Etter to dager med forhandlinger ble Industri Energi og Norsk olje og gass enige i lønnsoppgjøret for oljeserviceansatte I årets oppgjør har partene kommet til enighet om bedre lønnsmatrise, lønnsvekst og en tryggere AFP-ordning, skriver Industri Energi. – Vi har fått på plass en forbedret lønnsmatrise, generell lønnsvekst, samtidig som årets samordnede oppgjør sikrer en framtidig AFP-ordning...
Source
Tidligere denne uken skrev Sysla at konsernet Norsea Group, som gjennom ulike datterselskaper driver forsyningsbaser fra Hammerfest i nord til Esbjerg i Danmark, er i ferd med å sluttføre en nedbemanning der 50 ansatte vil bli sagt opp.
Fakta
Norsea Group
Konsern som driver basevirksomhet
Etablert i 1965
Knapt 800 ansatte totalt
Hovedkontor i Risavika i Tananger
Datterselskaper i Norge: Norsea AS (baser i Risavika og Dusavik), Polarbase (Hammerfest), Vestbase (Kristiansund), Stordbase og Norbase (Harstad).
Har også baser i Danmark og Storbritannia, samt eierskap i ytterligere baser i Norge.
Samtidig må selskapet forberede seg på et oppgjør i retten. Bakgrunnen er at selskapet i høst la ned en prosjektavdeling på grunn av dårlige framtidsutsikter. To personer ble sagt opp da avdelingen ble lagt ned. Denne saken er ikke en del av den pågående nedbemanningen.
Møtes i retten
Oppsigelsene førte til at medarbeiderne saksøkte Norsea Group og datterselskapet Norsea AS, som driver baser i Risavika og Dusavik. De mente oppsigelsene var ugyldige og usaklige. Bakgrunnen for påstanden om ugyldighet var at de to var ansatt i Norsea AS, men fikk oppsigelsen fra morselskapet Norsea Group. Medarbeiderne ble altså sparket fra et selskap de ikke var ansatt i.
Det ene søksmålet er nå løst ved forlik, men den andre saken skal opp i Stavanger tingrett 23. og 24. mai. Advokat Karianne Rettedal i fagforbundet Industri Energi representerer medarbeideren.
– Som følge av at Norsea Group ikke er reell arbeidsgiver, har det heller ikke oppsigelsesadgang. På det grunnlaget er oppsigelsen ugyldig, sier Rettedal til Sysla.
– Ansettelsesavtale, lønnsutbetaling, skattetrekk, pensjonsberegninger, forsikringer og øvrige juridiske dokumenter angir Norsea AS som arbeidsgiver, sier Rettedal.
50 blir sagt opp i Norsea Group
Konsernsjef John E. Stangeland forklarer at avdelingen som ble lagt ned, rapporterte direkte til Norsea Group. Han mener selskapsstrukturen har historiske årsaker.
– Opprinnelig var Norsea AS morselskap, men etter hvert som det vokste og fikk nye døtre, ble det hensiktsmessig å etablere Group. Vi sa imidlertid ikke opp folk fra det gamle selskapet for så å ansette dem i det nye, sier Stangeland.
– Den nedlagte avdelingen lå i praksis under Norsea Group, og dette spørsmålet ønsker vi å teste i retten. Jeg må understreke at disse personene hadde gjort en kjempejobb for selskapet. Det var markedssvikten som førte til at de ble sagt opp, sier han.
Advokat Karianne Rettedal. Foto: Kristian Jacobsen
Unik sak
Ifølge advokat Rettedal er begge selskapene saksøkt fordi de fastholder at ansettelsesforholdet var i Norsea Group. I sitt tilsvar krevde selskapene derfor at søksmålet mot Norsea AS måtte avvises. I en kjennelse knyttet til saksforberedelsene slår imidlertid Stavanger tingrett fast at medarbeideren var ansatt i Norsea AS. Kravet om avvisning ble derfor ikke tatt til følge.
– Dette styrker vår påstand om at oppsigelsen er ugyldig fordi den er gitt av feil selskap, mener Rettedal.
– Har du tidligere sett eksempler på at folk sies opp fra et selskap de ikke er ansatt i?
– Nei.
– Etter min vurdering er det store svakheter ved prosessen. Allerede før oppsigelse ble gitt, påpekte min klient og tillitsvalgte at det var feil selskap, uten at det ble tillagt vekt. Framgangsmåten er uvanlig fra etablerte selskaper av denne størrelsen, sier Rettedal.
– Jeg vet ikke hva som er vanlig i en slik situasjon. Kanskje det hadde vært vanlig med en annen organisering. Vi må også huske at de siste årene har vært preget av en helt uvanlig svikt i markedet. Hele situasjonen er uvant for oss, svarer konsernsjef Stangeland.
Usikker
I tillegg til påstanden om ugyldighet hevder advokat Rettedal at oppsigelsen er usaklig fordi hele virksomheten ikke er vurdert som en helhet.
– Her er det bare sagt opp ansatte i én avdeling, uten å vurdere deres ansiennitet og kompetanse, sier Rettedal
Wilhelmsen kjøper seg opp i Norsea Group
Konsernsjef Stangeland bekrefter at det ikke ble gjort en slik vurdering.
– Siden denne avdelingen ble lagt ned, så vi utelukkende på den. Hadde vi vurdert medarbeidernes CV og ansiennitet bredt i Norsea AS, er det absolutt mulig de kunne gått inn i andre stillinger i selskapet, sier han.
– Har dere en sterk sak her?
– Jeg vet ikke, det må jeg bare innrømme. Derfor er det viktig for oss å få testet saken, også med tanke på framtiden, sier Stangeland.
Forlik
Av sakspapirene knyttet til det andre søksmålet kommer det fram at det også i den saken var tatt ut stevning der oppsigelsen ble bestridt, blant annet på grunn av at oppsigelsen var gitt av feil arbeidsgiver.
Saken var berammet til august, men partene har nå inngått forlik.
Advokat Odd-Arne Kleveland representerte den oppsagte medarbeideren. Kleveland bekrefter at det er inngått forlik, men ønsker ikke å kommentere saken utover det.
Konsernsjef John E. Stangeland bekrefter at om lag 50 medarbeidere blir sagt opp i forbindelse med en pågående nedbemanning i administrasjonen.
– Det er et nødvendig tiltak for å møte utfordringene vi står overfor i framtiden, blant annet knyttet til digitalisering. Det handler også om at vi må tilpasse oss et marked med lavere aktivitet, og der ting skjer raskere, sier Stangeland til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norsea Group
Konsern som driver basevirksomhet
Etablert i 1965
Knapt 800 ansatte totalt
Hovedkontor i Risavika i Tananger
Datterselskaper i Norge: Norsea AS (baser i Risavika og Dusavik), Polarbase (Hammerfest), Vestbase (Kristiansund), Stordbase og Norbase (Harstad).
Har også baser i Danmark og Storbritannia, samt eierskap i ytterligere baser i Norge.
Norsea Group driver gjennom ulike datterselskaper forsyningsbaser fra Hammerfest i nord til Esbjerg i Danmark. Ifølge Stangeland vil nedskjæringene fordeles mellom flere av basene.
– Hovedvekten av kuttene vil imidlertid skje i Stavanger og Kristiansund, sier han.
I stavangerområdet driver datterselskapet Norsea AS baser i Risavika og Dusavik. Konsernet har også norske datterselskaper i Hammerfest, Harstad, Kristiansund og på Stord (se faktaboks).
Misnøye
Konsernets hovedkontor ligger i Risavika i Tananger. Norsea Group er i dag organisert som et eierselskap der datterselskapene i stor grad drives uavhengig. Omleggingen som nå pågår, skal føre til en mer ordinær konsernstruktur, med tettere samhandling mellom de ulike basene.
– Dette gjøres for å redusere kostnadene i administrasjonen, og for at vi skal jobbe bedre på tvers av selskapene, sier Stangeland.
Omorganiseringen ble satt i gang før jul. På de høyeste ledernivåene er avgjørelser allerede tatt. Nå står lavere nivåer for tur.
Sysla vet at nedbemanningsprosessen har skapt betydelig misnøye og uro blant ansatte i konsernet. Flere mener at “trynefaktor” blir lagt til grunn når det avgjøres hvem som skal fylle nye roller i konsernet og hvem som må gå.
Situasjonen ble til slutt så tilspisset at fagforbundet Industri Energi krevde såkalt organisatorisk behandling av prosessen. Det innebærer at saken tas opp et nivå fra de lokale forhandlingene. Onsdag i forrige uke ble det avholdt møte mellom Industri Energi sentralt og bransjeforeningen Norsk olje og gass, som er motpart.
Fryktet usaklige oppsigelser
Forbundssekretær Harald Hereid i Industri Energi bekrefter uenighet om vekting av kriteriene som blir lagt til grunn for hvem som mister jobben. Spesielt gjelder det bruken av ansiennitetsprinsippet. Frykten er at det mindre objektive kriteriet “personlig egnethet” skal vektlegges i for stor grad, og at ansiennitet i liten eller ingen grad blir vektlagt.
Han bekrefter også at det var derfor fagforbundet krevde organisatorisk behandling.
– Vi krevde et slikt møte fordi vi fryktet usaklige oppsigelser og at feil vekting av kriterier legges til grunn i utvelgelsen, sier Hereid.
Norsea bygger kaianlegg til 60 millioner i Hammerfest
I møtet forrige onsdag kom partene til enighet om hvordan prosessen videre skal foregå, og samtidig opptok de lokale partene dialog om kriterier for nedbemanningen.
– Det har vært en del støy i denne saken, men gjennom dette møtet har vi fått på plass noen vilkår for hvordan ting skal foregå framover. Vi opplevde dialogen som god og konstruktiv.
– Jeg er imidlertid fortsatt bekymret for at kriteriene vil vektlegges på feil måte. Nå er det opp til ledelsen å nedbemanne på en saklig og forsvarlig måte om de ønsker legitimitet og forankring hos de ansatte, avslutter Hereid.
Norsk olje og gass ønsker ikke å kommentere nedbemanningsprosessen eller møtet med Industri Energi.
Formell kompetanse
Konsernsjef Stangeland beskriver stemningen i organisasjonen som “spent”.
– Det vil alltid være diskusjoner om hvilke kriterier som skal legges til grunn. Fagforeningene er opptatt av ansiennitet, men for å ruste selskapet for framtidens behov må kompetanse vektlegges sterkt. Nå har vi kommet til enighet om veien videre, sier Stangeland med henvisning til møtet i forrige uke.
Høsten 2016: Inntil 100 må gå i Norsea Group
– Betyr dere at dere vil legge ansiennitet til grunn?
– Det vil være ett av kriteriene. Men vi har fått med at også kompetanse og personlige egenskaper skal vektlegges betydelig.
– Kan de kriteriene oppfattes som subjektive?
– Også formell kompetanse, som utdanning, vil være en veldig viktig faktor når beslutningene tas, sier Stangeland.
Ny storeier
Wilhelmsen-gruppen har i flere år hatt en betydelig eierpost i Norsea Group. I høst kjøpte rederiet seg ytterligere opp og ble klart største eier med 72 prosent av aksjene.
– Hva har Wilhelmsen betydd for denne omstruktureringen?
– Ikke noe annet enn at også de har sett at vi må skape en forretningsmodell som gjør oss konkurransedyktige i framtiden. Det er imidlertid klart at Wilhelmsen har bred erfaring med å jobbe med konsernmodeller av typen vi nå går over til, sier Stangeland.
Norsea vil investere 100 millioner i landstrøm
Det er ventet at selskapet om kort tid vil sende ut beskjed om hvem som blir oppsagt.
Så sent som i fjor høst måtte ytterligere 50 medarbeidere forlate Norsea AS. Dette var ifølge Stangeland utelukkende basert på lavere aktivitet, ulikt fra den strukturelle omleggingen som nå gjennomføres.
– Det stemmer ikke at de fem fagforeningene i Statoil stiller seg bak et navnebytte. Jeg ble ganske opprørt da olje- og energiministeren uttalte dette, sier Anne Kristi S. Horneland, klubbleder Industri Energi Statoil Stavanger, til Aftenbladet.
Hun reagerer på at Søviknes under høringen om navnebyttet på Stortinget torsdag sa dette:
– Når det gjelder de tillitsvalgte, er jeg blitt opplyst at alle de fem foreningene i Statoil, både Industri Energi, Safe, NITO, Tekna og Lederne støtter styrets forslag om å bytte navn fra Statoil til Equinor, sa Søviknes.
Opprinnelig viste også Statoil til støtte fra de fem nevnte foreningene, før dette ble korrigert til støtte fra alle de syv sentrale tillitsvalgte i foreninger som organiserer ansatte i Statoil – Industri Energi, SAFE, NITO, Tekna og Lederne.
– Fryktelig merkelig
Horneland mener saken splitter mer enn den samler.
– Det er veldig mange ansatte som synes dette navnevalget er fryktelig merkelig, sier hun.
– Statoil-navnet er solid og åpner dører internasjonalt. Så kastes det på båten for et intetsigende navn. Selv når mine britiske kolleger legger godviljen til, forbinder de «equi»-delen av navnet mest hester, sier Horneland.
Hun har oppfordret medlemmer til å bruke retten til å stemme over forslaget på generalforsamlingen 15. mai på Forus. Drøyt 5000 Statoil-ansatte er organisert i Industri Energi i Statoil.
– Det eneste håpet vårt er at dette utredes ordentlig før saken kommer opp for Stortinget 3. mai, men vi som er imot, kommer til å si fra om det under generalforsamlingen, sier hun.
– Etter krav fra oss, ble saken også løftet opp på bedriftsforsamlingen, sier hun.
– Selv opplever jeg at Søviknes er litt arrogant når han lener seg så totalt til Statoils styre og ledelse. Hvor er eierstyringen? Statoil forvalter jo ressurser på vegne av det norske folket, sier klubblederen.
Hun konstaterer at saken har skapt grobunn for frykt om at dette er første skritt på veien mot nedsalg, oppsplitting av selskapet «og det som verre er».
– Søviknes sier at dette ikke er noe mer enn et navnebytte, men folk tror ikke på ettersom ting har gått så fort og blitt bestemt i en veldig lukket prosess, sier hun.
Intern konflikt i Industri Energi
Per Steinar Stamnes, leder Industri Energi Statoil Sokkel, sier det er feil at Industri Energi støtter navnebyttet.
Han sier det er riktig at de konserntillitsvalgte ikke kom med motforestillinger mot et navnebytte på et eget møte kvelden før navnesaken ble offentlig kjent.
– Det er ikke behandlet internt hos Industri Energi Statoil, men er et personlig syn de har, sier han.
Han opplyser også at Industri Energi Statoil sine representanter i Bedriftsforsamlingen gikk imot navnebyttet i sist møte og fikk støtte fra de andre ansatterepresentantene og flere av de aksjonærvalgte representantene.
Han oppfatter Equinor som et ønske om å distansere seg fra både stat og olje.
Samme dag offentliggjorde Labråthen og Industri Energi Statoil at Equinor-forslaget kom som en stor overraskelse på ansatte og foreningens medlemmer og at Industri Energi i Statoil ikke har hatt noe ønske om å bytte ut Statoil-navnet.
Les hele saken på aftenbladet.no.
I mars ble det kjent at det franske oljeselskapet Total skal kutte mellom 50 og 70 stillinger i Stavanger. Årsaken er fusjonen med Maersk Oil Norway og salget av Martin Linge-feltet til Statoil. Martin Linge-salget har allerede ført til at 121 medarbeidere er overført til Statoil.
– Tåken letter
De ansatte fryktet at det skulle komme til oppsigelser i forbindelse med nedbemanningen, men nå er det klart at selskapet når målet gjennom frivillige løsninger.
– Det er vi veldig glade for. Jeg tror tåken letter her nå, sier Roy Hoel, som er tillitsvalgt for Tekna i Total.
Monica Paulsen Reisænen, tillitsvalgt for Industri Energi, er også svært fornøyd.
– Det er dette vi har håpet på hele tiden. Jeg tror de som forlater selskapet, er fornøyde og er trygg på at Total framover blir en god arbeidsplass for oss som blir igjen.
Mange må skifte selskap når Statoil overtar Martin Linge
– Vi har gått gjennom lange tider med nedbemanninger, og det har utvilsomt preget de ansatte å ha dette hengende over oss i flere år. Jeg håper og tror at vi nå er ferdige og ser fram til en mer normal hverdag, sier hun.
De siste årene har Total gjennomført flere nedbemanninger i Norge. Senest i fjor vår fikk de ansatte beskjed om at opptil 140 måtte gå. Også den runden løste seg til slutt med frivillighet.
Deretter kom i høst meldingene om oppkjøpet av Maersk Oil og salget av Martin Linge-feltet. En ny nedbemanning ble varslet.
Stor reduksjon
Før fjorårets kutt var det drøyt 400 ansatte i selskapets norske avdeling. Etter årets runde vil antallet være 108. Det inkluderer medarbeiderne som overføres fra Maersk Oil, som også vært en del av nedbemanningen.
– Vi er lei av nedbemanningsprosesser, det har vært tungt. Nå er vi motivert for å konsentrere oss om jobb igjen og går til oppgavene med ny giv, sier Hoel.
Medarbeidere som slutter, kan få med seg opptil tre års lønn i sluttpakke, avhengig av alder. Personer som fyller 57 år eller mer i 2018, kan få seniorpakker på inntil fem årslønner og 1,5 millioner kroner som kompensasjon for tap av afp-rettigheter (avtalefestet pensjon).
Skapte reaksjoner
Det var Dagens Næringsliv som i mars først omtalte nivået på sluttpakkene. Størrelsen skapte reaksjoner, ettersom 78 prosent indirekte betales av norske myndigheter. Det skyldes skattesystemet, der staten tar brorparten av inntektene, men dermed også tilsvarende andel av kostnadene. Overfor DN sa professor Klaus Mohn at motivasjonen for å spare en krone er høyere hvis man sitter igjen med en større del av gevinsten selv.
Roy Hoel sier følgende om sluttordningene:
– Vi er veldig fornøyd med de pakkene vi har klart å forhandle fram. Ordningene må også være gode dersom man skal lykkes i å komme i mål gjennom frivillighet.
Monica Paulsen Reisænen er enig.
– Pakkene er gode, men det måtte også til for at dette skulle løse seg som det har gjort, sier hun.
Etter det Sysla forstår, skal det være en håndfull medarbeidere som har takket ja til de beste seniorpakkene.
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi står bak brevet. Brevet er adressert direkte til administrerende direktør Dan Olsson i det svenske selskapet, med hovedsete i Skottland. Det skriver Aftenbladet.
– Jeg kontakter deg personlig for å prøve å løse dette før det blir gjort offentlig, noe som vil gi konsekvenser for Stena om de har noe håp om å returnere til norsk sokkel i fremtiden, skriver Alfheim i brevet.
Han ber Stena Drilling og Olsson om å rette opp i situasjonen som utspiller seg på Stena Don. Ombord er det aktive medlemmer fra Industri Energi som han mener har rett til besøk fra lokal tillitsvalgt for å diskutere forhandlinger om nedbemanning på riggen.
Fakta
Stena Drilling
Hovedkontor i Aberdeen.
Norsk kontor i Bergen.
Stena Don har vært selskapets eneste rigg på norsk sokkel.
– Det er ubegripelig at de nekter adgang og det er helt i mot den norske modellen, sier han til Aftenbladet.
Les også: 180 ble sagt opp i Stena Drilling da riggen ble sendt ut av Norge
Marked- og kontraktsjef Eirik Reinertsen i Stena Drilling opplyser at de først ble kjent med ønsket om besøk fra tillitsvalgt torsdag. De ønsker å løse saken på en god måte og forklarer avslaget med hensyn til blant annet sikkerhet.
– Ledelsen vår sa nei til et besøk på grunn av riggens beliggenhet og vedlikeholdsarbeidet som foregår ombord. Det består av tunge løfte- og dykkeoperasjoner som krever full kontroll over situasjonen for en trygg operasjon. Riggen kommer man seg til ved hjelp av båt.
Alfheim i Industri Energi forventer mer fra Stena Drilling og er ikke fornøyd.
– Det spiller ingen rolle om de hadde en spesiell grunn til å nekte han adgang. Vi vil ha det slik det skal være i henhold til avtalen. Vår lokale tillitsvalgt skal ha adgang ombord. Han har alltid stått på for Stena Drilling.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
Etter flere dårlige år for nye utbyggingsplaner på norsk sokkel, tar det seg kraftig opp i år. Bare i desember er det ventet planer for over 100 milliarder kroner.
I forrige uke kom den største – Statoils Johan Castberg-prosjekt til 49 milliarder kroner.
Fakta
Yme
Oljefelt i Nordsjøen som ble oppdaget i 1987, var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt ned på grunn av høye kostnader og lav oljepris.
Ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
Plattformen ble bygget i Abu Dhabi, men var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge.
Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder
I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon
Nå skal operatør Repsol, tidligere Talisman, forsøke å bygge ut feltet på nytt
En annen utbyggingsplan det er knyttet spenning til er Repsols forsøk på å gjenopplive Yme.
Skandale
Feltet har vært en langvarig verkebyll for selskapet som tidligere het Talisman Norge. Yme-plattformen var kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi. Til slutt ble det bestemt at den måtte skrotes – uten noen gang å ha vært i produksjon.
Prosjektet skulle egentlig koste knappe fem milliarder kroner, men prislappen endte til slutt på om lag elleve milliarder.
Etter langvarige vurderinger har Repsol nå bestemt seg for å forsøke å bygge ut feltet på nytt for åtte milliarder kroner. Denne gangen skal en betydelig overvekt av arbeidet gjennomføres av norske leverandører.
– Vi ønsker å gjøre utstrakt bruk av norske leverandører og norsk kompetanse for å få den kvalitet som forventes av en utbygging på norsk kontinentalsokkel, sier pressekontakt Grethe Elise Foldnes i Repsol.
Leier rigg
Hun vedgår at de dårlige resultatene fra forrige utbyggingsforsøk er en viktig årsak til at selskapet denne gangen hovedsakelig ser til Norge.
– At det ligger erfaring og læring til grunn for denne beslutningen, bør være åpenbart, sier Foldnes.
Når Yme nå bygges ut igjen, er det et mindre omfattende prosjekt enn sist. Det skyldes blant annet at mye av utstyret som allerede er plassert på havbunnen, skal brukes også i denne utbyggingen. Det gjelder for eksempel brønnrammer, rørledninger og lagringstank.
Ni brønner som allerede er boret, skal også brukes videre. I tillegg skal det bores seks nye brønner.
Det bygges ikke ny plattform. Istedenfor skal det benyttes en kombinert bore- og produksjonsrigg. Repsol har allerede inngått en femårig leiekontrakt på den oppjekkbare riggen Mærsk Inspirer. I avtalen med Mærsk Drilling ligger også en opsjon på ytterligere fem år.
70 prosent til Norge
Grethe E. Foldnes. Foto: Repsol
Totalt ender investeringene på «Yme New Development» på rundt åtte milliarder kroner.
– Vi antar at norske leverandører vil stå for 70 prosent av dette, sier Foldnes.
Flere kontrakter er allerede tildelt, blant andre til Subsea 7, Kværner Værdal og DNV GL.
Mærsk-riggen må også oppgraderes før den kan tas i bruk. Det er ventet at denne kontrakten snart tildeles, og det samme gjelder produksjonen av ny brønnhodemodul.
– Her konkurrerer norske verft helt i front, men vi kan selvfølgelig ikke si noe om tildeling før anbudsprosess og forhandlinger er ferdige, sier Foldnes.
– Vitner om pågangsmot
Fagforeningene i oljenæringen har tidligere vært kritisk til at mange oppdrag gikk til utlandet. Safe-leder Hilde-Marit Rysst er fornøyd med at Repsol denne gangen i hovedsak velger norske leverandører.
– Det er gledelig at man satser på norsk kvalitet. Med norsk fagkompetanse har jeg tro på en solid gjennomføring av prosjektet, sier Rysst.
Hun berømmer Repsol for å ta en ny sjanse på Yme.
– Det vitner om pågangsmot og et ønske om å bidra på norsk sokkel, sier Rysst.
Hilde Marit Rysst, leder i fagforbundet Safe. Foto: Siv Dolmen
Bevis på snuoperasjon
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi er også glad for at Repsol nå velger norsk.
– Det er veldig bra. Norske leverandører trenger hver bidige kontrakt de kan få, sier Alfheim.
Mange nye utbyggingsplaner gir håp for norske oljeleverandører
Han mener dette er ett av bevisene på at norsk leverandørindustri har lyktes med snuoperasjonen etter at mange oppdrag gikk til Asia for noen år siden.
– Leverandørene har gjort seg konkurransedyktige. Det viser at hardt arbeid har gitt resultater, sier Alfheim.
Bekymringen førte til at Petroleumstilsynet (Ptil) i sommer foretok et tilsyn av arbeidsmiljøet innen kjøkkentjeneste og renhold på Statfjord B-plattformen. Det viste seg at sykefraværet var på 18 prosent, skriver Stavanger Aftenblad.
Ifølge Herdis Rosland Eide, som er hovedtillitsvalgt for Industri Energi i forpleiningsselskapet Coor som leverer tjenester på plattformen, har det over flere år blitt kuttet i stillinger innen denne sektoren på hele sokkelen.
– Sykefraværet har gått opp fra rundt 10 prosent til nå å ligge rundt 15 prosent, sier hun.
Til sammenligning har sykefraværet i hele landet i snitt ligget stabilt på rundt 6,3 prosent de siste årene, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Ptil mener innsparingene på Statfjord B kan ha gått for langt. Tilsynet bemerker at Statoil og Coor har kuttet i antall kokker og renholdere uten å analysere konsekvenser og at det er et brudd på regelverket.
Fagforeningene ber om svar fra Luftfartstilynet, kaller inn til møte i brev til samferdselsministeren.
Industri Energi reagerer med vantro og skuffelse over avgjørelsen fra Luftfartstilsynet om å oppheve flyforbudet for Super Puma-helikoptrene, det kommer fram i et brev fagforbundet har sendt til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). I brevet uttrykkes det også vantro over selve måten Luftfartstilsynet har opptrådt i prosessen med å avgjøre om Super Puma-helikoptrene skal få fly igjen.
«Informasjon og involvering i prosessen har vært totalt fraværende»
I brevet ber forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, om et møte med Solvik-Olsen for å diskutere Luftfartstilsynets opptreden, involvering og kommunikasjon i saken.
– Det er svært kritikkverdig at involvering og informasjon i denne prosessen har vært totalt fraværende, skriver Alfheim.
Det norske Luftfartstilsynet og britiske luftfartsmyndigheter (UK CAA) bekreftet fredag kveld at de har til hensikt å oppheve flyforbudet for Super Puma-helikoptrene H225LP og AS332L2. Disse helikoptrene har stått på bakken i Norge og Storbritannia siden Turøy-ulykken 29. april i fjor, der 13 personer omkom.
SAFE hardt ut mot Luftfartstilsynet tidligere i uken
Tidligere i uken gikk 2. nestleder i fagforbundet SAFE hardt ut mot Luftfartstilsynets beslutning.
– Opphevingen av forbudet mot å fly Super Puma kommer som en stor overraskelse for oss, og tiltakene som ramses opp i Luftfartstilsynets pressemelding minner om tiltakene Airbus ramset opp etter ulykken i 2009, som forøvrig lignet på Turøyulykken.
Han påpekte da at tilliten til både Airbus og Super Puma nå er borte.
-Airbus sine modifikasjonstiltak er ikke nok til at man kan være sikre på at det ikke vil kunne skje en ny ulykke med de aktuelle helikoptrene, det påpekte SAFEs nestleder, Roy Aleksandersen.
Forbløffet over at Luftfartstilsynet slipper nyheten sent fredagkveld, i begynnelsen av fellesferien
Alfheim setter i brevet også spørsmålstegn ved tidspunktet for å dele avgjørelsen om å oppheve flyforbudet for Airbus H225 og AS332L2, også kalt Super Puma.
– Det er svært uheldig å slippe slike nyheter sent en fredag når fellesferien har startet, og det er svært uheldig med et møte i fellesferien da det er stor sannsynlighet for at mange av de berørte parter er på ferie, skriver Alfheim.
Fredag opplyste Luftfartstilsynet i en pressemelding at de har fått gjennomslag for alle sikkerhetskrav, og at flyforbudet oppheves fredag 14. juli.
Industri Energi’s brev til samferdselsministeren:
VEDRØRENDE LUFTFARTSTILSYNETS OPPHEVELSE AV FLYFORBUD PÅ AIRBUS H225 OG AS332L2
Industri Energi viser til nyheten fredag 7. juli 2017 om at Luftfartstilsynet opphever flyforbudet på Airbus H225 og AS332L2. Industri Energi reagerer med både vantro og skuffelse på denne avgjørelsen. En ting er at vi er uenige i grunnlaget for opphevelsen av flyforbudet så lenge rotårsaken til ulykken ikke er kjent, noe annet er måten Luftfartstilynet har opptrådt i denne prosessen.
Det er svært kritikkverdig at involvering og informasjon i denne prosessen har vært totalt fraværende. Selv om det er Luftfartstilsynet som til syvende og sist skal gjøre vurderingen anser Industri Energi det som normalt at Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel (SF) hadde vært involvert og informert om prosessen i forkant. Det er svært uheldig og lite tillitsvekkende at Industri Energi får informasjon om slike prosesser via vårt utvidede nettverk i det faglige helikoptermiljøet fremfor å få direkte informasjon fra Luftfartstilsynet.
Industri Energi stiller også spørsmål ved tidspunkt for både pressemelding av denne avgjørelsen og tidspunkt for innkalling til ekstraordinært møte i SF. Det er svært uheldig å slippe slike nyheter sent en fredag når fellesferien har startet og det er svært uheldig med et møte i fellesferien da det er stor sannsynlighet for at mange av de berørte parter er på ferie. Denne saken har stor betydning for både den faktiske og opplevde sikkerheten til våre medlemmer, og på bakgrunn av det ønsker Industri Energi et møte med Samferdselsministeren snarest mulig.
Tema for møtet bør da være Luftfartstilsynets opptreden, involvering og kommunikasjon i denne saken.
Industri Energi imøteser en snarlig og positiv tilbakemelding på denne henvendelsen.
Med vennlig hilsen, Industri Energi Frode Alfheim Forbundsleder
Se brevet i sin helhet her: Industri Energis brev til samferdselsministeren
Les 2. nestleder i SAFE uttale seg her: Tilliten til Airbus og Super Puma er nå borte
Les også: Luftfartstilsynet opphever flyforbud for Super Puma
