Kategoriarkiv: Johan Sverdrup
Sverdrup-boring ble 6,5 milliarder rimeligere enn ventet
Johan Sverdrup er prosjektet som har skapt lys i mørket under oljekrisen de siste årene. Totalt skal Equinor, tidligere Statoil, og partnerne investere 88 milliarder kroner i prosjektets første fase.
Test betaversjonen av Sysla nye tjeneste “Riggdata” her.
Blant de største enkeltpostene er boringen av produksjonsbrønnene på feltet. Arbeidet startet i mars 2016 og ble avsluttet før jul i fjor. Gjennomføringen gikk bedre enn ventet.
– Det er en av de mest effektive borekampanjene vi har levert, sier Jakup Øregaard, boresjef for Sverdrup-prosjektet.
Halvert tidsbruk
Opprinnelig var det budsjettert med at boringen skulle koste drøyt 18 milliarder kroner, men nå ser summen ut til å ende på drøyt 11,5 milliarder. Det tilsvarer en besparelse på 6,5 milliarder kroner, eller drøyt 35 prosent.
Samtidig ble det boret flere brønner enn planlagt. I utbyggingsplanen ble det anslått 13 brønner i forboringskampanjen, men tallet endte til slutt på 23. Det inkluderer seks letebrønner.
Snart har 2400 personer sine arbeidsplass på Sverdrup-feltet
Opprinnelig var det ventet at hver brønn ville ta mellom 50 og 60 dager, men snittet ble 33 dager per brønn.
– Gapene sammenlignet med de opprinnelige tallene er store. Da beregningene ble gjort for fire-fem år siden, var imidlertid situasjonen slik. Hele industrien har bedret seg i denne perioden, sier Øregaard.
Kostnadskutt og effektivisering gjennom oljekrisen har gjort at mange bedrifter får mer ut av pengene i dag enn da industrien var på sitt heteste i 2014. Ifølge tall fra Eqionor reduserte selskapet som helhet borekostnadene med ti prosent fra 2016 til 2018.
Samtidig har flere advart om at mange leverandører har blitt skviset på veien mot lavere kostnader. Blant andre har Rederiforbundet vært tydelig på at det mener riggratene ikke er bærekraftige.
Simen Lieungh om bord på Deepsea Atlantic i 2012. Foto: Jon Ingemundsen
– Tjente bra med penger
Det er Odfjell Drilling som har boret brønnene på Johan Sverdrup med riggen Deepsea Atlantic.
– Vi ønsker å ha langsiktige partnere, og får å få det må vi ha kontrakter alle kan leve med. Det har alltid vært vårt mål. Samtidig må vi følge trendene i industrien, sier Øregaard.
Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh er enig.
– Det var ikke lave rater som gjorde at dette ble billigere, sier Lieungh.
Han legger likevel ikke skjul på at Sverdrup-kontrakten, som ble signert sommeren 2015, ga langt dårligere betalt enn tilsvarende avtale ville gjort noen år tidligere.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Ifølge Lieungh lå leieprisen for Deepsea Atlantic på drøyt 300.000 dollar per døgn. På riggens forrige kontrakt var prisen over 500.000 dollar. Denne reduksjonen lå imidlertid allerede i budsjettet og var dermed ikke årsaken til at boringen ble billigere.
– Vi tjente bra med penger på denne kontrakten. Også vi har kuttet kostnadene kraftig de siste årene, og dermed trengs lavere rater for å gå i pluss. Men selvfølgelig kunne vi alltid ønske å tjene mer, sier Lieungh.
Henriette Strøm og Jakub Øregaard. Foto: Ola Myrset
Nytt samarbeid
Både han og Jakup Øregaard gir samarbeidet mellom Equinor, Odfjell Drilling og serviceselskapet Baker Hughes mye av æren for suksessen.
– Vi testet en ny måte å jobbe på, en integrert kontrakt. Istedenfor å fortelle leverandørene hva som skulle gjøres, jobbet vi sammen for å finne ut hvordan oppgavene best kunne løses. Dette var et av de første prosjektene der vi prøvde en slik modell, og det fungerte veldig godt, sier Øregaard.
– Vi fjernet unødvendige aktiviteter og fikk utnyttet riggen til fulle. Dette fikk vi til sammen, alene ville ingen av selskapene klart det. Jeg tror dette er framtidens måte å jobbe på, mener Lieungh.
Sparte 300 millioner på flytting
Boreingeniør Henriette Strøm deltok i et av teamene som jobbet med borekampanjen. Et enkelt grep fra gruppen gjorde at selskapet sparte 300 millioner kroner.
– Vi skulle plassere en havbunnsramme for å bore. Forholdene var imidlertid utfordrende, og vi så at brønnene derfor ville bli vanskelige. Gjennom nye beregninger så vi at det ville bli enklere om vi flyttet rammen to kilometer. Det var årsaken til den store besparelsen. Det var veldig spennende å være med på, sier Strøm.
Sverdrup-røyr skapar trøbbel for Kværner
Ytst på Eldøyane er det i dag lagra 28.000 røyr som skal frakte olja frå Johan Sverdrup-plattforma til land. Prosjektet har opplevd forsinkingar med utlegging i havet, og vil ikkje bli transportert vekk før tidlegast i midten av juli.
– Dette medfører at me er «låst inne» av røyr når modulen til Miller-plattforma kjem, skriv Vidar Høivangli i Kværner i eit brev til Miljødirektoratet.
Når tungløftefartøyet Saipem 7000 kjem med modulen som skal demolerast på Stord i starten av mai, må denne difor plasserast i sjøen.
– Ved innlasting av denne tunge strukturen vil Saipem utnytte det djupe farvatnet i området, og må laste inn her. Dei kjem ikkje inn på vår eigentlege kai med denne strukturen.
Frå demonteringa av Miller-plattforma i fjor haust. Foto: BP
– Ingen forureining
Kværner har difor sendt søknad om løyve frå Miljødirektoratet om å plassere modulen i sjøen, der dei fastslår at dette ikkje vil føre til forureining.
– Me har ingen påverknad på dette prosjektet og må vente til me har klar ein køyretrasé. Me vil sørgje for at det ikkje kjem nokre lekkasjar frå eventuelle flytande medier om bord eller at det kan førekome anna forureining frå modulen.
Det var i fjor at Kværner teikna kontrakten med Saipem om demolering av Miller-plattforma. Denne kontrakten har ein verdi på 200 millionar kroner. Kværner har ansvar for demonteringa og resirkuleringa av materiala. Jobben vil halde fram til 2019.
Enorme mengder røyr
Det er Norsea Group som er ansvarlege for dei 225.000 tonna med røyr som har vore lagra på Eldøyane sidan i vinter.
Dei skal plasserast på havtbotn, for å transportere svimlande 660 000 fat olje til land kvar dag, når Johan Sverdrup-plattforma kjem i drift.
Verdens største løftefartøy skal frakte Sverdrup-rigg
I dag forlater boreplattformen, som skal ut på Johan Sverdrup-feltet, Aibel sitt verft i Haugesund. I løpet av dagen og natten skal den slepes på en lekter til Bømlafjorden, hvor plattformen løftes opp på det spesialbygde løftefartøyet Pioneering Spirit før den fraktes til Johan Sverdrup-feltet.
– Torsdag går startskuddet for en av de største milepælene for Johan Sverdrup-feltet. Løftingen av plattformen over på Pioneering Spirit er en spektakulær operasjon, sier Eskil Eriksen i Equinor til Sysla.
Fredag formiddag skjer selve løfteoperasjonen, og Sysla Offshore er på stedet for å gi deg direkte dekning av hendelsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Pioneering Spirit
Tungløftefartøy eid av sveitsbaserte Allseas Group
Fartøyet har vært karakterisert som en krysning mellom et skip og en massiv robot kan frakte overbygg på 48.000 tonn.
Det katamaran-lignende fartøyet kostet 2.4 milliarder euro, og er bygget for å fjerne utrangerte oljeplattformer fra Nordsjøen.
Skipet fikk opprinnelig navn etter den nederlandske mariningeniøren Pieter Schelte Hereema, som er Allseas’ grunnleggeren Edward Hereemas far. Pieter Schelte Hereema regnes som en pioner innen offshore olje og gassindustrien, men ble dømt for krigsforbrytelser med 1,5 år i fengsel for hans engasjement som offiser i nazistenes Waffen-SS under krigen.
Etter heftige protester ble skipet omdøpt til Pioneering Spirit.
Løfteskip til 18 milliarder
Skipet som skal frakte den enorme boreplattformen er verdens største fartøy for frakting av konstruksjoner, og var opprinnelig bygget for å fjerne utrangerte oljeplattformer fra Nordsjøen. Nå skal imidlertid giganten for første gang frakte en nybygget plattform ut til felt, ifølge Equinor. Skipets løftekapasitet er ifølge rederiet 48 000 tonn. Equinor skal i løpet av 2018 og 2019 frakte tre plattformdekk ut til feltet, og det tyngste – prosessplattformen – veier 26 000 tonn.
Les også: Skipet delte navn med en dømt nazist – Omdøpes til Pioneering Spirit
Pioneering Spirit har blant annet fjernet skandaleplattformen Yme i 2016, som siden 2012 hadde ligget forlatt i Nordsjøen. [Se bilde under]
Transport av spøkelsesplattformen Yme. Foto: Allseas Group.
Gigantskipet ble bygget i Sør-Korea og sto ferdig i 2016, og er eid av det sveitsiske rederiet Allseas Group. Kjempen, som er 382 meter lang og 124 meter bred, kostet 2,4 milliarder euro å bygge – nærmere 18 milliarder kroner etter snittkursen i 2013.
Pioneering Spirit skulle etter planen ha ankommet Bømlafjorden natt til torsdag. Dagen i dag skal skipet bruke til å teste forholdene før hun løfter boreriggen på skipet.
Sparer flere måneder med arbeid
Fartøyet har installert diesel-elektriske motorer fra Rolls Royce, og kan maksimalt seile med en fart på 14 knop, som for landkrabber tilsvarer omtrent 25 kilometer i timen. Turen fra Bømlafjorden og ut til Johan Sverdrup-feltet skal ifølge Equinor ta to til tre dager.
– Vi gjør regning med at plattformen blir installert på feltet i løpet av søndagen eller mandagen, sier Eriksen til Sysla.
Vanligvis bygges plattformen i deler på land og fraktes ut for montering på feltet. På grunn av den enorme løftekapasiteten til Pioneering Spirit kan man bygge hele plattformen på land, noe som er enklere og tidsbesparende. Det reflekteres også økonomisk, sier Eriksen
– Fordi skipet var tilgjengelig når vi trengte det sparer vi tre til seks måneder med arbeid. Det at vi kan starte produksjonen tidligere enn normalt vil gi en positiv økonomisk effekt, sier Eriksen i Equinor.
Slik vil det se ut når Pioneer Spirit ankommer Johan Sverdrup-feltet med boreriggen. Illustrasjon/Skjermdump: Allseas Group
Opp mot 660 tusen fat
I 2010 ble det gigantiske Johan Sverdrup-feltet oppdaget i Nordsjøen. Fra Utsirahøyden, omtrent 160 kilometer vest for Stavanger skal opp mot 660 000 fat olje hver dag hentes opp. Denne skal sendes videre til Mongstad i en 400 kilometer lang rørledning. Feltet skal ta i bruk landstrøm, og det må strekkes 200 kilometer med kraftledninger for å nå ut til feltet.
Totalt har Equinor brukt 88 milliarder i første fase av prosjektet, og forventer en inntjening på nærmere 1 350 milliarder i løpet av de neste femti årene.
Equinor selv har beregnet skatteinntektene fra feltet til 670 milliarder kroner. Med en oljeskatt på 78 prosent vil dette bety at Equinor får et driftsresultat før skatt på feltet på 859 milliarder kroner, som tilsvarer 64 prosent av omsetningen – over hele femtiårsperioden.
Produksjonsstart er satt til siste del av 2019.
Landstrøm til Johan Sverdrup sparer utslipp tilsvarende 70.000 biler
Johan Sverdrup-feltet ligger 160 km vest for Stavanger. Produksjonsstart for første fase er planlagt sent i 2019. Gigantfeltet får en estimert produksjonstopp på rundt 660.000 fat oljeekvivalenter per døgn. Til sammenligning er dagens produksjon på norsk sokkel i underkant av to millioner fat. Første fase av utbyggingen består av fire plattformer. Dette vil gi enorme inntekter for Norge gjennom...
Source
Nå reiser de første offshorearbeiderne til Johan Sverdrup
Torsdag mønstrer de 150 første offshorearbeiderne på boligriggen «Safe Zephyrus», som nå ligger til Kai i Mekjarvik utenfor Stavanger. Riggen skal så slepes ut i Nordsjøen og vil etter planen ankomme Sverdrup-feltet i løpet av helgen.
Første Sverdrup-plattform løftes på plass i Nordsjøen
-Dette er en stor dag for Statoil og Johan Sverdrup-partnerskapet, når vi for første gang sender folk ut i havet for å koble sammen det voksende Johan Sverdrup feltsenteret og gjøre feltet klart for produksjon sent neste år, sier prosjektdirektør Trond Bokn, som plutselig overtok ansvaret for Johan Sverdrup da Kjetel Digre sa opp sin jobb i forrige uke.
Når «Safe Zephyrus» ankommer feltet, starter arbeidet med å ferdigstille stigerørsplattformen. Den ble løftet på plass på feltet for to uker siden.
2400 personer
Senere vil også hotellriggen “Haven” ta plass på feltet og øke antallet sengeplasser til 900. På det meste vil 2400 personer fra Statoil og leverandører, fordelt på tre skift, ha sin arbeidsplass ute på Johan Sverdrup-feltet.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
-Sikkerhet er viktig for alt det vi gjør i Statoil og Johan Sverdrup. Når vi i tillegg sender flere tusen personer offshore er det naturlig å kjenne ekstra godt på dette ansvaret. Høy kvalitet i gjennomføringen har vært et av kjennetegnene til Johan Sverdrup prosjektet så langt. Å opprettholde et slikt fokus på kvalitet og sikkerhet i fasen fremover vil være spesielt viktig, sier Bokn.
Ifølge beregninger fra Statoil vil prosjektet i utbyggingen til sammen skape 51.000 årsverk i sin første fase. Feltet kommer etter planen i produksjon mot slutten av 2019. Prosjektets andre fase skal være ferdigstilt i 2022. Når Johan Sverdrup er i full drift, vil feltet produsere 660.000 fat olje daglig. I verdi tilsvarer det nesten 400 millioner kroner med dagens oljepris.
Har begynt å legge 280 km langt oljerør til Johan Sverdrup-feltet
Statoil forteller på sin hjemmeside at arbeidet med å legge det 280 kilometer lange oljerøret til Johan Sverdrup-feltet ble påbegynt i slutten av forrige uke. Når den 36 tommer tykke rørledningen er ferdig og Johan Sverdup-feltet produserer for fullt, vil hele 660.000 fat olje strømme inn til Mongstad hver eneste dag.
– Castorone setter nå i gang rørleggingen ut Fensfjorden fra Mongstad. Fartøyet skal legge til sammen 36.000 rørlengder – over 400 km med rør – til olje og gassrørledningene på Johan Sverdrup. Dersom alt går som planlagt vil oljerørledningen nå ut til Johan Sverdrup feltet i juli, sier Geir Bjaanes, ansvarlig for subsea, strøm og rørledninger i Johan Sverdrup-prosjektet.
Oljerøret legges gjennom Fjensfjorden, og det har bidratt med 1,2 milliarder kroner i besparelser. Totalt har kostnadene med Johan Sverdrup-feltet blitt redusert med hele 35 milliarder kroner siden utbyggingsplanene ble godkjent av norske myndigheter.
– Vi har planlagt rørleggingsoperasjonen i flere år sammen med Saipem. Allikevel er vi alle bevisst på størrelsen på oppgaven vi har foran oss, med flere måneder ute i havet med betydelige installasjonsoperasjoner før vi når fram til Johan Sverdrup-feltet. Så nå består jobben i å følge de grundige planene vi har lagt og opprettholde høyt fokus på HMS underveis, sier Lars Trodal, prosjektleder for eksportrør i Johan Sverdrup-prosjektet.
Når røret er ferdig blir det Norges største rørledning. Total lengde blir på 440 kilometer, hvorav 283 kilometer oljerør og 153 kilometer gassrør. Tilsammen veier det 230.000 tonn, og det tilsvarer vekten av 33 Eiffeltårn.
Aker Solutions melder om «rekordetterspørsel»
– Vi se en rekordetterspørsel etter vår kompetanse i tidlig fase, sier Aker Solutions-sjef Luis Araujo i en melding fredag.
– Dette er ikke bare en indikasjon om økende aktivitet i fremtiden, men det gir oss også en sterk posisjon for å sikre oss mer jobb på prosjektene.
I årets første kvartalsrapport kan oljeserviceselskapet vise til at de er på vei oppover etter krisen både hos dem og i resten av oljebransjen.
Les også: Aker Solutions vil jobbe for flytende havvind på norsk sokkel
– Flere tegn på at markedet er tilbake
– Vi ser stadig flere tegn på at markedet er kommet tilbake, siden både lavere kostnader og høyere oljepriser øker antall prosjekter som godkjennes, særlig i Norge, sier Araujo.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
I første kvartal endte Aker Solutions på et resultat før skatt på 158 millioner kroner.
Omsetningen endte på 5,48 milliarder kroner. I samme periode i fjor var inntektene på 5,17 milliarder kroner.
Ordreinngangen var på 8,6 milliarder kroner, noe som ifølge DN var langt sterkere enn ventet, som var 5,6 milliarder. Dette betyr at selskapet nå har en ordrereserve på 37,6 milliarder kroner, det meste for prosjekter i Norge.
Konkurrerer om 50 milliarder
Selskapet skriver at de nå er med i konkurranse om kontrakter for i alt 50 milliarder kroner. De forventer at flere store prosjekter vil bli tildelt i løpet av året.
Aker Solutions forventer også at totalomsetningen vil øke med nesten ti prosent i år, med underliggende driftsmarginer (ebitda) på samme nivå som nå.
Tidligere i april fikk de kontrakt på Johan Sverdrup-utbyggingen sammen med Kværner til en verdi av 3,4 milliarder. Arbeidet inkluderer ingeniørarbeid, innkjøp og bygging av en utstyrsmodul for stigerørsplattformen, og modifikasjonsarbeid på feltsenteret i forbindelse med andre fase av utbyggingen.
Mot slutten av fjoråret rant det også inn avaler og kontrakter for oljeserviceselskapet. Det mest lukrative var en rammeavtale med Statoil til 3 milliarder kroner.
I januar 2018 varslet de en oppbemanning på inntil 100 ingeniører i Stavanger.
Dette er et av de mest lønnsomme prosjektene til Statoil på norsk sokkel
Dagens nyhetsbrev
Med en balansepris (den oljeprisen som skal til for at selskapene skal begynne å tjene penger) på under ti dollar fatet, ligger Troll fase tre an til å bli et svært lønnsomt prosjekt. Statoils neste generasjons-prosjekter har en gjennomsnittlig balansepris på 21 dollar fatet. Det viser tall som ble lagt fram på kapitalmarkedsdagen i februar.
Prosjektdirektør for Troll fase tre, Bjørn Laastad, forteller at den lave balanseprisen i stor grad kan forklares med at mye av det nødvendige prosessutstyret allerede er bygget.
– Vi har utnyttet muligheten for å bruke kapasitet og infrastruktur som allerede er tilgjengelig på en god måte, sier han.
I sommer vil det komme en ny oppdatering av kostnadsestimatet for Troll fase tre, i forbindelse med investeringsbeslutningen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll
– Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel
– Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2
– Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen
– I Troll fase tre skal gassen i Troll Vest hentes opp
– De totale gassreservene i denne delen av feltet er på 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter
– Utbyggingskonseptet i fase tre er en undervannsutbygging hvor åtte subseabrønner skulle knyttes opp mot Troll A med to havbunnsrammer og fire brønnslotts, hver med fire brønnslisser
– Troll fase 3 skal drives med kraft fra land via Troll A-plattformen
– Gassen fra Troll sendes videre til Kollsnes
– Rettighetshavere: Statoil (30,58 % – operatør), Petoro (56 %), Norske Shell (8,10 %), Total E&P Norge (3,69 %) og ConocoPhillips Skandinavia (1,62 %)
Kilde: Statoil
Olje- og energiminister Terje Søviknes står ved ledningen som skal kobles opp i Troll fase tre på Troll A-plattformen. Foto: Sigrid Haaland
– I særklasse
Pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen, sier han ikke kjenner til om balanseprisen noen gang har vært lavere på norsk sokkel.
– Det har vært mange store og lønnsomme prosjekter på norsk sokkel i løpet av de siste 50 årene, så det er vanskelig å si, sier Eriksen.
Han understreker likevel at Troll-feltet har vært i særklasse.
– Fase tre-utviklingen av Troll er nok en av de mest lønnsomme prosjektene Statoil har på norsk sokkel nå, sier han.
Presset prisen ned
Statoil har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid med å presse balanseprisen langt ned både på Johan Castberg i Barentshavet og Oseberg Vestflanken 2. Balanseprisen på sistnevnte har kommet ned på under 20 dollar per fat etter at konstruksjonen er strippet ned til det minimale og ikke en gang har et pissoar om bord.
Også på gigantfeltet Johan Sverdrup er kostnadene presset ned. I februar meldte Statoil at break-even er under 15 dollar per fat for første fase av prosjektet.
I et nytt estimat er kostnadene i denne fasen beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder og nærmere 30 prosent sammenlignet med plan for utbygging og drift som ble godkjent av norske myndigheter i februar 2015.
Det er også estimert at det er mer olje enn først antatt på feltet. Ressursanslaget har blitt oppjustert fra 1.7-3.0 til 2.1-3.1 milliarder fat oljeekvivalenter.
Tre forutsetninger
I fjor høst oppsummerte direktør for prosjektutvikling hos Statoil, Torger Rød, hvordan de har jobbet med å få ned den gjennomsnittlige balanseprisen ned med to tredjedeler.
– Underveis har vi hatt tre tydelige forutsetninger for å oppnå det vi ønsker. Kort oppsummert har disse vært sikkerhet, kontinuerlig forbedring, samt samarbeid og felles erkjennelse, sa Rød den gang.
I 2013 hadde selskapet en balansepris på 70 dollar per fat. I fjor høst var den på 27 dollar.
Få også med deg:
Aker Solutions vil jobbe for flytende havvind på norsk sokkel. Oljeservice-giganten er ikke fremmed for å bidra til en pilotpark, som kan få flere norske bedrifter til å hive seg på det raskt voksende havvindmarkedet. Men to ting bør være på plass.
En langvarig sak har nå nådd en viktig avklaring. Høyesterett har forkastet anken fra en tidligere Statoil-ansatt. Dermed får oljeselskapet tilgang til datamaterialet som ble beslaglagt hjemme hos ham og to familiemedlemmer under en razzia, skriver Teknisk Ukeblad, gjengitt av Aftenbladet.
Havlandet Havbruk søker om å få etablerte landbasert anlegg for oppdrett av laks, men før det eventuelt blir tatt i bruk, skal selskapet teste ut konseptet i et eget pilotanlegg. (Intrafish)
Statsadvokat Ricardo Negrini i Belém frykter at Hydro fortsatt skjuler problemer ved selskapets Alunorte-fabrikk og åpner for at utslippsskandalen vil få alvorlige konsekvenser for Hydro. (DN)
Fallet i kryptomarkedet førte til at norske Digital Gruveindustri endret vilkårene i sine kontrakter. Kundene som ikke godtok dårligere kontrakter, har fått maskinene sine satt på pause. (E24)
Svenske Vattenfall vant kampen mot blant andre Statoil om å få bygge den første subsidiefrie havvindparken i verden. (E24)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Her ligger 28.000 Johan Sverdrup-rør
Langsmed kaianlegget på Eldøyane på Stord ligger det rør i lange baner. For det blotte øyet er mengdene utallige. Teller man opp, er det 28.000 rørbiter her på anlegget.
Om kort tid kommer det siste lasset med rør fra produsenten Mitsui i Japan, før totalt 36.000 rørbiter skal fraktes ut og ned på havbunnen.
Synet forteller litt om de enorme dimensjonene Johan Sverdrup-utbyggingen har.
Les også: Johan Sverdrup mer verdt enn først antatt
660 000 fat olje dagen
Johan Sverdrup-feltet ligger 150 kilometer vest av Stavanger, på Utsirahøyden. Herfra skal Statoil legge rør for olje til Mongstad i Hordaland, 283 kilometer nordøstlig retning. Gassrørene skal til Kårstø i Rogaland.
Totalt teller rørene på Norsea 450 kilometer. De er 225 000 tonn tunge, noe som tilsvarer 31 ganger vekten av Eiffeltårnet.
Gjennom rørene skal det på det meste renne 660 000 fat olje. Daglig.
– Det er det største oljerøret på norsk sokkel, både i diameter og lengde. Det er såpass store mengder med olje som skal gjennom at vi ikke har tilsvarende på sokkelen, sier Geir Bjaanes, som er prosjektleder for blant annet rørene.
Bjaanes har også ansvaret for alt annet på Sverdrup-prosjektet som ikke gjelder selve feltinstallasjonen, deriblant eksportrørene, de feltinterne rørene, undervannsinstallasjonene, kraft fra landløsningen og mottaksanlegget for olje på Mongstad.
Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Starter på Mongstad
I april eller mai skal rørene etter planen fraktes til Mongstad, hvor Saipem-skipet Castorone skal legge rørene. Rørhåndteringsfartøyet er 330 meter langt, og et av de største i sitt slag.
Ilandføringen på Mongstad er gjennom en tunnel på 122 centimeter (48 tommer) i diameter, 300 meter under vann utenfor Mongstad.
Etter de har trukket det 36 tommer brede røret inn i tunnelen, skal de jobbe seg ut fra Fensfjorden og sørover til Utsirahøyden. Når de har kommet til feltsenteret skal de begynne med gassrørene og jobbe seg mot Haugsneset ved Kårstø.
På sitt dypeste vil rørene ligge 537 meter under vannoverflaten, i Norskerenna.
Statoil venter å være ferdig med rørleggingen i august.
Les: Kakefest for Johan Sverdrup-mottak på Mongstad
Halverte kostnader
Rørkontraktene med Mitsui & Co. Norway, Wasco Coating Malaysia og Saipem kom totalt på 2,5 milliarder kroner. Kontrakten med Norsea for mellomlagringen hadde en verdi på 80 millioner kroner.
I februar skrev Sysla om den kraftige kostnadsreduksjonen på Johan Sverdrup-prosjektet. Da plan for utbygging og drift ble godkjent av norske myndigheter i august 2015 var første fase i Johan Sverdrup-utbyggingen anslått til å koste 123 milliarder. I februar var anslaget redusert til til 88 milliarder kroner, ned 30 prosent.
Ifølge prosjektlederen har den valgte løsningen for landfallet på Mongstad vært en stor bidragsyter til kostnadskuttene.
– På mitt område har vi halvert kostnadsanslaget, sier Bjaanes.
