Debatten som nå pågår internt i partiet kan ende med nei til oljeutvinning, melder NRK.
– Stemninga ute blant velgerne har lenge vært negativ til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Norge sammen med resten av verden er inne i et grønt skifte. Bærekraftig utvikling har aldri vært viktigere, sier ordfører Tove Mette Bjørkmo (Ap) i Sortland kommune.
I vinter har ti fylkeslag i Ap sagt nei til oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Forrige uke kom også Bodø med et klart nei.
– Legg oljesaken død. Hvorfor skal Ap bruke tid og ressurser på å kjempe for en tapt sak. Verken befolkningen eller fiskerinæringen vil ha olje i Lofoten og Vesterålen, sier Bjørkmo.
Hadsel Ap og Nordland Ap er de to lokallagene som sier ja til konsekvensutredning
Partileder Jonas Gahr Støre sa forrige uke at han ønsker den interne debatten velkommen, men understreket at han fortsatt står på formuleringene i partiprogrammet, om delvis vern og at deler skal konsekvensutredes.
Det viser konsernets årsregnskap.
Selskapet har gått fra å være en ren fiskeribedrift til også å drive både med eiendom og bilverksted. Fjorårets regnskap viser at inntektene fra eiendom og bil fortsatte å vokse i fjor, mens inntektene sank innenfor fiskeri i Norge.
Liegruppen tjente 63 millioner kroner mindre på fisk i fjor, enn de gjorde året før. Inkluderer man eiendom og handel hadde konsernet en omsetning på 288,1 millioner kroner i fjor, mot 336,7 millioner året før.
Selv om inntektene faller, ender resultatet positivt også i 2017, om enn litt mindre enn i 2016. Samlet hadde Liegruppen-konsernet 19,7 millioner kroner i overskudd i fjor, mot 33,7 millioner kroner i 2016.
– Året ble et tilfredsstillende normalår uten noen ekstraordinære hendelser. De ulike forretningsområdene har gitt en tilfredsstillende avkastning, sier økonomisjef Eli-Katrine Rong i Liegruppen.
Fortøying av fiskebåten Liafjord, en av båtene i Liegruppen. Foto: Ørjan Deisz/Bergens Tidende (arkiv)
Hun opplyser at nedgangen i inntekter fra fiskeri har sammenheng med prisen på sjømaten.
– Det var nok en prisnedgang på alle fiskeslag fra 2016 til 2017, sier Rong.
– Hvilket fiske som er mest innbringende varierer fra år til år. Kvotestørrelse varierer ut fra fiskerimyndighetenes analyser og anbefalinger til beskatning av ressursene, pris varierer ut fra etterspørsel på verdensmarkedet.
Fiskeren som ble milliardær
Peder O. Lie, daglig leder i selskapet, hadde ikke anledning til å snakke med Sysla. Den tidligere fiskeren fra Sotra har gjort det stort som forretningsmann, og eier selv 79 prosent av selskapet, ifølge Bergens Tidende. Lie er for øvrig bestefaren til Brann-spiller Steffen Lie Skålevik, som fisker kreps når han har fri fra fotballen.
Sammen med tre andre bygget Peder O. Lie bilverkstedet Lieco Auto i 1972, et verksted som ble den første eiendomsinvesteringen til selskapet. Senere kjøpte de både Hansaparken på Kalfaret i Bergen, og kjøpte seg inn i Ågotnes Næringspark.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["rN06l"]={},window.datawrapper["rN06l"].embedDeltas={"100":269.011364,"200":244.011364,"300":220.011364,"400":220.011364,"500":220.011364,"700":220.011364,"800":220.011364,"900":220.011364,"1000":220.011364},window.datawrapper["rN06l"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-rN06l"),window.datawrapper["rN06l"].iframe.style.height=window.datawrapper["rN06l"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["rN06l"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("rN06l"==b)window.datawrapper["rN06l"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
I tillegg til bilverksted og eiendom har selskapet et rederi i porteføljen av datterselskap, Liegruppen Fiskeri AS. I 2016 solgte rederiet fiskebåten MS Libas, noe som også forklarer nedgangen i inntekter fra 2016 til 2017, forteller Rong.
Byggingen av pionér-fiskebåt er i gang
Tidligere i år kom nyheten om at datterselskapet Liegruppen Fiskeri AS investerte i en ny «Libas», som skulle bli verdens første fiskebåt med gass- og batteridrift.
Byggingen av nye Libas er nå i gang ved Cemre-verftet i Tyrkia. Salt Ship Design har utviklet båten, som blir 86 meter lang, 17,8 meter bredt og får flytende naturgass og en batteripakke som fremdriftsmotor.
Nye «Libas», som skal gå på gass og batteri. Illustrasjon: Salt Ship Design
– Båten blir levert i begynnelsen av 2020, sier Eli-Katrine Rong.
2018 har så langt vist gode resultater, noe som ikke er veldig overraskende. Tidligere i år solgte de seg ut av både Hansaparken på Kalfaret i Bergen og Ågotnes Næringspark.
Til sammen skal Liegruppen ha tjent 300 millioner kroner på salgene av de to eiendommene, skrev BT i april.
– Hittil ser 2018 ut til å bli et normalår for fiskeri. Eiendomssiden viser gode resultater så langt, sier Rong.
Solstad Farstad har fornyet rammeavtalen med det nederlandske oljeselskapet SBM Offshore for offshoreshipet Normand Installer, opplyser rederiet i en børsmelding.
Avtalen gjelder for 2019 og 2020, og SBM vil bruke Normand Installer i minst 114 dager i 2019 og 105 dager i 2020.
Normand Installer er eid av selskapet NISA, som er eid halvt om halvt av SBM Offshore og Solstad Farstad.
I en nylig publisert årsrapport fra det tyske forsikringsselskapet Allianz blir datatrusler dratt frem som den viktigste av fremtidens trusler mot skip.
Men det er ikke helt enkelt å sikre seg mot angrepene, forteller Anders Langeland Johannessen, norgessjef hos forsikringsmegleren Edge.
– Forsikringsmarkedet har slitt lenge med å angripe problemstillingen, for det første fordi det har vært et ukjent risikomoment i skipsfart, sier Johannessen.
Samtidig kan et dataangrep gjøre større økonomisk skade enn for eksempel et piratangrep eller et forlis, forteller han.
– At et skip går inn i et annet, er et normalt verst tenkelige utfall for et sjøforsikringsselskap. Men et dataangrep kan ramme en hel flåte. Å håndtere det er vanskelig, sier Johannessen.
Les også: Antallet forlis øker i «det nye Bermuda-triangelet»
Mærsk tapte 2,5 mrd etter dataangrep
Sjøfartsnæringen fikk for alvor merke dette i fjor, da verdens største shippingrederi Mærsk ble rammet av dataangrepet Petya. Angrepet var et såkalt løsepengevirus, hvor inntrengere skaffet seg data fra offeret, og tradisjonelt da krever løsepenger for å frigi dataene.
Dataene var anskaffet ved å spre det som kalles trojanske hester, som er et virus kamuflert som for eksempel en e-post.
Deler av Mærsks IT-systemer ble stengt ned for å stoppe angrepet, noe som medførte at de ikke kunne ta inn nye ordre. Selv regner de med at de tapte omsetning tilsvarende 2,5 milliarder kroner.
– Dataangrep har vært mye omtalt de siste årene, men ble virkelig aktualisert i fjor med Mærsk-angrepet. Angrepet representerte et kostnadsbilde som vi ikke tidligere hadde sett før, sier Johannessen.
I forrige uke ble også den kinesiske giganten Coscos virksomhet i USA rammet av et dataangrep.
Les også: Advarer shippingnæringen mot digitale pirater
– Redere ville ristet på hodet for to år siden
Administrerende direktør Hans Christian Seim i det bergensbaserte skipsforsikringsselskapet Norwegian Hull Club, er enig i at Mærsk-angrepet var en definerende hendelse for hvordan man ser på datasikkerhet i sjøfart.
– Mange redere ville ristet på hodet for to år siden, og sagt at datasikkerhet ikke var relevant for typisk standardtonnasje. Men 2017-angrepet satte dette på agendaen. Det var også bare tilfeldig at det impliserte Mærsk, sier han.
Hans forsikringsselskap måtte søke hjelp fra landindustrien for å lære og finne ut hvilken risiko de skulle ta, og hva en slik forsikring skulle koste.
Han sier at utregningen for forsikringen er komplisert, men forteller at et typisk forsyningsskip på 5000 bruttotonn vil koste cirka 10.000 dollar i året per polise. Dette dekker 5 millioner dollar i tilfelle man blir truet, som i tilfellet Mærsk, samt dekning for dataangrep i skadepolise, med en maksimal begrensning på 50 millioner dollar.
– Denne stien blir litt til mens man går. Det finnes ingen eksakt kalkulering av premie på forsikringer mot datatrusler per i dag, grunnet lite skadestatistikk på området, sier han.
Les også: Shippinggiganter i digitalt kappløp
Tror forsikringsselskaper kan utnytte frykten
Det er ikke kjent at det har vært noen alvorlige hendelser på sjøen knyttet til datatrusler.
Likevel har 8 prosent av skipene i Norwegian Hull Clubs portefølje tegnet en slik dataforsikring. Forsikringspremiene 0,3 prosent av inntektene i forsikringsselskapet.
– Vi prøver å være fremoverlent og respondere på fremvoksende risikoer hos våre kunder. Derfor har vi skapt en totalpakke med både forsikringspoliser, øvelseskonsept og havaribehandling innen datasikkerhet.
– Roper dere i forsikringsbransjen litt høyt når dere snakker om denne trusselen?
– Jeg skjønner spørsmålet, men vi som selskap roper egentlig ikke høyt. For oss utgjør cyberrisiko-premien 0,3 prosent av omsetningen vår, noe som er forsvinnende lite. Men det er klart at det kan være aktører i vår bransje som utnytter det momentumet som kommer når frykten sprer seg. Og trusselen har økt, og vil øke fremover, sier han.
Dagens nyhetsbrev
Endelig, vil mange si.
Klokken 21 i kveld legger det norske prestisjeprosjektet FF «Kronprins Haakon» ut på sitt første ordinære forskingstokt.
Skipet skulle egentlig leveres 31. juli i fjor, men leveringen ble utsatt.
– Det er en stor dag å sette denne båten i drift. Den er klar til å gå ut på sitt første ordinære tokt, i regi av forskningsprogrammet Arven etter Nansen, sier direktør Ole Arve Misund i Norsk polarinstitutt.
Båten er full – måtte avvise forskere
Det var i 2012 at den norske regjeringen besluttet å bygge et nytt isgående fartøy, da et slikt moderne skip ville gjøre det lettere å forske mer på havområdene både på Nordpolen og Sørpolen. Over statsbudsjettet i 2013 ble pengene bevilget.
Direktør ved Havforskningsinstituttet Sissel Rogne, direktør ved Norsk polarinstitutt Ole Arve Misund og rektor ved UiT Anne Husebekk ombord i forskningsskipet Kronprins Haakon i Bergen tidligere i år. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Formålet med toktet er å skaffe gode bilder av variasjonen i økosystemet i Arktis. Skipet skal seile i østlig Barentshav, og vil foregå langt inne på isen nord for 82 grader nord. Oppmerksomheten rundt toktet har vært såpass stor at rundt 20 forskere som meldte sin interesse, ikke fikk plass på toktet, ifølge Misund.
Egentlig skulle de legge ut fra Breivika i Tromsø klokken 14 i dag, men seilasen ble utsatt til klokken 21 etter at noen reservedeler til helikopteret måtte om bord.
Skipet har kostet 1,4 milliarder kroner, og skal ha et mannskap på 15-17 mennesker, og plass til 35 forskere. Marsjfarten er på 15 knop, skipet kan gå igjennom en meter tykk is, er 100 meter lang, 21 meter bredt og kan seile 65 døgn kontinuerlig på marsjfart.
Norsk Polarinstitutt eier båten, mens Havforskningsinstituttet skal stå for driften. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitetet vil være den største brukeren av skipet. Hjemmehavnen er i Tromsø.
Allerede har isbryteren vært testet på fryst vann, noe Øystein Mikkelborg ved Polarinstituttet omtalte «som å kjøre en kniv gjennom smør».
Se video: Her kjører Kronprins Haakon gjennom is
Bygget i Italia
I sin tid ble byggingen av skipet ble tildelt Fincantieri-verftet i La Spezia i Italia, noe som førte til kritikk mot norske myndigheter for å ikke favorisere norske verft. I anbudsprosessen gjorde formaliteter at flere norske verts tilbud ble ugyldig. Ifølge Teknisk Ukeblad ble et verfts tilbud levert i ringpermer, men ble avvist fordi det skulle leveres i konvolutt. Kleven Verft ble avvist på grunn av at de hadde glemt å skrive et nummer på sin konvolutt, ifølge nettstedet.
Det hører med til historien at 80 prosent av utstyret er fra Norge, men at byggingen har skjedd i Italia. Rolls-Royce leverte fire dieselmotorer, to azimuth hovedpropeller, to sidepropeller, elektrosystem og dynamisk posisjonering til skipet.
Uferdig skip ble overlevert
Men problemene skulle ikke stoppe ved kritikken.
Italienske Fincantieri klarte ikke å levere skipet slik det skulle være, i tide. Tore Nepstad i Havforskningsinstituttet er prosjektdirektør på Kronprins Haakon, og vedgikk overfor Sysla i februar at de hadde utfordringer i samarbeidet med det italienske verftet.
Visen endte med at skipets dåp måtte utsettes, og det konflikten med italienerne endte i at et uferdig forskningsskip ble overlevert norske hender.
– Jeg synes at vi i prosjektgruppen har klart å håndtere situasjonen på en praktisk, sikker måte. Vi måtte utsette dåpen, og tok det med ro for å ikke ta beslutninger som kunne slå ut negativt, sier Misund.
– Hvilke lærdommer har dere tatt med dere etter problemene med verftet?
– Lærdommen er at dette er store kompliserte prosjekter, der man må ha en veldig nøye oppfølging.
– Har ikke oppfølgingen vært nøye nok?
– Den har vært så god som mulig, men vi ser at det har vært ulike oppfatninger. At ting ikke er 100 prosent, er noe man mer eller mindre må regne med, men nå når vi har begynt å teste båten, ser vi at vi har fått en veldig god båt. Den oppfører seg til og med bedre i isen enn modelleringen tilsa, sier Misund.
Skipet måtte til Vard Langsten for å ferdigbygges. Vard er i samme gruppe som Fincantieri.
– Vi ble enige med det italienske verftet Fincantieri om at dette var den mest praktiske løsningen for å få til en rask ferdigstillelse av Kronprins Haakon , sa prosjektdirektør Nepstad til Sysla i mars.
Holdt tilbake 230 millioner
Som et ledd i avtalen holdt norske myndigheter tilbake 25 millioner euro fra kontraktssummen, 230 millioner norske kroner etter dagens kurs. Det tilsvarte nesten 15 prosent av den opprinnelige summen på om lag 175 millioner euro, altså 1,4 milliarder norske kroner.
Disse 25 millionene euro skulle holde til å gjøre skipet ferdig i Norge.
Ikke alle disse pengene er brukt opp, og fortsatt er det noen koblinger knyttet til fremdriftsmaskineriet som ikke er på plass, sier Misund.
Sent onsdag kveld chilensk tid fikk man et etterlengtet syn: «Seikongen» flyter på egen hånd, skriver iLaks.no.
Brønnbåten har ligget under vann siden den sank utenfor landsbyen Chonchi, like sør for Castro på Isla Chiloé i sørlige Chile i oktober i fjor. Båten ble bygget i Hong Kong, og hadde bare vært i drift i en måned da den gikk ned. Årsaken til forliset er ikke kjent.
Brønnbåten er hjemmehørende i den chilenske laksehovedstaden Puerto Montt, og har vært under kontrakt med Camanchaca, som er børsnotert i Oslo.
Les også: Bergingen av brønnbåten som forliste for ni måneder siden er utsatt for fjerde gang
Autoridad Marítima de Chiloé informa que hoy 01 agosto se efectuó reflotamiento de MN Seikongen. Maniobras ejecutadas según planificación aprobada y a esta hora la nave flota por sus propios medios y adrizada. #SomosArmada pic.twitter.com/5wyC15OUXB
— Gob. Marítima Castro (@maritgobcas) August 1, 2018
Opprinnelig skulle slepet av båten til havnebyen Talcahuano startet onsdag, men dette ble litt forsinket. Båten er forventet å ankomme byen i løpet av få dager. Der vil den bli reparert, ifølge chilenske medier.
«Seikongen». FOTO: Gob. Marítima Castro
Hevingsoperasjonen har blitt ledet av det nederlandske bergingsselskapet Ardent og Marítimos Limitadas på oppdrag fra eieren av brønnbåten, CPT Empresas Maritimas. Den chilenske marinen har overvåket arbeidet. Totalt har operasjonen kostet rundt 40 millioner kroner.
Les også: – Brønnbåten hadde feil da den forlot verftet
Systemprisen for juli endte på 51,7 euro/MWt, og dermed ble rekorden fra 2006 – den gang notert på 49,52 – slettet. Årets julipris er den høyeste månedsprisen så langt i år og hele 60 prosent høyere enn prisen for januar i år.
Forklaringen er åpenbar: Årets tørre sommer er årsaken. Det uvanlig varme sommerværet innebar også lite vind over Norden og Nord-Europa.
Dette betyr at det knapt har vært noe billig fornybar kraft å bruke, verken i Norden eller de tilgrensende landene. I sommer har også noen av de nordiske kjernekraftverkene gjennomført planlagt vedlikehold, noe som spisser situasjonen ytterligere.
Les også: «Slik styrer verden strømprisen»
Må bruke mindre magasinvann
I løpet av juli stoppet den nordiske strømeksporten til utlandet opp og prisene ble temmelig like mellom Norden og kontinentet. For Norges del ble det i juli eksportert strøm ut fra Sør-Norge både til Danmark, Nederland og Sverige.
Det er ingen vannmagasiner som nå er tomme, men som kraftreserver skal de vare lenge. Selv om de er lavere enn det som er vanlig for årstiden, er de i praksis fremdeles godt fylt opp.
Fakta
Forlenge
Lukke
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Normalt bruker magasinnivåene å vokse jevnt frem mot høstferien, både på grunn av snø som smelter og regn som faller. I år faller de derimot svakt, uke for uke. Utfordringen er dermed å sikre at det er nok magasinvann også når det trengs i mars og april, og ved en tørr værutvikling utover høsten må bruken av magasinvann derfor reduseres.
Les også: Værrekorder i mai førte til strømprisrekord
Kan måtte importere strøm
For å bremse vannkraftproduksjonen setter vannkraftprodusentene opp prisen. Dette skjer i små steg dag for dag så lenge det er tørt – og helt til prisnivået havner over kull- og gasskraft i Nord-Europa. I så fall stopper vannkraften opp, og vi vil måtte importere fra våre naboland.
Dersom tørken fortsetter, vil prisene først øke til dagprisnivåene i Tyskland, som per i dag forventes noen euro høyere enn dagens nordiske nivå. Deretter vil prisen øke til dagprisnivå i Nederland, som ligger ytterligere noen euro over Tyskland. Til sist vil prisen gå opp til det nivået der industrien finner det lønnsomt å koble ut sin virksomhet. Dette sistnevnte skjedde noen få uker i 2002/2003 vinteren og desember 2010, da vi hadde gjennomsnittspriser på 70-80 euro/MWt.
Men etter sol kommer alltid regn, og markedet forventer ikke en lang og vedvarende tørkeperiode. Markedsprisene for høsten og neste år er derfor lavere enn prisene vi så i slutten av juli.
Les også: Uro i Midtøsten og kulde på Nordpolen skyter strømprisene til værs
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Selv om forholdet mellom Norge og Kina ble bedret i løpet av 2017, opprettholdt kineserne importforbud mot laks fra fylkene Sør-Trøndelag, Nordland og Troms.
Kinesiske myndigheter krevde garantier for at norsk fisk var fri for laksesykdommen pancreas (PD), og uten virus som kunne føre til infeksiøs lakseanemi (ILA). Mattilsynet i Kina fant spor av disse sykdommene i fisk fra de tre overnevnte fylker, og stoppet dermed importen. For norsk eksportnæring var dette uforståelig, da sykdommene ikke er farlig for mennesker.
Denne blokaden ble opphevet 3. juli.
Eksporttalene for juli måned kommer på fredag, og man vil kunne se om opphevelsen av handelsblokaden har påvirket eksporten. Det tror ikke Christian Nordby, analytiker i meglerhuset Kepler Cheuvreux.
– Det kommer til å ta tid før vi ser effekten på eksporttallene. På sikt vil nok åpningen av de tre fylkene bedre tallene, men det kommer ikke til å skje over natten. Kina skal godkjenne selskapene, man skal bygge marked og slike ting, sier han.
Les også: Kineserne sier nei til laks fra Hordaland
Tror kineserne kan importere 400.000 tonn laks
Kina blir et stadig viktigere marked for norsk laks, med en befolkning som får økt kjøpekraft og blokade mot Russland, som tidligere var storimportør av sjømat fra Norge.
Lakseksporten til Kina gikk kraftig opp etter normaliseringen i fjor, med en foreløpig topp rundt kinesisk nyttår. Deretter sank eksporten nedover, og har hatt noen krusninger de siste ukene.
– Det toppet jo seg fullstendig mot slutten av 2017 og begynnelsen av 2018 med opp mot 600 tonn på en uke, også falt det ned til nesten null etter pågripelsen av den norske lakseeksportøren i Kina. Deretter har det gått litt oppover igjen, sier Christian Nordby i Kepler Cheuvreux.
Eksport av norsk laks til Kina, i tonn, fra uke 41 i 2017 til uke 29 i 2018. Data: Norges sjømatråd
Samtidig sier Nordby at en fersk analyse fra meglerhuset antyder at kineserne innen ti år vil øke sin totale import av laks fra 100.000 tonn til 400.000 tonn, i takt med den voksende middelklassen.
På fem år håper sjømatnæringen at kineserne skal importere 250.000 tonn laks i året, mot 100.000 tonn laks nå.
– Over en femårsperiode skal det være mulig å mer en fordoble volumet. Norges andel av dette forventes å være om lag 65 prosent, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd
– Selskapene flinke til å omstille seg
Lakseanalytiker Alexander Aukner i DNB Markets, tror heller ikke at hevingen vil gi noe utslag, hverken på mengde eller pris.
– At man har fått åpnet de siste fylkene vil være bra spesielt for dem som er der. Jo mindre handelsbarrierer som er, jo bedre er det jo, men det er ikke noe som påvirker totalbildet.
– Hvis kineserne ønsker å konsumere fisk, så klarer de å få tak i det fra andre steder, for eksempel fra fylkene som ikke er stengt, utdyper han.
– Vil det ha en negativ effekt for oppdrettsselskaper i de fylkene som ikke har hatt blokade?
– Jeg tror ikke det. Hvis man ser på hva som skjer i forholdet med Russland, hvor det er en mye mer betydelig handelsbarriere, har selskapene vært veldig flinke til å omstille seg og finne nye steder å eksportere til, sier Aukner.
Det bekrefter adminstrerende direktør i riggselskapet Cosl til Sysla. Avtalen har en varighet på syv år, og gjelder alle Cosls rigger.
Det var Petro.no som først omtalte rammeavtalen.
Det norske oljeselskapet DNO selger sin virksomhet i Tunisia til London-baserte Panoro, ifølge en børsmelding mandag.
Alle ansatte i DNO Tunisia overføres til Panoro.
I børsmeldingen skriver selskapet at de vil fortsette å selge seg ut av felt utenfor kjernevirksomheten, for å utvide operasjoner i irakisk Kurdistan og langs norskekysten.
Les også: DNO gjør comeback på norsk sokkel
Får rettigheter til tre felt
Panoro får med seg rettigheter og resterende plikter på leteløyvene på Sfax og Hammamet, samt Ras El Besh-konsesjonen. Med seg får de også 8,6 millioner dollar av midler i selskapet.
Samtidig gjennomfører Panoro en emisjon, og DNO kjøper 2,6 millioner aksjer fra det Oslo Børs-tegnede selskapet.
Prisen per aksje er 12,82 kroner, noe som gjør at deres andel er verdt 33,8 millioner kroner.
Med aksjekjøpene opprettholder DNO sine interesser i Tunisia. I tillegg vil det norske oljeselskapet motta en utsatt betaling på opp mot 13,2 millioner dollar som følge av fremtidig produksjon på Sfax.
Avtalen var varslet 28. juni.
