I april i år gjennomførte Petroleumstilsynet tilsyn på Cosl Innovator. Det besto først og fremst av dokumentasjonsgjennomgang, men også besøk ombord på riggen.
Les også: Statoil dømt til å punge ut milliardbeløp
Herrene Jan Sola Østensen, Kjell-Gunnar Dørum, Ola Heia, Rolf Henning Hinderaker og Svein Harald Glette som denne gang utgjorde Petroleumstilsynets tilsynsteam avdekket totalt ni avvik. Avvikene var knyttet til:
Elektriske installasjoner
Arbeid i og drift av elektriske anlegg
Nødkraftsystemer
Oversikt over status for sikkerhetssystemer
Ventilasjon og overtrykk i boligkvarteret
Branndeteksjon og brannpumpestart
Avviksbehandling
Vedlikeholdsstyring
Ytelsesstandarder
En mann omkom
30. desember 2015 døde en mann ombord på Cosl Innovator da lugarvinduet ikke tålte en bølge som traff riggen. Cosl har derfor blitt fulgt ekstra opp etter dødsulykken, men Petroleumstilsynet fant likevel en rekke avvik.
Les også: 230 mister jobben i COSL Drilling Europe
Selv om Petroleumstilsynet beskriver elektro-området som «generelt positiv», påpeker tilsynet også «flere utfordringer». Blant de mest alvorlige avvikene var mangler og feil knyttet til det elektriske anlegget. Herunder det som også går på eksplosjonssikkert utstyr og merking av dette. Petroleumstilsynet gjorde følgende registreringer på elektrisk utstyr:
Koblingsboks i Ex d utførelse plassert i LER manglet flere bolter.
Manglende og uklar ATEX merking på utstyr i Ex-utførelse
Kabelgjennomføringer («MCT») i felt med svekket integritet
Ikke forskriftsmessig installasjon av permanent og midlertidig kabelforlegging mht. festing og mekanisk beskyttelse.
Det ble registrert påbegynte skader i ytterkappe på kabelinstallasjon
Installasjon frakoblet forbruker og installasjon som ikke var i bruk var spenningssatt fra fordelingsdistribusjon
Nødstoppbryter manglet beskyttelsesanordning for å hindre utilsiktet utkobling.
Bruk av midlertidig kraftforsyningstilkobling (inkludert forgreningskontakter) til permanent plassert utstyr.
Etter at Cosl Innovator har ligget i opplag en stund, er den nå i oppdrag for Lundin Norway AS.
Kreativ lyddemping
Blant de mer kreative løsningene personalet ombord på riggen har tatt i bruk, er å benytte «blåsokker», også kalt «svensketøfler», og papir for å dempe lydvolumet fra høyttalere på riggen.
Under samtaler framkom det også at eksos fra hovedmaskinene var merkbar både i inne- og uteområder på riggen.
Cosl ga her tilbakemelding om at det var eller skulle innsettes kullfilter på enkelte luftinntak. I tillegg skulle det måles på strategiske steder på innretningen.
Selskapet har også satt i gang et arbeid for å bytte ut gassdetektorer. Cosl kunne ikke dokumentere at BOP (sikringsventilen mot utblåsing) ved helikopterdekk fungerte. Ptil noterte her at tilstanden var ukjent.
Cosl Drilling Europe har fått frist til 20. juni 2018 med å redegjøre for hvordan avvik og forbedringspunkter vil bli håndtert.
Anslaget for 2018 er 1,3 prosent høyere enn tilsvarende tall for 2017, gitt i 2. kvartal samme år. Dette er en svakere oppgang enn antydet i forrige undersøkelse. Da viste anslagene for 2018 en oppgang på 7,1 prosent, fremgår det av nye tall fra Statistisk sentralbyrå.
Den mer beskjedne oppgangen kommer både som følge av nedjusteringen av årets anslag og en oppjustering i anslaget gitt for fjoråret i tilsvarende målinger i 2017.
Investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass blir i førstegangsanslaget for 2019 oppgitt til 155,5 milliarder kroner. Det er 8 prosent mer enn tilsvarende anslag for 2018.
Det er anslagene på investeringsområdene feltutbygging og leting som bidrar til oppgangen som indikeres for 2019, mens anslagene for felt i drift, landvirksomhet, rørtransport og nedstengning og fjerning går i motsatt retning og bidrar til å bremse oppgangen.
Leteinvesteringene i 2019 blir anslått til 33,3 milliarder kroner, 24 prosent over tilsvarende anslag for 2018. Anslagene gitt i 2. kvartal for neste år er basert på operatørenes foreløpige lisensbudsjetter.
Gjennom budsjettprosessen på høsten og vinteren blir disse budsjettforslagene vurdert opp mot oljeselskapenes totale vedtatte investeringsrammer innenfor letevirksomheten. De vedtatte budsjettene blir som regel lavere enn de foreløpige budsjettene.
SinkabergHansen kunne bokføre et driftsresultat på 216,2 millioner kroner i 2017, skriver iLaks.
Det er en nedgang på 50,1 prosent sammenliknet med 2016, da resultatet endte på 433,4 millioner kroner. Også omsetningen har gått ned med 14,9 prosent.
Lavere aktivitet dempet salget og ga et redusert driftsresultat.
Nedgangen kommer likevel ikke helt overraskende. Daglig leder i selskapet, Finn Wilhelm Sinkaberg, antydet dette da han kommenterte rekordresultatet fra 2016 i fjor.
– Året i år (2017 journ.anm.) blir nok inntektsmessig vanskeligere. Dette har sammenheng med at vi i fjor tok ut mye av fisken som egentlig skulle tas ut i år grunnet sykdom, sa han da til iLaks.
Egenkapitalen er styrket i samme periode, fra 822,7 millioner kroner til 972 millioner kroner. Samtiden er gjelden halvert, fra 663,3 millioner kroner til 372,4 millioner kroner.
Styret bevilger et utbytte på 48,4 millioner kroner basert på fjorårets resultat.
Jinuhi Shipping sendte ut sin første kvartalsrapport av året mandag morgen.
Her kommer det frem at selskapet, som har slitt med tap i det ene kvartalet etter det andre, omsider har snudd minus til pluss.
Helomvending
Det kinesiske tørrbulkrederiet melder om et resultat etter skatt på 2,47 millioner dollar i 1. kvartal 2018, mot minus 7,97 millioner dollar i samme periode året før.
Driftsresultatet endte på 3,31 millioner dollar, sammenlignet med minus 6,68 millioner dollar året før.
I første kvartal 2017 kunne selskapet vise til driftsinntekter på 13,5 millioner dollar, mens de i år beløp seg til 17,98 millioner.
Tunge år siden 2014
Jinhui har merket det sviktende tørrlastmarkedet på bunnlinjen, og har hatt flere tunge år siden 2014.
Rederiet trodde det svake 2014-resultatet skulle bedres i 2015. Det ble i stedet langt verre, med inntektsfall og røde tall.
I første kvartal i fjor økte selskapet inntektene med over 50 prosent fra året før, men tapte fremdeles penger.
Morselskapet Halvorsen group ble slått konkurs i mars i år, og det hersket en viss usikkerhet om datterselskapene ville bestå.
Få dager senere meldte Halvorsen Tec at de hadde inngått avtale om refinansiering med ny eierstruktur, og morsselskapet gjenoppsto som Tratec Halvorsen.
Det har uten tvil vært flere tunge år for bedriftene som lå under Halvorsen-gruppen, men nå har mye snudd i riktig retning.
For Halvorsen Tec, som nå eies av Blue Water Energy, har de siste tre årene gått med til kostnadskutt, oppsigelser, permitteringer og unntakstilstand.
Snudde opp ned på driften
Men så kom gigantprosjektet Johan Castberg.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Castberg
Equinor og lisenspartnerne har leverte plan for utbygging og drift av oljefeltet Johan Castberg i Barentshavet i fjor, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest.
Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet tilknyttet et havbunnsanlegg. Totale investeringer er anslått til i underkant 50 milliarder kroner.
Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450–650 millioner fat oljeekvivalenter.
Nasjonal sysselsetting under utbygging: 23.000.
Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år.
Rettighetshavere er Equinor (operatør, 50 prosent), Eni Norge AS (30 prosent), Petoro AS (20 prosent).
Olje- og energidepartementet (OED) har behandlet utbyggingsplanen og lagt den frem for Stortinget, før den så skal godkjennes av OED.
Tidligere i år fikk selskapet sin største kontrakt noensinne på Equinor-utbyggingen i Barentshavet. Over natten ble ordreboken fylt opp, og selskapet gikk fra nedbemanning til oppbemanning.
Les mer: Nær 50 milliarder skal investeres og nær halvparten går til norske bedrifter. Se hvem som får en bit av Castberg-kaken her.
Nå har Halvorsen Tec hanket inn enda en levering til Johan Castberg, nærmere bestemt tre varmegjenvinningsenheter (WHRU).
Disse vil bli montert på topsiden av FPSO-en (den flytende produksjonsenheten på bildet over), og skal gjenvinne varme fra gassturbinens eksos.
Det er Siemens og Baker Hughes som bestiller utstyret på vegne av Equinor.
Har ikke fått ordre på tre år
Samlet vekt på de tre enhetene er nærmere 600 tonn og har en total kontraktsverdi på cirka 90 millioner kroner, ifølge en melding fra Halvorsen Tec.
Prosjektet vil bli ledet fra TEC sitt kontor på Skøyen i Oslo og sikrer aktivitetsnivå et godt stykke ut i 2019, skriver selskapet.
Det er denne type varmegjenvinningsenheter som tradisjonelt har vært Halvorsen TEC sitt viktigste produkt. (Se hvordan den fungerer i faktaboksen under.)
Fakta
Forlenge
Lukke
Slik fungerer varmegjenvinningen
Eksosgassen fra gassturbinen ledes gjennom varmegjenvinningsenheten hvor eksosen avgir varme til et varmemedium (vann/glykol-blanding).
Når eksosen passerer varmeveksleren reduseres temperaturen fra ca 550 grader til rundt 100 grader. Varme-mediumet distribueres og dekker behovet for prosessvarme og boligformål på FPSO-en.
Total installert gjenvinningskapasitet er 125 MWth, som tilsvarer energibruket til 50 000 boliger.
Varmegjenvinningsenhetene bidrar til et anlegg med en total virkningsgrad på nær 80 prosent.
Kilde: Halvorsen Tec
– Vi har levert denne type produkter til nybygg markedet siden starten på 2000-tallet. Nå har vi imidlertid vært igjennom vår lengste periode uten ordreinngang, sier salgsdirektør Tommy Brudal i en melding.
– Kritisk for å kunne beholde miljøet
Slik ser varmegjenvinningsenheten som skal leveres til Johan Castberg ut. Klikk for større bilde. Foto: Halvorsen Tec
– Siste ordre fikk vi i 2015 med leveranse i 2016. Siden den gang har det i hovedsak vært tilbudsarbeid og reservedelssalg som har vært arbeidsoppgavene til gruppen som sitter på Skøyen. Første gang vi var involvert i dagens Johan Castberg het prosjektet Skrugard og årstallet var 2013. Det har vært mange møter og tilbudstimer som nå har ledet frem til at vi blir tildelt disse prosjektene, sier Brudal.
Les mer: Slik ble Castberg-utbyggingen 50 milliarder billigere
Oljenedturen har vært veldig tøff for spesialistmiljøet på Skøyen. Antall ansatte er blitt nesten halvert siden 2015.
– Å vinne disse prosjektene var kritisk for å kunne videreføre dette miljøet. Nå har vi startet prosessen med å ansette flere, sier daglig leder Svein Helge Pettersen.
En idé etter studietiden har nå utviklet seg til klokken Arild Sæle bærer på håndleddet. Klokken har ingen visere, men er utstyrt med en peiler som sender trådløse signaler til sensorer koblet til vanlige stikkontakter rundt på skipet.
På den måten kan kapteinen vite hvor mannskapet er, skulle en nødsituasjon oppstå.
Scandinavian Reach Technologies-gründeren står på North Sea Giant, et av de største offshoreskipene i Norge. Her har systemet blitt testet den siste måneden. 111 sensorer og klokker på alle i mannskapet, gjør at en nødsituasjon vil være langt mindre kaotisk enn tidligere.
Alle på skipet skal ha på seg en slik klokke, eller et smykke. Ved en nødsituasjon skrus systemet på, og fra broen kan da kapteinen på en Ipad se hvor alle på skipet befinner seg. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Folk lurte jo på om jeg var dum. Men nå har vi knekt koden. Heldigvis er jeg kanskje dum og naiv, og gikk løs på dette med liv og lyst. Det har gått så mye penger og energi i dette før, men ingen har lykkes, så vidt jeg vet. Nå har vi en skalerbar teknologi som mannskapet selv monterer, sier han.
Bryter gjennom stål
Det kan jo høres såre enkelt ut, men utfordringen, og Arild Sæles dypeste forretningshemmelighet, er hvordan de trådløse signalene bryter gjennom stål.
– Det er forretningshemmeligheten vår. Det får du ikke ut av meg, smiler Sæle.
Arild Sæle. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
På veien til ScanReach, ble Sæle fortalt at han var en naiv tulling. Å gjøre dette hadde mange gjort før ham, og feilet. Med fremveksten av internet of things (IoT), kunne han bytte ut avanserte ombygginger med omkabling av hele skip. Sensorene står som perler på en snor og sender hverandre signaler, og fungerer helt fint slik Sæle demonstrerer overfor Sysla.
– Jeg lurte på hvordan folk forholdt seg til mønstring. Det er mye armer og bein, og for mange av dagens rutiner er med penn og papir hvor man tikker av på mannskapslisten, sier han.
Bytter ut avkryssing på tavle
I en nødsituasjon i dag, er det manuell telling som gjelder, demonstrerer Odd Inge Gribbestad på broen på North Sea Giant.
– Her må jeg stå og krysse av folk fra listen og tusje over områdene vi har søkt. Mangler vi noen, kan det ta flere timer å finne dem, sier Odd Inge Gribbestad.
Tavle og liste. Kaptein Odd Inge Gribbestad viser. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Med hvit skjorte og et anker som henger på et gullsmykke rundt halsen hans, er det ikke vanskelig å gjette hva han jobber med her på skipet.
Kaptein på skipet de siste to årene og med totalt 36 sjøår under beltet, burde han vite hva han snakker om.
– Med dette systemet vil man kunne spare tid i en nødsituasjon. Og i en nødsituasjon koker alt ned til tid, sier Gribbestad.
Har ikke tjent penger
I fire år har gründer og sotrabu Arild Sæle jobbet frem teknologien.
Men rett skal være rett, han er ikke i mål enda. Selv om det står svarte sensorbokser rundtomkring på North Sea Giant, har selskapet aldri sett et svart tall på bunnlinjen. Det er bare blodrødt å se i regnskapstallene fra oppstarten og til i dag. Først fra januar 2019 skal de gå kommersielt, og begynne å tjene penger. De ansatte, eller «teamet vårt» som Sæle kaller dem, har blitt lønnet i aksjer frem til nylig.
Med et interaktivt kart på en datamaskin viser ScanReach-gründer Arild Sæle frem systemet. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Selv eier han og konen 23,6 prosent av selskapet, og er hovedaksjonær. De har også fått tilført risikokapital gjennom Momentum Partners. Gjennom dem har også Frank Mohn blitt styreleder i selskapet.
Sæle ønsker andre investorer velkommen til å både kjøpe opp eller kjøpe seg inn i ScanReach.
– Det er ikke uvanlig at et teknologiseslskap som oss fort kan komme på radaren til andre. Kommer det en større aktør og vil kjøpe oss, er jeg positiv til det i utgangspunktet. Men vi ønsker jo å sitte dette så lenge som vi klarer, sier han.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["vZaBn"]={},window.datawrapper["vZaBn"].embedDeltas={"100":333.011364,"200":260.011364,"300":235.011364,"400":235.011364,"500":211.011364,"700":211.011364,"800":211.011364,"900":211.011364,"1000":211.011364},window.datawrapper["vZaBn"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-vZaBn"),window.datawrapper["vZaBn"].iframe.style.height=window.datawrapper["vZaBn"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["vZaBn"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("vZaBn"==b)window.datawrapper["vZaBn"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Sa opp kontorjobb og ble fisker
For å få råd til å gründe frem prosjektet, dro Sæle til sjøs og fikk friuker. Med intensivt arbeid på fiskebåt, samlet han inn nok penger til å starte, og samtidig kunne jobbe litt med Scandinavian Reach Systems på si. Med bakgrunn fra sjøen selv, er den uttalte motivasjonen hans å bedre sikkerheten til sjøs.
– Hvis Odd Inge her ringer til meg en morgen og sier at det har vært brann på båten, men at alle ble reddet fordi de fikk kontroll fra første sekund, så er dette en suksess, sier han.
North Sea Giant er et offshoreskip av vanvittige dimensjoner. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
ScanReach er ferdig med det vanskeligste, sier Sæle, nemlig å opprette trådløs kommunikasjon i et stålmiljø. De ønsker også å utvide systemet til å kunne fungere på oljeplattformer også.
Etter hvert som bestillingene kommer, planlegger de å legge til ekstrafunksjoner, skreddersydd til hver sin bruk. Et slikt eksempel er at klokkene er utstyrt med en tablett som oppløses i saltvann.
Fakta
Forlenge
Lukke
Scandinavian Reach Technologies
Teknologibasert selskap, basert på Straume i Fjell kommune.
Startet opp i 2015.
Gründer Arild Sæle er største aksjonær.
Har utviklet teknologien InReach, et IoT-system som kartlegger mannskapet på skip i en nødsituasjon.
Går kommersielt tidlig 2019.
Sikkerhet på leasing
Planen er å tilby rederier systemet på leasing, hvor de betaler en inngangskostnad for å betale årlig når de bruker systemet. Antall sensorer og armbånd varieres fra kunde til kunde, fra båt til båt.
Sæle tror det er betalingsvilje for et slikt system.
– Man kan ikke sette en pris på et liv. Mange rederier er opptatte av sikkerhet, og er villige til å investere for økt sikkerhet for sine ansatte. Vi jobber samtidig med forsikringsselskaper, etter en modell der en kan få refundert deler av forsikringspremien dersom man har installert systemet, sier han.
Til nå i pilotprosjektet har de med et kystvaktfartøy, fiskebåten Atlantic Star, og nevnte North Sea Giant.
North Sea Shippings gigant North Sea Giant ved kaien på Ågotnes. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Ikke et underholdningssystem for broen
I Dagens Næringsliv tidligere denne måneden slo tillitsvalgte alarm om at et selskap brukte overvåkningsmateriale som skulle ivareta sikkerhet ble brukt til å harselere med ansatte. Det ble også hevdet at selskapet ville sette sensorer på folk for å logge hvor folk befant seg på plattformen.
Sæle fremholder at dette ikke skal være et overvåkingssystem utenfor nødsituasjoner.
– Systemet er sovende, og det er først når man trykker på alarmen at systemet virker. Dette er ikke et overvåkingssystem uten at en alarm har gått, eller et underholdningssystem for at broen skal finne ut hva stuerten gjør på kvelden, sier han.
«Å rutte med» høres flåsete ut, og det er det. Sannheten er at det statlige, miljøvennlige fondet Fornybar AS – som straks skal få nytt navn – i løpet av noen år skal investere inntil 20 milliarder kroner. Og at philosophiae doctor Siri Margrethe Kalvig (47) skal være administrerende direktør i fondet, skriver Aftenbladet.
Foreløpig er hun helt alene i bedriften, akkurat som Arve Johnsen var tilbake i 1972, da han installerte seg på et lite kontor i Stavanger og startet Statoil…
Mindre, ikke mer..
Men i motsetning til Statoil, så er altså ideen med Fornybar å bidra til mindreklimagassutslipp i verden.
Så der blåste all sammenlikning med Statoil – Equinor – bort i et stormkast. Mens Equinor reddet de norske statsinntektene, skal Fornybar redde verden.
– Ja. Det er meningen. Jeg går til jobben med skrekkblandet fryd.
Siri Kalvig skal lede Fornybar AS
– Men du får sove om natten?
– Jada, men jeg er ydmyk med tanke på ansvaret. Jeg vet ikke om jeg kunne fått noen viktigere arbeidsoppgave.
– I hele verden, liksom?
– Ja, egentlig, smiler Kalvig.
Og det er lett å skjønne at hun er glad for den nye jobben. Fra hun var ung har hun hatt miljøengasjement. Som hun tidligere har sagt: «Jeg føler at jeg er født til denne jobben!».
– Oljeindustrien er full av dyktige folk som vil kunne bidra i den grønne omstillingen som er nødvendig. Foto: Rune Vandvik
Utrolig respons
– Responsen har vært helt utrolig. Jeg har fått så mange gratulasjoner og lykkeønskinger. Og gode råd i et åpent brev fra Bellona.
– Ja, i brevet bekymrer Bellona seg for at Fornybar-fondet skal «grønnvaske oljeindustrien», og de advarer mot å bruke penger på «den feite gamle mannen som sitter fast i fortiden».
Fornybar AS – klimainnsats eller klimaalibi
– Bellona har mange gode innspill, men dersom de tror oljenæringen sitter fast i fortiden, så generaliserer de så mye at det blir feil. Oljeindustrien er full av dyktige folk som vil kunne bidra i den grønne omstillingen som er nødvendig. Equinor har for eksempel gjort fantastiske ting innen vindkraft, sier Kalvig – som selv har en doktorgrad nettopp om vindkraft.
Oppsummert: Fondet skal investere direkte i selskaper som bidrar til mindre klimagassutslipp, men også investere i fond (som igjen investerer «grønt»). Selskapene man investerer i skal ha en norsk tilknytning. Det betyr at selskapene skal ha virksomhet i Norge, eller ut fra Norge. Som hovedregel skal det ikke investeres i børsnoterte selskaper, og fondet skal unngå å være største eier.
Men derfra og ut er det bare å finne gode investeringsobjekter.
En viss risiko
Kalvig understreker at selskapet skal være en kommersiell aktør, og ikke en del av virkemiddelapparatet.
– Risikoprofil og avkastningskrav er ennå ikke klart definert. Det skal styret og ledelsen komme tilbake til. Men jeg mener at vi burde kunne ta høyere risiko med en mindre del av investeringskapitalen. Tenk på alle som har gode, framtidsrettede ideer men som mangler penger. Noen av disse håper jeg vi kan hjelpe finansielt selv om det innebærer en viss risiko. Oppsiden er jo også stor.
Hun tar Statoils fornybarprosjekter verden rundt
– Skal dere investere med hodet eller hjertet?
– Vi skal investere med et hode som tar samfunnsansvar. Hele poenget er at investeringene skal medvirke til mindre klimagassutslipp. Det er Paris-avtalen som er utgangspunktet her.
– Er det egentlig viktig for et investeringsfond å ha en kjendis som sjef? Og ikke en økonom?
– Jeg tror bakgrunnen min, også medieerfaringen, er viktig for at vi skal lykkes. Samtidig er det selvsagt nødvendig å få dyktige økonomer inn i ledelsen. Det er førsteprioritet nå. En investeringsdirektør – eller kanskje to – og en finansdirektør skal på plass fortest mulig.
Er teknolog
Kalvig tror også at hun, som teknolog, kan kommunisere godt med mange gründere og bedriftseiere med teknologisk bakgrunn.
– Og jobben hun kommer fra nå, som leder ved UiS sitt forskningsnettverk for miljøvennlig energi, handler om problemstillinger som som er midt i blinken for Fornybar AS sitt mandat, sier hun.
I disse dager, mens hun avvikler engasjementet på universitetet, jobber hun intenst med å rekruttere andre nøkkelpersoner til fondet. Håpet er at de er på plass før sommerferien.
– Wintershall kommer ikke til å investere i fornybar energi
Det er uavklart hvor mange ansatte selskapet har når alle er på plass.
– Størrelsen på forvaltningskapitalen vil påvirke hvor mange vi blir. Vi opererer nå med et spenn mellom 20 og 50 personer.
Det er regjeringen og Stortinget som hvert år bevilger penger til fondet.
I likhet med Arve Johnsen skal Siri Kalvig få seg et midlertidig kontor-krypinn i sentrum. Seinere blir det mer permanente lokaler et eller annet sted i regionen.
Siri Kalvig. Foto: Runde Vandvik
Opprinnelig hadde Equinor, tidligere Statoil, til å bruke installasjonen ut 2018, skriver Oljedirektoratet i en pressemelding.
Den nye tillatelsen gjelder til 31. mars 2031.
Osberg øst ligger nord i Nordsjøen. Produksjonen startet i 1999.
Opprinnelig inneholdt feltet 167 millioner fat olje. De gjenværende ressursene er 31 millioner fat.
Les flere saker om felt som får forlenget levetid:
Equinor forlenger levetiden på Fram-feltet til 2030
Equinor forlenger Gullfaks C-levetiden med nesten 20 år
Fem på fredag
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima.
Kvar fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått.
Elbussar vil dominere om ti år: Kor raskt vil elektrifiseringa av vegtransporten skje? Bloomberg New Energy Finance (BNEF) har denne veka lansert EV Outlook 2018 – ein årleg analyse der dei forsøker å gi svar på nettopp dette spørsmålet. Rapporten oppjusterer prognosane frå i fjor og peikar på tre viktige drivarar: 1) Kostnadene for litium-ionbatteri rasar vidare nedover, samtidig som batteria blir meir effektive. 2) Politiske myndigheter over heile verda – lokalt og nasjonalt – støtter aktivt opp om elektrisk transport. 3) Bilprodusentane har for alvor starta arbeidet med å utvikle nye elektriske køyrety. Frå 2017 til 2022 vil talet på elbil-modellar stige frå 155 til 289. Det mest interessante med årets EV-rapport er kapitlet om elbussar. Mens BNEF trur elbilar vil stå for 28 prosent av nybilsalet i 2030, er dei langt meir «bullish» på elbussens vegne. 84 prosent av alle bussar som vert selt i 2030 vil vere elektriske. Ser ein fram mot 2040 trur BNEF at heile 80 prosent av den globale bussflåten vil bestå av elbussar. Elbussar er langt billegare i drift enn dieselbussar, men har høgare investeringskostnader knytt til seg. Det er det største hinderet for mange i dag. BNEF skriv vidare at veksten i elbilar og elbussar vil ta ned transportsektorens behov for olje med 7,3 millionar fat per dag i 2040, mens det globale straumforbruket i same periode vil auke med 2000 TWh.
Karbonnegativt kraftverk i Storbritannia? Onsdag annonserte energiminister Claire Perry at Storbritannia skal leie ei internasjonal satsing på karbonfangstteknologi saman med Saudi-Arabia og Mexico. Dette er ei oppfølging av løfter gitt under COP21 i Paris (som også Noreg har ein aksje i). Perry lyste samtidig ut ein pott på 230 millionar kronar som skal gå til «banebrytande» CO2-fangstprosjekt. Timinga var god. To dagar før Perrys kunngjering offentleggjorde Drax Group at dei skal teste ut CO2-fangst frå eit biomassefyrte kraftverk i Nord-Yorkshire (tidlegare kolkraftverk som no fyrar med pellets). Målet er at CO2’en som vert fanga skal seljast til industriformål og ikkje lagrast under bakken. Lukkast prosjektet, blir dette det første karbonnegative kraftverket i verda, skriv Drax på sine heimesider. Les meir i The Guardian.
Kun 4 av 38 teknologiar i rute: Det internasjonale energibyrået (IEA) har igjen vurdert korleis sentrale klimateknologiar presterer i lys av Paris-avtalens mål om å halde temperaturauka godt under to gradar celsius. Av 38 teknologiar er det berre 4 som er «on track». 23 teknologiar er vurdert som «in need of improvement», mens 11 har fått merkelappen «not on track». Solceller (PV) og elbilar er blant teknologiane som er i rute, mens karbonfangst og -lagring og fornybar varme i bygg er det ikkje. IEAs Tracking Clean Energy Progress Report inneheld i år også eit innovasjonsbarometer. Ein positiv nyheit frå 2017 er at offentlege investeringar i forsking og utvikling gjorde eit byks på 13 prosent. Den private FoU-innsatsen gjekk derimot noko ned i fjor – med bilindustrien som heiderleg unnatak.
Gasskraft i trøbbel: Naturgass blir sagt å vere ein nødvendig overgangsløysing mellom det fossile og fornybare, men på begge sider av Atlanteren har gassindustrien vanskar med å finne sin plass i energiomstillinga. Når driftstida ofte er redusert til dei tidene av døgeret når forbruket er høgast, blir det å investere i nye store gasskraftverk for risikabelt, skriv Reuters. Dei publiserte torsdag ein lengre artikkel om dette med utgangspunkt i amerikanske General Electric. Det siste året har aksjekursen til GE falle med 50 prosent – og det på grunn av selskapets kraftbusiness (GE Power). Ikkje berre stuper salet av nye gasskraftturbinar, også behovet for vedlikehald og service av eksisterande kraftverk har gått dramatisk ned. GE-sjef John Flannery åtvara denne veka investorar mot å tru at det finst nokon raske løysingar på konsernets problem, skriv Financial Times.
CO2-utslepp kan gjere ris mindre næringsrik: Ein ny studie publisert i Science Advances denne veka konkluderer med at ris blir mindre næringsrik jo høgare konsentrasjon av CO2 det er i atmosfæren. Studien bygger på eksperiment utført på 18 ulike avlingstypar i ulike område av Kina og Japan mellom 2010 og 2014. Funna viser at ris som blei eksponert for høgare CO2-nivå enn normalt var i gjennomsnitt mindre næringsrik. Uavhengig av lokasjon gjekk innhaldet av både protein, jern og vitaminar ned. Om ein ikkje klarar å utvikle nye ristypar som er tilpassa eit høgare CO2-innhald i atmosfæren, kan dette få store helsemessige konsekvensar for svært mange. Ifølgje The Guardian har to milliardar menneske i dag ris som sin viktigaste matkjelde.
