Natt til tirsdag ble 669 offshorearbeidere tatt ut i streik da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i årets lønnsforhandling. Det berører ni installasjoner på norsk sokkel.
Safe er forberedt på at streiken kan bli langvarig og mener Rederiforbundet må “ta til vett” for at det skal bli bevegelse i konflikten.
– Urimelig
Hos Rederiforbundet har man en ganske annen oppfatning av saken.
– Meklingen stopper fordi vi blir møtt med urimelige lønnskrav. Vi har rett og slett ikke mulighet til å innfri dem, og det vet Safe, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
– Disse kravene kommer på toppen av betingelser som allerede er gode, mener han.
Shell stenger Knarr-feltet på grunn av streiken
Forhandlingslederen vil ikke spekulere i hvor lenge konflikten kan vare.
– Det er umulig å spå om det videre forløpet. Det er bare å håpe at man kommer til fornuft og tar sitt ansvar, sier Korsgaard.
– Må ta ansvar
Han mener Safe viser lite ansvarlighet, gitt krisen oljenæringen har vært gjennom de siste årene. Riggselskapene er blant dem som har blitt hardest rammet av nedturen, og mange riggarbeidere har mistet jobben.
– Siden krisen startet i 2014, har vi jobbet hardt med bransjens renommé, attraktivitet og konkurranseevne. Denne konflikten er det siste vi trenger nå.
Korsgaard viser også til at de andre aktuelle fagforbundene, Industri Energi og DSO, allerede har skrevet under på avtalen.
– Hva betyr dette økonomisk?
– Det får store konsekvenser, både direkte og indirekte. Jeg kan ikke tallfeste det, men situasjonen er svært alvorlig, sier Korsgaard.
Varsler opptrapping
Hilde-Marit Rysst er uenig i at Safe ikke tar ansvar.
– Vi føler på det, og mener vi har vært ansvarlige gjennom hele krisen. Nå er det på tide at vi får noe tilbake, sier hun.
Så langt er ni installasjoner rammet av streiken. Ifølge Korsgaard vil trolig alle måtte stenge ned.
Disse installasjonene rammes dersom streiken utvides i helgen
Knarr-feltet i Nordsjøen er foreløpig det eneste produserende feltet som er rammet av streiken. Allerede tirsdag formiddag meldte operatør Shell at feltet ble stengt ned fordi 106 arbeidere på produksjonsskipet Petrojarl Knarr streiker.
Safe har varslet at streiken trappes opp dersom det ikke er enighet innen midnatt søndag. Da vil ytterligere 901 personer på 20 installasjoner legge ned arbeidet. Da vil også flere produserende felt tas inn i konflikten.
Disse installasjonene er så lang rammet av streiken:
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Streik
Infogram
Natt til tirsdag ble 669 offshorearbeidere tatt ut i streik da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i årets lønnsforhandling. Det berører ni installasjoner på norsk sokkel.
– Kampviljen er veldig god. Streiken er godt forankret hos medlemmene, sier Safe-leder Hilde-Marit Rysst til Sysla.
Konflikten står om lønn og pensjonsordning. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og mener i tillegg at lønnsutviklingen har vært dårligere enn for andre oljearbeidere.
Spiller ballen til motstanderen
Ifølge Rysst er det langt fra sikkert at streiken er over med det første.
– Vi satser på at Rederiforbundet tar til vett, men er forberedt på at streiken kan bli langvarig, sier hun.
– Du framstiller det som at hele ballen ligger på Rederiforbundets banehalvdel. Er dere ikke villige til å jenke på kravene selv?
– I en forhandlingssituasjon må man være villige til det. Men da må det også være reell vilje til det hos motparten.
Shell stenger Knarr-feltet på grunn av streiken
Hos Rederiforbundet har man en ganske annen oppfatning av saken.
– Meklingen stopper fordi vi blir møtt med urimelige lønnskrav. Vi har rett og slett ikke mulighet til å innfri dem, og det vet Safe, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Han mener Safe viser lite ansvarlighet, gitt krisen oljenæringen har vært gjennom de siste årene. Riggselskapene er blant dem som har blitt hardest rammet av nedturen, og mange riggarbeidere har mistet jobben.
Varsler opptrapping
Hilde-Marit Rysst er uenig i at Safe ikke tar ansvar.
– Vi føler på det, og mener vi har vært ansvarlige gjennom hele krisen. Nå er det på tide at vi får noe tilbake, sier hun.
Disse installasjonene rammes hvis streiken utvides
Knarr-feltet i Nordsjøen er foreløpig det eneste produserende feltet som er rammet av streiken. Allerede tirsdag formiddag meldte operatør Shell at feltet ble stengt ned fordi 106 arbeidere på produksjonsskipet Petrojarl Knarr streiker.
Safe har varslet at streiken trappes opp dersom det ikke er enighet innen midnatt søndag. Da vil ytterligere 901 personer på 20 installasjoner legge ned arbeidet. Da vil også flere produserende felt tas inn i konflikten.
I natt ble Safe og Rederiforeningen enige om å være uenige. Forhandlingene om lønn og pensjon havarerte, og rundt midnatt var streiken et faktum.
Fagforbundet og bransjeorganisasjonen hadde forhandlet mandagen gjennom. Når tirsdagen kom manglet det 669 offshorearbeidere på til sammen ni installasjoner.
Selskapet som er hardest rammet til nå er Norske Shell. De måtte stenge det aktive Knarr-feltet, som produserte rundt 23.000 fat olje per dag i april.
På det flytende produksjonsskipet (FPSO) «Petrojarl Knarr» er 106 arbeidere tatt ut i streik, ifølge Hegnar som siterer Bloomberg News.
(Artikkelen fortsetter under)
Equinor har foreløpig hvilepuls
Equinor tar imidlertid streiken med knusende ro. Men selv om de ikke er part i konflikten og ikke har ansatte i streik, er fire av de berørte installasjonene på jobb for selskapet – tre rigger og fartøyet Island Wellserver.
Pressekontakt Eskil Eriksen sier at streiken får betydning for de brønnene det jobbes med akkurat nå, men foreløpig får den ingen konsekvenser for framdriften på prosjektene.
Han har ingen formening om hvor lenge konflikten må vare for å stoppe fremdriften.
Safe-leder Hilde-Marit Rysst hadde i løpet av forhandlingene gitt uttrykk for at pensjonskravet var det viktigste.
Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag.
I tillegg mener Safe at riggarbeiderne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Kan ta ut 901 til streik
Jakob Korsgaard, administrerende direktør i Maersk Drilling Norge, har vært forhandlingsleder for Rederiforbundet.
– Vi kunne ikke imøtekomme Safes krav til meklingen. Kravene, som til sammenligning med reguleringer for andre yrkesgrupper i næringen og samfunnet for øvrig, er fullstendig urimelige. Safe-ledelsens håndtering av forhandlingen fremstår direkte uansvarlig, uttaler Korsgaard i en pressemelding.
Safe har allerede varslet at ytterligere 901 blir tatt ut i streik dersom det ikke er enighet innen midnatt søndag.
Dersom streiken utivdes, blir disse 20 installasjonene rammet:
Få også med deg:
Verftsgiganten Westcon er i minus for første gang på 15 år, men konsernsjef Arne Birkeland mener selskapet har klart seg bedre gjennom oljekrisen enn mange andre.
Aker Solutions og Aker BP inngår storallianse. Dette er kanskje den første og største i sitt slag på norsk sokkel, mener prosjektdirektør.
Bergen Group sluttførte i dag kjøpet av Backe Bergens virksomhet Sjøsterk AS. Den nye virksomheten har nå sikret seg en 12 til 14 millioners kontrakt med Osland Havbruk.
Prisen på strøm er 30,7 prosent høyere enn i juni 2017, ifølge SSB. Byrået omtaler prisnivået som historisk høyt.
Repsol stengte ned Gyda-plattformen etter «graverende funn» av Petroleumstilsynet.
Mandag ble det bekreftet at 680.000 fisk har rømt fra Marine Harvest-anlegg Chile. Nå går Gabriel Ascencio Mansilla, leder av den statlige fiskeri- og havbrukskomiteen, hardt ut mot Marine Harvest. (iLaks)
Oslo Børs steg mandag. TSG var blant selskapene som steg markant på børsen etter en positiv kvartalsoppdatering. (DN)
Det Oceanteam trodde var et overskudd på 12 millioner dollar, viste seg å være et underskudd på 12 millioner dollar. (Finansavisen)
SeaBird Exploration har inngått samarbeidsavtale med MultiClient Geophysical om gjennomføring av seismikkprosjekt på norsk sokkel. (Finansavisen)
Mandag har fagforbundet Safe og Rederiforbundet, som er bransjeorganisasjon for riggselskapene, forhandlet om nytt lønnsoppgjør.
669 offshorearbeidere kan tas ut i streik
Partene hadde frist til midnatt med å komme fram til en løsning, men ble ikke enige.
Sentralt pensjonskrav
Dermed blir det streik, bekrefter Safe-leder Hilde-Marit Rysst overfor Sysla.
– Med bakgrunn i våre to krav kunne vi ikke signere på totalpakken vi ble tilbudt, forklarer Rysst.
11 Nordsjø-rigger solgt til skroting det siste året
Forhandlingene sto om lønn og pensjon. På forhånd hadde Rysst gitt uttrykk for at pensjonskravet var det viktigste. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag.
I tillegg mener Safe at riggarbeiderne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Varsler opptrapping
Ifølge Rysst starter streiken umiddelbart.
– Man er nå i gang med sikring av operasjoner og nedleggelse av arbeidet, forteller Rysst.
Trolig vil flere installasjoner blir mer eller mindre stengt som følge av streiken, fordi så mange om bord er i streik.
I første omgang tas 669 arbeidere på ni installasjoner tas ut i streik (se liste nederst). Samtidig varsler Safe at ytterligere 901 medlemmer kan tas ut ved midnatt søndag, om det ikke er blitt enighet.
Dette er installasjonene som blir rammet i første omgang:
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Streik
Infogram
Mandag starter forhandlingene mellom fagforbundet Safe og Rederiforbundet, som er bransjeorganisasjon for riggselskapene.
Dersom de ikke blir enige innen fristen ved midnatt, kan 669 personer bli tatt ut i streik på ni installasjoner.
Forhandlingene skal stå om lønn og pensjon.
– Pensjonskravet er det viktigste punktet i denne omgang, sier Safe-leder Hilde-Marit Rysst til Sysla.
Tror på seier
Stridens kjerne er at Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag.
Rysst har tro på at partene kan komme i mål, fordi hun synes Safe har en så god sak.
– Jeg mener kravene våre er så legitime at Rederiforbundet må gå med på det. Dette er kostnader som allerede ligger inne, sier hun.
– Hvis de vil lamme hele riggnæringen på bakgrunn av dette kravet, leker de butikk, sier Rysst.
Rederiforbundet ønsker ikke å kommentere den mulige konflikten på forhånd, ifølge pressekontrakt Benedicte Næss.
Svakere lønnsutvikling
I tillegg til pensjon skal det altså forhandles om lønn.
– Riggarbeiderne sakker etter sammenlignet med andre oljearbeidere, sier Rysst.
Den andre store fagforeningen i oljebransjen, Industri Energi, har allerede skrevet under på avtalen med Rederiforbundet.
Dersom det ikke blir enighet, kan enda flere bli tatt ut i streik etter noen dager.
Dette er installasjonene som kan bli rammet i første omgang:
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Streik
Infogram
– Vi ønsker ikke å gi oss, en advarsel i dette tilfellet er ikke greit, sier Safe-jurist Levard Olsen-Hagen til Aftenbladet.
Saken dreier seg om tillitsvalgt Idar Martin Herland i Equinor som skrev et leserinnlegg i Aftenbladet om problemstillinger knyttet til Equinors styringsrett og ansattes medbestemmelse for å løse utfordringer på arbeidsplassen.
Levard Olsen-Hagen påpeker at Herland skrev innlegget i kraft av å være tillitsvalgt.
Kritiserte og varslet
Herland varslet i innlegget om kritikkverdige forhold på Kristin-plattformen, hvor han er Safe-tillitsvalgt.
Det var den såkalte «røykesaken» som førte til leserinnlegget. Equinor hadde nemlig ønske om å fjerne røykerom på plattformene på sokkelen.
Dette resulterte i at ansatte laget Facebook-gruppa «Stopp mobbing av røykere som arbeider på norsk sokkel». Her viste Herland også til stor støtte fra ikke-røykere om bord.
Her kan du lese innlegget.
Equinors Siri Espedal Kindem, områdedirektør for drift nord, har pekt på brudd på lojalitetsplikten overfor bedriften for å begrunne den skriftlige advarselen. Foto: JON INGEMUNDSEN
– Dårlig karakter til ledelsen
«De røyker ikke, men de er sinte. Det som tenner gnisten, er jo bedriftens fremgangsmåte», skrev Herland i innlegget.
Videre kom han med kritikk av ledelsen:
«Jeg har to spådommer å komme med. Den første gjelder årets GPS-undersøkelse. Ledelsen kommer til å få de dårligste karakterene noensinne. Da kommer de antageligvis til å holde frem røykesaken som en av forklaringene, selv om de fleste ansatte har besvart undersøkelsen lenge før røykesaken eksploderte. Men det er alltid godt å ha noe å skylde på, når man må svare for egen utilstrekkelighet.»
«Den andre spådommen min er også eksplosiv. Den handler om alvorlige ulykker. Jeg frykter at vi snart er vitne til en alvorlig ulykke på norsk sokkel.»
Idar Martin Herland er Safe-tillitsvalgt i Equinor på Kristin-plattformen. Foto: TROND SIGVALDSEN
Fikk advarsel
I februar skrev Aftenbladet at Equinors Siri Espedal Kindem, områdedirektør for drift nord, viste til brudd på lojalitetsplikten overfor bedriften for å begrunne den skriftlige advarselen.
Den gang pekte Equinor på at innleggets form og innhold tilsa at ytringsfriheten i dette tilfellet ikke hindret Equinor i å gi en reaksjon i form av en advarsel grunnet brudd på lojalitetsplikten.
– Er saken en indikasjon på at takhøyden når det gjelder å ytre seg om kritikkverdige forhold i Equinor er blitt lavere? spurte Aftenbladet.
– Ansattes ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet som nyter et sterkt vern i Equinor. Men i dette i tilfellet har vi vurdert det til at innlegget har en form og innhold som bryter med lojalitetsplikten, svarte Equinor (Statoil) den gang.
Nå vurderer Safe i Equinor, Safe og YS å ta saken til den tillitsvalgte til arbeidsretten hvor saken kan kjøres som brudd på hovedavtalen.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
I fjor ble det registrert til sammen 205 personskader på norsk sokkel. 27 av dem var alvorlige – ti flere enn året før, skriver NTB.
Det viser tall fra årsrapporten Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), ifølge Ptils nettsider.
– RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.
Innen Petroleumstilsynets myndighetsområde var det én dødsulykke i fjor. Den skjedde den 7. desember på boreriggen Maersk Interceptor. Både de involverte selskapene og Ptil har gransket hendelsen i ettertid.
– Dette var en tragisk ulykke, og det er viktig å komme til bunns i årsakene og lære av det som hendte, sier Myhrvold.
Roy Erling Furre er Forbundssekretær HMS i arbeidstakerorganisasjonen SAFE.
– Vi i SAFE registrerer tilbakemeldingene fra arbeiderne på norsk sokkel. De stemmer godt overens med det våre medlemmer forteller, sier Roy Erlig Furre til enerWE.
Han forteller at når arbeidstakerne i bedriftene i oljebransjen kommer sammen, så er deler de sterke bekymringer.
– Ansatte i norsk olje- og gassindustri har nå en negativ oppfatning av sikkerhetsklimaet. Kostnadskutt og omstillinger fører til at HMS nedprioriteres.
Roy Erling Furre trekker forteller at kostnadskuttene blant annet går ut over kurs og kompetansetiltak.
– Ansatte i olje- og gassindustrien opplever at de ikke blir tatt på alvor. Det er uenighet for hvordan man opplever det på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden. Vi blir ikke alltid tatt på alvor.
Furre forteller også at selskapene ikke tar generasjonsskiftet på alvor.
– Det er et generasjonsskifte i næringen nå. Mange eldre går av med pensjon. De satt på mye verdifull kompetanse. Bedriftene prioriterer ikke god nok opplæring av de nye kreftene som kommer inn i industrien. Det går direkte ut over sikkerheten.
En spørreundersøkelse blant dem som arbeider på norsk sokkel og på landanleggene viser også en negativ utvikling. Vurderingen av arbeidsmiljø viste signifikant nedgang både når det gjaldt fysisk, kjemisk, ergonomisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.
De ansatte på norsk sokkel rapporterte også om mer følelse av fare i 2017 enn ved forrige måling i 2015.
På den annen side viser RNNP-tallene redusert potensial for såkalte storulykker.
– Næringen må sørge for at den gode utviklingen fortsetter med hensyn til reduksjon av storulykkesrisiko. Samtidig er det viktig å ta tak i de utviklingstrekkene som nå peker i negativ retning, sier Myhrvold.
De ansatte i Statoil hevder at Safe ikke lenger representerer medlemmene som jobber i oljeselskap godt nok, skriver NRK.
Ifølge de Statoil-ansatte NRK har pratet med, representerer Safe først og fremst interessene til de ansatte i leverandørindustrien, heller enn dem i oljeselskapene. De to har ofte ulike interesser, for eksempel når oljeselskapene må kutte i leverandørkostnader for å bevare egne ansatte.
Konflikten blusset særlig opp etter Safe-kongressen for noen uker siden. Der tapte de Statoil-ansattes kandidat kampen om nestledervervet og deretter trakk de Statoil-ansatte seg fra alle sentrale verv i Safe.
Statoil-klubben har satt ned et utvalg for å utrede alternativer til fortsatt medlemskap i Safe.
Hvis de Statoil-ansatte melder seg ut, mister Safe 2800 medlemmer, en tredel av medlemmene. Leder i Safe, Hilde-Marit Rysst er kjent med utvalget og sier at det vil være dramatisk å miste Statoil.
– Dette henger nok sammen med valget på kongressen, for det har ikke vært noe tema tidligere. Jeg skal selvfølgelig sjekke med Statoil-klubben en ekstra gang om det er noen saker vi ikke har svart godt nok på når det gjelder deres behov, sier Rysst til NRK.
Etter flere dårlige år for nye utbyggingsplaner på norsk sokkel, tar det seg kraftig opp i år. Bare i desember er det ventet planer for over 100 milliarder kroner.
I forrige uke kom den største – Statoils Johan Castberg-prosjekt til 49 milliarder kroner.
Fakta
Yme
Oljefelt i Nordsjøen som ble oppdaget i 1987, var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt ned på grunn av høye kostnader og lav oljepris.
Ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
Plattformen ble bygget i Abu Dhabi, men var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge.
Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder
I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon
Nå skal operatør Repsol, tidligere Talisman, forsøke å bygge ut feltet på nytt
En annen utbyggingsplan det er knyttet spenning til er Repsols forsøk på å gjenopplive Yme.
Skandale
Feltet har vært en langvarig verkebyll for selskapet som tidligere het Talisman Norge. Yme-plattformen var kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi. Til slutt ble det bestemt at den måtte skrotes – uten noen gang å ha vært i produksjon.
Prosjektet skulle egentlig koste knappe fem milliarder kroner, men prislappen endte til slutt på om lag elleve milliarder.
Etter langvarige vurderinger har Repsol nå bestemt seg for å forsøke å bygge ut feltet på nytt for åtte milliarder kroner. Denne gangen skal en betydelig overvekt av arbeidet gjennomføres av norske leverandører.
– Vi ønsker å gjøre utstrakt bruk av norske leverandører og norsk kompetanse for å få den kvalitet som forventes av en utbygging på norsk kontinentalsokkel, sier pressekontakt Grethe Elise Foldnes i Repsol.
Leier rigg
Hun vedgår at de dårlige resultatene fra forrige utbyggingsforsøk er en viktig årsak til at selskapet denne gangen hovedsakelig ser til Norge.
– At det ligger erfaring og læring til grunn for denne beslutningen, bør være åpenbart, sier Foldnes.
Når Yme nå bygges ut igjen, er det et mindre omfattende prosjekt enn sist. Det skyldes blant annet at mye av utstyret som allerede er plassert på havbunnen, skal brukes også i denne utbyggingen. Det gjelder for eksempel brønnrammer, rørledninger og lagringstank.
Ni brønner som allerede er boret, skal også brukes videre. I tillegg skal det bores seks nye brønner.
Det bygges ikke ny plattform. Istedenfor skal det benyttes en kombinert bore- og produksjonsrigg. Repsol har allerede inngått en femårig leiekontrakt på den oppjekkbare riggen Mærsk Inspirer. I avtalen med Mærsk Drilling ligger også en opsjon på ytterligere fem år.
70 prosent til Norge
Grethe E. Foldnes. Foto: Repsol
Totalt ender investeringene på «Yme New Development» på rundt åtte milliarder kroner.
– Vi antar at norske leverandører vil stå for 70 prosent av dette, sier Foldnes.
Flere kontrakter er allerede tildelt, blant andre til Subsea 7, Kværner Værdal og DNV GL.
Mærsk-riggen må også oppgraderes før den kan tas i bruk. Det er ventet at denne kontrakten snart tildeles, og det samme gjelder produksjonen av ny brønnhodemodul.
– Her konkurrerer norske verft helt i front, men vi kan selvfølgelig ikke si noe om tildeling før anbudsprosess og forhandlinger er ferdige, sier Foldnes.
– Vitner om pågangsmot
Fagforeningene i oljenæringen har tidligere vært kritisk til at mange oppdrag gikk til utlandet. Safe-leder Hilde-Marit Rysst er fornøyd med at Repsol denne gangen i hovedsak velger norske leverandører.
– Det er gledelig at man satser på norsk kvalitet. Med norsk fagkompetanse har jeg tro på en solid gjennomføring av prosjektet, sier Rysst.
Hun berømmer Repsol for å ta en ny sjanse på Yme.
– Det vitner om pågangsmot og et ønske om å bidra på norsk sokkel, sier Rysst.
Hilde Marit Rysst, leder i fagforbundet Safe. Foto: Siv Dolmen
Bevis på snuoperasjon
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi er også glad for at Repsol nå velger norsk.
– Det er veldig bra. Norske leverandører trenger hver bidige kontrakt de kan få, sier Alfheim.
Mange nye utbyggingsplaner gir håp for norske oljeleverandører
Han mener dette er ett av bevisene på at norsk leverandørindustri har lyktes med snuoperasjonen etter at mange oppdrag gikk til Asia for noen år siden.
– Leverandørene har gjort seg konkurransedyktige. Det viser at hardt arbeid har gitt resultater, sier Alfheim.
