Bergensselskapets 40 ansatte fakturerte salg, av laks og ørret, for snaue 4,4 milliarder kroner i 2017. Det holdt til et driftsresultat på 41,1 millioner kroner – og en driftsmargin på magre 0,9 prosent, skriver iLaks.no.
Det har blitt radikalt tøffere konkurranse i eksportørleddet de siste årene – og det slår ut i inntjeningen.
Les også: Nærmer seg oppkjøp av Florø-anlegg
Selv om Seaborn så salget øke med vel 13 prosent, falt altså resultatet tilbake fra året før.
Største aksjonær i Seaborn er oppdretter Alex Vassbotten gjennom selskapet Bru Eigedom, med 24,95 prosent av aksjene. Deretter følger viseadministrerende direktør Frank Yris holdingselskap Yri Invest med 13,8 prosent, foran en lang rekke oppdrettselskaper, herunder blant annet Osland Havbruk, Nordlaks, Nordfjord Laks, Eidsfjord Sjøfarm, Marø Havbruk og Mortenlaks.
Seaborn-aksjonærene sikres et utbytte på 16,2 millioner kroner etter fjoråret. Det er identisk med utbyttet for regnskapsåret 2016.
iLaks har ikke lyktes å få en kommentar til Seaborn-resultatet søndag.
12. juni kommer Peter Jenkins til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
For stort utstyr og masse kabling skapte irritasjon på dekk for riggarbeidere som brukte gamle instrumenter for å overvåke stigerør.
Oppgaven til det omstendelige utstyret var derimot viktig: å sikre at kreftene på brønnen ikke ble for store, mens riggen sto og boret.
Løsningen på problemet kom fra uventet hold. Selskapet kom i kontakt med et forskermiljø som opererte inn sensorer i villfisk for overvåking. 4Subsea øynet en mulighet.
Etter videreutvikling, tilpassing til olje- og gassnæringen og pilotering på Skarv, fant de ut at autonom sensorikk var enormt kostnadsbesparende i forhold til de gamle instrumentene.
– Det handler om å vite hvor mye krefter du påfører brønnen. For en stor rigg, er det viktig å kunne detektere avvik underveis, overvåke strukturell utmatting av brønnen, og ved behov gjøre mottiltak. Det handler til syvende og sist om å redusere antall riggdøgn, eller å unngå å komme i situasjoner som gjør at man må forlate en brønn, sier Jenkins.
Les også: 4subsea etablerer kontor i Brasil: Vant Shell-kontrakt til 25 millioner
Slik ser sensoren ut. Foto: 4Subsea
Skybasert teknologi
Teknologien fungerer ved at sensoren lagrer data fortløpende og kommuniserer trådløst med en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) som henter data en gang om dagen, og sender dataene til en skyløsning.
Selve sensoren ser ikke lenger ut som en stikkpille, siden den er kraftig oppskalert.
Nå i juni vil 13 aktive rigger ha denne teknologien i bruk.
Gikk bort fra konsulentvirksomhet
De siste årene har konsulentvirksomheten som 4Subsea tjente til livets opphold på før, gradvis blitt et teknologiselskap som, i tillegg til ingeniørtjenester, også leverer software og sensorer til olje- og gassnæring i Norge og utlandet.
– Jeg skulle gjerne likt å si at transformingen var markedsdrevet, men sannheten er at vi er geeks. Våre geeks som var gode på brønn møtte geeks som var gode på overvåking av fisk, og det ble en god synergi, sier Jenkins.
Les også: Med denne trillekofferten vil de ta steget ut i verden
Kofferten som kan «erstatte» to ingeniører. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Sa opp 12 under oljekrisen
Som alle andre i oljebransjen merket 4Subsea oljeprisfallet på kroppen. Sysla skrev i 2017 om en nedbemanning av 12 personer, og et resultat som falt fra drøye 8 millioner kroner til rundt null. Omsetningen falt fra rundt 130 millioner til cirka 100 millioner kroner.
Det siste året har omsetningen økt igjen, noe som delvis skyldes at de har rettet seg inn mot internasjonale markeder.
Tidligere var nesten alt de tjente fra prosjekter på norsk sokkel, mens nå står internasjonale kunder for 30 prosent av omsetningen i selskapet.
Jenkins sier at oljeprisfallet har hatt store menneskelige konsekvenser for dem som har mistet jobben. Likevel er det et faktum at innovasjon kommer lettere i nedgangstid, sier han.
– Å få tilgang til midler er vanskeligere i et marked som sliter, men i gode tider er man så utsolgt at man ikke har tid til å få nye ting ut i markedet. Innovasjon er å gjøre ting enklere, billigere og mer effektivt, og med oljeprisfallet er det lettere å få oljeselskapene til å få opp øynene for ny teknologi, sier Jenkins.
Ståle Gjengset har lang erfaring med restruktureringer.
Sammen med kollegaene i Advokatfirmaet Wiersholm har han har vært involvert i en rekke restruktureringer innen oljeservice her til lands de siste årene, blant annet Polarcus og Olympic Subsea.
Felles for de norske restruktureringene er at de i stor grad har skjøvet på låneforfallene, fremfor å redusere gjelden.
På andre siden av Atlanteren har mange gjort det annerledes.
Første i Norge
Gjengset er en av få nordmenn med førstehånds kjennskap til den amerikanske måten å restrukturere selskaper på: konkursbeskyttelse gjennom såkalt chapter 11.
I 2003 ledet han restruktureringen av seismikkrederiet Petroleum Geo-Services (PGS), som var den første norske aktøren som søkte konkursbeskyttelse under nettopp Chapter 11, som E24 har skrevet om tidligere.
Les også: – De norske rederiene vil slite selv om markedet kommer tilbake
Selskapet fikk landet en avtale med banker, obligasjonseiere og en del av aksjonærene som blant annet innebar betydelig gjeldsreduksjon. Fordi man benyttet Chapter 11, forble driften upåvirket og avtalen kunne sluttføres uten krav om at samtlige av obligasjonseierne godkjente refinansieringsforslaget.
Fleksibelt, effektivt, velkjent og respektert
– Hva er fordelene og ulempene ved en slik tilnærming?
– Fordelene er at man har beskyttelse mot kreditorenes pågang dersom de velger å søke mot konkurs, eller å gå etter de ulike skip, rigger og øvrige eiendeler, skriver Gjengset i en e-post til Sysla.
Chapter 11 er fleksibelt, effektivt, velkjent og respektert mener han.
– Styret og ledelsen i selskapet har relativt god og selvstendig kontroll på situasjonen, men under overoppsyn av US Bankruptcy Court.
Høye kostnader
Gjengset peker også på at chapter 11 åpner for såkalt DIP-finansiering, som betyr at selskapet kan ta opp lån for å drive operasjonen under restruktureringen. De som gir slike lån får pant og prioritet foran alle andre kreditorer.
Men der er ikke bare gull og grønne skoger med Chapter 11 heller.
Les også: Den amerikanske giganten mener de har et solid overtak på norske rederier
– Ulempene er at der ikke er noen formell beskyttelse for styre og ledelsen mot mulig ansvar dersom det er et norsk selskap som går inn i chapter 11, da norske styrer i utgangspunktet er forpliktet til å søke sin beskyttelse ved de norske domstoler. Det er også høye kostnader forbundet med slike prosesser, sier Gjengset.
Som Sysla skrev forrige uke, brukte den amerikanske offshoregiganten Tidewater rundt 400 millioner kroner på sin restrukturering under chapter 11.
Til sammenligning brukte norske Havila rundt 100 millioner kroner på sin restrukturering.
– Krever enstemmighet
De norske rederiene har valgt en annen tilnærming enn chapter 11, og funnet en løsning utenfor domstolene.
– Fordelen med de utenomrettslige forhandlingene, som de fleste offshorerederiene har valgt, er at det mindre formalistisk. Eiere, styre og ledelsen har relativt god og selvstendig kontroll på situasjonen, sier Gjengset.
Artikkelen fortsetter under bildet
Klikk på bildet for å sjekke ut vår nye oversikt over den norske offshore-flåten.
Ulempene er imidlertid mange. Der er for eksempel ingen beskyttelse mot kreditorenes pågang dersom de velger å begjære konkurs eller å gå etter de ulike skip, rigger eller øvrige eiendeler.
Der er heller ikke her noen formell beskyttelse for styre og ledelsen mot mulig ansvar for drift i perioden hvor man er i sonen av insolvens.
I tillegg er det mange parter som skal bli enige, noe blant annet DNBs shipping-sjef Kristin Holth har fremhevet som en utfordring i restruktureringene vi har bak oss.
– Løsningen krever enstemmighet blant de som skal godta den, sier Gjengset.
Rem fikk smake pisken
– Dette er noe avhjulpet av flertallsbeslutninger i enkelte låneforhold, og da særlig i obligasjonslån, fortsetter han.
I obligasjonslån kreves det at to tredjedeler av de som har lånt ut penger er enige i en beslutning for at den skal gå gjennom.
Men også her kan det få dramatiske konsekvenser om noen setter seg på bakbeina.
Grunnen til at Rem Offshore til slutt ble slukt av Solstad Farstad, var at Aker kjøpte over en tredjedel av det ene obligasjonslånet deres.
Med over en tredjedel av stemmene kunne de blokkere planen Rem hadde for en restrukturering for egen kjøl, og tvinge gjennom en sammenslåing med Skudeneshavn-rederiet.
Hadde Rem vært under chapter 11, ville en slik manøver vært umulig.
Trenger bare et pepperkorn
Og det kunne de vært, på lik linje med så godt som alle andre norske offshorerederier som har restrukturert gjelden.
– Det er ikke mye tilknytning som formelt skal til for å kunne komme inn under chapter 11, sier Gjengset.
Dersom man vil inn under amerikansk konkursbeskyttelse, så får man til det.
– Man snakker gjerne om at et pepperkorn i USA er nok tilknytning, men man bør ha større tilknytning til USA enn det, fortsetter han.
– Burde flere benyttet seg av den muligheten?
– Ja, men bare dersom man har behov for de fordeler og muligheter som den prosessen innebærer. Chapter 11 egner seg imidlertid bare for de relativt store selskaper, med betydelige gjeldsforpliktelser.
Dårlige regler i Norge
Da Tidewater søkte om konkursbeskyttelse under Chapter 11, hadde de godt over 12 milliarder kroner i gjeld.
Flere norske rederier har langt mer.
Solstad Farstad skylder kreditorene om lag 30 milliarder kroner. DOF skylder nærmere 20 milliarder.
– Vi har lov om konkursbeskyttelse i Norge også. Hvorfor benyttes ikke denne mer?
– Konkurs brukes, men det som ikke brukes er reglene om gjeldsforhandling i retten.
Neste stopp konkurs
Det er blant annet fordi ordningen er lite fleksibel når det gjelder hvilke løsninger som kan gjennomføres ved bruk av tvang.
– Alle kreditorer må i utgangspunktet tas med i gjeldsordningen, og det er uhensiktsmessige regler for avstemming og vedtak, sier Gjengset.
Det finnes heller ingen ordning i Norge for å for å skaffe ny finansiering i gjeldsforhandlingsperioden, slik amerikanerne har gjennom den såkalte DIP-finansieringen.
– Det er uklare regler, blant annet fordi de ikke brukes i særlig grad, og om man ikke lykkes med gjeldsordningen er neste stopp konkurs, sier Gjengset.
Kun 114 saker i Norge på ti år
Regelverket på området har vært utskjelt og endret flere ganger, uten at det har ført til at flere benytter seg av ordningen.
Fra en utredning bestilt av regjeringen i 2016 går det frem at det kun ble åpnet 114 gjeldsforhandlinger i rettssalene her til lands i perioden 2006-2015.
Kun i 19 prosent av tilfellene var gjeldsforhandlingene vellykket. Resten endte med konkurs.
«Dersom man skal få vedtatt flere gjeldsforhandlinger/akkorder, må det gis større rom for å gjennomføre en rekonstruksjon av virksomheten», står det i rapporten, som ble sendt ut på høring.
I dag er saken fortsatt under behandling, ifølge kommunikasjonsstaben til Justis- og beredskapsdepartementet.
Mulighet til å redde verdier
Gjengset var selv var med i referansegruppen for utredningen. Han mener det bør komme på plass nye regler.
– Det er uhensiktsmessig og lite tilfredsstillende at vi i Norge ikke har et lovverk for restrukturering som virker og kan benyttes av selskaper som kommer i vanskeligheter.
Det er gjennom en restrukturering man redder verdier, både for selskapet, eierne og kreditorene, fremhever han.
– Det gjelder også der selskapet i utgangspunktet har betydelige problemer, og der konkurs og salg til konkurspriser er alternativet.
Statsminister Erna Solberg (H) ba G7-landene om å bidra med penger til et fond mot marin forsøpling, da hun i lørdag innledet om bærekraftig havbruk under G7-møtet i Quebec i Canada.
Solberg benytter anledningen til å varsle at Norge i år vil skyte inn 100 millioner kroner i fondet, som Norge har tatt initiativ til og som skal ligge under Verdensbanken.
– Ingen har forpliktet seg til å komme med penger nå, det får man ikke over bordet, sier Solberg. Hun mener likevel at Norge har sådd et frø.
– I tillegg holdt Verdensbanken et veldig bra innlegg om hvordan de ser for seg å bruke pengene, fortalte Solberg norsk presse etter møtet, der hun som første norske statsminister har fått sitte rundt bordet med de mektige G7-lederne.
Solberg benyttet også anledningen til å inviterte forskere fra G7 til en forskningskonferanse om hav i Bergen til høsten.
Plast
Solberg fortalt norsk presse i forkant av møtet at hun ville oppfordre G7-landene til å bli med på en helhetlig tilnærming til ulike havutfordringer, som forsøpling, overfiske og illegalt fiske.
– Vi kan rydde så mye plast i vannkanten som vi orker i Norge, men dette er jo vannstrømmer som beveger seg over hele jordkloden, derfor er det så viktig å se dette i sammenheng. Akkurat som klima, har havene behov for globale fellesløsninger, fastslo hun.
Denne helhetlige tilnærmingen ble godt mottatt, kunne Solberg fortelle. Det samme ble Norges initiativ for å stanse plastforsøplingen av verdens hav.
Under konferansen var det også stor interesse for Norges forvaltning av fiskeriressursene og suksess med å hindre ulovlig fiske.
– Det var stor interesse for dette. Land som Seychellene og Kenya ser jo at en firedel av deres inntekter forsvinner i ulovlig fiske, forteller Solberg.
– Historisk bad timing
Statsministeren er heller ikke avvisende til å vurdere forbud mot enkelte plastprodukter i Norge, men sier plastproblemet er begrenset i Norge, fordi vi resirkulerer mesteparten. I land hvor resirkuleringssystemene ikke fungerer like godt, kan forbud være mer aktuelt, mener hun.
– Men Q-tips i plast er et stort problem i Norge. Hele Oslofjorden er full av dem, forteller hun.
Hun legger lakonisk til at det er nå regjeringen burde ha innført poseavgiften, som ble svært omdiskutert og latterliggjort i 2015 og senere reversert.
– Nå er plastopplevelsen hos folk så sterk at det er et helt annet momentum for å innføre begrensninger og andre atferdsendringer. Det var en historisk bad timing for en avgift, fastslår hun tørt.
Sandberg skal ha åpne møter i Nord-Norge, på Vestlandet og på Sørlandet i løpet av juni.
– Ambisjonen min er å få på plass et system som både er enklere, mer fleksibelt og som gir bedre grunnlag for forvaltningen og verdiskapingen av fisken vår. Vi ønsker at alle som er berørt, skal ha mulighet til å si sin mening om hvordan fremtidens kvotesystemet bør se ut, sier statsråden.
Ifølge Klassekampen vil regjeringen gjøre det mulig for sjarkeiere å kjøpe opp flere kvoter.
Mens man pa? de større båtene kan kjøpe opp kvoter og samle dem pa? færre båter, har sjarker kun hatt muligheten til å kjøpe én kvote. Nå vil fiskeriministeren endre struktureringen, skrev avisa tidligere denne uka.
Møter motstand
– Kvotesystemet skal bidra til at fiskeressursene forvaltes og høstes pa? en effektiv måte, til beste for samfunnet, sier Sandberg, som møter motstand langs kysten.
Flere frykter at dagens eldre sjarkeiere blir fristet til a? selge seg ut av næringen, og at unge fiskere ikke får råd til a? kjøpe kvotene. I Tromsø lanserer Kystens Tankesmie en alternativ plan der sjarkene får større kvote, og at tilgangen til fiskeressursene spres langs hele kysten.
Fiskeriministeren mener at dagens system er svært komplekst, lite fleksibelt og modent for endringer. Regjeringens arbeid med et nytt kvotesystem skal munne ut i en stortingsmelding, som etter planen skal legges fram våren 2019.
Statsråden vil holde en kort innledning, og møtet vil deretter åpnes for debatt. Første møte blir i Ålesund 14. juni. I tillegg skal det være folkemøter i Svolvær, Alta og Mandal.
Tidligere i år reiste en delegasjon bestående av norske forskere og 14 private bedrifter, flere fra Vestlandet, til Sri Lanka for å diskutere samarbeid innen ren energi med srilankiske motparter. Målet med turen var å koble bedriftene sammen med forskningen som pågår på nye typer solcelleteknologier.
Klare mål og gode resultater
Det norsk-srilankiske samarbeidsprosjektet startet opp i fjor, med støtte fra den norske ambassaden i Colombo. Målet er å øke kvaliteten på høyere utdanning og forskning ved både Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Jaffna.
Under besøket åpnet vi et nytt avansert forskningslaboratorium innen ren energi på University of Jaffna, sammen med universitetet. Laboratoriet vil gi muligheter til å utvikle nye solcelleteknologier basert på nanomaterialer. Dette er det første laboratoriet innen ren energi på Sri Lanka. Laboratoriet er viktig både for studenter, forskere og bedriftene på Sri Lanka og i Norge.
Et nytt masterprogram innen ren energiteknologi ble lansert nå i mai, og starter opp til høsten.
Nye kontakter
Prosjektet har hele tiden hatt blikket rettet mot privat sektor i Norge og på Sri Lanka. At vi nå har lagt bak oss en tur der så mange norske bedrifter ble med til Sri Lanka, er i seg selv en milepæl for prosjektet. Det ble mange gode møtepunkter, der bedriftene fikk etablert nye kontakter, som de kan bygge videre på for samarbeid om nye fornybare energiprosjekter.
Forskning og næringsliv
Vi jobber nå med å opprettet et konsortium med medlemmer fra forskingsmiljøet og det private næringslivet både i Norge og på Sri Lanka. Denne koblingen er viktig for å gjøre veien mellom kunnskap og praktiske løsninger innen ren energi så kort som mulig. Bedriftene trenger forskningsmiljø som bidrar med idèer og gode tekniske løsninger, og forskerne trenger bedriftene for å realisere nye innovasjonsideer. Vi opplever nå at vi har tatt et steg videre i opprettelsen av konsortiumet med stor interesse fra forskningsmiljøene og det private næringslivet.
Prosjektet er et godt eksempel på hvordan privat sektor og forskningsinstitusjoner kan utfylle hverandre i arbeidet med å oppnå globale og nasjonale målsetninger om kutt i CO2-utslipp.
En annen målsetning har vært å etablere en allianse mellom forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og på Sri Lanka. Nå er Universitetet i Bergen, Universitet i Agder og Universitetet i Peradeniya på Sri Lanka også involvert i samarbeidet.
Viktig del av norsk utviklingspolitikk
Satsing på fornybar energi er en viktig del av norsk utviklingspolitikk i tråd med FNs bærekraftsmål. Tilgang til fornybar energi er avgjørende for å skape bærekraftig utvikling, arbeidsplasser, skatteinntekter og dermed økonomisk og sosial utvikling.
Overgang til ren energi krever mer enn teknologisk utvikling, det forutsetter en forståelse av suksessfaktorer og utfordringer som krever politiske løsninger. Forskning og utdanninger som er lokalt forankret, sammen med investeringer fra landets eget næringsliv, er et godt utgangspunkt.
– Vi er veldig glad for å kunne annonsere det første funnet til Equinor, sier Nicholas Ashton, letedirektør på norsk og britisk sokkel i Equinor.
– Dette er et godt funn som vi forventer er kommersielt utvinnbart. I tillegg til volumet vi har oppgitt, viser resultatene av boringen at det er ytterligere potensial i dette funnet, påpeker Ashton.
Saken oppdateres
– Vi er no inne i sluttprosessen rundt val av verft, men det er klart at det likevel ikkje vert bygging i Norge.
Det seier Per Sævik i Havila Kystruten til Nett.no
Frå før er det klart at to av dei fire nye skipa skal byggjast ved verftet Hijos de J. Barreras i Vigo i Spania.
– Positivt feil
I samband med messa Shipbuilding Exhibition i Vigo i slutten av mai sende Barreras-leiinga ut eit nyheitsbrev og opplyste om kontrakten på to skip med Havila Kystruten.
Kontraktsprisen på kvart av dei 125 meter lange skipa vart oppgitt til rundt 100 millionar Euro.
Samstundes vart det opplyst at dei to siste skipa skulle byggjast ved Havyard-verftet i Leirvik.
– Dette er positivt feil. Det vert ingen kontrakt til Havyard på desse skipa, seier Sævik.
Laber norsk interesse
Han opplyser at Havila Kystruten har hatt kontakt med fem norske verft.
– Interessa for å byggje desse skipa ved norske verft har ikkje vore særleg stor.
Han trur at erfaringane med Hurtigruten sine nye ekspedisjonscruiseskip ved Kleven har dempa interessa.
– Ja, det virkar slik at mange norske verft er skeptiske til å ta på seg oppdrag på denne type tonnasje.
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
Kjøtt og melk: Å redusere bruken av kjøtt og melkeprodukter er et mer effektivt bidrag til klimakutt enn noe annet man kan gjøre, konkluderer en ny studie omtalt i The Guardian om avtrykket fra ulike matvarer som er publisert i Science.
Årsaken er, ifølge Joseph Poore ved Oxford-universitetet, som ledet arbeidet med undersøkelsen, at endret diett ikke bare kutter CO2, men også innebærer mindre bruk av vann og land, og mindre forurensning til luft og vann. Det er helt enkelt er mer bærekraftig å gå i vegansk retning. På toppen av «verstinglisten» kommer oksekjøtt som ikke er produsert sammen med melk. Dette er ifølge Poore som å bruke kull til energiproduksjon. Det aller verste er kjøttfe som beiter på arealer der det tidligere sto skog.
Husdyrhold legger beslag på store arealer og en mer vegansk diett vil gi langt mer protein pr dekar dyrket mark. Kjøtt- og melkeproduksjon representerer 60% av klimagassutslippene fra landbruket, legger beslag på 83% av den dyrkede marken, men leverer bare 37% av proteinet og 18% av kaloriene fra landbruket, ifølge studien.
En annen proteinkilde som har mye høyere avtrykk enn forskerne trodde er oppdrett av fisk i dammer på land, der ekskrementer og uspist fôr legger seg på bunnen. Disse dammene blir «produksjonsanlegg» for metan, som er en veldig kraftig klimagass.
Vil du lese mer om klima, mat og landbruk, så ta en kikk på Klimastiftelsens rapport«Matsystemet under press».
Spansk vending: Spania har fått ny regjering utgått fra sosialdemokratiske PSOE etter at den konservative statsministeren Mariano Rajoy møtte mistillit på grunn av en korrupsjonsskandale. Den nye regjeringen har bare 84 stemmer bak seg i parlamentet og er i mindretall, men den nye statsministeren, Pedro Sanchez, har utnevnt en klima- og energiminister som ganske sikkert kommer til å ta landet noen i grønnere retning. Teresa Ribera har tidligere hatt jobb som statssekretær for klima i den forrige spanske sosialistregjeringen, men har de siste årene ledet Paris-baserte Institute for Sustainable Devolopment and International Relations (Iddri). Det er ventet at Ribera blant annet vil sette inn mye trøkk for å få stengt ned Spanias gjenværende kullkraftverk. Og det på det europeiske nivået har hun allerede tatt til orde for at EU skjerper sine klimaambisjoner.
Tysk kullkommisjon: Et bredt sammensatt utvalg på 28 medlemmer; eksperter, forskere, fagforeningsfolk, representanter for næringsliv og miljøorganisasjoner skal innen utgangen av 2018 komme opp med en dato for når Tyskland skal være kullfritt. Ti av medlemmene oppfattes som «anti-coal» ifølge denne saken fra Platts. Kommisjonen ble formelt utpekt denne uken og skal i tillegg til en dato bringe frem forslag til hvordan omstillingen i Tysklands kullregioner kan skje på en måte som er akseptabel for alle parter. 20.000 arbeidsplasser er knyttet til denne industrien og mange av dem i områder der de spiller en viktig rolle for sysselsettingen. Tysklands energiminister Peter Altmaier har sagt at det vil ta flere tiår før kullet er borte, men at bruken må halveres til 2030 for at landet skal kunne nå sine klimamål.
Ikke fort nok: En av de årlige rapportene som viser utviklingen i investeringer og bruk av fornybar energi, REN 21, ble sluppet denne uken – med masse tall og data som viser hvordan utviklingen var i 2017. Her er Reuters oppsummering av hovedpunktene i rapporten. Det ble bygget ut mer fornybar energi enn noen gang tidligere, men utbyggingstakten holder ikke tritt med veksten i forbruk. Derfor økte CO2-utslippene i 2017, også fra kraftsektoren.
Kamp mot plast: Den indiske statsministeren Narendra Modi varsler et forbud mot bruk av engangsplast fra 2022. Han vil også rydde opp i plastsøppelet langs indiske strender. Dette er et mange tegn tiltak som den siste tiden er varslet for å få bukt med plastforurensningen i verden. Her skjer det mye. Ikea vil for eksempel slutte å selge all plastprodukter for engangsbruk innen 2020. Også i Latin-Amerika og Karibien kommerdet nye forbud og restriksjoner mot bruk av plast.
– De ressursrike bassengene utenfor kysten av Brasil inneholder leteareal av verdensklasse. Resultatene fra denne og tidligere budrunder har tilført Equinors leteporteføljer svært prospektivt areal og gjør at vi kan opprettholde en betydelig aktivitet og søke etter prospekter av høy verdi i Brasil i årene fremover, sier Equinors konserndirektør for leting, Tim Dodson.
Sammen med ExxonMobil og Petrogal Brasil vant Equinor budrunden om Uirapuru-blokken utenfor Brasil. Og sammen med BP og Petrobras har Equinor vunnet Dois Irmaos-blokken.
– Resultatet av denne runden bidrar til ytterligere styrking av vår posisjon i Brasil, et kjerneområde for Equinor, sier Anders Opedal som er landsjef i Brasil for Equinor, tidligere Statoil.
Selskapet har økt investeringene i landet de siste to årene og forventer at det vil skape arbeidsplasser, skatteinntekter og produksjonsavgifter som vil komme lokalsamfunnet til gode.
