I fjor produserte de fisk for 198 millioner kroner i de fem oppdrettsanleggene i Solund ytterst i Sognefjorden. Overskuddet ble 74 millioner kroner.
Eierne får et utbytte på 25 millioner kroner.
Produksjonen var likevel noe lavere enn året før, og daglig leder Michael Niesar forklarer det med sykdomssituasjonen i et av anleggene.
– Her hadde vi PD (pancreas disease) og hjelleinfeksjon. Det gjorde at vi utsatte slaktingen i denne merden, sier Niesar.
Selskapet har oppnådd priser på mellom 45 kroner og 80 kroner kiloet for laksen som ble solgt i fjor.
Sulefisk AS
2017
2016
Driftsinntekter
198 021 000
221 589 000
Driftsresultat
72 572 000
95 614 000
Resultat før skatt
73 845 000
91 661 000
12. juni kommer Geir Egil Østebøvik til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
Geir Egil Østebøvik tar sats.
Imenco-sjefen hopper fra en båt og over på en laksemerd hos Eide Fjordbruk i Fensfjorden i Hordaland. Haugesunderen er på besøk på fiskeoppdrettet for å se på kameraene firmaet har installert på merdene.
At en redningsvestikledd Østebøvik skulle stå på en merdkant i Hordaland, stod slettes ikke skrevet i manus for tre år siden.
Selskapet han leder har nemlig stort sett hatt som hovedgeskjeft å levere drivstoffsystemer til helikoptre på offshoreinstallasjoner. De hadde også levert undervannskameraer i 20 år.
Så kom oljeprisfallet i 2014.
Geir Egil Østebøvik, daglig leder i Imenco. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Næringen hadde gått for godt for lenge. Før krisen solgte vi til de prisene vi hadde, og det var sjeldent diskusjon om pris. Da oljeprisen falt, var Statoil harde med våre kunder, som ble negativt for oss små. De skviste sitronen, sier han.
Satte seg ned med penn og papir
Færre kjøpte drivstoffsystemene, selskapet måtte si opp flere ansatte, og Østebøvik måtte samle troppene.
D-Dagen var her. På et møterom satte hans fremste medarbeidere seg ned med penn og papir med en klar oppgave:
Hvilke andre næringer har vi kompetanse til å gå inn i?
Fra fôrflåten kan oppdretterne følge med hva som skjer både i og oppå merdene. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Tunnelbygging ble vraket. Det samme ble fiskeri. Men havbruk og havvind ble også skrevet ned på lappene, og nå, tre år senere, står de i Fensfjorden i Hordaland og styrer kameraene på en laksemerd med en Xbox-kontroller.
IP-baserte subsea-kameraer
På fôrflåten ser man klare bilder av laksen, som svømmer tett i tett i sirkel. Noe grums ligger i bildene, som kameraføreren på broen forklarer med høy temperatur og dermed gode levekår for alger i sjøen.
– Tidligere er det gjerne brukt svarthvittkameraer på merder. Vi har gått for fargebilder, som er veldig lysfølsomme, noe vi har jobbet med på havbunnen før. Med et svarthvitt-kamera hadde man hatt vanskelig for å se forskjell på fôr og grums. Vi må se til at fisken spiser, og at fôret ikke renner rett gjennom merden.
– Vi var tidlig i subsea med IP-baserte kameraer. Nå begynner vi å få betalt for det vi har gjort tidligere.
Olve Byre i Imenco viser frem kameraet. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Bildekvalitet er viktig for selskapet. På subsea-kameraer hevder de å ha eliminert forsinkelser på digitale kameraer, der det gjerne har tatt et sekund før det digitale bildesignalet kommer til føreren av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV). Det gir ikke gode forhold når jobben utføres på havbunnen.
– Vi har utviklet en programvare som eliminerer dette. Bilder sendes i sanntid over ethernet-kabel, sier Østebøvik.
Sliter med å kjøre seg opp i havbruk
Fortsatt kommer rundt 85 prosent av selskapets omsetning fra olje og gass, og fuel-systemene til helikoptre er fortsatt hovedinntekten.
Men det har blitt langt færre av dem. De har levert til Castberg og Sverdrup, men etter oljeprisfallet har antallet nye prosjekter lagt seg på et historisk lavt nivå (?). Fra ti leveringer i året på topp til rundt halvannen nå, måtte noe gjøres.
Med deres korrosjonsbeskyttelse på vindmøller offshore, gikk havvindsatsningen rett opp i 20 millioner kroner i omsetning etter de igangsatte satsingen. Kreftene på havbunnen hadde de kjennskap til fra før, og hadde så og si produktene de utviklet klare til bruk med en gang.
Kameraene styres med en Xbox-kontroller. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Det var spesielt avgjørende å komme inn i offshore-vind ganske tidlig. Uten det måtte vi ha redusert enda mer.
Innenfor havbruk har det tatt lengre tid, men Østebøvik har stor tro på 2018.
– Det har vært vanskelig. Det er nye kunder, nye personer og et nytt marked. Nå ansetter vi igjen, og bemanner opp bergenskontoret som er tettere på oppdrettsnæringen.
Riggselskapene er blant bedriftene som er blitt hardest rammet av oljekrisen som begynte for fire år siden.
Lavere aktivitet på sokkelen har gjort at oljeselskapene leier færre rigger enn tidligere. Dermed er mange lagt i opplag uten arbeid.
Ifølge tall hentet fra Syslas nye tjeneste “Riggdata” ligger det i dag 37 rigger i opplag i Norge og Storbritannia, som ofte anses som ett riggmarked.
Her kan du selv teste betaversjonen av det nye verktøyet.
Koster for mye
Ifølge analytiker Anders Bergland i Arctic Securities vil flertallet av riggene aldri komme tilbake i aktivitet ute på sokkelen.
– Det meste som ligger i opplag, vil trolig aldri komme ut på jobb igjen, sier Bergland.
Riggselskapene ser litt lysere på framtiden
Han mener det vil være for dyrt å få riggene ut igjen.
– Jeg tror kostnadene ved å reaktivere riggene er for høye sammenlignet med kontraktverdiene det er mulig å få i dagens marked, sier Bergland.
Gamle rigger
Rigganalytiker Janne Kvernland i Nordea Markets er enig.
– En god del av disse riggene har ligget så lenge i opplag at de aldri vil komme tilbake. For hver dag som går, blir det trolig dyrere å sette dem tilbake i aktivitet, sier Kvernland.
Hun peker på at mange av riggene som ligger i opplag, er relativt gamle. Det reduserer muligheten for et comeback på sokkelen.
– Det er helt tydelig at oljeselskapene foretrekker nye rigger. Det viser seg også ved at ratene for nye rigger har doblet seg på ganske kort tid, sier Kvernland.
Bestiller nytt
I forrige uke skrev Sysla at Equinor, tidligere Statoil, har redusert riggenes snittalder fra 22 til 4,5 år de siste årene. Selskapet har fått inn seks nybygg og har samtidig avsluttet kontraktene med 12 eldre rigger siden 2013.
– Vi så at riggflåten vår ble stadig eldre, og at det ikke kom mange nye rigger inn på markedet. Derfor bestemte vi oss for å ta grep. Nå har vi en ung flåte skreddersydd for behovene våre på norsk sokkel. Nå er vi omtrent der vi vil være, sa Per Haaland, direktør for effektivitet og riggstyring i avdelingen boring og brønn i Equinor, da.
Også andre oljeselskaper vil framover ha behov rigger med andre egenskaper enn mange av de som nå ligger uten arbeid. Derfor tror Anders Bergland at det vil bestilles en rekke ny rigger, selv om det finnes mange ledige.
– Ifølge mine anslag blir det behov for om lag ti nye rigger det neste året. Det handler blant annet om at mange av dagens rigger ikke kan brukes der det er behov. Da tenker jeg for eksempel på Barentshavet, sier Bergland.
Oppdrettsselskapet Marine Harvest er pålagt miljøovervåking av åtte vassdrag, som følge av to større rømminger ved to av deres anlegg i vinter. 106.700 laks rømte fra Geitryggen og Austvika på trøndelagskysten.
De åtte vassdragene som skal overvåkes er Nordfolla, Salvassdraget, Namsen, Oksdøla, Aursunda, Bogna, Årgårdvassdraget og Steinsdalselva.
Fiskeridirektoratet står bak pålegget.
– Det er et ganske omfattende pålegg. Det er første gang vi pålegger denne type overvåking to år på rad, sier Ruth Lillian Kjæmpenes, seksjonssjef på havbrukseksjonen i Fiskeridirektoratet Midt.
Les også: I januar jublet Fiskeridirektoratet over rømmingstallene. Så kom februar.
– Det er forskjellige grader av overvåking. Vi har hatt dialog med Marine Harvest og Fylkesmannen om hvilke metoder som er egnede i de forskjellige vassdrag. I noen kan det bety kameraovervåking, i andre at man tar ut fisk eller å gå ned med dykkere, sier Kjæmpenes.
Målet er å avklare om den rømte oppdrettslaksen har tatt seg opp i vassdragene. Kommer oppdrettslaksen i kontakt med villaks, kan det ha påvirkning på villaksstammen.
Overvåkingen gjelder over to år. Årsaken til lengden er at rømningsfisken var såpass liten at Fiskeridirektoratet mener det er mer sannsynlig at den kan gå opp i elvene til neste år, enn i år.
Ikke skyldfordeling
Å få et slikt pålegg er, ifølge Kjæmpenes i Fiskeridirektoratet, ikke synonymt med at Marine Harvest har opptrådt klanderverdig da fisk rømte fra anleggene deres.
– Miljøovervåking er knyttet til opprydningsbiten av rømmingen, og handler om skadebegrensning. Så får vi se om det er noe klanderverdig her, om man kan finne en grunn til at folk har handlet feil. Dette er ikke en vurdering av skyld, sier Kjæmpenes, som legger til at Fiskeridirektoratet alltid vurderer om det er grunnlag for å politianmelde oppdrettsselskaper ved større rømminger.
Marine Harvest har ikke vært tilgjengelig for kommentar.
Ulstein Group omsatte i 2017 for 1,1 milliarder kroner opp fra 854 millioner i 2016. Det hjelper imidlertid ikke på driftsresultat, som endte på negative 326 millioner kroner – ned fra negative 247 millioner i 2016, det skriver selskapet i en melding.
Krevende år for gruppen
– Vi er midt i en omstillingsfase etter den kraftige nedturen som rammet hele olje- og gassnæringen. Selv om vi har sikret oss flere viktige kontrakter i nye segment, var 2017 et krevende år for oss, uttaler konsernsjef Gunvor Ulstein i meldingen.
Fakta
Ulstein Group
Har 550 ansatte og hovedkontor i Ulsteinvik på Sunnmøre.
Leverer tjenester innen skipsdesign, skipsbygging og utstyrspakker til skip.
Selskapet ble etablert i 1917 av Martin Ulstein
Gunvor Ulstein som er konsernsjef i selskapet i dag, er barnebarnet av grunnleggeren.
Hun forteller videre at det tar tid for selskapet å etablere seg i nye segment, i tillegg til at nysatsingen krever kapital og ressurser.
– Vi meiner likevel at dette arbeidet vil gi resultat over tid, og at det er grunn til forsiktig optimisme, skriver Ulstein.
Likviditetsutfordringer
Ordinært resultatet før skatt endte på negative 359,8 millioner kroner, som er en bedring fra kriseåret 2016 hvor selskapet tapte 529,6 millioner kroner. Deler av årets resultat er knyttet til ekstraordinære avskrivninger. Sammenlagt har selskapet da tapt nærmere 890 millioner kroner de siste to årene.
Selskapet forklarer tapet med lavere ordreinngang de siste tre årene.
– Vi har mellom anna tapt midlar både på eksisterande prosjekt og på eigarandelar i skip og sal av aksjar innanfor offshore. Vidare har vi inngått kontraktar i nye segment med høgare kontraktsverdiar. Desse prosjekta har ei lang konstruksjonstid, nokre over to år, og ein stor andel av konsernets likviditet blir difor låst opp i desse prosjekta, skriver konsernsjef Gunvor Ulstein i meldingen.
Satser på offshore-vind
De nye segmentene som Ulstein Group har beveget seg inn i er blant annet offshore-vind. Her har Ulstein Group levert tre skip de siste to årene, og har kontrakt på bygging av et fjerde fartøy. Selskapet tilbyr blant annet designløsninger for økt operabilitet og reduserte utslipp fra skip.
– Berekraftig vekst må ligge til grunn for alt vi gjer, vi må utvikle skip og løysingar som mellom anna reduserer drivstofforbruk og miljøutslepp. Havvind er ein viktig naturressurs som kan gi store mengder fornybar energi. Med våre design-innovasjonar har skipa fått betre sjøeigenskapar som fører til auka operabilitet og reduserte utslepp, uttaler visekonsernsjef Tore Ulstein.
Havila Kystruten, som skal drive fire av de elleve kystrutene fra 2021, melder i dag at deler av ledelsen er ansatt. Selskapet har valgt Arild Myrvoll, tidligere leder av Rem Offshore og nåværende leder av Rem Maritime, som øverste leder i selskapet. I tillegg har de ansatt Janicke Westlie Driveklepp som økonomidirektør.
Sluttet etter fusjon
Myrvoll er utdannet statsautorisert revisor og har jobbet ni og et halvt år i selskapet Rem Offshore. Etter åtte måneder i sjefsstolen sa han opp sin stilling i slutten av 2016, etter at selskapet fusjonerte med daværende Solstad Offshore – nå en del av Solstad Farstad.
Arild Myrvoll har inntil nylig fungert som administrerende direktør for Rem Maritime.
Stor interesse
Per Sævik i Havila Holding forteller om stor interesse for stillingene.
– Nå har vi fått på plass to veldig gode kandidater som skal lede kystruten. Driveklepp og Myrvoll skal arbeide frem en helt ny organisasjon for en ny og spennende aktivit, uttaler Per Sævik i meldingen.
Janicke Westlie Driveklepp blir ansatt som økonomidirektør. Driveklepp er siviløkonom og har tidligere arbeidet i Scana Volda, og inntil nylig jobbet for Vartdal Plast, også her som økonomidirektør.
Ansetter opp mot 600 sjøfolk
Selskapet Havila Kystruten har forpliktet seg med en tiårskontrakt med Samferdselsdepartementet om drift av daglige avganger fra 34 havner hele året. Tilsammen skal det bygges fire skip og ansettes 20-30 i administrasjon og 500-600 sjøfolk, ifølge meldingen.
Turen fra Bømlafjorden utenfor Stord i Hordaland til Johan Sverdrup-feltet tok elleve timer. Da skipet var på plass tok det kun tre timer å montere plattformen på beina, som allerede var installert tidligere i vår, det melder Equinor i dag.
Planlagt i fire år
Arbeidet som hadde vært planlagt i fire år var altså over på en kort helg.
– Det er en fantastisk dag på mange måter. Det er verdens første operasjon av sitt slag. Equinor har jobbet sammen med rederen og designeren til dette fartøyet i over fire år for å planlegge dette, og for å kvalifisere det for å løfte Sverdrup-boreplattformen, sa Trond Bokn, prosjektdirektør for Johan Sverdrup i Equinor til Sysla da skipet ble løftet ombord rett før helgen.
Ifølge selskapet er det sannsynligvis den raskeste monteringen av en ferdigbygget plattformdekk noensinne.
Løfteskipet Pioneering Spirit, har åtte løftearmer og kan tilsammen løfte rekordtunge 48.000 tonn. Den gamle rekorden er 12.000 tonn, ifølge Equinor. Foto: Bo B. Randulff / Equinor
Aldri blitt gjort før
Pioneering Spirit, gigantskipet som seilte til Utsirahøyden, 160 kilometer vest for Stavanger, kan løfte maksimalt 48.000 tonn. Dette er betraktelig mer enn noen andre kranfartøy har klart tidligere.
Ifølge Equinor ligger den gamle verdensrekorden på 12.000 tonn i ett løft. Boreplattformen som ble løftet før helgen veier 22.000 tonn.
Sparer en million timer
Ved å ta i bruk gigantskipet for å flytte tre av fire plattformer til Sverdup-feltet, vil Equinor og partnerskapet spare nærmere en million arbeidstimer i havet. Dette har ifølge selskapet fremskyndet planene for drift med tre til seks måneder, og kuttet kostnadsestimatet for prosjektet med en milliard kroner.
Disse armene holdt plattformen fast på gigantskipet under overfarten til Johan Sverdrup-feltet. Foto: Adrian Søgnen / Sysla
Plattformen ble ferdigstilt som et helt plattformdekk ved Aibels verft i Haugesund og det sparte selskapet for monteringsarbeid og testing under vanskeligere arbeidsforhold på feltet.
–Det betyr at vi har gjort store besparelser i forhold til det vi gjør normalt ute i havet. Vi trenger ikke jobbe med å sammenstille de enkelte delene. Vi har flyttet timer fra hav til land, og redusert sikkerhetseksponeringer på jobben. Og vi har fått testet ut det aller meste av funksjonaliteten, sa Bokn til Sysla i Bømlafjorden.
Løfteskip til 18 milliarder
Skipet som skal frakte den enorme boreplattformen er verdens største fartøy for frakting av konstruksjoner, og var opprinnelig bygget for å fjerne utrangerte oljeplattformer fra Nordsjøen. Fartøyet kostet 2.4 milliarder euro – rundt 18 milliarder norske kroner.
Transport av spøkelsesplattformen Yme. Foto: Allseas Group
Pioneering Spirit ble opprinnelig bygget for å fjerne utrangerte plattformer og har blant annet fjernet skandaleplattformen Yme i 2016, som siden 2012 hadde ligget forlatt i Nordsjøen.
– Aktiviteten på råvarebørsen har vært bra. Gjennomsnittlig mer enn en auksjon hver dag, og den første handelen ble gjennomført allerede tirsdagen etter lanseringen, forteller gründer Kristian Almås til iLaks.
– Jeg er litt usikker på totalkvantumet, men vi har hatt cirka 30 auksjoner hittil. Noen auksjoner har vært stykkgods på bare en palle, men hovedsakelig har det vært biler på 891 kasser.
Les også: Vil samle oppdrettere og eksportører på Laksebørsen
– Listen over selskaper som ikke er godkjent har også blitt lang. Det er utrolig viktig for Laksebørsen å beskytte sine brukere mot useriøse selskap og kriteriene for medlemskap blir dermed fulgt opp nøye, påpeker han.
Fakta
Ålesund-gründerne Kristian F. Almås og Rune Bjørge har etablert en laksebørs, hvor kjøpere og selgere møtes, byr frem og handler sine produkter.
Dagens laksepriser ligger på et høyt nivå og svingningene kan være store, nærmest fra dag til dag. Dette gjør det vanskelig for aktører å fremlegge en «korrekt» pris i næringen.
På Laksebørsen dokumenteres de faktiske prisene på hver handel, og alle inngåtte avtaler er bindende mellom partene.
– Tilbakemeldingene fra næringen er gode, de fleste aktørene har savnet et sted å danne en råvarepris som er genuin, ekte og fri for påvirkninger.
Forbedringer
Det har blitt gjort flere endringer etter lansering. Den siste store endringen ble lansert denne uken: En prismodell som gjør det mulig å by på «hele slakt» og enkeltvis priser per størrelse.
– Flere auksjoner har blitt avsluttet uten budrunder, et klart tegn på at budgiverne har savnet informasjon om produktene. Mange skeptikere har derfor rynket på nesen og «satt seg på gjerdet». Nå hevder derimot vi i Laksebørsen at samarbeid med aktører i næringen har forbedret auksjonssiden betraktelig.
Kriterier
Laksebørsen opererer med klare kriterier for medlemskap. Alle medlemmer må være registrert hos Brønnøysundregisteret som aksjeselskap. Samtidig må de være registrert innen matfisk som produsent, distributør, foredler, eksportør eller engroshandler. De må også ha ansatte og kan ikke være såkalte holdingselskap. Selskapene må også vise til en betalingsevne på minimum fem millioner kroner.
– Det er gratis for medlemmer å delta, samt å selge produkter på auksjon, men det påløper et gebyr på 0,5 prosent av omsetningsverdi dersom man kjøper varer, forklarer Almås til iLaks.
