Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet startet 18. juni en auksjon av nye laksetillatelser. Auksjonen kommer etter at regjeringen innførte det nye trafikklyssystemet, som skal sikre forsvarlig og forutsigbar vekst i oppdrettsnæringen.
– Auksjonen pågår fortsatt, men har allerede skapt rekordstore inntekter for landets oppdrettskommuner og -fylkeskommuner. Av det som hittil er solgt gjennom auksjonen, vil over 1,8 milliarder kroner fordeles til kommunal sektor gjennom havbruksfondet. I tillegg kommer 750 millioner kroner fra lakseveksten som ble solgt til fastpris i vinter. Dette er en stor, velfortjent belønning for de mange kommunene som i lang tid har gjort en utrolig viktig jobb med å legge til rette for denne framtidsnæringa, sier fiskeriministeren.
13 selskaper
Pengene fra lakseveksten går inn i Havbruksfondet. Fondet ble opprettet for at lokalsamfunnene skal få mer igjen for jobben de gjør for å legge til rette for oppdrettsnæringen. Kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet får 80 prosent av inntektene fra salg av lakseveksten, som fordeles gjennom Havbruksfondet.
Det er 13 selskaper som har kjøpt vekst. De har samlet sett kjøpt vekst for i alt 2,3 milliarder kroner.
– Det er et stort mangfold blant selskapene som så langt har vunnet fram. Det er alt fra store internasjonale konserner, til små, lokaleide oppdrettere. Det foreløpige resultatet reflekterer dagens næringsstruktur på en god måte, og faktisk har de små aktørene relativt sett økt sin andel av produksjonskapasitet. Auksjonen er på mange måter som et godt miniatyrbilde av oppdrettsnæringa: God nærings- og distriktspolitikk i ett, sier fiskeriministeren.
Solgt 77 prosent
Det er så langt solgt 11.879 tonn ny kapasitet gjennom auksjonen, som tilsvarer om lag 77 prosent av alt som er til salgs.
Etter at auksjonen har pågått i to dager, gjenstår det 3.480 tonn kapasitet, som vil bli lagt ut for salg onsdag 20. juni.
Tabellen under angir selskapene som så langt har vunnet tillatelseskapasitet, og til hvilken pris.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Oppdrettsselskapet Marine Harvest er pålagt miljøovervåking av åtte vassdrag, som følge av to større rømminger ved to av deres anlegg i vinter. 106.700 laks rømte fra Geitryggen og Austvika på trøndelagskysten.
De åtte vassdragene som skal overvåkes er Nordfolla, Salvassdraget, Namsen, Oksdøla, Aursunda, Bogna, Årgårdvassdraget og Steinsdalselva.
Fiskeridirektoratet står bak pålegget.
– Det er et ganske omfattende pålegg. Det er første gang vi pålegger denne type overvåking to år på rad, sier Ruth Lillian Kjæmpenes, seksjonssjef på havbrukseksjonen i Fiskeridirektoratet Midt.
Les også: I januar jublet Fiskeridirektoratet over rømmingstallene. Så kom februar.
– Det er forskjellige grader av overvåking. Vi har hatt dialog med Marine Harvest og Fylkesmannen om hvilke metoder som er egnede i de forskjellige vassdrag. I noen kan det bety kameraovervåking, i andre at man tar ut fisk eller å gå ned med dykkere, sier Kjæmpenes.
Målet er å avklare om den rømte oppdrettslaksen har tatt seg opp i vassdragene. Kommer oppdrettslaksen i kontakt med villaks, kan det ha påvirkning på villaksstammen.
Overvåkingen gjelder over to år. Årsaken til lengden er at rømningsfisken var såpass liten at Fiskeridirektoratet mener det er mer sannsynlig at den kan gå opp i elvene til neste år, enn i år.
Ikke skyldfordeling
Å få et slikt pålegg er, ifølge Kjæmpenes i Fiskeridirektoratet, ikke synonymt med at Marine Harvest har opptrådt klanderverdig da fisk rømte fra anleggene deres.
– Miljøovervåking er knyttet til opprydningsbiten av rømmingen, og handler om skadebegrensning. Så får vi se om det er noe klanderverdig her, om man kan finne en grunn til at folk har handlet feil. Dette er ikke en vurdering av skyld, sier Kjæmpenes, som legger til at Fiskeridirektoratet alltid vurderer om det er grunnlag for å politianmelde oppdrettsselskaper ved større rømminger.
Marine Harvest har ikke vært tilgjengelig for kommentar.
Vikna-selskapet Båt & Motorservice AS har brukt det siste halvannet året på å utvikle et fartøy som spesialiserer seg på én ting: Gjenfangst av rømt oppdrettslaks.
Styremedlem Øyvind Johansen (f.v.) og daglig leder Tor Erik Lysø og i Båt og Motorservice AS.
Daglig leder Tor Erik Lysø sier i en melding at selv om oppdrettere allerede har beredskap for gjenfangst, ser de behov for flere tiltak for å øke kapasiteten.
– Vi har utviklet en fartøytype som rendyrker gjenfangst ved rømminger.
– Mindre innovasjon innen gjenfangst
Selskapet påpeker at Fiskeridirektoratet har varslet om en tøffere linje, blant annet gjennom mer overvåkning og krav til gjenfangst.
– Vekst i norsk havbruksnæring forutsetter at produsentene får kontroll på miljøutfordringer som lus, sedimenter og rømminger. Det gjennomføres mange prisverdige tiltak, men innen gjenfangst har vi ikke sett samme innovasjonstakt, sier Lysø.
Det nye fartøyet er utviklet i samarbeid med Marin Design og Viteq.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
I januar jublet Fiskeridirektoratet over rømmingstallene. Så kom februar. Illustrasjon: Adrian Søgnen/Sysla
I 2016 ble det rapportert 128 000 rømte laks, mens de samme tallene for 2017 er nede i 10 000. Fjoråret markerer dermed det laveste antall rømte laks noensinne rapportert.
Antall rømte regnbueørret gikk også drastisk ned fra 62 000 i 2016 til omlag 5800 i 2017.
Fryktet oppgang
Øyvind Lie, som er direktør ved kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet, var noe dempet i jubelen over den positive utviklingen.
– Selv om tallene gir grunn til optimisme, kan vi nok ikke konkludere med et trendskifte ut fra dette ene året, sa Lie i januar.
Han pekte blant annet på at de lave tallene kan ha sammenheng med bedre systemer for å hindre rømming, og at man er flinkere til å avgrense omfanget.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Illustrasjon: Adrian Søgnen/ Sysla
2018 har imidlertid startet temmelig dårlig. 40 dager inn i det nye året hadde antall rømte fisk femdoblet seg mot hele fjoråret.
Enkelthendelser har stor innvirkning på statistikken, og tidlig februar rømte 56 000 laks fra Marine Harvest sitt oppdrettsanlegg i Nærøy kommune i Trøndelag.
Det var den største lakserømmingen på nesten fire år.
17. november gikk fristen for å søke om utviklingskonsesjoner ut hos Fiskeridirektoratet. Blant søknadene ligger en rekke nye konsepter, blant annet ett signert Global Maritime og bergenske Erko Seafood AS.
Selskapene er tidligere kjent for planene med North Sea Fishfarm, og Global Maritime er på ingen måte ny på den fronten. I fjor jobbet hver tredje ansatt hos oljeselskapet med løsninger for fiskeoppdrett.
Denne gang er det konseptet GM Aqua Design det søkes om. En merd som skal kunne romme ikke mindre enn syv konsesjoner.
Oppdrettsplattform for lav laksepris
– Målet er å få til et design som egner seg for et kommersielt marked. Det innebærer at man også må være rustet for en betydelig lavere markedspris enn man har i dag, uten at det medfører at man går med røde tall i regnskapet. Oljebransjen har i flere runder blitt rammet av lav oljepris, og det er i slike situasjoner kreativiteten og kostnadsbesparende endringene blir drevet frem. Her tar vi i forkant forbehold om at det samme kan skje innen laks, sier Global Maritimes prosjektleder for havmerden, Arne Vagle.
Det er store dimensjoner om bord på GM Aqua Design. Illustrasjon: Global Maritime/Erko Seafood
Dersom konseptet, som beskrives som en flytende stasjonær oppdrettsplattform, får tommel opp hos Fiskeridirektoratet, vil man få se en merd som blant annet skal tåle mye røffere sjø enn dagens løsninger.
Med det vil man kunne åpne for oppdrett i nye områder, langt utenfor kystens fjorder.
Tåler ekstremvær
– Havmerden er designet for å tåle en signifikant bølgehøyde på syv meter. Er det ønskelig at bransjen skal ekspandere så mye som det er sagt, så må man ut på nye områder. Men det forutsetter også at man konstruerer løsninger som tåler naturkreftene man har der, sier Vagle.
Les også: Norske oppdrettere har gått glipp av ni milliarder
Da Sysla intervjuet Kristoffer Lending som lå standby ved oljefeltet Gjøa under uværet “Urd” i desember i fjor, var signifikant bølgehøyde, altså gjennomsnittlig høyde på den høyeste tredjedelen av bølgene de siste 20 minuttene, mellom 10 og 12 meter. De høyeste bølgene var ifølge Lending nærmere 30 meter.
– Jeg sitter her og holder meg fast i pulten for ikke å skli tvers over lugaren, sa maskinkadetten til Sysla den gang.
Prosjektleder Vagle legger til at merdkonseptet vil la seg tilpasse lokasjoner som er enda mer eksponerte for naturkrefter enn syv meters signifikant bølgehøyde. Men først må en prototype gi svar på spørsmål rundt fiskevelferd og miljøbegrensninger.
Flere patenterte løsninger
Konseptet det søkes om inneholder også flere innovative elementer, deriblant en modulbasert toppside, en spesialkonstruert traverskran og et eget slamsystem. Flere av løsningene merden er utstyrt med, er det søkt patent på.
Konseptet har flere løsninger det er søkt patent på, blant annet denne kranen. Illustrasjon: Global Maritime/Erko Seafood
Det planlegges nå å bygge en prototype, for så å utvikle konseptet til fullskalatesting. Og dersom det havner konsesjoner hos Erko Seafood og Global Maritime, som nylig ansatte Steven Rafferty til å lede den nyopprettede akvakulturdivisjonen, kan det også bli et kjærkomment tilskudd til noen av Norges verft, som opplevde et blytungt år i 2016. Blant annet ble ikke et eneste offshore-skip bestilt i fjor.
– Norske verft har vært involvert i prosjektfasen, og det finnes utstyr og underleverandører lokalisert i Norge. Vi er også i dialog med verft her til lands for bygging, og dette vil være en kjempemulighet. Vi satser altså på å unngå lange fraktetider og kostnader på grunn av bygging i for eksempel Asia, sier Vagle.
Global Maritime har allerede gjort det. Nå har også Aibel begynt å snuse på muligheter innen fiskeoppdrett. Etter å ha levd av olje i 30 år, jobbet hver tredje ansatt i førstnevnte med oppdrettsløsninger i 2016. Oljeserviceselskapet Aibel kan nå avsløre at heller ikke de er fremmed for tanken lenger.
Fakta
Forlenge
Lukke
AIBEL
Oljeserviceselskap med hovedkontor i Stavanger.
Rundt 4000 medarbeidere.
Største eiere er det svenske investeringsselskapet Ratos og norske Ferd (Johan Andresen).
– Jeg kan bekrefte at Aibel ser på muligheter innenfor fiskeoppdrett offshore. Det er et spennende område hvor vi ser for oss å kunne bidra som et prosjektgjennomføringsselskap, sier konserndirektør for fornybar energi, Erling Matland, til Sysla.
Flere bein å stå på
Så sent som i september måtte Aibel sende ut sine siste varsler om nedbemanning. Den gang var det omkring femti ansatte ved prosjektkontoret i Kristiansund som fikk beskjeden. Selskapet har 1200 færre ansatte enn for et par år siden. Etter tre år med minus, fortalte imidlertid Aibel-sjefen i august at han regner med overskudd i år.
Matland tror at eventuelle oppdrag i oppdrettsbransjen kan bli et positivt tilskudd til driften.
Les også: Om fire måneder flytter 1,5 millioner laks inn her
– De fleste oljeselskapene, inkludert oss, har merket nedturen på kroppen. Dette er en måte for Aibel å finne flere bein å stå på. Vi har vært i kontakt med flere konkrete oppdrettsselskaper allerede, og får en god mottakelse selv om de fleste forbinder oss med olje og gass, sier han.
Aibel har også tidligere sett på alternativer til kjernevirksomheten. I vår ble det vurdert å legge inn anbud på bygging av ny E6. Til slutt valgte de derimot å trekke seg fra kampen om milliardprosjektet.
Ikke fisken, men ingeniørene
Men selv om Aibel ser for seg å kunne ta steget inn i oppdrettsbransjen, er det ikke fisken direkte selskapet ser for seg å håndtere. Matland forklarer at det heller ikke først og fremst er snakk om å gå inn med egne løsninger, men å tilby ingeniørtjenester på samme måte som de gjør innen olje i dag.
– Det må være offshoreprosjekter av en viss størrelse for at det skal være aktuelt for oss å bidra. En aktuell løsning kan være å bruke utrangerte rigger fra offshoreindustrien, og bygge disse om til havmerder. Men vi vurderer også andre aktuelle prosjekter der det er snakk om ny teknologi og store installasjoner, forklarer han.
Med det sikter oljeserviceselskapet seg inn på det som trolig er installasjoner i samme segment som bergenske Erko Seafood ser for seg på norsk sokkel. I mai kunne sistnevnte vise frem de første illustrasjonene av konseptet North Sea Fishfarm, utarbeidet sammen med Global Maritime. En slags oppdrettsrigg som skal romme to millioner laks og kan bli oljeplattformenes nærmeste nabo.
Erko Seafoods oppdrettsplattform. Foto: Global Maritime
Teknologioverføring i praksis
Ifølge konserndirektøren for fornybar energi har Aibel fulgt med på markedet arbeidet som pågår innen oppdrett på sokkelen i ett års tid. Fiskeridirektoratets søknadsfrist for utviklingskonsesjoner gikk ut 17. november. Til sammen er det søkt om tillatelse til 69 prosjekter. Søkere og eventuelle tildelinger følges med falkeblikk av oljeserviceselskapet.
Les også: SalMars Ocean Farming får åtte konsesjoner
– Vi vil se hvem som får utviklingskonsesjoner der. Dette vil være snakk om en teknologioverføring, og der har vi god erfaring fra før. Vi har blant annet bidratt med ingeniørtjenester på Statoils Hywind-prosjekt, og ser at våre folk er fullt kapable til å løse andre teknologiske utfordringer enn de som er knyttet til olje- og gassnæringen, slår Matland fast.
Fiskeridirektoratet har fattet vedtak om tilsagn om utviklingstillatelser til Marine Harvest Norway for konseptet «Egget» og AkvaDesign til deres konsept med lukket merdteknologi.
Det skriver Fiskeridirektoratet i en melding på sine hjemmesider.
Vil ha 14
Marine Harvests lukkede merdkonsept «Egget» får ifølge tilsagnsbrevet fire utviklingstillatelser. Selskapet søkte opprinnelig om 14 tillatelser.
Oppdrettsgiganten har tidligere gitt uttrykk for at alle 14 konsesjonene er påkrevd for å sette i gang det omfattende investeringsprogrammet for «Egget» sammen med teknologiselskapet Hauge Aqua.
Klager
Storoppdretteren er følgelig ikke tilfreds med dagens vedtak, og varsler i en børsmelding torsdag kveld beslutningen om å påklage vedtaket:
«Marine Harvest er glad for at myndighetene deler visjonen om at «Egget» representerer en potensiell ny produksjonsløsning innen lakseoppdrett som kan bidra til å videreutvikle lakseoppdrettsindustrien. Men Marine Harvest vil påklage beslutningen i forhold til avslaget på de resterende ti utviklingslisenser for «Egget»-konseptet. Klagen vil bli sendt til
Fiskeridirektoratet innen kort tid», heter det i børsmeldingen.
Samtidig har altså brønnøyselskapet AkvaDesign torsdag blitt tildelt én utviklingskonsesjon. AkvaDesign søkte opprinnelig om ti konsesjoner.
