12. juni kommer Arild Selvig fra TechnipFMC til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
Før sammenslåingen konkurrerte de hver for seg, og hadde ikke gjort mye sammen.
Gamle FMC Technologies, med norsk hovedkontor på Kongsberg, var et av de største selskapene innen subesa produksjonssystemer (SPS). På «SURF»-siden, som er den marine delen av subsea og består av strukturer, navlestrenger, stigerør og rørledninger, var franske Technip et av verdens største selskaper.
– Selskapene var komplementære, hvilket var bakgrunnen for hele sammenslåingen, sier TechnipFMCs Europa-sjef Rune Thoresen.
Arild Selvig i TechnipFMC. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
I 2015 inngikk de allianse, og opprettet Forsys Subsea som et samforetak (joint venture). Et år senere kom meldingen om fusjon, med virkning fra 2017.
Nedbemanning ferdig i juni
Desember samme år kom meldingen om at selskapet hadde vunnet store kontrakter på Snorre og Fenja. På selskapets verksted på Ågotnes kunne de ansatte senke skuldrene flere hakk etter lang tids usikkerhet, da kontraktene ble feiret med kake like før jul.
– Vi slipper kanskje flere nedbemanningsrunder nå, sa en av de ansatte til Sysla.
Tre måneder senere måtte TechnipFMC likevel bemanne ned ytterligere, selv om Ågotnes slapp unna barbermaskinen. 300 måtte gå fra selskapet, 250 fra Kongsberg og 50 fra Lysaker. Fordelingen blir litt annerledes, forteller Thoresen, ettersom flere på Lysaker har søkt om sluttpakker.
– Det er en pågående prosess som er ferdig i slutten av juni. Etter det tror jeg ikke at vi vil ha flere justeringer på kapasitet, sier Thoresen.
Meglerhus mente TechnipFMC hadde priset seg ut
Selv om Snorre- og Fenja-kontraktene falt til det helintegrerte selskapet, vant ikke TechnipFMC de to siste kontraktene for undervannsproduksjonssystemer på norsk sokkel. Meglerhuset DNB Markets gikk ut og mente at TechnipFMC hadde priset seg ut av noen av mulighetene i markedet, deriblant i Norge.
Dette er ikke TechnipFMC enig i.
– Man må huske på at en stor del av omsetningen ikke bare er i Norge. Ser du på totalomsetningen for TechnipFMC i Norge, ligger den på rundt 12,6 milliarder kroner. Om lag halvparten av dette er global eksport. I den større sammenheng har vi vunnet kontrakter med den integrerte modellen, sier Rune Thoresen.
Trestakkfeltet. Technip og FMC opprettet et joint venture til feltet. Illustrasjon: Equinor
– Ser man dette i et historisk perspektiv, går dette opp og ned. I 2016 vant ikke Aker Solutions så mange kontrakter fra Equinor, og dette endrer seg hele tiden. Vår modell er et alternativ som aktørene inklusive Equinor har i sin verktøykasse, og jeg er helt overbevist om at vi vil vinne kontrakter i norsk sektor i fremtiden, sier han.
Venter «Iphone-revolusjon»
Som en integrert leverandør, mener TechnipFMC-sjefen at de har de beste forutsetningene for å drive innovasjon i markedet. Integrasjon er et nøkkelord for Thoresen.
– Man kan kutte stål og dermed kutte kostnad. Men det er like mye hvordan man integrerer produkt a og b. Eksempelvis er en Iphone et eksempel på mange forskjellige produkter i et eget produkt. Det er det tankesettet vi vil ha. Hvordan vi tenker om subsea vil være helt annerledes om fem år. Det vil skje en revolusjon, sier Thoresen.
– Du mener at vi venter en revolusjon à la Iphone?
– Jeg er helt overbevist om at det kommer til å skje.
Når selskapet gjør både produksjonssystemene og de marine operasjonene, åpnes øynene for nye måter å effektivisere på, sier Arild Selvig, som er salgssjef innen subsea i TechnipFMC.
– Mye av kostnaden til et subseaprosjekt er transporten fra land og ut på havet, for så installere det. Det vi ser nå er hvordan vi kan designe havbunnsintallasjonene for å effektivisere disse løfte- og senkeoperasjonene, noe som gjør det lettere å installere, og få til en betydelig kostnadsbesparelse for det totale subseaprosjektet, sier Selvig.
12. juni kommer Geir Egil Østebøvik til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
Geir Egil Østebøvik tar sats.
Imenco-sjefen hopper fra en båt og over på en laksemerd hos Eide Fjordbruk i Fensfjorden i Hordaland. Haugesunderen er på besøk på fiskeoppdrettet for å se på kameraene firmaet har installert på merdene.
At en redningsvestikledd Østebøvik skulle stå på en merdkant i Hordaland, stod slettes ikke skrevet i manus for tre år siden.
Selskapet han leder har nemlig stort sett hatt som hovedgeskjeft å levere drivstoffsystemer til helikoptre på offshoreinstallasjoner. De hadde også levert undervannskameraer i 20 år.
Så kom oljeprisfallet i 2014.
Geir Egil Østebøvik, daglig leder i Imenco. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Næringen hadde gått for godt for lenge. Før krisen solgte vi til de prisene vi hadde, og det var sjeldent diskusjon om pris. Da oljeprisen falt, var Statoil harde med våre kunder, som ble negativt for oss små. De skviste sitronen, sier han.
Satte seg ned med penn og papir
Færre kjøpte drivstoffsystemene, selskapet måtte si opp flere ansatte, og Østebøvik måtte samle troppene.
D-Dagen var her. På et møterom satte hans fremste medarbeidere seg ned med penn og papir med en klar oppgave:
Hvilke andre næringer har vi kompetanse til å gå inn i?
Fra fôrflåten kan oppdretterne følge med hva som skjer både i og oppå merdene. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Tunnelbygging ble vraket. Det samme ble fiskeri. Men havbruk og havvind ble også skrevet ned på lappene, og nå, tre år senere, står de i Fensfjorden i Hordaland og styrer kameraene på en laksemerd med en Xbox-kontroller.
IP-baserte subsea-kameraer
På fôrflåten ser man klare bilder av laksen, som svømmer tett i tett i sirkel. Noe grums ligger i bildene, som kameraføreren på broen forklarer med høy temperatur og dermed gode levekår for alger i sjøen.
– Tidligere er det gjerne brukt svarthvittkameraer på merder. Vi har gått for fargebilder, som er veldig lysfølsomme, noe vi har jobbet med på havbunnen før. Med et svarthvitt-kamera hadde man hatt vanskelig for å se forskjell på fôr og grums. Vi må se til at fisken spiser, og at fôret ikke renner rett gjennom merden.
– Vi var tidlig i subsea med IP-baserte kameraer. Nå begynner vi å få betalt for det vi har gjort tidligere.
Olve Byre i Imenco viser frem kameraet. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Bildekvalitet er viktig for selskapet. På subsea-kameraer hevder de å ha eliminert forsinkelser på digitale kameraer, der det gjerne har tatt et sekund før det digitale bildesignalet kommer til føreren av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV). Det gir ikke gode forhold når jobben utføres på havbunnen.
– Vi har utviklet en programvare som eliminerer dette. Bilder sendes i sanntid over ethernet-kabel, sier Østebøvik.
Sliter med å kjøre seg opp i havbruk
Fortsatt kommer rundt 85 prosent av selskapets omsetning fra olje og gass, og fuel-systemene til helikoptre er fortsatt hovedinntekten.
Men det har blitt langt færre av dem. De har levert til Castberg og Sverdrup, men etter oljeprisfallet har antallet nye prosjekter lagt seg på et historisk lavt nivå (?). Fra ti leveringer i året på topp til rundt halvannen nå, måtte noe gjøres.
Med deres korrosjonsbeskyttelse på vindmøller offshore, gikk havvindsatsningen rett opp i 20 millioner kroner i omsetning etter de igangsatte satsingen. Kreftene på havbunnen hadde de kjennskap til fra før, og hadde så og si produktene de utviklet klare til bruk med en gang.
Kameraene styres med en Xbox-kontroller. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Det var spesielt avgjørende å komme inn i offshore-vind ganske tidlig. Uten det måtte vi ha redusert enda mer.
Innenfor havbruk har det tatt lengre tid, men Østebøvik har stor tro på 2018.
– Det har vært vanskelig. Det er nye kunder, nye personer og et nytt marked. Nå ansetter vi igjen, og bemanner opp bergenskontoret som er tettere på oppdrettsnæringen.
Sysla Live “Fra plattform til plattform” er i gang fra Forum Stavanger. Denne gangen er det digitalisering i oljenæring som er i fokus.
Vi ville høre hvordan den digitale stormen har herjet bedriftene til noen av deltakerne. Og mens rundt 180 personer stod og minglet i forkant av arrangementet tok vi noen stikkprøver.
De skal lede sine selskaper inn i den digitale fremtiden. Bli bedre kjent med noen av landets nye digitalsjefer.
Sjekker muligheten for å digitalisere rigg
Oddgeir Indrestrand, sjef for prosjekter og marked i Oim Pte, jobber opp mot riggbransjen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Oddgeir Indrestrand. Foto: Sigrid Haaland
Han er på Sysla Live for å bli klokere på muligheten for å digitalisere rigger fra scratch.
– Det gir noen helt andre muligheter enn hvis man skal ta utgangspunkt i en eksisterende rigg, sier han.
Blant annet ser de på mulighetene for å redusere bemanningen om bord på rigger, og la automatiserte systemer ta seg av flere av oppgavene.
– En annen del av det er å lagre strømmen fra kraner som er i operasjon, landstrøm og slike ting, sier Indrestrand.
I videoen under ser du hvordan stemningen var i Stavanger før startskuddet gikk klokken 09.45!
– Vil forstå utviklingstrekkene
Også reguleringsmyndighetene er tilstede på konferansen.
– Vi er her for å forstå utviklingstrekkene i bransjen.
Stille før stormen. Foto: Sigrid Haaland
Det sier Linn Iren Vestli Bergh, seniorrådgiver i Petroleumstilsynet.
Hun vil følge nøye med når representanter fra næringen forteller om hvor langt de har kommet med digitaliseringen.
– Det er mye som skjer i industrien, og det er mange tiltak som skal fremme effektivisering. Vi er opptatt av at bransjen får med seg sikkerhetsaspektene rundt dette, sier hun.
Det har hun inntrykk av at de gjør.
– Det virker som HMS står høyt på agendaen til selskapene, sier Bergh.
– Systemene må snakke sammen
En av dem som har kommet langt i tenkingen på hvordan sokkelen kan digitaliseres, er Birth E. Henriksen.
Hun jobber i Landmark Software and Services i Halliburton.
– Vi har holdt på med dette i mange år, sier hun.
Birth E. Henriksen. Foto: Sigrid Haaland
En av utfordringene er å utvikle software-løsninger som lar de ulike systemene som er i operasjon rundt oljeutvinning til sjøs snakke sammen.
– Det er jo sensorer over alt, så potensialet er der, men det er komplekst, sier hun.
Henriksen er spesielt spent på hva Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik og Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi i Statoil, vil si fra scenen.
– Så er jeg også veldig spent på hva som kommer frem under “Optimal oljeproduksjon med AI”, sier hun.
Sjekk programmet her for å se hva som står på agendaen i dag. I tiden som kommer vil du kunne se intervjuene fra dagen på Sysla, og høre dem som podcast.
Foto: Sigrid Haaland
Hva er våre lesere opptatt av nå den kommende tiden? Hvilke trender preger det norske næringslivet? Hvilke aktører har vært gjennom endringer, og hvilke refleksjoner sitte de igjen med i ettertid?
Dette er noen av spørsmålene vi i Sysla stiller oss når vi planlegger et Sysla Live-arrangement. I år har vi valgt å fokusere på spillet bak den mest dramatiske perioden de norske offshore-rederiene har vært gjennom, noen sinne.
Vi har og tatt for oss den største megatrenden i næringslivet globalt; digitalisering, og mulighetene i havet, som stadig flere ledende eksperter mener er fremtidens ressursutnyttelse.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
Intervjuene blir gjennomført av våre journalister foran et publikum.
Temaet avgjøres av hva vi anser journalistisk interessant basert på vanlige, redaksjonelle vurderinger.
Intervjuene på scenen gjennomføres etter reglene i Vær-varsom-plakaten.
I 2017 avholdt vi fem Sysla Live-arrangementer.
Det neste, Sysla Live: Fra plattform til plattform, blir avholdt i Stavanger, 21. februar 2017. Mer info kommer.
Sysla Live Aalesund Spillet om offshore-flåten Marit Holm Per Sævik
– Vi fortsetter satsingen vår på Sysla Live i 2018, og jobber allerede med neste arrangement. Sysla Live: Fra plattform til plattform avholdes i Stavanger, 21. februar 2018. Der vil vi ta for oss de forestående teknologiske endringene i olje- og gassnæringen, og har allerede svært spennende navn på plakaten, sier redaksjonssjef i Sysla, Marit Holm.
Under har vi samlet timesvis med journalistikk på scenen for deg:
Sysla Live: Spillet om offshore-flåten
Hvor nært var Volstad Maritime å gå dukken? Hadde virkelig Per og Njål Sævik tenkt å slå familierederiet konkurs? Og hvorfor ble redningsplanen til Farstad torpedert?
Det var noe av det vi fikk svar på under Sysla Live i Ålesund i høst. Her kan du lese hva noen av publikummerne mente var høydepunkt.
Var du ikke i Ålesund? Da kan du se intervjuene her.
I ett år gikk Ålesund-rederiet Volstad Maritime under radaren, mens de kjempet en desperat kamp for å unngå konkurs. Se finansdirektør Eirik Syversen fortelle den utrolige historien i videoen under, eller klikk her for å høre intervjuet som podcast i avspilleren din.
Per og Njål Sævik truet med å slå familieselskapet konkurs. Var det høyt spill, eller var de virkelig forberedt på å la Havila gå under? Se intervjuet her.
I dette intervjuet forteller obligasjonsforvalter Tom Hestnes i Alfred Berg Kapitalforvaltning hvorfor han ble med på å torpedere redningsplanene til Farstad. Hør podcasten her.
Det er knapt noen som har større verdier på spill i offshore-rederiene enn DNB. I dette intervjuet forteller shipping-sjef Kristin Holth hva hun mener er veien ut av krisen. Hør intervjuet som podcast her.
Konsernbanksjef Rune Malvik i SpareBank 1 SMN har tapt hundrevis av millioner på offshore-investeringene på Sunnmøre. At dette vil skje igjen, er han helt sikker på. I videoen under får du vite hvorfor. Podcast her.
Pareto-analytiker Synnøve Gjønnes har gått gjennom samtlige offshore-båter som ligger i opplag på verdensbasis. Av nesten 900 skip i bøyene, mener hun 2 av 3 aldri kommer tilbake i jobb. Her får du vite hvorfor. Podcast her.
Halvparten av de store ankerhåndteringsskipene ligger i opplag. Betyr det at markedet er ødelagt for det neste tiåret, eller finnes der håp? Kepler Cheuvreux-analytiker Stig Erik Kyrkjeeide gir deg sitt syn på saken her. Podcast her.
Kommer det flere runder med restruktureringer? Hvordan vil de i såfall se ut? Og har Kristin Holth i DNB tenkt å ettergi gjeld? Det får du svar på i denne tidligere upubliserte spørsmål/svar-seansen fra Sysla Live.
Sysla Live: Fintech + Bergen = Sant (?)
I oktober inviterte vi til Sysla Live i mediebransjens nye storstue i Bergen, Media City Bergen. På scenen hadde vi med oss tre av initiativtakerne til det som i ettertid har blitt Norges første klyngesamarbeid med fokus på finansteknologi, Finance Innovation.
Flankert av Maria Borch-Helsengreen fra EY og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertnes, fikk publikum servert nye perspektiver og tanker om mulighetene for Bergen som Fintech-by.
Da arrangementet ble avholdt hadde Finance Innovation ennå ikke daglig leder. Den som fikk jobben, påtroppende leder Atle Sivertsen, fortalte i dette intervjuet at han søkte på jobben etter å ha sett Sysla Live på nett. Du kan få det med deg i opptak, under:
Sysla Live under Ocean 2017
Hvordan skal vi sikre en bærekraftig utvikling av ressurser og energi? Svaret ligger i havet, mener mange ledende eksperter. Dette var noe av utgangspunktet da Sysla, i samarbeid med en rekke samarbeidspartnere, i november arrangerte Ocean 2017-konferansen for aller første gang.
Sysla Live utgjorde en stor del av programmet, hvor publikum blant annet fikk servert denne rykende ferske nyheten.
Sysla Live under Atea Community
I oktober ble Sysla Live invitert med på Ateas konferanseturné, Atea Community, i Bergen. Teknologi og digitalisering preget våre sesjoner, som alle tok utgangspunkt i utviklingen fra et næringlivsperspektiv.
Vi diskuterte ubemannede plattformer i oljenæringen, BKKs digitaliseringssjef antydet at strømmen kan bli dyrere og avslørte at han er storfan av Elon Musk og NHH-professor Jon Iden forklarte hvorfor mange IT-sjefer rynker på nesen når stadig flere “joggesko-kledde” digitaliseringsdirektører inntar norske konsernledelser.
Arrangementets siste sesjon ble fullsatt, da Frode Karlsen fra Vest politidistrikt og sikkerhetsekspert Chris Dale inviterte publikum med på innsiden av flere pågående saker om skadelige dataangrep i norsk næringsliv. Nå kan du få med deg alt her:
… og snart kommer mer
Vi har satt dato for vår neste Sysla Live, som vil bli avholdt i Stavanger. Marker 21. februar 2018 i kalenderen din allerede nå.
Da arrangerer vi Sysla Live: Fra plattform til plattform.
Vi har allerede sikret oss et knippe meget interessante gjester, og kommer i løpet av kort tid til å offentliggjøre flere detaljer om det vi jobber med.
Er du interessert i oljenæringen og nysgjerrig på hvordan den endres av digitalisering og ny teknologi, er Stavanger stedet å være på Kong Harald Vs fødselsdag.
Mer info kommer snart.
Det var noe av det vi fikk svar på under Sysla Live i Ålesund i høst.
Var du ikke i Ålesund? Da kan du se intervjuene her.
I ett år gikk Ålesund-rederiet Volstad Maritime under radaren, mens de kjempet en desperat kamp for å unngå konkurs. Se finansdirektør Eirik Syversen fortelle den utrolige historien i videoen under, eller klikk her for å høre intervjuet som podcast i avspilleren din.
Per og Njål Sævik truet med å slå familieselskapet konkurs. Var det høyt spill, eller var de virkelig forberedt på å la Havila gå under? Se intervjuet her.
I dette intervjuet forteller obligasjonsforvalter Tom Hestnes i Alfred Berg Kapitalforvaltning hvorfor han ble med på å torpedere redningsplanene til Farstad. Hør podcasten her.
Det er knapt noen som har større verdier på spill i offshore-rederiene enn DNB. I dette intervjuet forteller shipping-sjef Kristin Holth hva hun mener er veien ut av krisen. Hør intervjuet som podcast her.
Konsernbanksjef Rune Malvik i SpareBank 1 SMN har tapt hundrevis av millioner på offshore-investeringene på Sunnmøre. At dette vil skje igjen, er han helt sikker på. I videoen under får du vite hvorfor. Podcast her.
Pareto-analytiker Synnøve Gjønnes har gått gjennom samtlige offshore-båter som ligger i opplag på verdensbasis. Av nesten 900 skip i bøyene, mener hun 2 av 3 aldri kommer tilbake i jobb. Her får du vite hvorfor. Podcast her.
Halvparten av de store ankerhåndteringsskipene ligger i opplag. Betyr det at markedet er ødelagt for det neste tiåret, eller finnes der håp? Kepler Cheuvreux-analytiker Stig Erik Kyrkjeeide gir deg sitt syn på saken her. Podcast her.
Kommer det flere runder med restruktureringer? Hvordan vil de i såfall se ut? Og har Kristin Holth i DNB tenkt å ettergi gjeld? Det får du svar på i denne tidligere upubliserte spørsmål/svar-seansen fra Sysla Live.
– Med nye regulatoriske endringer fra myndighetene kan en se for seg at vi som selskap vil stimulere til at man fordeler belastningen på nettet gjennom prising, sier digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås.
Endringer i kraftbransjen som følge av den teknologiske utviklingen var tema under Sysla Live i Bergen i høst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Per Sanderud fra NVE og Svein Kåre Grønås fra BKK gjester.
På scenen diskuterte Grønås og NVE-direktør Per Sanderud blant annet hvilke muligheter som ligger i den automatiske strømmåleren (AMS) som alle norske husstander skal ha installert innen 1. januar 2019.
AMS gir nye muligheter
Måleren gjør det mulig å hente ut forbruksdata i en helt annen utstrekning enn i dag, hvor nettsselskapene i stor grad baserer seg på det forbruket kunden selv rapporterer en gang i måneden.
Svein Kåre Grønås fra BKK og Per Sanderud fra NVE under Sysla Live Foto: Adrian Søgnen
– Denne digitaliseringen gir ekstreme muligheter til hvert nettselskap, og en helt ny verden av oversikt blir tilgjengelig. Kanskje et av de viktigste fortrinnene er at selskapene kan sette helt andre priser på strømmen, for å redusere forbruket når det brukes mest strøm. Det er disse toppene som belaster nettet mest, og dermed også koster, sier Sanderud.
I debatten tok også Sanderud til orde for at det høye antallet kraftselskaper i Norge kan føre til lavere innovasjonsgrad.(LENKE INN HER.)
Bruker 4-5 ganger mer enn andre
– Nøyaktig hvordan dette blir er vanskelig å spå, for vi vet ikke hvor raskt forbrukerne vil gå over til løsninger hvor man blir mer selvforsynt av strøm, sier Grønås i BKK. Han legger til at hans selskap akkurat nå jobber mye med å forstå hva kundene ønsker fremover.
Ifølge Sanderud er belastningen av strømnettet en særlig utfordring i nettet, fordi nordmenn i utgangspunktet bruker såpass mye strøm sammenlignet med andre land.
– En husholdning i Norge bruker mye strøm og mer enn i andre land. En norsk husholdning bruker nesten 4-5 ganger mye strøm som en dansk eller belgisk husholdning, sier Sanderud.
– Mer rettferdig fordeling
De er begge enig om at hvis nettleie øker på de tidspunktene hvor det er mest kø i nettet vil den gjennomsnittlige nettleie øke mindre enn det den ellers ville gjort.
– Poenget er at om du velger å lade elbilen, skru opp gulvvarmen, bruke induksjonsplaten på kjøkkenet på fullt; altså mange strømkrevende enheter samtidig, så kommer du dårligere ut. Det er litt av hensikten med dette at systemet blir slik at de som belaster strømnettet mest, også skal betale mest, sier Sanderud.
I en pressemelding sendt ut av NVE noen dager etter Sysla Live, utdyper avdelingsdirektør i NVE, Ove Flataker, bakgrunnen for denne tankegangen.
– Vi ønsker at nettleien skal motivere deg til å redusere strømforbruket i perioder der belastningen på nettet er høy. Ny teknologi legger til rette for at du kan jevne ut strømforbruket ditt uten at det går ut over komfort eller brukervennlighet, sier avdelingsdirektør Ove Flataker i NVE i pressemeldingen.
Publikum under Sysla Live 5. oktober. Foto: Adrian Søgnen
Da brannalarmen gikk i offshore-bransjen høsten 2014, summerte utlånet fra regionbanken Sparebank 1 SMN til offshore-rederier på Sunnmøre til syv milliarder kroner.
Knappe tre år senere hadde regionbanken Sparebank 1 SMN tapt 776 millioner kroner.
Det meste av tapet kunne tilskrives nettopp offshore-rederiene.
– Vi synes det er store beløp, sier Malvik.
20 år med bedrifter i krise
Dersom du ønsker å se hele intervjuet, klikk play i videoen over. Vil du høre det som podcast, finner du avspilleren i bunnen av denne saken, eller du kan klikke her for å høre den i podcast-avspilleren din.
Rune Malvik har 34 år bak seg som bankmann, de siste som konsernbanksjef.
Dette er ikke den første krisen han står oppi.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oljenedturen har sendt ett av fire norske offshore-skip i opplagsbøyene, og rystet en hel industri.
Knapt tre år inn i krisen er skip malt om, og sjøfolk i tusentall satt på land. Noen rederinavn finnes ikke lenger. Flere har vært et hårsbredd fra skifteretten, andre har grepet anledningen til å mangedoble flåten.
Under Sysla Live i Ålesund 20.september, tok vi journalistikken ut på scenen. Her fortalte flere sentrale aktører om spillet om offshore-flåten. Videoen her er et opptak fra et av disse intervjuene.
– Jeg er ingen offshore-ekspert. Men jeg har de siste drøye 20 årene jobbet med bedrifter i krise, og har vært gjennom noen restruktureringer, sa Malvik under Sysla Live i Ålesund.
– Er det noe spesielt med denne krisen, fra et bankpersektiv?
– Nei. Det er egentlig ikke det. Det er de samme tingene som skjer hver gang – det er altfor mange som tror for mye. Når man vil og vil, og bankene låner ut penger, bygges det opp en kapasitet som markedet ikke har behov for. Så, når markedet oppdager at her er det en overkapasitet, ender man med å gå i veggen.
– Ikke slå retningsnummeret til utlandet
At disse krisene oppstår, må bankene ta en del av skylden for, mener Malvik.
– Bankene er en del av det økosystemet som bidrar til at kriser skapes. Vi må og ta lærdom av det. Det prøver vi, men manns minne er kort.
– Hvordan skiller dere dere som regional bank fra de andre bankene?
– I de prosessene vi har vært gjennom nå sitter jeg med en liten følelse av at det å forhandle med de andre bankene blir tyngre jo lenger unna postnummeret til kunden beslutningene i bankene tas. Jeg tror vi som er regionale og DNB som er nasjonale har mer tanker for å ta vare på det som er av næringsliv langs kysten vår, mens de som sitter rundt i Europa og tar en beslutning, og kanskje ikke vet hvor Ålesund er på kartet får en litt annen tilnærming til beslutningsprosessene, sier Malvik, som også har en oppfordring til bedriftene i regionen.
– Jeg tror at som bedrift skal man være litt bevisst på hvor man låner penger, hvis man tenker at man en dag kan ha behov for å gå i forhandling med kreditorene, sier han og presiserer.
– Hvis jeg skal være veldig direkte, og da snakker jeg om den banken jeg jobber i, vil jeg anbefale de folkene å låne ut penger hos oss å slå nummeret til Kristin Holth (shippingsjef i DNB, red. anm), istedet for å slå retningsnummeret til utlandet.
Kjøttvekten bestemmer
En av dem som har fått oppleve hvor mye makt bankene har, er eierne av offshore-rederiet Farstad, som endte opp med å bli slukt av Solstad.
Malvik var blant dem som kjempet mot fusjonen.
– Vi var en av få røster som ikke synets noe om dette. Vi er en regional bank, som driver bank fra Ålesund i sør til Vikna i Nord. Det er markedet vårt, og vi er i et skjebnefelleskap med kundene våre. For oss er det viktig å ta vare på det som er av aktivitet i vår region og bevare det der.
– Hvorfor vant dere ikke frem?
– Vi var ti banker i det caset, og skulle sette oss ned og forhandle. Da er det sånn at kjøttvekten bestemmer, og vi var ikke av de bankene som hadde de største utlånene, og da hadde vi heller ikke den tyngste stemmen og den groveste ammunisjonen i våpnene. Da må vi ta følgene av det.
Usikker på timingen
– Hva er konsekvensen av at utfallet ble som det ble?
– Det vil fremtiden vise. Så tror jeg markedet fremover vil gi oss svar på om det var en god løsning eller ikke. Det er et stort børsnotert selskap, så vil aksjekursen fremover fortelle oss om dette var en god eller dårlig løsning.
Malvik presiserer at han ikke mener at sammenslåinger og konsolidering nødvendigvis er feil alltid.
– Men jeg har enda tilgode å se at “big is beautiful”. Jeg har sett før at en har drevet frem sammenslåinger som ikke nødvendigvis fører til en bedret økonomi.
Han er og usikker på om timingen er god i dette tilfellet.
– Jeg tror ikke det å foreta konsolidering i dårlige tider, når alle har en dårlig økonomi, er riktig tid å gjøre det på.
Skal bankene skrape skip?
Malvik har også noen tanker om hva som kan bidra til å bedre situasjonen.
– Måten å løse det på er å fjerne kapasitet. Tidlig på 90-tallet var det også en havbrukkrise, på grunn av overkapasitet. Da etablerte vi et samarbeid mellom bankene og næringen for å få kapasitet ut av markedet. Så er det forskjell på en fisk og en båt, men jeg kunne tenke meg en diskusjon mellom bankene og GIEK for å se om det går an å få til en løsning langs de linjene som ble valgt den gangen for å ta ut skip fra markedet.
I den grad bankene skal gi noe, kunne kanskje deres bidrag være å bidra til en løsning for å få skip ut av markedet, mener han.
– Og da mener jeg få dem ut av markedet, ikke selge dem billig til en konkurrent som kommer tilbake i markedet med dem en måned etterpå, uten lån med bare egenkapital. Det er ingen vits.
– Jeg kunne tenke meg å ha den typen diskusjoner. Jeg har ikke svarene, men det ville vært en interessant diskusjon.
– Dette vil skje igjen
– Si at markedet kommer tilbake, slik mange håper. Så går det 10-15 år. Får vi samme situasjon igjen da?
– Ja, sier Malvik og ler.
– Det er litt av markedsøkonomien og kapitalismens struktur. Man gir gass når man gir gass, og det er ingen som tør å ikke være med på det som skjer.
– Hva kommer det av?
– Det kommer heldigvis av at manns minne er ganske kort. Vi mennesker er positive av natur, vi legger dårlige historier bak oss og ser fremover, og det er mye positivt i det.
Han kunne likevel godt tenke seg er at det i bankene finnes en og annen festbrems, som når det har gått litt for bra litt for lenge hever røsten.
– Hva tror du, er markedet tilbake i 2020?
– Jeg tror at den som skal slå av lyset i oljenæringen, er ikke født enda. Og det betyr at vi skal ha aktivitet i mange år fremover. Jeg tror ikke det kommer tilbake på det nivået det var, for det er ikke bra.
Klikk play under for å høre intervjuet som podcast, eller klikk her for å åpne podcasten i avspilleren din.
Podcast link
Mer fra Sysla Live:
Per Sævik: – Offshore-næringen begikk kollektivt selvmord
Derfor torpederte Tom Hestnes redningsplanene til Farstad
Slik var Volstad Maritimes desperate kamp for å overleve
Et dypdykk i opplagsflåten
I en tid hvor stadig mer av oljeselskapenes virksomhet digitaliseres, produseres det stadig mer data. Et utall forskjellige målere, sensorer og apparater snakker sammen, og totalbildet knuses ned til forståelige materie av avanserte datasystemer.
Så langt har det på norsk sokkel vært praksis at man kan dele noe av eget selskaps HMS-data med andre.
– Og det er fint. Men begynner man for eksempel å snakke om å dele produksjons eller seismikk-data, så er det noen som fort begynner å rynke på nesen, sier John Markus Lervik.
– Staten har betalt mye
Lervik er mannen Røkke satser på. I mai fortalte Sysla om hvordan Røkkes Aker har spyttet 50 millioner kroner inn i Lerviks Cognite. Oppdraget er å digitalisere sokkelen, intet mindre. Cognite har som mål å bli en ledende leverandør av skalerbare datasystemer til industriselskaper.
Åshild Hanne Larsen, IT-sjef Statoil og John Markus Lervik, CEO i Cognite. Foto: Adrian Søgnen
Lervik deltok i høst på Sysla Live sammen med Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite gjester.
Da diskusjonen dreide inn mot konkurranse på norsk sokkel, tok Lervik bladet fra munnen.
– Med tanke på at veldig mye av det Statoil har fått til i løpet av årene har vært finansiert av staten, så er det jo ikke urimelig at de deler mer av de dataene de sitter på, også.
Se hele intervjuet i videoen under!
Åpner for å dele noe
Larsen fra Statoil sa at hun av forretningsmessige årsaker ikke kunne garantere at selskapet kommer til å åpne opp alle sine data overfor konkurrenter.
– Jeg tror nok vi kommer til å holde to typer data tett til brystet, og det er de dataene som vi av juridiske årsaker ikke kan dele, og de som danner grunnlaget for vårt konkurransefortrinn, sier Larsen.
Cognite-sjefen mener en løsning hvor for eksempel Statoil kontrollerer tilgangen til dataene, ville kunne ivaretatt begge hensyn.
– Statoil ville fortsatt hatt kontroll, men andre aktører kunne potensielt brukt dataene til å drive innovasjon, sier Lervik.
Til alles beste
Larsen foralte at Statoil for tiden er inne i en prosess hvor nettopp større åpenhet er målet.
Åshild Hanne Larsen forteller at Statoil allerede deler data. Foto: Adrian Søgnen
– Vi er allerede i dag involvert i mange prosjekter hvor vi deler data med våre samarbeidspartnere. Det kan være leverandører og andre vi samarbeider med i konkrete prosjekter. Vi har selv en helt klar ambisjon om å bli åpnere, både internt og eksternt, sier Statoil-toppen.
Cognite-gründeren tror mer deling av data vil presse seg frem, uavhengig av hva Statoil selv ønsker.
– Jeg tror nok at det om ikke vil komme direkte føringer, så i hvert fall politisk press om mer deling, fremover. Man ser allerede at mer datadeling og mer standardisering på norsk sokkel er noe politikerne snakker om. Jeg mener en slik utvikling er til beste for oss alle, og ikke minst for Norges del, sier han.
Samfunnet digitaliseres i stadig økende tempo, og kriminalitetsutviklingen går i samme retning. Men hvem leder det digitale kriminalitetskappløpet? Politi eller røver?
Under Sysla Live i oktober, diskuterte Frode Karlsen fra politiet og etisk hacker Chris Dale blant annet nettopp dette spørsmålet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite gjester.
Den erfarne politilederen var klokkeklar på spørsmål om han og kollegene har kommet lenger enn hackere og andre digitale kriminelle.
– Det er bare å erkjenne at røverne alltid leder. Det ligger i sakens natur at kriminelle alltid vil finne nye metoder for å begå kriminelle handlinger. De er innovatører og bruker nye løsninger, og vil alltid ligge foran oss, svarte Karlsen.
– Prøver å forebygge
Tjenestenektangrep, direktørsvindel og utpressing i kjølvannet av kryptering av filer er noen av de vanligste formene for digital kriminalitet mot næringslivet. Selv om den grunnleggende metodikken er kjent for politiet, endrer de kriminelle til stadighet sin fremgangsmåte.
– Det vi må gjøre, og hele tiden forsøker å bli bedre på, er å raskest mulig tilpasse oss de siste trendene og bidra til forebygging i størst mulig grad. Måten vi tilpasser politiets struktur gjennom politireformen, er ett av disse grepene, sier Karlsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Digitale angrep mot virksomheter
Det blir gjennomført stadig flere digitale angrep mot virksomheter.
I fjor ble 13 prosent av norske virksomheter utsatt for direktørsvindel.
Ti prosent av norske virksomheter ble utsatt for kriminalitet som de valgte å ikke anmelde.
Antall anmeldelser utført av virksomheter har sunket med 16 prosent på fire år.
Kilde: Krisino-rapporten og Nasjonal kommuniksjonsmyndighet
Noe av utfordringen, ifølge Karlsen, er at politiet ofte blir koblet inn på et sent stadium.
– Eller andre ganger ikke i det hele tatt. Det er fortsatt slik i 2017 at det er knyttet en viss grad av skam til det å bli utsatt for dette. Man føler seg dum fordi man har latt seg lure, eller fordi man har hatt smutthull. Den manglende åpenheten kan gjøre det vanskelig for politiet å oppklare sakene, sier han.
Chris Dale i Netsecurity Foto: Adrian Søgnen
Enig i at politiet er bakpå
Chris Dale er en av Norges mest kjente etiske hackere. Som penetrasjonstester i Netsecurity er jobben hans blant annet å avdekke smutthull i norske bedrifters digitale infrastruktur. Han mener også at politiet halser etter.
– På den ene siden er politiet i økende grad flinke til å sikre bevis, etter at angrep har skjedd, på en effektiv måte. Utfordringen ligger i å forhindre angrep i forkant, og der er det ingen tvil om at røverne klart leder an, sier han.
Han sier seg enig med Karlsen i at manglende åpenhet om problematikken er et problem.
– Jeg tror bedrifter må legge stoltheten til side, når man vurderer dette. Jeg ville sagt: Vær transperent, og gå ut og fortell hva ditt selskap har gjort for å motvirke angrep, men at dere likevel ble hacket. Vis kunder og allmennheten at dere er åpne. Det vil gi stor preventiv effekt om noen går foran og tør å snakke om dette, sier Dale.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET