Fjellstrand melder nå at skroget til Fjord1 sin nyeste elektriske katamaran-ferge er sjøsatt. Skipet som er utviklet av Fjellstrand verft skal frakte biler og passasjerer på fergestrekningen Halhjem-Våge i Hordaland.
Les også: Flere norske selskaper bidrar til verdens største hybridferge
I sommer skal skroget males og utrustes med sidepropeller ved Halsnøy Dokk. Deretter går turen videre til Fjellstrand verft på Omastrand, hvor skipet skal ferdigstilles med skipsutstyr. Den helelektriske aluminiums-fergen bygges for fergegiganten Fjord1.
Les også: Batterikontrakt på Fjord1-ferge
Byggeverftet har erfaring med elektriske ferger. Det var også Fjellstrand som bygget verdens første batteriferge, MF Ampere.
Skroget til el-fergen. Foto: Fjellstrand
60 prosent lettere
Fergen som nå skal utrustes skal oppnå større fart og lengre rekkevidde enn tidligere katamaranferger fra verftet. El-fergen blir 87 meter lang, 21 meter bred og har en kapasitet på 120 biler og 296 passasjerer. Batteripakken har en kapasitet til å drive fergen hele den 12.5 kilometer lange ruten.
Les også: Ny batteriferge gir båtbyggerne på Stord jobb til våren 2019
Valg av aluminium har ifølge verftet vært viktig. Materialet gjør skipet 60 prosent lettere enn tilsvarende ferger bygget i stål. Ifølge Fjellstrand er det dette som gjør det mulig å drive skipet over lengre distanser utelukkende på elektrisk drift.
Fergen er planlagt levert i desember i år.
Målet er å selje Brødrene Aa-båtar i den amerikanske marknaden.
– Viss vi ikkje har ein kontrakt i løpet av året bør vi revurdere om det er mogleg å få det til, seier styreleiar Leif Riksheim til Nett.no.
Saman med Front Street Shipyard i Maine eig Brødrene Aa marknads- og salsselskapet Arcadia Alliance Inc (70/30), som har arbeidd i USA-marknaden sidan 2016.
Må bygge i USA
Regelverket i USA er slik at fartøy som skal brukast i amerikanske farvatn må byggast i USA.
Det er grunnen til samarbeidsavtalen med det amerikanske verftet, som har bygd ein hall som er veleigna for bygging av hurtigbåtar, i følgje Riksheim.
Planen er at hurtigbåtreiarlag inngår kontrakt med Arcadia Alliance, som i sin tur leiger verftet for å få fartyet bygd.
Størst i verda
Brødrene Aa er allereie inne i den kinesiske marknaden, og eig eit produksjonsanlegg i Kina saman med Chu Kong Shipping Enterprises Co., som eig 40 prosent av Brødrene Aa.
Kinesarane blei tatt inn på eigarsida for å opne dørene inn i den kinesiske marknaden, spesielt rundt Hong Kong.
Hong Kong-regionen er kanskje den mest konsentrerte store huritigbåtmarknaden i verda, men samla er USA-marknaden enda større, ifølgje Riksheim.
MMC First Process melder fredag morgen om en rekordkontrakt.
– Vi har valgt å ikke gå ut med beløp, men jeg kan bekrefte at dette er vår største kontrakt innenfor dette segmentet, sier administrerende direktør Petter Leon Fauske.
Selskapet skal levere en større fiskehåndteringspakke til en ny brønnbåt, designet av Salt Ship Design. Brønnbåten er bestilt av Alsaker Fjordbruk, som er en av de større privateide aktørene innen produksjon av smolt og matfisk.
Det nye fartøyet er 90,7 meter langt, 18,6 meter bredt og har en brønnkapasitet på i overkant av 5000 kubikkmeter. Det skal bygges av verftet Astilleros de Murueta i Spania, med levering i 2020.
Kjemper for å komme inn på nytt marked
MMC skriver i en pressemelding at de har lagt stor vekt på fiskevelferd i utviklingen av systemene de leverer til Alsaker Fjordbruk.
– Kapasitetene er høye for å minimere alle operasjoner som kan stresse fisken, skriver selskapet.
Les mer: Denne brønnbåten ble ferdig i rekordfart
Leveransen omfatter også vannbehandling og vaskeanlegg.
Med denne kontrakten har MMC First Process en ordrereserve på om lag en milliard, med leveranser ut i 2019, ifølge selskapet.
– I fjor gjennomførte vi fusjon mellom Havyard MMC og First Process, og gjennom vinteren og våren har vi jobbet med å lage en strategi sammen. Vi jobber for tiden hardt med å komme inn på markedet for prosesshåndtering på dekk, og er i ferd med å lykkes, sier Fauske, som mener de nå er godt rigget for videre vekst.
Akvakultur og fiskeri gir gode tider
Som et ledd i fusjonen meldte selskapet i går at de bygger nytt industribygg på Digernes i Sunnmøre for å samle lokalitetene Vigra og Sjøholt under samme tak.
For Salt Ship Design markerer dette nybygget deres 16. fartøy i ordreboken. Skipsdesignselskapet på Stord har hatt god vekst de siste årene.
– Innen akvakultur og fiskeri er markedet godt for tiden, og disse markedene vil være svært viktige for Salt framover. Salt skal i tillegg til designutvikling levere komplett engineeringspakke til verftet i Spania. Derfor er dette en veldig viktig kontrakt, skriver selskapet i en melding.
Det melder Marine Harvest i en børsmelding fredag morgen.
– Dette betyr at vi kan fortsette med å fullføre transaksjoner, skriver Marine Harvest i meldingen.
Det var lille julaften i fjor at det ble bekreftet at Marine Harvest bladde opp 2,1 milliarder kroner for Northern Harvest.
Kort tid etter, i romjulen, opplyste det lokale konkurransetilsynet at oppkjøpet skulle granskes. Prosessen var ventet å ta opptil ett år, men nå seks måneder senere er det klart at Marine Harvest får lov til å kjøpe den kanadiske oppdretteren.
Northern Harvest har 45 oppdrettskonsesjoner i Newfoundland og New Brunswick. Selskapet har inne søknader om ytterligere 13 konsesjoner. Med 60.000 tonn av lakseproduksjonen fordelt mellom selskapene, utgjør dette under en tredjedel av Canadas lakseproduksjon.
Torsdag la Oljedirektoratet (OD) fram sin årlige ressursrapport for norsk sokkel. Rapporten viser at 55 prosent av petroleumsressursene fortsatt ligger i bakken. Rundt halvparten av dette er fortsatt ikke funnet.
Letedirektør Torgeir Stordal mener dette gir svært positive utsikter for norsk petroleumsvirksomhets framtid.
Samtidig fortalte Stordal at direktoratet nå skal inn på et helt nytt felt: OD skal det kartlegge havbunnen i Norskehavet. Målet er å finne verdifulle mineraler med sjeldne jordarter, som kan brukes i fornybar energiproduksjon.
Myndighetene tror det kan ligge store inntekter i slike mineraler.
– I sommer skal vi gjennomføre to tokt på til sammen fire uker for å ta prøver av havbunnen og samle inn data. Det er første gangen vi har et dedikert mineraltokt i egen regi, sier Stordal til Sysla.
Torgeir Stordal. Foto: Ola Myrset
Iphone og elbil
Bakgrunnen er at Olje- og energidepartementet i 2017 fikk forvaltningsansvaret for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen. Ansvaret er delegert videre til OD.
Den norske havbunnen er hittil lite kartlagt med tanke på slike forekomster, men det er kjent at det finnes mineraler dypt i Norskehavet.
– Disse ressursene inneholder grunnstoffer som kan anvendes i mange former for fornybar energi, forklarer Stordal.
Han peker spesielt på ny batteriteknologi, som blant annet kan brukes i vindmøller, elbiler, solceller og Iphoner.
For å kartlegge havbunnene skal det benyttes en blanding av avansert ekkoloddteknologi og fysiske prøver av havbunnen. Det første toktet skal gjennomføres med forskningsskipet «G.O. Sars» i samarbeid med Universitet i Bergen. Det andre er foreløpig ikke ferdigforhandlet.
– Hvorfor skal OD gjøre dette?
– Vi har vist at vi har forvaltet petroleumsressursene på en god måte. Da er det naturlig at vi får også denne oppgaven, sier Stordal.
Frykter høy fart
Hos Greenpeace blir nyheten møtt med skepsis.
– Diskusjonene om gruvedrift på dypt hav har kommet ganske kraftig i det siste. Generelt er vi veldig skeptiske til dette, sier leder Truls Gulowsen.
Han mener aktører innen gruvedrift og mineralutvinning har svak tradisjon for å ta miljøhensyn.
– Derfor må man tenke nøye gjennom hva som blir gjort her. Jeg er redd for at statlig initiert kartlegging vil føre til press for raskest mulig utvinning. Det er vanskelig å forstå at dette skal haste, sier Gulowsen.
Greenpeace-lederen er imidlertid ikke utelukkende negativ.
– Det er viktig å finne nye metoder for å sikre en grønnere energiproduksjon.
– Utvinning langt til havs kan være mer utfordrende enn på land, men det kan også tenkes at det er enklere. Problemet er at vi foreløpig vet for lite. Det er i utgangspunktet greit å kartlegge ressursene, men jeg frykter at ting vil skje for fort, sier Gulowsen.
Truls Gulowsen. Foto: Scanpix
Grønt OD
Samtidig synes han det er interessant at Oljedirektoratet nå også fronter fornybar energi.
– Det viser hvor allment akseptert det nå har blitt at vi må jakte nye metoder for energiproduksjon, sier Gulowsen.
Olje- og energiminister Terje Søviknes sendte våren 2017 ut et høringsforslag angående lovregulering av mineralvirksomheten på norsk sokkel. Lovforslaget er ventet å komme snart. Søviknes har tidligere uttalt at han tror mineralutvinning kan gi store inntekter og mange arbeidsplasser i Norge.
I løpet av få år skal Nysnø Klimainvesteringer AS, med Siri Kalvig i spissen, investere inntil 20 milliarder kroner i en grønnere verden. Det store spørsmålet er om fondet vil lykkes med sine investeringer.
– Skal det virkelig bli gang på dette, trenger fondet rikelig med kapital til å investere med, enkelt og greit, sier Brage W. Johansen, arbeidende styreleder i Heimdall Power og i Desert Control, som kun ser muligheter for det nye fondet.
– Jeg tror fondet vil klare å skape store verdier. Fondet har mulighet til å tjene gode penger i et marked som virkelig er opptatt av en mer klimavennlig utvikling, sier han til Aftenbladet.
Fondet skal investere direkte i selskaper som bidrar til mindre klimagassutslipp, men også investere i fond (som igjen investerer «grønt»). Selskapene man investerer i skal ha en norsk tilknytning. Det betyr at selskapene skal ha virksomhet i Norge, eller ut fra Norge. Som hovedregel skal det ikke investeres i børsnoterte selskaper, og fondet skal unngå å være største eier.
To forutsetninger
Johansen understreker at fondets mulighet for å lykkes er avhengig av to sentrale forutsetninger.
– Mandatet er jo fortsatt under utarbeidelse, men det er en god regel at det skal investere i selskaper som har aktivitet i Norge eller norsk kontor. Fondet bør prøve å stimulere flere selskaper utenfor Norge til å etablere kontor her i landet slik at de blir verdig en investering. Da vil de tiltrekke seg kompetanse som vil være veldig stimulerende for videre utvikling her i Norge.
Les også: «Fornybar-Siri»: – Vi skal ta visse sjanser
Johansen håper også at fondet får mandat til å investere i fabrikker.
– Ser for deg at det skal etableres en batterifabrikk. Norge hadde faktisk vært et av de beste stedene å etablere en slik fabrikk. Grønn energi og god tilgang på kjøling hadde ført til langt mindre klimautslipp enn i mange andre land. Får fondet mulighet til å gjøre slike ting, kan milliardene fort begynne å rulle inn. Samtidig betyr det nye arbeidsplasser, sier Johansen.
Liten tro på fondet
Han tror fondet vil få en god og viktig signaleffekt.
– Det er et viktig signal at oljenasjonen Norge dedikerer store summer til dette. Så vil finansfolkene si at det finnes en rekke andre fond som er inne på samme tanken, men dette er et fond som virkelig kan utgjøre en forskjell, tror Johansen.
Les også: De vil hjelpe bedrifter å søke støtte til grønne prosjekter
Klimaøkonomi Asbjørn Aaheim hos Cicero, tror i motsetning til Johansen, at Nysnø Klimainvesteringer AS får en kronglete vei om det noen gang blir en suksess.
– Det er bra at regjeringen innser at ting ikke skjer av seg selv og derfor etablerer denne typen fond, men investeringer av denne typen vil være forbundet med veldig stor risiko, mener Aaheim.
Han mener mangel på klimamål og forpliktende avtaler gjør at færre bedrifter vil jobbe mot det grønne skifte.
Les hele saken hos Aftenbladet.
– Av ressursene OD forventer er igjen, ligger rundt 53 prosent i felt og funn, mens 47 prosent ikke er funnet ennå, sier letedirektør Torgeir Stordal i Oljedirektoratet (OD).
Også i år slår direktoratet fast at det er mer igjen å finne, og at det fortsatt lønner seg å lete.
Ifølge direktoratets siste rapport, som kommer årlig, har det vist seg å være lønnsomt å lete i alle havområder på norsk sokkel i løpet av de siste ti årene.
De peker på at selv svært små funn kan bli lønnsom, gitt at de kobles til eksisterende infrastruktur.
Estimatet er at det finnes 4000 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter i uoppdagede ressurser. Det tilsvarer nesten 40 Johan Castberg-felt. Godt over halvparten er antatt å ligge i Barentshavet.
– Tallene forteller oss at mulighetene på norsk sokkel er store og kan gi grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår, sier Stordal i en melding.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Men for at oljeproduksjonen skal holde samme nivå etter midten av 2020-tallet, må man gjør nye og større funn, skriver OD i rapporten.
Mange steder i verden finnes det mineraler med sjeldne jordarter på havbunnen, og det er en begynnende kommersiell interesse for å utnytte disse ressursene, ifølge OD.
På norsk sokkel finnes det havbunnsmineraler i de dype delene av Norskehavet. Sommeren 2018 skal OD sette i gang egne undersøkelser for å få mer kunnskap om disse mineralene:
– Dette kan bli et nytt kapittel i historien om Norges havressurser, uttaler letedirekøren i meldingen.
Få også med deg:
Familieselskapet Havila, med hovedeier Per Sævik i spissen, har vært på randen av konkurs i flere år. Nå leverer selskapet milliardoverskudd og sitt beste resultat noensinne.
Norleds Cuba-rute ligger på is etter at Donald Trump ble president i USA.
Nysnø Klimainvesteringer AS blir det offisielle navnet på det nye fornybarfondet som ledes av Siri M. Kalvig.
Auksjonen av nye laksetillatelser er nå fullført. 14 oppdrettsselskaper har kjøpt nye laksetillatelser for til sammen 2,9 milliarder kroner.
Ti eksperter oppfordrer til kutt i norsk oljeeksport.
Microsoft bygger «hemmelig datasenter» i Stavanger-området. Equinor blir storkunde og har inngått milliardavtale med it-giganten som nå ser ut til å havne i Green Mountain.
Torstein Hagen har skapt noe så sjeldent som en norsk merkevare i USA. Nå omsetter Viking Cruises for 25 milliarder kroner, og ordreboken for nybygg er større enn John Fredriksens. (Finansavisen)
Oljeselskapene har tilpasset kostnadene til en oljepris på 30 dollar per fat. Nå er oljeprisen på 75 dollar fatet og det vil slå ut i høyere oljeinvesteringer, påpeker Danske Bank Markets. (DN)
Oljeekspert Amrita Sen tror fredagens Opec-møte vil bli preget av store motsetninger. Et Opec-møte som ender i stor uenighet, kan sende oljeprisen ned i 60 dollar fatet, advarer hun. (DN)
I fjordarmen Cromarty Firth på Skottlands østkyst forsvinner noen rigger fra opplag. Det drar seg opp til fest igjen i riggmarkedet. (DN)
– Vi syns det det er fantastisk å bidra til vekst i regionen som et datasenter gir. Dette gir muligheter langt utover vår industri, for både store og små aktører, sier it-direktør Åshild Hanne Larsen i Equinor til Aftenbladet.
It-direktør Åshild Hanne Larsen i Equinor er fornøyd med den nye avtalen med Microsoft. Foto: Equinor
Onsdag ble det klart at Microsoft skal bygge to nye datasentre i Norge. Ett i Stavanger-området og ett i Oslo-området. Equinor blir storkunde og har inngått en sjuårig samarbeidsavtale med Microsoft.
For Equinor vil de første tjenestene fra de nye datasentrene være på plass i 2019.
Ingen nye jobber i Equinor
Avtalen har en verdi på flere hundre millioner dollar, og blir en «milliardavtale». Larsen vil ikke gå ut med de kommersielle detaljene i planene, noe Equinor vanligvis pleier å gjøre, i hvert fall hva angår beløp, senest på tirsdag offentliggjorde Equinor beløpet i avtalen for bore- og brønntjenester med Baker Hughes, Halliburton og Schlumberger.
For Equinor vil ikke avtalen innebære verken flere eller færre arbeidsplasser, snarere en effektivisering av tjenester. Selskapet har gjort interne estimat over kostnadsbesparelser, men disse holder it-direktør Larsen tett til brystet og vil ikke dele med offentligheten.
Tungrodd system
Avtalen vil gi seg utslag i mer effektiv drift i samtlige av Equinors forretningsområder.
Green Mountain. Foto: Lars Idar Waage
– Dette er en viktig avtale som gir oss tilgang til å kombinere vår tunge industrikompetanse med Microsofts tunge tekniske kompetanse. For oss vil avtalen medføre at vi moderniserer it-infrastrukturen vår og får mer effektive og moderne arbeidsoperasjoner, forklarer Larsen.
Hun legger ikke skjul på at Equinor i dag har et relativt tungrodd datasystem, hvor det brukes mye tid på å finne fram og få tilgang til egne data.
Rennesøy eneste aktuelle
Aftenbladet har tidligere skrevet om at det er flere framtidige aktuelle tomter for datalagringssentre i fylket. Time kommune, Forsand, Jørpeland, Tau, Hjelmeland, Sauda, Jelsa og Kvilldal i Suldal, samt Haugaland Næringspark Gismarvik i Tysvær er nevnt.
Men dette er noen år fram i tid og avhenger blant annet av ny fiberkabel som står klar i 2020 mellom England og Hodnefjellet hvor Green Mountain holder til på Rennesøy.
Green Moutnain er dermed i dag det eneste etablerte anlegget hvor Microsoft kan etablere seg i Stavanger-området. Det Smedvig-eide selskapet går med store vyer på Rennesøy og ønsker å bygge 350 dekar jordbruksareal til sin videre ekspansjon i kommunen.
Les hele saken hos Aftenbladet.
– Etter mer enn 50 års virksomhet er rundt 55 prosent av forventede olje- og gassressurser ennå ikke produsert. Av disse er litt under halvparten ikke engang funnet, uttaler letedirektør Torgeir Stordal i en melding fra Oljedirektoratet.
Les også: – Det heteste området i Barentshavet for tiden
Direktoratet estimerer at det finnes 4000 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter i uoppdagede ressurser. Det tilsvarer nesten 40 Johan Castberg-felt. Godt over halvparten er antatt å ligge i Barentshavet.
– Av ressursene OD forventer er igjen, ligger rundt 53 prosent i felt og funn, mens 47 prosent ikke er funnet ennå, sier letedirektør Torgeir Stordal i Oljedirektoratet til Aftenbladet.
– Tallene forteller oss at mulighetene på norsk sokkel er store og kan gi grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår, fortsetter Stordal i meldingen.
Han peker på at myndighetene etter flere år med lavere leteaktivitet nå legger til rette for økt aktivitet gjennom konsesjonsrundene.
Les også: Lite bergensselskap fikk utvinningstillatelse
– Dette er viktig for at ressurspotensialet skal bli påvist og produsert, skriver letedirektøren.
Saken oppdateres
Etter flere år med milliardunderskudd kan Havila vise til et svært positivt årsresultat for 2017. Etter skatt satt selskapet igjen med 2,073 milliarder kroner. Det melder selskapet i en pressemelding.
Driftsresultatet endte på positive 675 millioner kroner, opp fra
Les også: – Vi har vært ute en høstnatt før og er vant til å stå i det
Havila startet som et offshore-rederi, men har siden investert i fergedrift, eiendom, seismikk, skipsverft og turisme.
– Totalt sett er jeg fornøyd med det vi fikk til i 2017. Deler av konsernet merker fortsatt etterdønningene av oljekrisen. Vi forventer oppgang, men når det skjer er vi usikre på, uttaler hovedeier i selskapet, Per Sævik.
Han forventer bedring for Havyard Group etter flere år med endringer i organisasjonen, og skriver at han forventer at suksessen rundt Fjord1 vil vedvare «en god stund fremover».
Les også: Havyard landet storkontrakt med Fjord1
Satser på turisme
Havila ble tidligere i år tildelt fire av de elleve kystrute-avgangene som Samferdselsdepartementet la ut på anbud i 2017. Selskapet har fått navnet Havila Kystruten og organisasjonen er i oppbyggingsfasen. Planlagt avgang er satt til 1. januar 2021.
Les også: Havila Kystruten droppar norske verft
– Vi er i ferd med å få på plass driftsorganisasjonen for Kystruten. Fortsatt er ikke absolutt alle detaljer på plass, men byggekontraktene er ferdigforhandlet med de aktuelle skipsverft. Bare mindre detaljer gjenstår. Vi har stor tro på at dette skal bli en suksess. Våre ivrigste tvilere tror jeg vil bli overrasket, uttaler Sævik.
Turisme er «den nye oljen»
Samtidig som de skal trekke norske og internasjonale turister til opplevelser langs norskekysten har de kjøpt to hoteller på Nordvestlandet. I tillegg er selskapet investert i fjordturisme via Fjord1 sitt eierskap i Vision of The Fjords.
– Vi har tro på at reiseliv og at opplevelses-industrien vil vokse og bli «den nye oljen». Derfor satser vi på Kystruten og hoteller med god beliggenhet. Vi forventer at denne satsningen skal gi resultater og ser ikke bort fra at vi kan investere mer i denne sektoren, uttaler Sævik.
