Transportkonsernet Torghatten har i første halvår et resultat før skatt på 344,5 millioner kroner, mot 308,3 millioner for samme periode i fjor.
Omsetningen har økt til 4,9 millioner kroner første halvår, mot 4,7 millioner i fjor.
I 2018 forventer Torghatten mer enn 70 millioner passasjerer, skriver selskapet i en pressemelding.
Transportkonsernet satser på videre vekst, og har åtte nye fartøy under bygging.
Torghatten Nord har kontrahert fem nye gass- og hybridferger, som skal settes inn i sambandet Halhjem-Sandvikvåg neste år.
FosenNamsos Sjø har bestilt to nye ferger til sambandet Flakk-Rørvik i Trøndelag, og Torghatten Trafikkselskap har signert kontrakt om bygging av en ny, miljøvennlig ferge til sambandet Vennesund-Holm i Nordland.
Torghatten Trafikkselskap vant også kontraktene for Lille Helgelandspakken og Vennesund-Holm, til en verdi av om lag 400 millioner kroner.
Nordea rår norske reiarar til å ikkje signere kontrakt om bygging av skip i Tyrkia no, på grunn av den store politiske og økonomiske uvissa knytt til situasjonen i Tyrkia, skriv Nett.no.
I følgje banken vil europiske bankar ikkje stille garantiar for forskotbetaling til tyrkiske verft.
Les også: Slik påvirkes norske redere av Tyrkia-krisen
– Vi anbefalar våre kundar å avvente Tyrkia, seier Mads Erik Eriksson i Nordea.
Han arbeider med internasjonal handel, og har på kort tid sett eit kraftig forverring i vilkåra for tyrkisk økonomi.
– Det som har skjedd dei siste vekene er at europeiske bankar har slutta at ta risiko på tyrkiske bankar, seier Eriksson.
Ikkje problem
Bakgrunnen er den politiske konflikten mellom USA og Tyrkia, på toppen av fallet i den tyrkiske valutaen og uvisse om den politiske og økonomiske utviklinga i Tyrkia.
Sakir Erdogan, direktør for forretningsutvikling i Tersan Shipyard, seier han verftet ikkje har kjent på problem og at ein kunde så seint som i førre veke fekk garantien på plass som sikrar at verftet kan gå i gang med kontrakten.
Les også: Ervik bygger to nye autolinebåter i Tyrkia
– Vi har eit stor mengde prosjekt under bygging for kundar i Noreg. Vi merkar ikkje noko til desse vanskane, seier Erdogan.
Han trur det er snakk om ei kortvarig uro.
– Min spådom er at det ikkje er snakk om ein langvarig eller mellomlang turbulens, knappast ein kortvarig, seier Erdogan.
15 skip under bygging
Tersan Shipyard var første gang på Nor-Fishing i 2012 som det første verftet frå Tyrkia.
I år er fire tyrkiske verft på plass. På topp har åtte verft frå Tyrkia vore samla på Nor-Fishing, men byggearbeida på messeormrådet i år har reduserte plassen og det har vore med på å redusere deltakinga frå Tyrkia, trur Erdogan.
Tersan Shipyard har 15 skip under bygging, 11 av dei for norske kundar.
– Vi jobbar med ei rekkje prosjekt. Det kjem nye oppkjøp før årsskiftet. Vi har allereie tilsett fleire med tanke på dei oppkjøpa vi skal gjere, seier Berge, til Nett.no.
Færre veke var Berge på Nor-Fishing i Trondheim. Mørenot, som tidlegare i år fekk investeringselskapet FSN Capital som største eigar, sikra seg ein av dei største og mest synlege standane på heile messa.
Les også: Mørenot opnar kontor i Måløy
Går alt etter planen vil det vere eit større Mørenot som kjem til Trondheim neste år, når oppdrettsnæringa samlast på Aqua Nor. Med nøter, garn, teiner og tauverk er Mørnot ein stor leverandør til begge deler av sjømatnæringa, men skal bli større.
Dei nye eigarane vil ha vekst, og det skal mellom anna skje ved å kjøpe selskap som står på Berge si liste over oppkjøpskandidatar.
Les også: Drøymer om å børsnotere verdas største
– «Gamechanger»
Det første oppkjøpet etter at FSN Capital blei storeigar i Møreno kom i månadskiftet juli/juli i år, då Mørenot kjøpte 86,4 prosent av aksjane i selskapet Plastfabrikken i Bodø og døypte det om til Mørenot Robotics.
Mørenot Robotics lagar ein reingjeringsrobot som rensar oppdrettsnøter i sjøen og blir utgangspunktet for Mørenot si satsing på robotisering og automatisering.
Berge kallar vaskeroboten ein mogleg «gamechanger» i bransjen. 10-15 modellar er ute til testing hos potensielle kundar og Berge seier ei lansering truleg ikkje er langt unna.
Roboten vandrar rundt på innsida av oppdrettsnota etter same prinsipp som ein plenklipperobot, og børstar nettet slik at det ikkje gror til. Gevinsten er redusert vedlikehald, mindre forstyrring av oppdrettsfisken og at behovet for å impregnere nøtene med koparhaldige middel kan falle bort.
Kjøpe eller leige
Berge seier selskapet ikkje har avgjort korleis det skal tene pengar på robotane. Både sal og utleige kan vere eit alternativ, eventuelt ein kombinasjon.
Mørenot har samarbeidd med Plastfabrikken om å utvikle roboten i to og eit halvt år, eit samarbeid som altså til slutt enda med at Mørenot kjøpte majoriteten av aksjane.
Satsing på flytende vindmøller til havs er musikk i ørene til en lang rekke leverandører i oljesektoren som nå ser for seg et nytt bein å stå på.
Et av selskapene som allerede har satset sterkt på offshore vindkraft, er Dr. techn. Olav Olsen.
– Dette er et forretningsområde som vi tror har en stor framtid, sier administrerende direktør Olav Weider til Aftenbladet.
15 prosent av omsetningen
– Allerede i dag er inntil 15 prosent av omsetningen vår vindmøller til havs, både flytende og bunnfaste konstruksjoner.
– Det er et gjennombrudd når vi nå klarer å lage flytende vindmøller. Da utvider vi selvsagt markedet betydelig ettersom 70 meters dybde er det maksimale for vindmøller som er festet til sjøbunnen, sier Weider.
Foruten fornybar energi, har ingeniørselskapet oppdrag innen alle typer bygg, samferdsel, industri og havner, dammer, marine og offshore konstruksjoner og havbruk.
Enorme betongkonstruksjoner ble bygget av Norwegian Contractors i Jåttåvågen. Her Gullfaks C i 1987. Foto: Øyvind Ellingsen
Betong tilbake
For Dr. techn. Olav Olsen, som i dag har ca 100 ansatte på Lysaker og i Trondheim, er det spesielt interessant at betong kan brukes til hav-vindmøller.
– Selskapet vårt ble etablert på teoriene til stavangermannen Olav Olsen og hans doktorgrad om skallkonstruksjoner i betong. Selskapet ble grunnlagt i 1964, og vi var svært sentrale under konstruksjonen av Condeep-plattformene.
Les også: Vil bygge vindpark på Snorre og Gullfaks til 5 milliarder
Vindmøller til havs består gjerne av betong i fundamentet, enten den er flytende eller festet til bunnen. Selve masten er stål.
– Det er mye bedre økonomi å bruke betong ganske enkelt fordi betong er holdbart i kanskje 100 år, mens stål «bare» holder i 25 år, sier Weider.
Stort ute
Selv om havvind aldri vil bli en viktig leverandør i den norske kraftforsyningen som jo baserer seg på rent vannkraft, så vil hav-vindmøller ha en stor framtid internasjonalt.
– De fleste byer i verden ligger jo ved havet. Dermed kan havvind være et høyaktuell kraftprodusent. Et aktuelt område er Karibia, der en lang rekke øyer får mye av elektrisiteten sin fra forurensende dieselaggregat eller kullkraftverk.
Her kan du se hvordan en flytende vindmølle med betongfundament ser ut.
Her er Statfjord A-plattformen under slep fra Leirvik på Stord. Året er 1977. Foto: Egil Eriksson
Viktig for industrien
Ifølge en rapport som ble lagt fram av Rederiforbundet, Norsk Industri og Norwea i fjor, så eksporterte norske industriselskaper teknologi og tjenester til havvindbransjen for fem milliarder kroner i 2016.
Les også: Miljøbevegelsen applauderer planer om flytende havvindpark
Målet er at norske fornybarleverandører skal eksportere for 50 milliarder i året innen 2030, i et marked som anslås til 500 milliarder kroner årlig, ifølge en rapport som BVG Associates har laget for organisasjonen Norwegian Energy Partners.
Moen Marin leverer to hurtigående katamaraner til Cermaq sin flåte av arbeidsbåter i Finnmark.
MS Slettnes er allerede satt i arbeid ved selskapets lokaliteter, og MS Neverfjord ble levert i juli, skriver Moen Marin i en pressemelding.
I fjor leverte Moen Marin to identiske båter i NabCat-serien til Cermaq i Finnmark.
Nybyggene er utstyrt med to 380 hestekrefters Scaniamotorer fra Nogva, og båtene gjør 15 knop.
Arbeidsbåtene er også utstyrt med to vribare propellanlegg fra Nogva, kran fra Palfinger og capstaner fra Tenfjord.
– Ja, gjekk det bra med seks av dei sju båtane vi var inne i 2017.
– Det er også situasjonen i år.
Det seier dagleg leiar Jostein Sætrenes i Shipsinvest, eit finansielt reiarlag han starta i 2010, til Nett.no.
Utbyte på 8,5 – 9,0 prosent
Totalt er det 58 aksjonærar i selskapet, der brorparten er frå nærområdet. Sætrenes er sjølv av dei største aksjonærane.
Målet har vore å utbetale eit aksjonærutbyte på 7,5 årleg. Det har selskapet klart.
– Vi har hatt eit snitt mellom 8,5 – 9,0 prosent frå 2011.
I starten var det målet å vekse raskt, og ein såg spesielt for seg store mulegheiter i offshore, men her stoppa det opp.
– Offshoremarknaden er tilnærma dødt og vert i praksis styrt av bankane.
– Enkelte synst vi er dyrt alternativ
Sætrenes seier at dei er eit alternativ til selskap som treng ein finansiell partner, eller treng å frigjere kapital for å gjere andre investeringar.
– Enkelte synst kanskje vi er eit dyrt alternativ, medan andre ser mulegheiter i denne typen løysingar.
Totalt har selskapet sju skip. Selskapet er 100 prosent eigar av dei to brønnbåtane Christine og Roy Christian, samt er 40,9 prosent eigar av Inter Caledonia. Dei tre brønnbåtane er chartra av Interfish.
I tillegg eig ein 70 prosent av fleibruksskipet Havila Troll, som er utleigd til Havila Shipping og Equinor, og 25 prosent a offshore konstruksjonsskipet Grand Canyon og 34 prosent av Grand Canyon II, begge under chart av Canyon Offshore.
– Vi sig sakte framover
Det sjuande skipet gjeld den ti år gamle ankerhandteraren MV Seacore Grant, som no opererer i spotmarknaden.
Sætrenes seier at det no ligg til rette for at det kjem inn to nye skip i løpet av hausten.
– Målet er å vekse, og vi sig sakte framover. Kanskje litt seint, men uansett med greie resultat.
Equinor forventer å investere mer enn 15 milliarder dollar, tilsvarende om lag 125 milliarder kroner, i Brasil frem mot 2030.
Det skriver selskapet i en pressemelding onsdag.
Equinor skriver at Brasil er blitt et kjerneområde, med en daglig oljeproduksjon på over 90.000 fat fra eksisterende felt.
– Vi har bygget en posisjon i Brasil siden 2001, og vi har klart å etablere en bred energiportefølje i landet. Med rundt 10 milliarder dollar allerede investert, og med minst 15 milliarder dollar i forventede investeringer frem mot 2030, viser vi hvordan vi jobber for å skape verdi for både Brasil og Equinor, sier Anders Opedal, konserndirektør for Utvikling og Produksjon Brasil, i meldingen.
Equinors eiendeler i Brasil inkluderer det produserende Peregrino-feltet og andre fase av det prosjektet som etter planen kommer i produksjon i 2020, en 25% andel i det gigantiske Roncador-feltet, pre-salt-funnene Carcará og Pão de Açúcar, så vel som globalt konkurransedyktig leteareal, skriver selskapet.
I 2017 ble Equinor også partner i solenergiprosjektet Apodi, som vil levere energi til 160 000 hjem innen slutten av året.
Dette er Equinors Brasil-prosjekter:
Peregrino-feltet er i produksjon, og neste fase i feltet kommer i produksjon i 2020.
Roncador-feltet med en andel på 25 prosent.
Eierskap i pre-salt funnet Pão de Açúcar
16 leteblokker
Eierskap i pre-salt funnet Carcará
Partner i solenergiprosjektet Apodi
15. oktober begynner Equinor-topp Margareth Øvrum som Brasil-direktør. Tidligere i august oppfordret hun norske leverandører til å se til Brasil, og lære seg det brasilianske markedet.
– Å kunne bygge opp dette som et av våre nye kjerneområder, med prosjekter i Sverdrup-størrelse blir en utrolig spennende jobb, sier Øvrum, nåværende konserndirektør for teknologi i Equinor.
I slutten av april kjøpte Odfjell Drilling riggen Deepsea Nordkapp, tidligere Stena Mixmax for 505 millioner dollar.
Tirsdag kveld opplyste selskapet i en børsmelding at de har akseptert et tilbud om en senior sikret lånefasilitet på 325 millioner dollar, tilsvarende om lag 2,7 milliarder kroner, for den halvt nedsenkbare boreriggen.
Leveres neste år
Fasiliteten inkluderer en transje på 162,5 millioner dollar som er garantert av K-SURE, og en femårig kommersiell banktransje på 162,5 millioner dollar.
Lånefasiliteten vil være tilgjengelig ved levering, opplyser selskapet.
Endelig signering av avtalen er ventet å skje innen utgangen av september.
Med dette er Deepsea Nordkapp fullfinansiert, opplyser Odfjell Drilling, inkludert såkalte «ready-to-drill»-prosjektkostnader, arbeidskapitalkrav, med bankgjeld, egenkapital og verftets selgerkreditt.
Riggen skal leveres i første kvartal neste år.
Behov for mer kapasitet
Tidligere i august fortalte Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh til Sysla at selskapet jakter to-tre nye rigger.
At Lieungh nå ser etter enda flere rigger, kommer som et ledd i at Odfjell har klart å holde sine rigger i drift.
– Da helvetet kom, besluttet vi at vi for en hver pris skulle holde riggene i gang. Ikke sett riggene i opplag, da kommer de aldri ut igjen, sa vi. Vi greide det, og vant Sverdrup og Maria. Jeg er grå i håret og har sett nedturer før, sa han i sin presentasjon på arrangementet Hordaland på Børs.
Selskapet ser blant annet til Kina når de skal finne ny rigg.
– Vi har et behov for å skaffe mer kapasitet, for å betjene det arbeidsomfanget vi har tilgang på. Vi er i gang med diskusjoner med flere aktører i flere områder, som vi enten kan dele rigg med, eller skaffe nye rigger. Til og med vurderer vi nybygg, dersom det kan forsvares gjennom en kontrakt, sier Lieungh.
Tirsdag la Equinor og partnerne på Snorre- og Gullfaks-feltene frem planene om å forsyne feltene med strøm fra flytende havvind.
Snorre og Gullfaks kan dermed bli de første olje- og gassplattformene som forsynes med kraft fra flytende havvindturbiner.
Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter nyheten om vindparken til fem milliarder kroner.
Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO, beskriver planene som årets havvind-nyhet, og trekker frem at man med dette kan oppnå store klimakutt.
– Med dette prosjektet kan Norge bidra til å gjøre flytende offshore-vind til en global klimaløsning, og med offshorekompetansen er Norge godt posisjonert til å ta en stor bit av kaken, sier han.
– Havvind vokser raskt
Holm forteller at globalt vokser havvind raskt som følge av kostnadsreduksjoner, og mener det er positivt at Equinor tar initiativ til å industrialisere fornybar teknologi.
Ifølge Equinor kan prosjektet gi mer enn 200.000 tonn i reduserte C02-utslipp per år, noe som tilsvarer utslippene fra 100.000 personbiler.
Bellona mener norske politikere må sette elektrifisering som et krav, men de er også positive til teknologiutviklingen.
– Å styrke norsk fornybarindustri på denne måten er noe Bellona har jobbet for i mange år, sier fagsjef Runa Haug Khoury i Bellona til NTB.
Kostnadene må ned
Løsningen som skal vurderes nærmere, er en vindpark bestående av elleve vindturbiner som vil få en samlet kapasitet på 88 MW.
Disse vil kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C.
Prosjektet har en foreløpig investerings- og utviklingskostnad på i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner. Equinor opplyser imidlertid at det ikke vil bli bygget før kostnadene blir redusert.
Næringslivets NOx-fond har besluttet å bevilge opptil 566 millioner norske kroner i investeringsstøtte til prosjektet, og partene har også søkt om støtte fra Enova.
En endelig investeringsbeslutning kan bli tatt i 2019, ifølge oljeselskapet.
Snorre- og Gullfaks-feltene i Tampen-området egner seg best for en flytende havvindpark. Illustrasjon: Equinor
Åpner for havvind-parker i høst
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sier til Aftenbladet at han snart vil foreslå hvilke to havområder som skal reserveres for utvikling av flytende vindmøller.
– Dette vil kunne skje nå i høst, men jeg kan ikke nå antyde hvor på sokkelen det blir. Det vil åpenbart bli en sted som egner seg for hav-vindmøller. Vi får innspill fra NVE, og når forslaget er bearbeidet i departementet, vil avgjørelsen komme, sier Søviknes.
Søviknes sier videre at regjeringen ikke har planer om ytterligere subsidier for å utvikle havvind, og at det ikke er interessant som kraftforsyning i Norge, selv om det utvikles prosjekter for felt i Nordsjøen.
– Områdene til havs skal først og fremst bidra til at norsk industri og norske kompetansemiljøer kan gripe de industrielle mulighetene som er knyttet til utvikling av vindkraft til havs, sier statsråden.
Få også med deg:
Oljedirektør Bente Nyland er tildelt ONS sin ærespris for sin innsats for å utvikle norsk olje- og gassindustri. (Oljedirektoratet)
S.D. Standard Drilling melder om et resultat før og etter skatt på minus 2,70 millioner dollar i andre kvartal, mot minus 0,71 millioner dollar i samme periode året før. (Hegnar.no)
Faroe er i gang med boring av letebrønn på britisk sokkel
Aibel vinner Sverdrup-kontrakt til 500 millioner
Ocean Installer vinner første kontrakt i Kina
Kabelgatemontøren Anne Bergli (54) fra Stord får se milepælene på Sverdrup på nært hold
Ocean Installer er tildelt kontrakt på Liuha 29-1-gassfeltet i Sørkinahavet. Det opplyser selskapet i en pressemelding tirsdag.
Arbeidet på feltet omfatter tredjepartsverifisering av detaljert design og subseakonstruksjons-engineering, samt andre støttefunksjoner til kundens team av ingeniører.
Dette er selskapets første jobb i Kina. Ocean Installers prosjektlederteam er basert i Shenzen, Kina, og vil understøttes av selskapets hovedkontor i Stavanger.
Ocean Installer vil fungere som underleverandør til COOEC Subsea Technology Co., Ltd., som er ansvarlig for dypvannsarbeidene innen SURF-delene av utbyggingen. Feltet opereres av Husky Oil China Ltd.
Arbeidet har allerede begynt, og forventes å pågå i 1,5 år, opplyser selskapet.
Liuhua 29-1-feltet ligger circa 300 kilometer sør for Hong Kong på havdyp rundt 700 meter. Det er per i dag under utvikling. Husky Oil China Ltd. er operatør på feltet med en eierandel på 75 %, mens den resterende fjerdedelen kontrolleres av CNOOC.
