Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Når vannstanden øker, blir stormflo mer alvorlig. Derfor må Europa investere mer i å sikre kysten mot stormfloskader, varsler forskere ved EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC).
Økt datakraft har gjort dem i stand til å kjøre vannstandsmodeller i høyere oppløsning og større skala, og beregne hvor store skadene kan bli i fremtiden. Det har gitt foruroligende resultater: I en artikkel i Nature Climate Change beregner de at det årlige skadebeløpet fra stormflo kan øke med opptil 1000 ganger i 2100.
For Norge er det spesielt ille: Det forventede årlige skadebeløpet her ventes å nå mellom 10 og 32 milliarder kroner i 2050. I 2100 ventes det å ligge på minst 126 milliarder, i det verste scenariet 1,3 billioner. Det tilsvarer omtrent alle utgiftene på statsbudsjettet for 2018. Bedre arealplanlegging langs kysten og fysiske stormflobarrierer må til for å sikre verdiene våre i fremtiden, fastslår forskerne. For de av oss som ikke har tilgang til Nature Climate Change, har Carbon Brief en grei gjennomgang.
Mer ekstremvær i vente
2018 har vært preget av flere ekstremt varme perioder i deler av verden. Dette kan det bli mer av de neste fem årene, ifølge en ny studiepublisert i Nature Communications.
Forskerne har brukt statistiske metoder for å lage en sannsynlighetsberegning av global temperatur i perioden 2018–2022. Den viser at naturlige variasjoner på toppen av den menneskeskapte komponenten i global oppvarming, gir en økt sannsynlighet for perioder med høye eller ekstremt høye temperaturer.
Dataene viser at havet vil varmes opp hurtigere enn luften over land, noe som kan øke risikoen for flommer, orkaner, tyfoner og sykloner. Metoden som er brukt innebærer å analysere data fra tidligere klimamodeller for å se hvilke som best kunne forutsi trender i temperaturutviklingen. Studien sier imidlertid ikke noe om regionale forhold, så det er ikke mulig ut fra dette å «varsle» flere hetebølger i Europa eller skogbranner i USA.
Klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero har tro på den nye studien: – Når man bare ser på 5–10 år fremover, som de i første omgang gjør her, så har de nok ganske god dekning. Det er nok en god sannsynlighet for at de har en del å fare med, og at vi kan få noen varme år fremover, sier han til NRK.
Truer pensjonsfond med klimasøksmål
Tidligere i sommer ble det kjent at mange av de største pensjonsfondene i Storbritannia ikke har vurdert risikoen knyttet til klimaendringer. De bør de snarest gjøre, mener juristene i Client Earth i London.
Mandag skrev Financial Times at organisasjonen har sendt brev til fjorten britiske pensjonsfond der de advarer fondene mot fremtidige klimasøksmål dersom de ikke tar klimarisiko på alvor. Client Earth vet hva de snakker om.
For noen år siden gikk de til sak mot den britiske regjeringen fordi de mente myndighetene ikke gjorde nok mot luftforurensing. De vant og politikerne ble tvunget til å iverksette flere tiltak. Brevene som ble sendt pensjonsselskapene finner du her.
Billige utslipp fra kull
Den tyske kraftgiganten RWE, som er selskapet med størst CO2-utslipp i EU, har sikret seg mot økningen i CO2-prisen. RWE har kjøpt nok kvoter til å dekke utslippene frem til 2021 for en tredjedel av dagens markedspriser, forteller Bloomberg.
CO2-prisen i det europeiske kvotemarkedet har økt kraftig den siste tiden og nådde denne uken 18 euro pr tonn, som er den høyeste prisen siden før finanskrisen. CO2-priser i denne størrelsesorden begynner å svi for mange kullselskaper, men RWE kan altså fortsette å kjøre kullkraftverkene sine uten å bekymre seg for ekstra kostnader.
Denne saken fra Reuters forklarer bakgrunnen for økningen i CO2-prisen som vi nå ser. En reform av systemet gjør at overskuddskvoter fra 2019 vil bli tatt ut av markedet, slik at tilbudet blir lavere. Dette betyr at man kan vente en videre økning av kvoteprisen fremover. Gjennomsnittet av analyser Reuter nylig har innhentet peker mot at CO2-prisen vil nå 20,79 Euro i 2020.
Denne artikkelen på Klimavakten forklarer hvordan kvotemarkedet fungerer.
Gassturbiner og stranded assets
«Stranded assets» er en betegnelse som ofte brukes når vi snakker om klima og langsiktige investeringer i petroleumssektoren. Da dreier det seg gjerne om saker der investor ikke tar høyde for at prosjektet kan stå i fare for å ikke svare seg dersom energiomstillingen går raskt nok og klimamålene nåes.
Denne uken bruker Finacial Times samme betegnelse – stranded assets – om gassturbinindustrien. I artikkelen «Gas turbine competition heats up as sales fall» heter det at naturgass fremdeles ofte blir beskrevet som «fremtidens drivstoff». Videre heter det at det nok ikke kan oppleves akkurat slik dersom du er tilbyder av turbiner for gassdrevet kraftproduksjon.
Salget av gassturbiner har skrumpet kraftig, takket være stadige prisfall innen fornybar energi. Og når markedet for gassturbiner kjølner, hardner konkurransen blant disse industriaktørene til. I artikkelen får IEA «æren» av å ha gitt næringen alt for store forhåpninger med formuleringen «golden age of gas» – spådommer som ikke har slått til på de syv årene som er gått takket være stadige prisfall på fornybar energi som sol og vind.
Solenergiselskapet EAM Solar, som er listet på Oslo Børs, går ut av andre kvartal i år med en noe bedre omsetning sammenlignet med samme periode i fjor. Selskapet fikk inn 1,4 millioner euro, tilsvarende 13,4 millioner kroner etter dagens vekslingskurs – det kommer frem av selskapets kvartalsrapport for andre kvartal.
Fakta
EAM Solar
Er et investeringsselskap som kjøper og drifter solparker
Har i dag produksjon fra 25 parker og en forventet årsproduksjon på 38 GWh
Hovedkontor i Oslo, børsnotert i 2010
Geografisk hovedfokus på Tyskland, Spania og Italia
Største eiere er Sundt-søsknene Helene og Christian, Stein Erik Hagens Canica og Astrup-familiens Bjørgvin
Sundt-familien, Stein Erik Hagen og Eivind Astrup er storaksjonærer i investerings-selskapet.
Les også: Rekordproduksjon for EAM solar – snur minus til pluss
Selskapets resultat før ned- og avskrivninger endte på ubetydelige 300 euro, totalt for første halvår ble samme resultat negative 263.000 euro – tilsvarende 2,25 millioner kroner . Selskapet rapporterer også at de så langt i år har et negativt resultat før skatt på to millioner euro – tilsvarende omtrent 19 millioner kroner.
Store advokat-utgifter
Store deler av kostnadene selskapet har hatt i andre kvartal kommer fra utgifter til juridisk bistand. Selskapet har i lengre tid vært part i flere søksmål etter at de kjøpte en rekke solkraftanlegg i Italia på premiss om langvarige kontrakter med italienske myndigheter. Dette viste seg ikke å stemme, i tillegg til at anleggene ikke var bygget etter myndighetskrav.
Den såkalte P31-anskaffelsen fører til at selskapets fremtid er sterkt avhengig av utfallet av rettsaken som nå pågår i Milano i Italia. Selskapet skriver at de forventer en avgjørelse tidligst i slutten av 2018, men sannsynligvis tidlig i 2019.
Les også: Rettstvist gir lavere inntekter for EAM Solar
Selskapet har i andre kvartal 821.000 euro i juridiske kostnader, sammenlignet med bare 209.000 euro i operasjons-kostnader i samme periode. For hele 2017 er den samme kostnaden på enorme 6,6 millioner euro – tilsvarende 62 millioner kroner.
Imidlertid viser det justerte EBITDA-resultatet at selskapet får et positivt resultat på 0,8 millioner euro – rundt 7,6 millioner kroner. Dette er en liten nedgang fra samme periode i fjor.
Lavere produksjon enn ventet
Selskapet har for tiden seks kraftanlegg med en total kapasitet på 8.6 MW og en gjennomsnittlig årlig kraftproduksjon på 12,7 GW-timer.
Dette kvartalet produserte anleggene kraft tilsvarende 4 103 MW-timer, noe som er 1.5 prosent lavere enn ventet, ifølge selskapet. Halvårlig produksjon var også noe lavere enn selskapet selv predikerte. For årets første seks måneder produserte EAM Solar 6 133 MW-timer – rundt åtte prosent lavere enn ventet.
Selskapet forklarer avviket fra predikert produksjon med lav solstråling i årets første kvartal.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag”og du kan abonnere på ho her.
På veg mot 5 graders oppvarming?
Det er ikkje berre nivået på globale klimagassutslepp som vil avgjere temperaturutviklinga framover. Det skriv Johan Røckstrøm og andre internasjonale klimaforskarar i ein artikkel publisert i tidsskriftet PNAS denne veka. Sjølv om verda skulle klare å kutte klimagassutslepp i tråd med Parisavtalen, er det ein risiko for at jorda likevel er på veg inn i ein tilstand forfattarane kallar «Hothouse Earth». Ein slik tilstand vil gi ein temperaturauke på 4-5 gradar celsius. Forklaringa er at sjølv ei «forsiktig» temperaturstiging kan utløyse irreversible prosessar i naturen som kan forsterke oppvarminga (såkalla «tipping elements»). Forskarane nemner tining av permafrost, frigjering av metan frå metanhydratar i havbotn og tap av sommar-sjøis i Arktis som døme på slike prosessar. Oversiktsartikkelen til Stockholm Resilience Centreer eit godt alternativ til deg som ikkje orkar å lese originalartikkelen. Her kan du også lese kva handling forskarane meiner er påkrevd. Denne delen av forskingsartikkelen har imidlartid blitt kritisert for å vere politisk.
KART OVER POTENSIELLE «TIPPING ELEMENTS»: Sjølv ei temperaturstigning i tråd med Parisavtalen kan utløyse irreversible prosessar i naturen som forsterkar den globale oppvamringa. Kjelde: Steffen et al. 2018
Største skogbrann i Californias historie
Skogbrannsesongen er i full gang i California. Under overskrifta «Largest in State History» skreiv New York Times tysdag at så langt har eit areal på 600 000 dekar brent ned – tre gongar så mykje som på same tid i fjor. Ifølge The Guardian har Mendocino Complex, som er namnet på den største brannen, no passert New York City i storleik. Trump-administrasjonen har erklært «major disaster» i California og med det lova økonomisk hjelp til dei brannherja områda. Dette hindra likevel ikkje presidenten sjølv frå å legge ut meldingar på Twitter der han hevda at brannane ikkje hadde vore så alvorleg om det ikkje hadde vore for Californias miljølovgjevnad og vassregulering. Dette har blitt tilbakevist som lygn.
En brannmann kjemper mot flammene i nasjonalparken i Cleveland, California torsdag 9. august. Foto: NTB scanpix/ AP/ Ringo H.W. Chiu
Vil Tesla gå av børs?
Ein annan som primært bruker Twitter til å adressere omverda er Elon Musk. Tysdag la han ut ein melding der han skreiv at han vurderer å ta selskapet av børs og tilby eigarane valet mellom å bli med vidare eller å selje seg ut for 420 dollar per aksje. Han hadde også investorar med på planane, skreiv han. Det tok ikkje lang tid frå Musk trykte på publiser-knappen til aksjekursen gjorde eit byks på 11 prosentpoeng. Men då Tesla ikkje offentleggjorde meir informasjon, bortsett frå denne bloggposten, gjekk aksjekursen like fort ned igjen. Då børsen stengde torsdag var kursen tilbake til 350 dollar. Skulle det likevel vise seg å vere hold i Musks privatiseringsmelding, er det mange eigarar som må ta stilling til om dei skal vere med vidare eller ikkje på Teslas reise. Ein av dei største eigarane er Saudia Arabia. Financial Times meldte denne veka at Public Investment Fund (PIF) har kjøpt 3-5 prosent av Tesla-aksjene så langt i år.
Klimaendringar pressar opp matvareprisane
Hetebølgjer og tørke utfordrar matvaretryggleiken og verdikjedene i landbruket, skriv finanskonsernet HSBC i eit nytt notat. Det er særleg produksjonen av kveite, soyabønner og mais som er utsett. Notatet ligg bak betalingsmur, men Business Green har ein god gjennomgang. Denne veka nådde kveiteprisane I USA det høgste nivået på tre år, mens ein i Europa må fire år tilbake for å finne like høge prisar som no. Tørke har resultert i at Tysklands produksjon av kvite ligg an til å bli den dårlegaste på femten år (Tyskland er den nest største kvieteprodusenten i Europa). Tørke har også råka matvareproduksjonen i Russland, Ukraina og Frankrike. I Ukraina står landbruket for 27 prosent av BNP.
Kraftig kullvekst i Kina
Offisiell kinesiske statistikk publisert onsdag viser at Kinas kolimport i juli nådde det høgste nivået på 4,5 år, meldar Reuters. Det er kraftig vekst i bruk av air-conditioning, som resultat av det varme veret, som får skulda. Fleire nisjeaviser – som Climate Home News – skriv i tillegg at Kina etter 2-3 års pause er i ferd med å reise nye kolkraftverk. Det er satelittbilete som viser dette, skriv artikkelforfattaren.
Systemprisen for juli endte på 51,7 euro/MWt, og dermed ble rekorden fra 2006 – den gang notert på 49,52 – slettet. Årets julipris er den høyeste månedsprisen så langt i år og hele 60 prosent høyere enn prisen for januar i år.
Forklaringen er åpenbar: Årets tørre sommer er årsaken. Det uvanlig varme sommerværet innebar også lite vind over Norden og Nord-Europa.
Dette betyr at det knapt har vært noe billig fornybar kraft å bruke, verken i Norden eller de tilgrensende landene. I sommer har også noen av de nordiske kjernekraftverkene gjennomført planlagt vedlikehold, noe som spisser situasjonen ytterligere.
Les også: «Slik styrer verden strømprisen»
Må bruke mindre magasinvann
I løpet av juli stoppet den nordiske strømeksporten til utlandet opp og prisene ble temmelig like mellom Norden og kontinentet. For Norges del ble det i juli eksportert strøm ut fra Sør-Norge både til Danmark, Nederland og Sverige.
Det er ingen vannmagasiner som nå er tomme, men som kraftreserver skal de vare lenge. Selv om de er lavere enn det som er vanlig for årstiden, er de i praksis fremdeles godt fylt opp.
Fakta
Forlenge
Lukke
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Normalt bruker magasinnivåene å vokse jevnt frem mot høstferien, både på grunn av snø som smelter og regn som faller. I år faller de derimot svakt, uke for uke. Utfordringen er dermed å sikre at det er nok magasinvann også når det trengs i mars og april, og ved en tørr værutvikling utover høsten må bruken av magasinvann derfor reduseres.
Les også: Værrekorder i mai førte til strømprisrekord
Kan måtte importere strøm
For å bremse vannkraftproduksjonen setter vannkraftprodusentene opp prisen. Dette skjer i små steg dag for dag så lenge det er tørt – og helt til prisnivået havner over kull- og gasskraft i Nord-Europa. I så fall stopper vannkraften opp, og vi vil måtte importere fra våre naboland.
Dersom tørken fortsetter, vil prisene først øke til dagprisnivåene i Tyskland, som per i dag forventes noen euro høyere enn dagens nordiske nivå. Deretter vil prisen øke til dagprisnivå i Nederland, som ligger ytterligere noen euro over Tyskland. Til sist vil prisen gå opp til det nivået der industrien finner det lønnsomt å koble ut sin virksomhet. Dette sistnevnte skjedde noen få uker i 2002/2003 vinteren og desember 2010, da vi hadde gjennomsnittspriser på 70-80 euro/MWt.
Men etter sol kommer alltid regn, og markedet forventer ikke en lang og vedvarende tørkeperiode. Markedsprisene for høsten og neste år er derfor lavere enn prisene vi så i slutten av juli.
Les også: Uro i Midtøsten og kulde på Nordpolen skyter strømprisene til værs
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
På avstand ser du bare en svart prikk som henger ytterst på vingen på vindturbinen i Midtfjellet vindpark. Men på nært hold ser du at det er et menneske som befinner seg der oppe.
Det er 45 år gamle Dennis Vos, teamleder for vedlikehold av rotorblader i MD.Wind. Turbinen han jobber i denne dagen, er 80 meter høy til senter av rotoren. Vingene har et spenn på 50 meter.
– Det er en spesiell jobb, og arbeid i høyden gir meg en følelse av frihet og tilfredsstillelse, forteller han.
– Blir du noen gang nervøs når du er oppe i vindturbinen?
– Jeg er ikke nervøs på jobb, men en sunn dose frykt har vi alltid. Det minner oss på at jobben var kan bli fatal om vi gjør små feil. Så det er alltid lurt å dobbeltsjekke at alt er sikkert, forteller han.
I vår nye podkast «Det vi lever av» kan du høre hva som er spådommen for lønnsomheten til den norske vindkraften i fremtiden – og hvilken rolle de utenlandske aktørene kan komme til å spille. Analytiker i Nordea Markets, Thina Saltvedt, og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes, er gjester:
Fakta
Forlenge
Lukke
Midtfjellet Vindpark
Åpnet i 2013
Ligger på Stord i Fitjar kommune i Hordaland
Er et av landets største vindkraftanlegg
Eiere: Aquila Capital, 78,4 prosent, Fitjar Kraftlag SA, 3,5 prosent, Østfold Energi Vind AS, 18,1 prosent
Har 44 vindturbiner på plass fra de to første fasene
Elleve nye turbiner ble montert i den tredje fasen
Når alle 55 turbinene er klar til drift i oktober 2018, vil parken ha en installert effekt på 150 megawatt som gir en årlig produksjon på 434 GWh. Det tilsvarer strøm til ca 22.000 husstander.
Dennis Vos er teamleder for vedlikehold av rotorblader i Md.Wind i Luxembourg. Her jobber han ytterst på den ene vingen på en vindturbin i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
11 nye turbiner
På samme måte som med fjellklatring, står det en kollega på bakken og sikrer han.
– Disse gutta har ikke høydeskrekk, sier Erik Mortensen, daglig leder i vindparken.
Det kommer godt med, for de nye turbinene er enda høyere. Med 91,5 meter opp til senter av rotoren, og en diameter på 117 meter på rotoren, er 11 nye turbiner nå på plass.
– Det er en særdeles stor logistikkoperasjon å få de til Midtfjellet, og i tillegg finne perioder på døgnet med lite vind for å klare å montere de, sa Mortensen mens arbeidet pågikk.
Erik Mortensen, daglig leder i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
Oppgradering til 350 millioner
De nye turbinene utgjør den tredje fasen av utbyggingen av parken. De 11 turbinene har 40 megawatt installert effekt, som vil gi en produksjon på 119 gigawattimer. Nå er det til sammen 55 vindturbiner i parken, med en installert effekt på 150 megawatt – som gir en årlig produksjon på 434 GWh – noe som tilsvarer strøm til ca 22.000 husstander.
Til sammen koster oppgraderingen 350 millioner kroner. Innen 1. oktober skal de nye turbinene være i drift.
Les også: Facebook kjøper all kraft fra det som blir Norges største vindpark
Les også: Vindkraftkontrakt på nær halv milliard til Stangeland
Les også: Skal bygge tre vindparker til for over 600 millioner
Vanligvis er de to personer som jobber ved Midtfjellet vindpark. Leverandøren Nordex bidrar med ni årsverk for vedlikehold gjennom hele året. Men for å ferdigstille den tredje fasen, har over 40 personer vært i sving. Det er gjennom Nordex Dennis Vos er leid inn.
– Det tar seks til syv timer å løfte vingene på plass, forteller Mortensen.
For å montere turbinene, har det tatt i bruk en kran som de har trengt 17 lastebiler for å frakte inn i parken.
De gigantiske vingene til de nye turbinene i fase tre ligger klare til å monteres. Foto: Sigrid Haaland
Tysk hovedeier
I 2016 kjøpte tyske Aquila seg opp som majoritetseier i parken. Det er kapital fra Aquila som har muliggjort denne siste utbyggingen.
En kartlegging fra Bergens Tidende, Aftenbladet og Adresseavisen viste at utenlandske selskaper har investert for 20 milliarder i norsk vindkraft.
Bunnfundamentet til en vindturbin er på plass i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
Dennis Vos har en luftig arbeidsplass i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
I Midtfjellet vindpark skal 11 nye turbiner være i drift innen oktober. Foto: Sigrid Haaland
Investeringer i fornybar energi falt med hele syv prosent i 2017, ned til rundt 300 milliarder dollar.
Dermed har investeringene falt med over 225 millioner dollar på ett år.
Det viser den nye rapporten World Energy Investment Report fra International Energy Agency (IEA).
Fallet skyldes delvis at kostnadene ved å investere i fornybar energi har sunket, ifølge IEA.
De peker på at kostnader for solcelleprosjekter, som representerer 8 prosent av den globale energiinvesteringen, sank med nesten 15 prosent i gjennomsnitt.
Det skyldes at prisene på solcellemodulene har gått ned, og at selskaper har flyttet solprosektene sine til land med lavere kostnader.
S&P Global Clean Energy Index måler hvordan 30 selskaper innen fornybar teknolgi, utstyr og kraftproduksjon klarer seg på verdens børser. Siden 2008 har indeksen sunket med 80 prosent. Indeksene til S&P er ment å reflektere summen av utviklingen til selskaper innenfor et segment. Kursene er omregnet til basisverdi 100 (31.01.08) for å kunne sammenlignes.
Her får du forklaringen på hvorfor tapene er så store innen fornybar energi.
To tredjedeler grønn energi
Selv om investeringen falt, sto ren energi for to tredjedeler av all kapital som ble brukt på energiproduksjon i 2017.
Samtidig har investeringer i offshore-vind eller havvind sammen med solkraft nådd rekordhøye nivåer, skriver IEA.
Rapporten viser også at de globale investeringene i energi totalt gikk ned for tredje år på rad.
Kina beholdt sin plass på tronen når det kommer til investering i energi generelt. De tok over en femtedel av de globale investeringene i 2017, samtidig som de bremset investering i nye kullkraftverk med 55 prosent.
I fjor kunngjorde den nasjonale energi-administrasjonen (NEA) at Kina skulle investere 3000 milliarder i fornybar energi, og at innen 2020 skal fornybar energi og kjernekraft stå for halvparten av all ny elektrisitetsproduksjon.
Stor nedgang i europeisk vindkraft
Lobbygruppen Wind Europe meldte forrige uke om et markant investeringsfall i vindkraft i årets først halvår.
I først halvdel av 2018 ble det installert 4,5 gigawatt (GW) vindkraft i Europa, en nedgang fra 6,1 GW i samme periode i 2017.
Brorparten av veksten kom fra nye prosjekter på land (3,3 GW), mens 1,1 GW kom fra offshore-prosjekter.
Tyskland er desidert den største driveren for vindkraft på land, med 1,6 GW ny kapasitet installert.
De følges av Frankrike, med 605 megawatt (MW) og Danmark med sine 202 MW.
Equinors nye kvartalsrapport er den første de legger frem etter det mye omtalte navneendringen i vår. Statoil ble til Equinor, og selskapet skulle få bort de umiddelbare assosiasjonene til både stat og olje. Det nye selskapet var et bredt energiselskap.
Resultatene for dette kvartalet viser at Equinors satsinger innen fornybar energi fortsetter å være en utgiftspost for selskapet.
– Vi hadde et veldig bra første kvartal, med mye vind og vindturbinene gikk. I dette kvartalet har det vært noe mindre vind, så det rent operasjonelle resultatet er lavere innen fornybar, sier Hegge.
Fornybar energi er så lite at det ikke har fått sin egen kolonne i det offentlige regnskapet. Under «annet», der fornybar inngår, er det notert et driftstap på 68 millioner dollar i andre kvartal. I fjor var tapet på 80 millioner dollar i samme periode.
– Det er riktig at vi ikke har skilt ut fornybar som et eget segment. Det er en del av totalen. På lang sikt vil dette endre seg, når vi vil investere fremover. I 2030 vil 15 til 20 proesnt av investeringene være innen fornybar, sier Hegge.
Hans Jakob Hegge, konserndirektør i Equinor.
Solgte mye dyrere olje
Equinor kan vise til en økning på 58 prosent i justert driftsresultat mot samme periode i fjor.
– Når vi justerer for sesong og vedlikehold, må vi tilbake til 1. kvartal i 2012 for å finne tilsvarende resultat. Da var oljeprisen på over 100 dollar, sier finansdirektør Hans Jakob Hegge i Equinor.
Derimot viser det totale resultatet en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Etter 2014 dalte oljeprisen, men begynte å øke igjen i fjor. Equinor solgte olje for en gjennomsnittspris på 67,4 dollar per fat i andre kvartal i år, mot 45,1 dollar på samme tid i fjor.
Hegge sier at oljeprisen har mye av forklaringen for det gode resultatet, men at økningen ikke alene kan forklares med økningen i oljepris.
– Vi har hatt så mye lavere kostnader at vi ville også hatt et sterkt resultat med lavere oljepris. Vi har en gjennomsnittlig balansepris på 21 dollar per fat, og er med det også beredt for lavere priser, sier Hegge.
Equinor peker på at det justerte driftsresultatet har økt med 58 prosent, mens oppgangen i oljepris er på 48 prosent.
Les også: Slik spådde analytikerne Equinor-resultatet
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["63b1U"]={},window.datawrapper["63b1U"].embedDeltas={"100":271.011364,"200":247.011364,"300":247.011364,"400":247.011364,"500":247.011364,"700":247.011364,"800":247.011364,"900":247.011364,"1000":247.011364},window.datawrapper["63b1U"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-63b1U"),window.datawrapper["63b1U"].iframe.style.height=window.datawrapper["63b1U"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["63b1U"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("63b1U"==b)window.datawrapper["63b1U"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
To felt verdsatt mer
Dog spiller oljeprisen inn på andre måter enn rene økte inntekter. Økningen får også effekt for nedskrivingene i regnskapet. Nedskrivinger på to felt på norsk sokkel er reversert, som betyr at Equinor tror feltene er mer verdifulle nå enn de gjorde før.
– Reverseringene er knyttet til endring i langsiktig oljepris og valutaprisforutsetninger, sier Hegge.
Equinor vil ikke si hvilke felt dette gjelder.
For norsk sokkel er produksjonen gått ned med 3 prosent i andre kvartal mot samme periode i fjor. Dette skyldes delvis naturlig nedgang, altså at feltene blir eldre, men også at flere felt har gjennomgått vedlikehold dette kvartalet.
– Vi har hatt ti store revisjonsstanser. Ofte har første og fjerde kvartal høyest produksjon, mens andre og tredje kvartal er i vedlikeholdssesong, sier Hegge.
Kraftverket Bujagali er Ugandas største og ett av de største i Afrika. Det ligger ved byen Jinja, der Nilen renner ut fra Victoriasjøen sentralt i landet.
Med en kapasitet på 25 megawatt, ville kraftverket vært blant de 25 største i Norge, og det dekker nesten halvparten av energibruken i Uganda, opplyser SN Power i en pressemelding. I forbindelse med salget refinansieres anlegget noe som skal gi uganderne billigere strøm i tiden som kommer.
– Dette er en stor dag for alle involverte, sier konsernsjef Torger Lien i SN Power. Avtalen sikrer Uganda ren og stabil energi i flere tiår framover. Dette er også et faktisk bevis på at vi etterlever vår strategi om å investere i fornybar energi i land under utvikling i Afrika og Asia.
Etter planen skal kraftverket overføres til den ugandiske staten i 2043, og det er ventet å ha en levetid på ytterligere 70 år.
SN Power er 100 prosent eid av Norfund, et statlig norsk selskap som er en del av norsk utviklingspolitikk. Norfund skal bidra til økonomisk vekst og bærekraftig utvikling gjennom investeringer i blant annet vannkraft og annen fornybar energi.
Tomme vannmagasiner har ført til at strømprisene allerede er mer enn dobbelt så høye som i fjor på samme tid, og prisene er nå på vinternivå.
– Vi har en prognose som gir en gjennomsnittlig strømpris på omtrent 50 øre for siste halvår i år. sier senioranalytiker Odd Gunnar Jakobsen i Wattsight til NRK.
Magasinene ikke fylt opp
Årsaken er veldig lite vann i vannmagasinene. Da blir det mindre vann å tappe til strømproduksjon.
– Vi kan gå en ganske spennende vinter i møte, sier Jakobsen som ser få muligheter for en normalisering av strømprisene nå.
– Vi må nok ha nesten en dobling av nedbøren over en periode for å få fylt opp vannmagasinene, tror han.
Den snørike vinteren fylte ikke opp vannmagasinene slik mange trodde. Forklaringen er ifølge NRK at en del av snøen la seg i lavlandet, og ikke i høyden der vannmagasinene ligger. I tillegg har vann som kunne blitt milliarder kilowattimer strøm, fordampet samtidig som regnet har uteblitt.
Krever avgiftskutt
Energi Norge mener stortingsflertallet har brukt årene med lave strømpriser til å øke elavgiften. 35 prosent av strømregningen er nå avgifter til staten. Nå forlanger de kutt.
– Elavgiften er den første som bør kuttes. Bare den utgjør nå over 14 milliarder kroner, inkludert moms, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Han peker på at elavgiften alene har økt 60 prosent på ti år og mener politikerne må tøyle sin iver etter å skattlegge miljøvennlig strøm. Men statssekretær Petter Kvinge Tvedt (Frp) i Finansdepartementet vil ikke love lavere elavgift.
– Sist gang vi satte opp elavgiften reelt var i 2016. Elavgiften skal skaffe staten inntekter til veier, skoler, sykehus, forsvar og politi, samt bidra til redusert forbruk av strøm, sier Petter Kvinge Tvedt til NRK.