etter petroleumsloven, og jeg vil behandle den når vi får søknaden.
– Er det å anse som formalia? Er det noe som tilsier at dette ikke går gjennom?
– Vi vil vurdere alle sider av en fusjon som dette. Det skal jo litt til at myndighetene motsetter seg det, sier Søviknes, som sier prosessen «kan ta noen måneder».
Strømprisen for Norden (systempris) ble i juni levert på 44,80 €/MWh. Det er hele 80 prosent høyere enn juni-prisen vi noterte i fjor.
Det er været som må ta mye av skylden for de høye prisene. Etter den knusktørre mai-måneden, hvor vi kun fikk halvparten av normalnedbøren i Skandinavia, har ikke juni klart å kompensere. Denne siste måneden har det kommet nesten normalt med nedbør i Norge, men over grensen er det knusktørt: Sverige fikk kun halvparten av normal nedbørsmengde også i juni.
Selv om fyllingsgraden i skandinaviske vannmagasiner nesten er på normalen, er det mangel på nytt tilsig som holder prisene oppe. Spotprisen i Norden er nå høyere enn i Tyskland, noe som bidrar til å trigge import til Norden – siden det kan bli mangel på egenproduksjon utover høsten.
Høye priser også i Europa
Med lite vind og dermed begrenset produksjon av vindkraft i Tyskland, blir den importerte strømmen priset etter kullkraft og gasskraft. God vekst i de fleste verdenshjørner gjør at etterspørselen etter energi, og dermed kull og gass, er stigende. Og som vi vet: En høy kullpris betyr nærmest automatisk høy kraftpris i Tyskland.
Produksjonsbegrensninger i OPEC og oppbygning til handelskrig kan få konsekvenser for energiprisene på kort og mellomlang sikt. Men på lang sikt er det derimot mangelen på investeringer i ny kullproduksjon som kan holde prisene oppe.
Overflod i Norden – neste år
I teorien har Norden et overskudd av kraft nå, men dette er en teori som kommer med én betingelse: Her legger vi normalt inn både nedbør og temperatur i kalkylen – basert på et såkalt normalår. Så langt har ikke året vært normalt.
Det neste året vil vi se innfasing av mye ny vindkraft i Norden, samtidig som et av verdens største kjernekraftverk skal stå ferdig bygget i Finland fra neste år.
Vi i Norden er svært avhengig av været. Og slik kraftmarkedet fungerer i dag, har både nedbør og temperatur stor påvirkning både på vår selvforsyning og på strømprisen. I årene fremover vil avhengigheten av været øke. Med vekslende vær vil strømprisen variere, og Norden vil stadig oftere gå fra overflod til underskudd.
Den samme trenden ser vi i Europa, så utveksling av kraft med Europa vil kunne forsterke disse svingningene ytterligere.
I mai meldte Lindsay Goldberg (LG) at de vurderte salg av sin 49 prosents andel i Odfjell terminals BV. I den forbindelse ville bergensrederiet vurdere salt av deres datterselskaper Odfjell Terminals Rotterdam og Odfjell Terminals Maritiem.
Mandag morgen melder selskapet at Odfjell terminals BV, som eier og driver alle Odfjell sine terminaler, selger sine to datterselskaper i Rotterdam til nederlandske Koole Terminals BV.
Salgssummen er 155 millioner amerikanske dollar, noe som tilsvarer 1,26 milliarder norske kroner med dagens kurs.
Reduserer gjelden
Dette vil redusere Odfjell Terminals nettogjeld med rundt 35 millioner dollar, skriver selskapet.
Odfjell sin andel er forventet å bli 100 millioner dollar, og vil føre til et estimert bokført tap på 100 millioner dollar.
Dette skjedde forrige uke: Odfjell beklager at 217 tonn tung fyringsolje rant ut i havnen i Rotterdam
Prosessen for LGs salg av sin gjenværende eierandel i selskapet pågår fortsatt, ifølge Odfjell.
– Dette er en milepæl for oss. Vi har jobbet hardt for å gjenopprette lønnsomheten i Odfjell Terminals de siste årene, og terminalen er nå klar for neste utviklingsstadie, noe som vil kreve betydelige investeringer, sier administrerende direktør i Odfjell, Kristian Mørch.
Syv terminaler igjen
Etter salget vil selskapet ha syv tankterminaler igjen rundt om i verden.
– Vi er dedikert til vår tankterminalvirksomhet og vil arbeide for fortsatt vekst i selskapet i årene som kommer, sier Mørch.
I fjor kvittet Odfjell seg med sin andel i tankterminalen i Singapore.
Året før der igjen var det terminalen i Oman som stod for tur. Begge terminalene ble solgt for drøye milliarden.
Den italienske oljegiganten Eni og det Stavanger-baserte investeringsselskapet Hitecvision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper, Eni Norge og Point Resources.
Begge selskapene har i dag hovedkontor i Stavanger.
Det nye selskapet skal hete Vår Energi AS.
Fakta
Vår Energi
Nytt olje- og gasselskap
Fusjon mellom Eni Norge og Point Resources
Eies av Eni (69,9 %) og Hitecvision (30,4 %)
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel
Daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter
– Vi er stolte over å slå sammen to organisasjoner med historie som går tilbake til begynnelsen av norsk oljeindustri. Etter over 50 år har Norge fortsatt betydelige olje- og gassressurser. Kombinasjonen av Eni og Point bygger på mange tiårs erfaring for å skape et helt nytt selskap for tiårene som ligger foran oss, uttaler Ole Ertvaag, gründer og administrerende direktør i Hitecvision, i en pressemelding.
Skal bruke 65 milliarder
Kristin F. Kragseth blir administrerende direktør for nyvinningen. Hun er i dag driftsdirektør i Point Resources, og for mange kjent som styremedlem og tidligere styreleder i Viking Fotball AS.
Vår Energi vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen. Det omfatter både offshorearbeidere og de som jobber på land.
Det nye selskapet vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter daglig og blir dermed en av de største på norske sokkel. Til sammenligning hadde Aker BP i 2017 en samlet produksjon på 138.800 fat daglig.
Det er allerede store ambisjoner om videre vekst for Vår Energi. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023.
Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene. Pengene skal brukes på å sette planlagte prosjekter i produksjon, forlenge levetiden for eksisterende felt og på å bore nye letebrønner.
Fortsatt italiensk
Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og Hitecvision (30,4 prosent).
– Dette er et viktig steg i vår strategi om å styrke Enis tilstedeværelse i OECD-land med ytterligere potensial for oppstrømsaktivitet, som Norge, uttaler Eni-topp Claudio Descalzi i meldingen.
– Det nye selskapet skal ha ambisjonene, kapasiteten og kompetansen som kreves for å levere i henhold til de offensive veksplanene, sier norgessjef Philip D. Hemmens i Eni, som blir styrelder i Vår Energi.
Skandale
Eni Norges historie på norsk sokkel går tilbake til 1965, da forløperen Norsk Agip ble etablert. De siste årene har imidlertid selskapet fått mest oppmerksomhet for Goliat-skandalen i Barentshavet.
Eni Norge – fra pioner til skandale
Point Resources ble grunnlagt i 2016, da Hitec Vision-selskapene Core Energy, Spike Exploration og Pure E&P ble slått sammen. I fjor vokste selskapet kraftig da det kjøpte den opererte virksomheten til Exxon Mobil i Norge. Det innbefattet felt som Balder, Ringhorne og Jotun.
– Point Resources har kommet langt på kort tid etter Exxon Mobil-oppkjøpet i fjor. Vår Energi vil bli et av de største lete- og produksjonsselskapene på norsk sokkel, med store vekstambisjoner for framtiden, sier administrerende direktør Morten Mauritzen i Point Resources.
Eni har lang historie i Norge. Forløperen Norsk Agip etablerte seg her allerede i 1965, og var dermed blant de første oljeselskapene i Norge. Etter hvert fikk selskapet andeler i Ekofisk-lisensen og var med da feltet ble det første som kom i drift på norsk sokkel i 1971.
I 2003 ble Agip, også det italiensk, kjøpt opp av Eni. Dermed skiftet det norske datterselskapet navn fra Norsk Agip til Eni Norge.
Eni er i dag en internasjonal petroleumsgigant. Selskapet har virksomhet i 71 land og totalt om lag 33.000 ansatte på verdensbasis.
Skandalen
I 1997 ble Norsk Agip operatør for Goliat-lisensen i Barentshavet. I 2000 ble det gjort funn på feltet.
Det tok mange år før det ble sendt inn utbyggingsplan for prosjektet, men i 2009 fikk den første oljeutbyggingen i Barentshavet grønt lys av stortinget.
Prosjektet skulle imidlertid utvikle seg til en av historiens største skandaler på norsk sokkel.
Da utbyggingsplanen ble godkjent, skulle Goliat koste 31,3 milliarder kroner. Ved oppstarten i 2016 hadde prisen økt til 50,8 milliarder kroner, en overskridelse på 19,5 milliarder kroner – eller 62 prosent.
Gjennom en rekke artikler i vår avdekket Aftenbladet hvordan norske myndigheter ble holdt for narr av Eni. Løfter om at det skulle være en ferdig plattform som skulle reise til Norge fra Hyundai-verftet i Sør-Korea, ble ikke holdt. Og feil som ble rapportert som ordnet, var ikke det.
Plattformen kom til Norge i april 2015, nesten to år etter planen. Men det skulle gå ytterligere ett år før Eni Norge mente den var klar for drift, og først 12. mars 2016 startet produksjonen.
Problemene var imidlertid ikke over. Det første halvannet året var preget av store vanskeligheter, og fram til desember i fjor var plattformen i produksjon bare 60 prosent av tiden. Snittet for plattformer på norsk sokkel er ifølge Rystad Energy 85 prosent.
Eni Norge i dag
Eni er i dag partner og operatør for 55 lisenser på norsk sokkel. I 2017 omsatte selskapet for 15,8 milliarder kroner og hadde et resultat før skatt på 4,8 milliarder på norsk sokkel.
Det kommer frem i en børsmelding fra selskapet mandag morgen.
Rec Silicon er en norsk produsent av superrent silisium for bruk i solbransjen.
Ifølge meldingen har de besluttet å nedbemanne med nesten 40 prosent av de ansatte ved sitt anlegg Moses Lake i Washington i USA.
Det betyr at rundt 100 ansatte mister jobben.
Handelskrigen som har foregått mellom Kina og USA i en årrekke oppgis som årsaken til nedbemanningen.
Saken oppdateres.
Sen, som er analytiker i Energy Aspects, var forrige uke i Wien hvor medlemmene i Organisasjonen for oljeproduserende land (OPEC) vedtok å øke oljeproduksjonen.
Selv om formålet med avtalen var å dempe veksten i oljeprisen, har prisøkningen fortsatt, og Sen sier til Dagens Næringsliv at hun tror på en ytterligere økning.
OPEC ble enige om en økning på en million fat om dagen, og saudiaraberne opplyste at de vil produsere rekordmye olje i juli. Like etter sa USAs president Donald Trump at han vil at alle land skal stoppe import av olje fra Iran.
– Selv med rekordproduksjon fra Saudi-Arabia er balansen betydelig strammere nå fordi USA er åpenbart veldig seriøs med å slå hardt ned på Iran, mener Sen.
Hun tror det globale oljelageret vil falle med over en million fat om dagen i fjerde kvartal.
– Vi kommer til å justere oljeprisanslaget vårt høyere. Vi var allerede en av de mest optimistiske i markedet, sier Sen, som inntil nå har ligget inne med et anslag på 85 dollar fatet for fjerde kvartal.
I vår Podsnap får du forklart hva som bestemmer oljeprisen på fire minutter:
Podcast link
Vil du heller lese om hva som bestemmer oljeprisen, kan du gjøre det her.
