Kategoriarkiv: Offshore.no
Seawind Systems er konkurs
Selskapet Seawind Systems AS er konkurs. Selskapet som hadde store planer om en havvindmølle med to blader utenfor Karmøy mangler tilstrekkelig finansiering. Konkursen skyldes ifølge direktøren i selskapet at de ikke har klart å betale ut lønn til tre ansatte i Stavanger, i desember 2018 og januar i år.
Fakta
Seawind Systems AS
Utviklingsselskap som hadde store planer om en to-bladet havvindmølle.
Prosjektet skulle testes på Karmøy, og etter planen være ferdig i 2018.
Konkurs ble åpnet 17.01.2018
Har hatt tre ansatte i Stavanger
Seawind Systems søkte om finansiell støtte til prosjektet fra Enova. Dette ble senere omgjort til en søknad om lån, ifølge Martin Jakubowski, direktør i Seawind Systems.
-Enova har ikke vært tydelig nok på hva som kreves for å få lån underveis. Hadde de sagt hva vi burde endre med prosjektet underveis for å få innvilget søknaden før de ga oss nei, kunne vi fortsatt hatt finansiering, sier han til Sysla.
Han sier at deres hovedinvestor var klar til å finansiere prosjektet om søknaden fra Enova ble innvilget. Når Seawind fikk nei, ble de tvunget til å avslutte samarbeidet, ifølge Jakubowski.
Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef i Enova, sier til Sysla at de ikke kan kommentere enkeltsaker.
-Vi gir kun kommentar når selskaper får positivt tilsagn på søknader. Rent prinsipielt kommentere vi aldri hvorfor vi gir avslag.
Ifølge Enova har ikke Seawind Systems fått tilsagn på noen søknad til nå.
-Ikke moden nok
Bostyrer: Advokat Odd Jo Forsell. Foto: JARLE AASLAND / Stavanger Aftenblad
Bostyrer Odd Jo Forsell har sett avslaget fra Enova. Han sier det er flere ting de peker på. Blant annet mener Enova at selskapet ikke har nødvendig finansiell gjennomføringsevne, og at teknologien ikke moden nok. Enova anser derfor at risikoen er for stor.
Dette bestrides av Martin Jakubowski som ønsker å sende inn ytterligere dokumentasjon til Enova, ifølge bostyrer.
Ny havvindteknologi
– Planen er å bygge en enhet på 6,2 MW på teststedet på Karmøy. Dette er en tobladet turbin, i motsetning til de trebladede som er det mest vanlige, sa Jakubowski til Sysla i starten av 2017.
Vindturbinen skulle være et mer kostnadseffektivt alternativ til andre typer vindmøller.
Ifølge selskapet ville pilotprosjektet koste i underkant av 30 millioner euro, som i dag tilsvarer nesten 290 millioner kroner.
Første skiftesamling blir holdt 5. mars i Stavanger tingrett.
56 millioner laks døde i oppdrettsmerdene i 2016
– Næringen har for høyt svinn. Det er forferdelig høyt, utbrøt statssekretær Roy Angelvik (Frp) i Nærings- og fiskeridepartementet på Aqkva-konferansen i Bergen torsdag, skriver Bergens Tidende.
Havbrukskonferansen som gjennom en årrekke er blitt avholdt på Stord, ble i år av kapasitetsgrunner flyttet til Bergen. Med nesten 600 påmeldt er Aqkva blitt landets allerede største konferanse for oppdrettsnæringen.
Les også: Slår fast at lakselus og rømt fisk er de største miljøproblemene
Tall fra Fiskeridirektoratet viser at hele 56 millioner laks døde i oppdrettsmerdene i 2016. Det gir et svinn på rundt 20 prosent, og det har ikke blitt lavere det siste året.
Ikke minst er det bruk av hardhendte avlusningsmetoder som gjør at så mye laks ikke overlever tiden i oppdrettsmerdene.
– Det er dyrt
Spesielt det siste året er det meldt om høye dødelighetstall ved bruk av såkalt Thermolicer, når laksen pumpes om bord i brønnbåter og avluses med varmt vann, og deretter sendes tilbake i merdene.
Les også: Lerøy får bot etter at 25.000 oppdrettslaks døde
Statssekretæren selv hadde ingen formening om hvorfor så mye laks dør i merdene, men mente næringen selv må ta problemene på største alvor.
– Lakselus, sykdom og svinn koster penger. Det er dyrt. Den beste økonomien er forebygging og fiskevelferd, sa Anglevik.
Færre rapporterte rømninger
Den hyggelige nyheten fra Fiskeridirektoratet torsdag var at tallet på registrerte rømninger fra oppdrettsanleggene nå er på vei ned.
Det er oppdretteren selv som skal rapportere rømming. I fjor ble 9964 rømte laks registrert. Tallet for 2016 var 127.876 rømte laks.
Verre var det med kveiteoppdrett, der hele 50.000 oppdrettsfisk med en gjennomsnittsvekt på halvannen kilo rømte fra et anlegg på Bømlo i fjor.
Avdelingsdirektør Øyvind Lie i Fiskeridirektoratet var glad for nedgangen, men påpekte at antall «rømningsepisoder» fremdeles var høy.
– Det kan bety at oppdretterne er blitt flinkere til å rapportere også episoder der det har vært mistanke om rømming, påpekte han.
Les hele saken hos Bergens Tidende.
Fornybart billigst «all over» i 2020
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Om to år vi all kommersiell kraftproduksjon fra fornybare kilder være rimeligere enn de fossile.
Det er konklusjonen i en ny rapport fra International Renewable Energy Agency (IRENA) publisert i Independent denne uken.
Adnan Amin, IRENAs generaldirektør, kaller dette et «betydelig skifte i energiparadigmet». Årsaken til prisfallet i det fornybare er først og fremst kontinuerlige teknologiske forbedringer. Han sier at tallene viser at å velge fornybar kraftforsyning fremfor fossil ikke bare er en miljøbevisst beslutning, men også overveldende smart økonomisk. Rapporten slår fast at utviklingen ikke bare er gefundenes fressen for investorene, men at kostnadskuttene i det fornybare snart vil komme forbrukerne til gode. Du kan laste ned IRENAs rapport her.
KINAS SOLREKORD GA GLOBALT FONYBARLØFT: Svimlende 53 gigawatt ny installert solenergi i Kina sørger for at investeringene i fornybar energi verden over i 2017 er nesten like høye som i rekordåret 2015. Det viser foreløpige investeringstall fra Bloomberg New Energy Finance.
BNEF understreker at 2017-tallene er særlig bemerkelsesverdige når man tar med i betraktningen at kapitalkostnadene for solenergi har falt betraktelig på to år. Med andre ord fikk man mye mer energi per investerte krone i 2017 enn i 2015. Alt i alt ble det investert ny fornybar kapasitet for 333,5 milliarder dollar i fjor. 2017 ga investeringsrekord for fornybar energi i Kina. I artikkelen sier Justin Wu – leder for BNEFs avdeling for området Asia-Stillehavet – at Kina i 2017 installerte om lag 20 gigawatt mer solkapasitet enn planlagt. Mye av dette var desentral småskala solpanel på folks tak.
I en twittermelding oppsummerer solgründer Andreas Thorsheim BNEFs nyhet om Kinas solbonansa slik:
Kineserne bygde ut 1GW med solkraft hver uke i 2017. Det tilsvarer litt over 1,5TWh/år i ny kraft, eller 1% av Norges vannkraft hver eneste uke. Rimelig sykt!
HØYNER TYSKERNE FORNYBARMÅLENE? Dessverre skrives det lite om tysk og europeisk politikk i norske medier, så også om de langdryge forhandlingene om å få på plass en ny og levedyktig regjering i Tyskland. Men forrige uke meldte DN om «gjennombrudd for storkoalisjon i Tyskland» og at «det går mot at forbundskansler Angela Merkel fortsetter som regjeringssjef».
Fra vårt perspektiv er det interessant at nettstedet Reneweconomy denne uken skriver at et notat som er lekket fra forhandlingene mellom forbundskansler Angela Merkel (CDU), Horst Seehofer (Bayerens ministerpresident) og Martin Schulz (SPD-leder) inneholder gode nyheter om økte fornybarambisjoner. I følge notatet vil storkoalisjonen øke 2030-målet for fornybar elektrisitet til 65%. Det gamle 2030-målet var 50%. Tyskland har allerede nådd sitt 2020-mål for fornybarandelen og sånn sett kan man si at de økte ambisjonene står i stil med utviklingen i markedet, påpeker Reneweconomy. I følge nettstedet skal tyske myndigheter auksjonere ut 4 GW landbasert vind, 4 GW solceller og også ikke kvantifiserte mengder offshore vind – halvparten i 2019 og resten i 2020. Leser du tysk kan du laste ned notatet fra de tre partiene her.
Så er spørsmålet om det at tyskerne setter seg høyere fornybarmål kan det tenkes å påvirke dragkampen som pågår mellom EUs Rådet og Europaparlamentet – om hvilke mål unionen skal ha både for fornybarande og energieffektivisering – omtalt i Fem på fredag 1. desember.
KAN KONSENTRERT SOLKRAFT TRUE KULLET OG GASSEN? Et av de virkelig godene med det grønne skiftet er all den forskningen som foregår i mange verdenshjørner for å finne bedre og billigere løsninger for fremstilling, bruk og lagring av ren energi.
I en artikkel på nettstedet Insideclimatenews kan du denne uken for eksempel lese om pilotprosjekter som kombinerer produksjon av konsentrert solkraft – CSP – med lagring av energi i salttårn. (CSP kan for eksempel produseres ved å bruke speil til å samle og konsentrere lys fra sola på ett område.) Dersom forskerne og ingeniørene klarer å utvikle kostnadseffektiv lagring av energien i salttårn, kan CSP-anlegg levere strøm mer eller mindre døgnet rundt. Da minsker behovet for balansekraft som vindenergi og solenergi er avhengige av dersom de da ikke understøttes av gigabatterier.
I artikkelen kan du lese at kostnadene synker raskt også på konsentrert solkraft. I følge en artikkelen vil nye prosjekter i Australia og Emiratene kunne få frem energi som er så rimelig at CSP kan konkurrerer både med fossil energi, vind og solenergi. Kostnadsfallet innen konsentrert solkraft understøttes av IRENA-rapporten som kom denne uken, men CSP er fremdeles bare for en miniatyr å regne sammenliknet med all strømmen som nå leveres fra solcellepanel verden over.
TULLETALL FRA EIA OG IEA: Mange har i årenes løp geberdet seg over International Energy Agency’s (IEA) mangel på evne – eller vilje – til å presentere troverdige tall i sine estimater særlig for fremtidig installert solenergi. Denne uken publiserte USAs politiske nettavis The Hill en klagesang over IEA og ikke minst egne energimyndigheters grove feilberegninger av kapasitetsøkningen innen solenergi. The Hills artikkelforfatter Daniel Cohan har skrevet den interessante forhåndssaken i forkant av at USAs Energy Information Administration (EIA) skal gi ut den såkalte «Annual Energy Outlook». Cohan forteller at den årlige energirapporten fra energimyndighetene betegnes som den «mest innflytelsesrike krystallkulen for fremtidige energitrender i USA».
Etter overskriften «Energy Department is seriously underestimating solar power abroad» fortsetter Cohan slik – og jeg tar dette på engelsk simpelthen fordi det gjør seg mye bedre akkurat her:
-If trends in solar power around the world deserve a theme song, it’s “Here Comes the Sun.” But as foreign solar rises, the Department of Energy seems to be “Blinded by the Light.” And those blind spots could leave us unprepared for solar’s brightening future.
Dette er noen av eksemplene på spinnville spådommer fra EIA: Latin-Amerika vil i 2021 ha installert solenergi tilsvarende 40 gigawatt – det er fem ganger mer enn det EIA mener regionen skal få i 2050 – tre tiår senere. Installert sol i Brasil har allerede overgått EIAs prognose for 2050. Kinas mål er å nå 1300 GW innen 2050, EIA mener derimot at Kina det året vil kunne skilte med 306 GW – et nivå Kina vil ligge på om bare få år.
Daniel Cohan skriver også i artikkelen at da han studerte «søsterrapporten» – IEAs «International Energy Outlook» – fant han at IEAs beregninger av installert og planlagt solenergi i andre land var så elendige at de lett kunne avsløres ved et enkelt Google-søk.
Les artikkelen og bli frustrert! Og send en vennlig tanke til andre som for eksempel tidligere nevnte BNEF – som sørger for å oppdatere omverdenen med mer virkelighetsnære estimater for sol og vind enn det EIA og IEA til tider legger for dagen.
BONUSSAK PÅ TAMPEN OM EX-STATSRÅD, SKOG OG SUPERPOWER: En av Vidar Helgesens siste twittermeldinger før overlevering av nøkkel til den nye klima- og miljøministeren Ola Elvestuen lød som følger: – Stadig mer dokumentasjon av skogens enorme betydning for klodens klima. Helgesen viser til en ny rapport omtalt på Mongabay.org – i en artikkel med overskriften –Study reveals forests have yet another climate-protection superpower. Studien ble publisert i forrige uke i Nature Communications, og viser at skogene kan ha betraktelig større avkjølende effekt på klimaet enn det vi har lagt til grunn til nå.
Nå er de klar for å ta imot mer gass på Nyhamna
Utvidelsesprosjektet på Nyhamna er ferdig.
Med ombyggingen har landanlegget på Nyhamna fått kapasitet til å fylle gasseksportrørledningen Langeled, i tillegg til at det er montert kompressorer på land for økt utvinning fra Ormen Lange-feltet.
-Prosjektet har gått som planlagt, uten alvorlige skader eller hendelser. Anlegget har faktisk økt sin regularitet i perioden med omfattende ombyggingsarbeid, og satt nye oppetidsrekorder, sier Norske Shells prosjektdirektør Mark Wildon i en melding.
– Ormen Lange produserer tilsvarende 20 prosent av Storbritannias gassforbruk, som bidrar til at de kan redusere sine CO2-utslipp fra kull.
Ormen Lange har siden oppstarten i 2007 hatt inntekter på 350 milliarder kroner fra salg av gass og kondensat.
– Viktig for å beholde ansatte
Det nye utstyret ble prefabrikkert i 54 moduler på seks ulike verft i Norge, Polen, Kina og Storbritannia. og over sju tusen personer involvert i det fysiske installasjonsarbeidet under hovedkontraktør Kværner.
-Det selskapet som i dag er Kværner var hovedleverandør da Nyhamna ble bygget for drøyt 10 år siden, og oppdraget med å utvide anlegget er et av de viktigste prosjektene vi har jobbet med, sier Jan Arve Haugan, konsernsjef i Kværner.
– Ikke minst har prosjektet vært avgjørende for at norsk industri har kunnet beholde og videreutvikle tusenvis av ansatte med verdifull kompetanse i en periode som ellers har vært krevende for oljebransjen.
Omfattende ombygging i et anlegg i full drift er ifølge selskapet svært komplisert.
– Vi hører fra kunder både i Norge og internasjonalt at denne prosjektgjennomføringen er i verdensklasse. Det gjør at Kværner og våre underleverandører til Nyhamna er sterke kandidater til flere nye oppgaver på landanlegg- som kommer i markedet, sier Haugan.
Ringvirkninger
Til sammen er 22.000 tonn nytt utstyr installert på Nyhamna og til sammen 12 millioner arbeidstimer utført med over 400 ulike leverandører.
– Dette har vært et aktivitetsløft som også har vært synlig og merkbart utenfor Nyhamna, derfor har samarbeid med regionen vært en av de kritiske suksessfaktorene i prosjektet, sier Shells prosjektdirektør.
– Prosjektet har resultert i over 500 millioner kroner i direkte oppdrag til regionale leverandører, i tillegg til indirekte ringvirkninger i forbindelse med transport og logistikk. Vi har opplevd lokalsamfunnet som løsnings og samarbeidsorienterte gjennom hele prosjektperioden, og det har vi satt stor pris på, påpeker Wildon.
– Trakk vinnerloddet
Leder i Molde Næringsforum, Britt Flo er svært positiv til prosjektaktivitene:
-Regionen trakk et vinnerlodd da Ormen ble besluttet lagt til Nyhamna. Ekspansjonsprosjektet har vært en viktig vitamininnsprøyting for det regionale næringslivet og gitt merkbare synergier. Prosjektet har vært spesielt viktig fordi vi i samme periode ble hardt rammet av nedturen i oljerelatert næringsliv. Utbyggingen har gitt viktige oppdrag til en rekke bedrifter i regionen, og bedriftene har løftet kompetansen slik at de står sterke i konkurransen om å vinne nye kontrakter både i og utenfor regionen.
– Vi er klare til å ta imot flere prosjekt på Nyhamna i framtiden, sier Flo.
Nå lengter mannskapet på Norges nye «råskinn» etter å komme i is
I april 2017 ble Johnny Peder Hansen ansatt som kaptein på Kronprins Haakon, men han har enda ikke fått seilt Havforskningsinstituttets milliardskip ute på havet.
– Det er ikke mange kapteiner som får et splitter nytt skip, så jeg gleder meg til å ta henne i bruk og teste skipet i isen.
Hansen har lang erfaring fra sjøen.
Kaptein Johnny Hansen har lang erfaring fra å operere i is. Foto: Sigrid Haaland.
Fra han på 70-tallet dro ut som 16-åring var det mange år i kjemikalietransport, bananfrakt, passasjertrafikk og som los, før han gikk over til forskningsskipet Lance.
– Jeg har ti sesongers erfaring i arktisk med R/V Lance og fem sesonger med passasjerfartøy i arktisk, men det kribler i fingrene for å dra ned til Antarktis med Kronprins Haakon. Dette er det mest rå som er bygd av forskningsskip, forteller Hansen.
– Dette skipet kan seile helt til Nordpolen. Men det jeg liker aller mest foruten om selve skipet er at vi har det norske flagget aller øverst.
Siden nyttårsaften har Norges nye forskningsskip vært i Bergen. Selv om Kronprins Haakon har ankommet norske farvann er det fremdeles i det italiensk verftets eie.
Fortsatt er gulv og vegger dekket av papir og maskeringstape, møbler beskyttet, utstyr monteres og tester utføres.
Mannskapet som styrer skuta er innleid norsk besetning fra OSM. Utenom en gjeng italienske verftsarbeidere, går norske leverandører rundt i gangene for de siste monteringene. Innimellom tar skipet korte testturer.
Til kai i Bergen. Foto: Susanne Rislå Andersen
Håndsydde luer
Etter overlevering ut på vinteren tar Hansen og hans norske besetning over. Overstyrmann Øyvind Nilsen har allerede kommet om bord. Nå får han betalt for å sitte på google. Månedsvis i is langt fra folk krever god utrustning.
– Mye må letes opp på nettet for å kunne sette opp alt vi trenger til handlelisten. Den blir omfattende når skipet skal utstyres for Antarktis. Vi bruker blant annet selskinnsluer for å holde varmen, og disse håndsys av noen få aktører.
Kaptein Johnny Hansen og overstyrmann Øyvind Nilsen på bro. Totalt har Kronprins Haakon 8 ulike steder hvor det er mulig å navigere Kongsberg-utstyret. Foto: Sigrid Haaland
Når skipet legger ut på tokt vil det i tillegg til et fast mannskap på 16, være opptil 39 ekstra forskere.
Uansett om skipet er i Antarktis eller i Arktis blir det svært øde. Alt som trengs av forsyninger må tas med.
– Det er 102 tanker til ballastvann, drivstoff og ferskvann om bord. Drikkevannet produseres på skipet av sjøvann ved hjelp av omvendt osmose. Det er kapasitet til vannproduksjon på 45 kubikk.
Nødvendig erfaring
På syv plasser fra bro, i tillegg til mulighet for å manøvrere fra dekk 10, kan kapteinen styre skipet.
Når de kommer i isen er det likevel erfaring som teller mest. Kapteinen tar ut iskart, beregner vær og vindretninger for å navigere. Likevel er det vanskelig å forutse drift av is.
– Jeg har kjørt meg fast i isen mange ganger, men alltid kommet løs. Alt avhenger av vind og strømforhold i områder hvor man ferdes.
Et 4,4 centimeter tykt skrog skal hjelpe Kronprins Haakon til å knuse seg gjennom islagte farvann.
– Skrogformen er laget for å gå i is, og noe av det sterkeste som finnes på skip som ikke er rene isbrytere. Med Azemut-thrusterne kan skipet svinge rundt sin egen akse. Det er utrolig manøvrerbart blant isråkene. Jeg har aldri vært borti noe slikt før.
Katrine Husebø fikk drømmejobben på Kronprins Haakon. Foto: Sigrid Haaland.
Unik mulighet
Det var nettopp muligheten til å operere i is som trigget mange til å søke jobb på Kronprins Haakon.
Katrine Husebø er fersk både på båten og i rederiet. Da Havforskningsinstituttet skulle ha nye sjøfolk ble det telefonstorm. 27-åringen trakk det lengste strået blant flere hundre
– Dette er en sjanse man ikke får ofte i livet. Jeg gleder meg til å komme til Antarktis, sier Husebø.
Vipps-sjefen bekrefter: Lanseres internasjonalt i løpet av 2018
13. januar 2018 skjedde det noe som de tradisjonelle bankinstitusjonene i Europa har sett frem til med en blanding av skrekk og spenning. EUs nye bankdirektiv, PSD2, trådte i kraft (se faktaboks).
Direktivet får også betydning for norske banker. Dette var en av mange bekymringer som ble diskutert i under finansklyngen Finance Innovations frokostmøte i Bergen denne uken.
Fakta
Forlenge
Lukke
PSD2
Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018.
Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet.
Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007.
Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.
– Hvis jeg skulle oppsummere hva PSD2 betyr for oss veldig kort, ville jeg si: Vesentlig tøffere konkurranse, sa Vipps-sjef Rune Garborg i sitt innlegg under møtet.
Litt usikker på hva PSD2 egentlig er? Sjekk ut vår nye podkastkanal: Sysla Podsnap!
Podcast link
Går internasjonalt i år
Garborgs forståelse av bankdirektivets konsekvenser er ikke unike. Faktisk er problemstillingen så aktuell at den er tema for en fersk masteroppgave på Norges Handelshøyskole. Men kan Vipps stå imot den kommende konkurranse fra de amerikanske teknoloig-gigantene?
Tallene er overbevisende. På litt over to og et halvt år har Vipps fått 2,75 millioner brukere. Hver dag foretas det 400 000 transaksjoner gjennom Vipps. “Å vippse” har blitt et verb i dagligtalen.
Under frokostmøte var Garborg tydelig på planene som har blitt spekulert i av flere i lang tid.
– Vi har brukt 2017 på å trekke ut teknologien vår, slik at den står på egne ben uten DNB. Det innebærer at vi kan presentere den andre steder, og vi kommer til å gå internasjonalt i løpet av 2018, sier Garborg.
Betal netthandel med Vipps?
I denne første fasen har Vipps blitt brukt desidert mest til såkalt P2P-transaksjoner (person to person), men fremover vil Vipps søke å tilby det de kaller 360-graders betaling.
Du skal altså ikke bare kunne betale vennene dine, men regninger, sjekke saldo, varer på nett og mye mer.
– Regninger og netthandel er allerede eksisterende funksjonalitet, og vi lanserer saldo og mye mer om kort tid. I kjernen har vi alltid bevissthet rundt at tjenesten vår skal være enkel. Om det ikke er enkelt, skal ikke vi lansere det, sier Vipps-sjefen.
Rune Garborg, sjef i Vipps. Foto: Chris Ronald Hermansen
Se Sysla Live: Fintech + Bergen = sant i videovinduet under:
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Sysla lanserer ny podkast-kanal
Hydrogen. Co2-håndtering. Plan for utbygging og drift. PSD2.
Ord, begreper, tema, forkortelser og lignende som du leser om ofte i Syslas saker, men som kanskje ikke alle vet hva betyr. Nå tar vi grep.
Podsnap er et konsept der du får ren informasjon. Kall det gjerne oversikt over et spørsmål, et tema, en problemstilling eller en trend, som vi antar du kan være interessert i.
En podsnap er en kjapp, konsis og rett-på-sak podcast – som gir deg akkurat det du trenger å vite. Ikke noen fortellergrep, ikke bakgrunnsmusikk – ikke noe tull.
Du kan abonnere på Sysla Podsnap i iTunes, Acast eller den avspilleren du foretrekker. for å unngå å gå glipp av nye episoder.
Noe du vil lære?
I dag presenterer vi seks utgaver av Sysla Podsnap, som du kan lytte til i iTunes, eller i spillerne under.
Flere er på vei. Er det noe du ønsker å lære mer om? Send oss en mail, en tweet eller kontakt oss på Facebook.
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Frykter stormakter kan bruke dødelig virus for å stoppe lakseimport fra Norge
Are Nyland, professor ved institutt for biovitenskap ved Universitet i Bergen, inntok scenen på havbrukskonferanse Aqkva til en småklein introduksjon med sang fra konferansieren. Det var derimot et langt mer alvorlig foredrag enn de tidligere på den store mingledagen på Sandsli i Bergen.
ILA står for infeksiøs lakseanemi, og er en alvorlig, dødelig sykdom hos laks og ørret. I 2017 opplevde norsk lakseoppdrett ti utbrudd av viruset, spredt over hele kysten. Viruset er ikke farlig for mennesker, og handler om fiskehelse og ikke matsikkerhet.
Selv om utbruddene er små, frykter Nyland at viruset kan få storpolitiske konsekvenser.
Med faren for ILA-smittet fisk, kan det brukes som et påskudd fra Kina eller Russland for å stoppe en import fra Norge.
– Dette er et virus som kan brukes som argument for å innføre handelsblokader. Ikke fordi de er redd for viruset i seg selv, men fordi vil hindre import av norsk fisk, sier Nyland.
I 2014 stoppet Kina import av hel norsk laks, fordi kinesisk mattilsyn krevde ILA-garantier som Mattilsynet ikke kunne gi.
Les også: Slaktet 170.000 fisk etter mistanke om laksesykdom
Fakta
Infeksiøs lakseanemi (ILA)
Forårsakes av et virus som sannsynligvis er av samme familie som influensavirus.
Viruset fører til sykdom på laks men har ingen betydning for folkehelsen.
ILA regnes som en alvorlig smittsom sykdom i Norge.
ILA-utbrudd forekommer nesten bare hos atlantisk laks i sjøvannsoppdrett, og ble første gang påvist i Norge i 1984.
Antall ILA-utbrudd per år hadde en topp i 1990 med mer enn 80 utbrudd.
På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet innførte norske myndigheter en rekke tiltak for å bekjempe sykdommen.
Flyttet virus fra Norge til Chile
Da Norge eksporterte lakseegg til Chile mellom 1995 og 2008, ble det påvist virus på laksen i det søramerikanske kystlandet.
Prøver viste at viruset var identisk med dem i norske oppdrett. Nyland konkluderte med at norske stamfiskselskap hadde sendt smittede egg til Chile.
– Dette viruset er flyttet fra Norge til Chile. Med mindre du tror at Gud satte ut to identiske virus på to steder. Men forskning opererer ikke med Gud, sier Nyland.
Les også: Kina stopper import av hel norsk laks
– En kostnad næringen må ta
Nyland mener å ha påvist at viruset smitter nedover i generasjoner, der det tidligere var en utbredt holdning at smittet kun ble ført horisontalt. Funnet åpner for en løsning, mener Nyland, og sier at bransjen selv må ta tak.
– Dette er det muligheter til å få gjort noe med, ved å gå inn og screene viruset ut av stamfisken. Smittepotensialet av norsk fisk skal være minimalt, sier Nyland.
– Her har næringen mulighet til å gå inn og jobbe med stamfisken. Vi må sørge for at stamfisken er fri for smitte. Det er en kostnad næringen må ta.
Forskningsgigant håper dyp foring gjør at laksen skyr lusen
På Aqkva-konferansen på Sandsli i Bergen torsdag, møttes en havbruksnæring som prøver å løse problemene med rømming og lakselus. Giganten Centre for Aquaculture Competence (CAC) snakket om sistnevnte.
Av en rekke eksperimenter er de nå i gang med undervannsfôring.
De plasserer fôrsprederen på syv meters dyp, med et rør som ender i åtte forskjellige utganger. herfra er det også belysning, som vil “lure” fisken til å holde seg så langt under overflaten.
Foto: CAC
Mest lus nær overflaten
Lusen liker seg nemlig ved overflaten av merdene.
– Vi gjør dette for å unngå at fisken er i øvre vannlag der det er mest lus, sier global produktsjef Sissel Susort i Skretting på Aqkva-konferansen på Sandsli i Bergen.
Mellom desember og april vil de bruke antikjønnsmodningslys, og et annet lys mellom mai og november.
Forskningsselskapet basert på Hjelmeland i Rogaland er eid av Marine Harvest, Skretting og AKVAGroup. De har Norges største forskningstillatelse, og har forsøk i fullskala.
Sissel Susort i Skretting. Foto: Adrian Nyhammer Olsen
Ikke blitt færre lusbehandlinger
Resultatet så langt er færre påslag på lus. Samtidig har de derimot ikke hatt færre behandlinger. Susort tror årsaken kan være lite representative prøver.
– Det er krevende å drive forsøk i felt, og det er vanskelig å måle. Det kan være smitte mellom merdene for eksempel, sier hun til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Centre of Aquaculture Competence
Forskningsselskapet basert på Hjelmeland i Rogaland.
Eid av Marine Harvest, Skretting og AKVAGroup.
Har Norges største forskningstillatelse, og har forsøk i fullskala.
123 millioner i omsetning i 2016. 556.000 i resultat før skatt.
Kilde: Havforskningsinstituttet
I arbeidet med forsøket merket de at temperaturen kan være mer gunstig syv meter under enn ved overflaten.
– Veksten er bedre når det er kaldt ved overflaten og varmere under, sier Susort.
– Det er interessant, selv om det gjelder mer produksjonsoptimalisering enn lusforebygging.
