Equinor, tidligere Statoil, planlegger å starte oljeutvinning på feltet i 2022.
Da saken ble behandlet i olje- og energikomiteen på Stortinget, var det bare MDG og SV som motsatte seg utbyggingen. Med tilslutning fra flertallet av de folkevalgte i ryggen, kan nå Olje- og energidepartementet gi sin endelige godkjenning.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Johan Castberg øker de årlige norske utslippene av klimagasser med over 310.000 tonn CO?, tilsvarende de årlige utslippene fra over 100.000 privatbiler. Castberg-feltet er det hittil største norske oljefeltet i Barentshavet, og forventede utvinnbare oljereserver er 558 millioner fat olje.
– Det er gledelig at Stortinget nå gir grønt lys for Johan Castberg. Feltet vil bidra til stor verdiskapning nasjonalt, og i Nord-Norge spesielt, sier Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland.
Ringvirkninger i nord
Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for at oljen fra Barentshavet, innbefattet Castberg-feltet, skal føres i land i Finnmark.
– Realistisk med oppstart av Johan Castberg høsten 2022
– Vi er spesielt glade for at stortingsflertallet støtter opp om det kravet vi har kjørt hele veien: Vi må skape størst mulig ringvirkninger for befolkningen i nord og legge til rette for terminal på Veidnes, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
Stortingsflertallet ber også om at utredningene fra Barents Sea Oil Infrastructure om ulike løsninger for ilandføring skal legges fram for Stortinget i løpet av 2018.
Ventet ikke på godkjenning
SV er kritisk til at Equinor allerede har inngått kontrakter til en verdi av 2,5 milliarder kroner før Stortinget fikk vurdert saken.
Statoil sparer opptil 50 milliarder – grønt lys for Johan Castberg
SV foreslo derfor at det ikke skal være lov å inngå slike kontrakter før saken er behandlet i Stortinget og Plan for utbygging og drift (PUD) er godkjent.
– Oljeindustrien må vente til en skikkelig demokratisk behandling i Stortinget er ferdig, sa Lysbakken til NTB i forrige uke.
SVs forslag fikk imidlertid ikke flertall under behandlingen mandag kveld.
For en drøy uke siden ble boreplattformen til Sverdrup-feltet løftet om bord på løftefartøyet “Pioneering Spirit”.
Nå har Petroleumstilsynet (Ptil) gitt grønt lys til å ta i bruk deler av boreplattformen, skriver Aftenbladet.
Samtykket dreier seg om «ferdigstilling av utstyr og områder i installasjonsfasen og mekanisk komplettering «tieback 1», ifølge et brev signert tilsynsleder Kjell Marius Auflem og sjefingeniør Siv A. Eeg i Ptil.
Johan Sverdrup-feltet fotografert 11.juni 2018. Fra venstre boligplattformen Haven, boreplattformen som nylig er slept ut fra Haugesund, videre stigerørsplattformen. Helt til høyre flotellet Safe Zephyrus. Foto: Jon Ingemundsen
Senere vil det utarbeides egne søknader for å ta i bruk kraft fra land anlegget og for å ta i bruk DP for «tie-back 2» og boring av brønner, ifølge meldingen.
«Samtykket gis blant annet på bakgrunn av dokumentasjonen som er innsendt i forbindelse med søknaden. Vi forutsetter at dokumentasjon fra sertifisering, med eventuelle begrensninger for bruk, blir oversendt Ptil før kranene tas i bruk på feltet,» heter det i brevet.
Les også: Nå reiser de første offshorearbeiderne til Johan Sverdrup
Les også: Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Les også: Johan Sverdrup mer verdt enn først antatt
Miljødirektoratet har også gitt tillatelse etter forurensningsloven til aktiviteter som kan medføre forurensning i installasjonsfasen. Tillatelsen omfatter aktiviteter på boreplattformen. Fylkesmannen i Rogaland har heller ingen kommentarer til at samtykke blir gitt, ifølge Petroleumstilsynet.
Løftefartøyet Pioneering Spirit. I bakgrunnen skimtes Sverdrup-feltet. Foto: Jon Ingemundsen
Rask installasjon
Det var torsdag 31. mai at seilte plattformdekket til boreplattformen på Johan Sverdrup-feltet forlot Aibel i Haugesund til Bømlafjorden ved Stord. Her ble den 22.000 tonn tunge stålkonstruksjonen overført fra lekteren det stod på til verdens største tungløftfartøy, Pioneering Spirit.
Deretter begynte en elleve timer lang tur ut til det ventende stålunderstellet på Johan Sverdrup-feltet. Der ble selve installasjonsjobben unnagjort på tre timer.
«Installasjonen er sannsynligvis den raskeste i verden av et stort, ferdigbygget plattformdekk,» konkluderte Equinor selv etterpå.
I februar i år ble tre av de nyeste losbåtene lagt til kai, etter at verneombudet påberopte seg § 6-3 i Arbeidsmiljøloven: Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid.
Helt siden to personer omkom i en ulykke med en lignende båt i Finland i fjor, har losene bedt om at båtene måtte legges i ro.
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om bakgrunnen for saken
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
Fredag 8. desember i fjor kantret en losbåt utenfor Helsingfors i Finland, og de to som var om bord omkom.
Losbåten, en Kewatec Pilot 1500, var av lignende type som de som er stasjonert på Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland.
Været i Østersjøen da ulykken skjedde, skal ha vært cirka 2 meter sjø og 15 sekundmeter vind.
Ifølge avisen Øyene viste de foreløpige rapportene etter ulykken at dragsuget fra en tankbåt som skulle bordes kastet losbåten rundt idet den lå i sving for å skape le for losbåten ved bordingen.
Johannes Sivertsen, leder i Norsk losforbund, ba umiddelbart etter ulykken om at båtene skulle legges i ro, men ble ikke hørt da.
I februar i år fant en ny hendelse sted med denne typen losbåter, denne gangen i Norge.
Hans Martin Sand, som er ansvarlig for losbåtene i Bukser og Berging, sier at hendelsen som utløste at båtene nå blir lagt i ro, fant sted fredag med båten Los 129.
Losbåten, som er stasjonert i Viksøy i Sund syd-øst for Bergen i Hordaland, fikk om lag 15 graders krengning da den kom inn i propellstrømmen til et skip, opplyser Sand.
Etter ulykken i Finland ble det innført som fast praksis at losbåtene ikke skal komme nærmere akterenden av et skip enn 50 meter.
Losdirektøren beodrer nå båtene tilbake i drift, men legger visse kriterier til grunn.
Først etter at en av losene opplevde det som beskrives som en dramatisk hendelse i Korsfjorden 15. februar i år, og verneombudet grep inn, etterkom losdirektøren kravet.
Les også: Beordrer tre losbåter ut av drift
Siden har lostjenesten i Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland vært betjent av erstatningsbåter.
Trosser verneombud
Men nå beordres losdirektør Erik Blom dem tilbake i drift.
Det går frem av et brev han sendte til losoldermennene, tillitsvalgte og verneombud 5. juni.
«Det er Losdirektørens klare oppfatning at ved å sette en vær- og operasjonsbegrensning for båtene fjernes den økte risikoen båtene kan gi», skriver han.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook
Det skjer på tross av at verneombudet bekrefter overfor Sysla at han står fast ved sin beslutning fra februar i år.
Blom sier til Sysla at de har jobbet for å komme i dialog med både vernetjenesten og tillitsmannsapparatet etter at båtene ble lagt i ro.
– Vi har jobbet med å finne begrensninger på når båtene kan brukes som alle er fornøyde med, men det har ikke lyktes, sier han.
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om de aktuelle losbåtene
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er losbåtene
De tre båtene som inntil videre ligger i ro, ble alle levert av det finske verftet Kewatec i 2016.
Båtene er 14,9 meter lange, bygget av Kewatec, og blant de korteste i flåten som brukes til å frakte loser ut til skipene.
I fjor bygget det finske verftet Kewatec tre nye losbåter til for Bukser og Berging, som ble levert i fjor og i år.
Disse er to meter lengre enn de tre båtene av modell Kewatec 1600 P, som nå ligger fortøyd på ubestemt tid.
15. februar i år ble det kjent at det finske verftet skal levere ytterligere to båter til Bukser og Berging i slutten av 2018.
Disse båtene blir enda større – 18,2 meter lange og med en vekt på cirka 23 tonn.
Kontaktet Arbeidstilsynet
Ifølge Blom toppet det seg i mai i år.
Da erstatningsbåten på Korsfjorden – Viksøy fikk havari, anmodet losdirektøren verneombudet om å få sette inn den nesten splitter nye losbåten som var tatt ut av drift som erstatning.
– Korsfjorden lå speilblank, og vi ba om å bruke den i en ukes tid. Det ville de ikke, sier Blom.
Ifølge losdirektøren konkluderte han sammen med verneombudet med at de da skulle sende saken over til Arbeidstilsynet.
– Vi fikk muntlig tilbakemelding, fulgt opp i skriftlig form derfra om at de ikke ville se på saken, siden losene ikke er underlagt Arbeidsmiljøloven, sier Blom.
Losene i Kystverket er nemlig ikke underlagt verken denne eller annen vernelovgivning.
– Men vi som arbeidsgiver har forholdt oss til det som om de var omfattet av arbeidsmiljøloven, sier Blom.
Inntil nå.
Steile fronter
– Da Arbeidstilsynet ikke ville involvere seg, blir det arbeidsgivers ansvar å fatte en beslutning i saken. Og vi har konkludert med at vi anser det som forsvarlig å benytte disse båtene, sier Blom, som altså anser det slik at saken faller inn under arbeidsgivers styringsrett.
– Dere overkjører både verneombud og tillitsmannsapparatet med dette vedtaket. Hvorfor gjør dere det, når de som skal bruke båtene mener så bestemt at de er farlige?
– Det er min overbevisning at båtene er trygge. Når verneombudet har bedt om stans i arbeidet, er det enten verneombudet selv eller Arbeidstilsynet som kan oppheve det. Siden Arbeidstilsynet ikke vil gå inn i saken, må jeg som arbeidsgiver fylle det tomrommet, sier Blom.
– Men verneombudet har jo ikke endret mening her?
– Vi hørte på verneombudet 12. februar, da vi la båtene til kai. Det gjorde vi selv om verneombudet egentlig ikke hadde myndighet til å be om dette, da losene ikke er underlagt Arbeidsmiljøloven. Vi har gjentatte ganger forsøkt å finne frem til en løsning, og komme frem til hvilke begrensninger som skal legges til grunn. Men losene er av den oppfatning at båtene er usikre – punktum.
Saken fortsetter under bildet
Foto: Andreas Askildsen
Strenge værkriterier
Blom sier de ikke tar lett på sikkerheten til verken losene eller losbåtførerne.
– Det primære er at de som bruker båtene skal ha en sikker arbeidsplass. Det sekundære er å få båtene tilbake i drift.
Det er Bukser og Berging som drifter tilbringertjenesten for losene, etter at tjenesten ble privatisert fra Kystverket med virkning fra 1. juni 2016.
Blom understreker at det er lagt strenge kriterier for når båtene skal brukes.
Som det fremgår av brevet til verneombudene og de tillitsvalgt i lossystemet er de som følger:
hekkbølge skal krysses så nær 90 grader som mulig
passeringsavstand minimum 100 meter fra hekken på lossøkende fartøy
vindstyrke maks 17 m/s
bølgehøyde på maks 3 meter, signifikant bølgehøyde.
Losbåtfører og los er begge ansvarlig for å vurdere om det er forhold til å benytte båtene. Instruks LOS 09.02 – Bording av skip underveis eller til ankers med båt vil uansett være gjeldende.
I realiteten betyr dette at alle som skal benytte Kewatec 1620 for et gitt oppdrag skal være enige om at båten kan benyttes også om vind og bølgehøyde tilsynelatende er innenfor maks begrensningene. «Godt sjømannskap» skal utøves og ved uenighet vedrørende værbegrensninger skal alternativ båt benyttes.
– Det siste vil si at vi legger opp til en skjønnsmessig vurdering. De to losbåtførerne og losen må alle være enige om at operasjonen er trygg for at den skal gjennomføres, sier Blom.
Dermed får i praksis losene veto i hvert oppdrag.
– Overkjører verneombudet
I tillegg skal det monteres nødluker på de tre båtene. Jobben skal gjøres av representanter fra byggeverftet Kewatec, som kommer til Tananger for å bistå med jobben.
Losforbundet slår seg ikke til ro med dette.
– Losforbundets posisjon i denne saken er den samme som den har vært hele tiden. Disse båtene burde ikke brukes.
Det sier formann i Norsk losforbund, Johannes Sivertsen, til Sysla.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook
– Her bruker arbeidsgiveren styringsretten sin og overkjører verneombudet, sier Sivertsen.
Han mener Kystverket burde respektere verneombudets beslutning i saken, selv om Arbeidsmiljøloven ikke gjelder for losene.
– Det stemmer at i prinsippet så hadde nok aldri verneombudene rett til dette. På en annen side så har alltid Kystverket oppført seg ansvarlig og behandlet losene som at de ligger under arbeidsmiljøloven.
Opp til høyeste hold
Sivertsen har meldt saken inn til Arbeidsmiljøutvalget i Kystverket.
Der skal saken opp på virksomhetsnivå torsdag, bekrefter losdirektør Blom. Det vil si at direktøren i Kystverket blir involvert.
– Kan beslutningen din bli omstøtt?
– Det tror jeg ikke, sier Blom.
Han sier han har vært i kontakt med svenske og finske sjøfartsmyndigheter, som bekrefter at tilsvarende båter der er i drift med like begrensninger som det han nå vil legge til grunn.
– I Finland installerer de også nødutganger, men foreløpig ikke i Sverige, sier han.
– En tung sak for medlemmene
Når rapporten etter hendelsen i Finland foreligger til høsten, vil losdirektøren ta en ny vurdering av saken, går det fram av brevet han sendte forrige uke.
Sivertsen i losforbundet håper at båtene blir lagt i ro en gang for alle.
– Dette har vært en tung sak for våre medlemmer. Vi er uenig i losdirektørens beslutning og støtter våre verneombud i denne saken, sier han.
Ifølge Equinor, tidligere Statoil, jobber oljeselskapet sammen med sine partnere med «mulighetene for å elektrifisere tre plattformer som i dag drives med gassturbiner», skriver Aftenbladet.
Plattformene som selskapene vurderer å kpble til landstrøm, er Troll C, Sleipner og Gudrun, alle i Nordsjøen. For de to sistnevnte er planen å hente strøm via den nye Johan Sverdup-plattformen, som er under montering. På Troll-feltet har gassplattformen Troll A vært elektrifisert siden oppstarten i 1996. Equinor vil se på muligheten til å knytte Troll C til samme type kraftløsning, en strømkabel fra Kollsnes-anlegget i Hordaland.
Rapport: Sokkelen må ha strøm fra land hvis klimamålene skal nås
Hvis elektrifiseringen av Troll C blir fullført, vil det redusere utslippene med 365.000 tonn i året. Utslippene fra Sleipner og Gudrun vil redusere utslippet med 250.000 tonn i året, ifølge Equinor.
– Hvis vi legger disse kuttene til de sparte utslippene vi allerede har fra Johan Sverdrup, Gina Krog og Martin Linge, ser vi et samlet potensial på over 1,3 millioner tonn CO2 årlig. Det tilsvarer utslipp fra 650.000 personbiler årlig, eller omkring hver fjerde personbil på norske veier, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel i Equinor.
Trenger støtte
Målet til Equinor er innen 2030 å kutte CO2-utslippene sine med 3,2 millioner tonn sammenlignet med 2008.
– Så langt har vi levert 1,2 mill tonn, sier Nylund.
Krever elektrifisering av Johan Castberg
Da Nylund presenterte planene for ordførerne og inviterte pressefolk, understrekte han at arbeidet med å elektrifisere de tre nye plattformene, er komplisert og kan bli kostbart.
– Elektrifisering har et stort potensial, men det er dyrt og det er krevende å gjennomføre. Vi har behov for god støtte fra myndighetene på både løsning og finansiering. Det er noe vi jobber med, sier Nylund.
I dag koster det oljeselskapet 550 kroner å slippe ut ett tonn CO2. Og det er det regnskapet som skal gå opp.
– Det ser bra ut i forhold til det vi betaler i avgift. Vi har et regnskap som kan gå i pluss, men det gjenstår mye arbeid, sier Nylund.
Dyrt
Så hvor mye vil det koste å koble strøm til de tre plattformene? Nylund er forsiktig med si et konkret tall.
– Er det snakk om titalls milliarder?
– Vi snakker om noen nuller, ja.
– Det er snakk om tosifra antall milliarder?
– Det er et betydelig beløp, iallfall, svarer Nylund.
En elektrifisering av de tre plattformene vil også gi en reduksjon på rundt 2500 tonn årlig reduksjon av NOX, som bidrar til luftforurensing. Dermed har Equinor søkt om flere hundre millioner kroner i støtte fra NOX-fondet.
Når Equinor elektrifiserer plattformer, betyr det at selskapet ikke ønsker å benytte egen gass til å drive plattformene, gassen de selv produserer og selger videre.
– Fortrenger kull
Men hvor blir det av den gassen som Equinor da unnlater å bruke selv?
– Ja, den gassen vi ikke bruker selv, vil være tilgjengelig for salg, svarer Nylund.
– Så kuttene i CO2 blir bare et kutt i Norge og i Equinors regnskap?
– Hvis vi ikke hadde kuttet de utslippene vi planlegger, ville utslippene vært 3,2 millioner tonn større på norsk sokkel enn ellers. Vi har et mandat om å produsere olje og gass så klimavennlig som mulig. Hvis vi får elektrifisert de tre plattformene, vil vi få ned utslippene tilsvarende den gassen vi ellers ville brukt.
– Så den CO2-en dere sparer, vil da bli realisert et annet sted?
– Co2-nivået i gassen er bare halvparten av det som er i kull. Så når folk nedover i Europa, bruker gass, så kan det fortrenge bruken av kull, sier Nylund.
Det smittsomme virussykdommen ILA (infeksiøs lakseanemi) er påvist på et opprettsanlegg i Fusa kommune i Hordaland.
Det melder Mattilsynet mandag.
Anlegget ligger på Altaneset og drives av Bolaks AS.
– Alle aktører som er knyttet til fiskeoppdrett eller andre som ferdes i området må vise nødvendig aktsomhet slik at spredning av sykdommen unngås, skriver Mattilsynet.
Må slakte alt
Bolaks varslet 4. juni i år om ILA-mistanke etter positive analyseresultater Patogen AS.
Nå har Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen på grunnlag av kliniske symptomer og nye analyseresultater fra Veterinærinstituttet.
Anlegget er pålagt flere restriksjoner for å hindre smittespredning, blant annet forbud om flytting av fisk. På grunn av viruset må all fisk på lokaliteten slaktes, og det har Bolaks nå gått i gang med, skriver Mattilsynet.
Her kan du se kart over hvor det er påvist ILA.
Kontrollområde
ILA forårsakes av et virus som kan føre til sykdom hos laks. Regnbueørret kan bli smittet, men utvikler vanligvis ikke symptomer på sykdommen. Viruset er ufarlig for mennesker.
Det vil, ifølge Mattilsynet, opprettes et kontrollområdet om kort tid for å forebygge og bekjempe viruset. Området består av en overvåknings- og en bekjempelsessone, og vil medføre restriksjoner på blant annet trafikk i havområdet.
Kontrollområdet vil dekke mellom 10 og 20 kilometer fra lokaliteten i Fusa.
Rolls-Royce Marine skal, i samarbeid med det amerikanske verftet Thoma-Sea Marine Constructors, levere en pelagisk tråler til Arctic Storm Management Group i Seattle. Det skriver selskapet i en pressemelding.
– Dette blir det største og mest avanserte fiskefartøyet som noen gang er bygget i USA. Det har vært viktig for oss at både design, levering og integrasjon av utstyrspakken kommer fra Rolls-Royce, og blir koordinert av samme selskap, uttaler Doug Christensen, CEO i Arctic Storm Management Group i meldingen.
Egen fiskefabrikk og rom for 150 personer
Fartøyet vil bli 100 meter langt, 21 meter bredt og kan ta et mannskap på over 150. Etter planen skal skipet være ferdig levert i 2021. Tråleren skal inneholde egen fiskefabrikk med anlegg for filetering, surimi, fiskemel og fiskeolje.
Skipet skal operere i den nordlige delen av Stillehavet og jakte etter Alaska Pollock, også kjent som stillehavets torsk.
Illustrasjon: Rolls-Royce
Første Rolls-Royce-tråler i USA
Skipet har en samlet verdi på 150 millioner kroner og er det første fiskefartøyet designet av Rolls-Royce i USA. Kontrakten er også den største noensinne for et fiskefartøy, skriver selskapet.
– Arctic Storm har vært en god kunde av oss i mange år på utstyrssiden, og vi er selvsagt glade for at de nå har valgt et komplett Rolls-Royce design til sitt nybygg. Rederiet har lang erfaring med denne typen fiske, og det er verdifullt for oss i utviklingsfasen. Vi bygger ikke bare et fiskefartøy sammen, men også en fullt utstyrt fabrikk for håndtering av fangsten, uttaler Knut Eilert Røsvik, SVP Ship Design & Systems i Rolls-Royce Marine i meldingen.
Rolls-Royce skal levere propulsjonssystemet, som er utviklet for å minimere drivstoff-forbruk og minske utslipp, støy og vibrasjoner. I tillegg skal selskapet levere baugthruster, dekksmaskineri, automasjon- og kontrollsystem, elektrosystem, styremaskin og ror.
Mandag formiddag kalte ledelsen i Kleven inn til informasjonsmøte.
De ansatte ble bedt om å møte i kantinen til verftet i Ulsteinvik, hvor de endelig fikk en avklaring på hva som skal skje med verftsgruppen:
Den blir delt.
Løsningen innebærer at det Hurtigruten-eide selskapet KVE Holding AS tar over 100 prosent av aksjene i Kleven Verft AS, Kleven Maritime Contracting AS og Kleven Maritime Technology AS.
Dagens eiere beholder resten av Kleven-selskapene, deriblant Myklebust Verft AS.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook
Inntil 600 millioner i frisk kapital
-Både som ansvarlig eier og ansvarlig kunde er det viktig for oss å finne gode, og ikke minst langsiktige løsninger. Vi ser et stort potensiale på Kleven, sier Daniel Skjeldam, konsernsjef i Hurtigruten, ifølge en pressemelding fra Kleven.
Kleven var gjennom en omfattende restrukturering i september 2017. Økte kostnader knyttet til flere av verftets prosjekter har gjort det nødvendig med ytterligere likviditetstilførsel.
Den nye finansielle løsningen gir en likviditetstilførsel som kan komme opp i 600 millioner kroner. Denne består av bidrag fra eiere, kunder og banker.
Myklebust Verft AS vil i en overgangsfase benytte seg av administrative tjenester Kleven Verft AS historisk har utøvd for selskapet.
Pågående prosjekter ved Myklebust Verft vil også fortsatt ha tilgang på ressurser fra Kleven Maritime Contracting AS og Kleven Maritime Technology AS, skriver Kleven i meldingen.
Hentet inn tidligere Rem-sjef
Ola Beinnes Fosse ble hentet inn av Kleven for to måneder siden, for å bistå i restruktureringen.
– Det var først da vi begynte ordentlig med forhandlingene, så dette har gått rimelig kjapt, sier han.
Fosse sier det har vært en god prosess.
– Jeg vil rose bankene og Hurtigruten her. Jeg er veldig glad for at prosessen har gått såpass knirkefritt.
Det er ikke alltid tilfelle.
Fosse var finansdirektør i Rem offshore, da restuktureringen av gjelden der endte med at selskapet ble slukt av Solstad Farstad, med Aker i ryggen.
Klikk her for å se Fosse fortelle om det dramatiske året for Fosnavåg-rederiet.
Han var også sentral i restruktureringen av Remøy Shipping, som nylig landet en avtale med sine kreditorer.
– Ekstremt viktig å ivareta arbeidsplassene
Fosse bekrefter at den nye kapitalen, inntil 600 millioner kroner i friske midler, i sin helhet skal inn i Kleven verft. Altså skal ingen ting av dette til Myklebust.
Han vil ikke gå inn på hvor mye henholdsvis banker, eiere og kunder skal gå inn med av dette, men understreker det ikke er sikkert de vil ha behov for hele denne summen.
– Inntil 600 millioner kroner er det estimerte kontantbehovet for å ta oss gjennom det eksisterende byggeprogrammet, sier Fosse.
I tillegg til de to hurtigruteskipene, jobber Kleven nå med det femte av seks ankerhåndteringsfartøy for danske Maersk.
Alle disse skipene skal ferdigstilles hos Kleven verft i Ulsteinvik, bekrefter han.
Ordreboken er dermed full frem til tredje kvartal 2019, noe som sikrer arbeidsplassene ved verftet.
– Kleven er en hjørnestensbedrift, og det er ekstremt viktig å ivareta disse arbeidsplassene, både for Ulsteinvik og Sunnmøre, sier Fosse.
Tapte hundrevis av millioner
Kleven har noen ruskete år bak seg.
Som de fleste andre verft av noen størrelse her til lands, la de nesten alle eggene i offshore-kurven da markedet stadig nådde nye høyder frem mot 2014.
Så raste etterspørselen etter slike skip.
Mens Kleven desperat prøvde å snu seg mot nye markeder, slo bakrusen etter offshore-boomen innover dem med full kraft.
Verftsgruppen eier to verft – Myklebust i Gursken og hovedverftet i Ulsteinvik. Det siste er det største, og bare her tapte Kleven 400 millioner kroner i 2015 og 2016.
Gigasmell på nybygg
Mesteparten av dette – 268 millioner kroner – skyldtes ett skip alene:
Bygg nummer 379, som ble sjøsatt i 2015.
Kontrakten fra malaysiske bestilleren IES Pioneer Ltd skal ha vært på nærmere en halv milliard kroner.
De pengene fikk imidlertid aldri Kleven.
Da bestilleren ikke kunne gjøre opp for seg, kansellerte verftet kontrakten i juli 2016 og prøvde å finne en ny kjøper. I mai i fjor ble ny kontrakt inngått med en ikke navngitt internasjonal aktør, og i fjor ble skipet overlevert ny eier.
Salgsprisen ble i den forbindelse ikke oppgitt, men av regnskapene gikk det frem at det samlede tapet var på 268 millioner kroner.
Stor arbeidsplass
Også det heleide Myklebust Verft i Gursken har gått i minus.
I 2016 endte driftsresultatet på minus 24,3 millioner, noe bedre enn 2015-resultatet på minus 25,5 millioner kroner.
2017-tallene er fortsatt ikke klare. I de siste tilgjengelige regnskapene er antall ansatte fastsatt til 719 årsverk – en av de største arbeidsplassene på Sunnmøre.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook
I august i fjor sa daværende sjef i selskapet, Ståle Rasmussen, at de var nødt til å få inn nye eiere i Kleven, etter å ha tapt nesten en halv milliard på driften de to foregående årene.
To uker senere ble det klart at Hurtigruten gikk inn i Kleven, og Petter A. Stordalens investeringsselskap Strawberry Equity ble en av de store eierne.
Fikk på plass nye eiere
Da gikk et nytt investorfelleskap gikk inn med totalt 300 millioner kroner.
Bak det nyopprettede investeringsselskapet sto Hurtigrutens eiere, Petter A. Stordalens investeringsselskap Strawberry Equity og britiske TDR, som største investor med en andel på litt over 40 prosent.
I tillegg til Hurtigruten, Strawberry Equity og TDR, består grupperingen av Åge Remøy, Kleven-familiens selskaper John Kleven AS og H-Invest AS, det familieeide tyske yachtverftet Lürssen Group og investoren Per Lillebø.
Det er denne grupperingen som nå overtar Myklebust verft, og de delene av Kleven som ikke overtas av Hurtigruten.
Åge Remøy sier til Sysla at han ikke har involvert seg i den siste restruktureringen av Kleven.
– Det er sikkert det eneste rette å inngå denne avtalen, og til det beste for dem som jobber hos Kleven, sier han.
Hurtigruten har for øyeblikket to skip under bygging hos Kleven. Da det første søsterskipet, MS Roald Amundsen ble sjøsatt, var det tyngre enn forventet. Her er forklaringen på hvorfor.
Mandag morgen melder det oslobaserte solselskapet Scatec Solar at de utvider til enda et land.
Selskapet har signert avtaler som sikrer dem to solprosjekter i Ukraina på 33 og 50 megawatt. Solcelleparkene skal bygges i Cherkassy-regionen, sørøst for hovedstaden Kiev.
Det er de generøse feed-in-tariffene i landet som gjør det mulig å realisere prosjektet. Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det ukrainske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
I dette tilfellet varer tariffavtalen i 10 år.
100.000 megawatt årlig
De to kraftverkene er forventet å produsere rundt 106.000 megawatt i året.
Landområdet i Cherkassy-regionen der solcelleparkene bygges skal leies av lokale myndigheter for en lengre periode, skriver Scatec Solar i en melding.
Les også: Uenighet om hvor fort solselskapet skulle vokse førte til at hele styret gikk
De forventer at kraftverkene vil produsere strøm også etter at de mister feed-in-tariffen om 10 år.
(Artikkelen fortsetter under grafen).
Prognose for årlig etterspørsel i solkraftmarkedet. Tall i gigawatt. Kilde: GTM Research og Scatec Solar sin kapitalmarkedsoppdatering 2018
Skal bruke 800 millioner
Kapitalkostnadene for prosjektet er estimert til 85 millioner euro, noe som tilsvarer 807 millioner norske kroner med dagens kurs.
Finansieringsprosessen ble ifølge Scatec Solar startet med drahjelp fra den internasjonale investeringsbanken European Bank of Reconstruction and
Development.
Hør podkast: Solenergi gir store muligheter for norske bedrifter
– Vi er veldig entusiastiske etter å ha sikret våre to første prosjekter i Ukraina, uttaler Scatec-direktør Raymond Carlsen i meldingen.
Mål om tidobling på tre år
Selskapet skriver at byggingen skal starte senere i år, og i løpet av 2019 skal parken være i kommersiell drift.
– Vi ser dette som et første steg mot å utvikle en større portefølje av solkraftverk i landet.
På kapitalmarkedsdagen for Scatec Solar i mai meldte selskapet at de nå produserer elektrisitet fra solparker på til sammen 322 megawatt.
Per i dag har de kraftverk på totalt 1,1 gigawatt under konstruksjon, og målet er å nå en produksjon på 3,5 gigawatt innen 2021.
Subsea-selskapet har vunnet en kontrakt med Shell for et oppgraderingsprosjekt utenfor Shetland.
Nærmere bestemt Penguins Redevelopment Project, som ligger rundt 240 kilometer nordøst for Shetlandsøyene.
Ni kilometer rør
Kontrakten omfatter anskaffelse, ingeniørarbeid, konstruksjon og installasjon for to rørledninger med tilhørende kontrollsystemer. Det ene skal brukes i produksjonen, mens det andre er et ni kilometer langt eksportrør.
Prosjektet startes opp umiddelbart fra Subsea 7 sine kontorer i Aberdeen, med hjelp fra rørspesialistgruppen i Glasgow.
Selve arbeidet på feltet skal etter planen foregå i 2020 og 2021.
I en pressemelding uttaler Jonathan Tame i Subsea 7 at samarbeidet med Shell i Nordsjøen har pågått siden 1984.
Muligheter for norske bedrifter
Shell kunngjorde i januar i år den endelige investeringsbeslutningen for Penguins-feltet.
Beslutningen inkluderte bygging av en sylindrisk flytende plattform (FPSO) fra norske Sevan Marine.
Selskapet bistår også med teknisk støtte under byggingen av enheten i løpet av de neste tre til fire årene.
Shell-prosjektet på Penguins-feltet har vært listet som et av prosjektene hvor norske olje- og gassleverandører har muligheter til å vinne kontrakter.
– Hadde jeg fått bestemme, ville vi aldri ha gjort alle de tingene vi har drevet med de siste årene. Jeg synes det har vært for risikabelt, sier Margrethe Østervold (72).
Hun dulter borti mannen, Olav H. Østervold (74) Sammen med fem barn driver de fiskebåtrederiet i Austevoll.
I fjor fisket familien for 178 millioner kroner med sine to fiskebåter.
– Vi skulle nok ha klart oss med mindre også, legger hun til.
Ektemannen smiler bredt tilbake:
– Den som intet våger, intet vinner!
RISIKOVILLIGE: – Vi har gjort mye risikabelt, sier Margrethe Østervold. – Den som intet våger, intet vinner, svarer Olav H. Østervold. Foto: Tor Høvik
Det er familier det handler om i fiskerimiljøet på Austevoll. Familiene konkurrerer og samarbeider, og har gjort Austevoll til en av de største fiskerikommunene i landet. I fjor leverte Austevoll-båtene fisk for 1,5 milliarder kroner.
Få familier jobber så tett som hos Østervold.
Solen skinner på Austevoll, men mor Margrethe Østervold har hatt sine bekymringer.
Først når mennene har vært på havet i uvær og hun hjemme med frykten for hva som kunne skje. Slik har det vært siden familien gjorde sin første store investering i 1998 og kjøpte fiskebåt til nesten 100 millioner kroner.
– Vi overtok båten i mai. Det var de som trodde vi ville gå konkurs før jul. Det startet også elendig med dårlig fiske og små fangster. Jeg visste ikke min arme råd. Så begynte det å gå bra. Fisket slo til. Det ble julefeiring. Vi var veldig heldige, sier Margrethe Østervold.
TORANGSVÅG: Fiskebåtene ligger på rekke og rad i Austevolls største fiskerihavn. Foto: Tor Høvik
Redaktør Nils Torsvik i Fiskeribladet har i flere tiår fulgt fiskermiljøet i Norge, og mener familienes betydning i Austevoll er spesiell.
– De konkurrer både seg imellom og innad. Samtidig fører rivaliseringen mellom familiene at de utvikler hverandre. De ser på hverandres løsninger, forsøker å kopiere og å overgå hverandre. Konkurransen mellom familiene er en drivkraft i den økonomiske utviklingen, sier Torsvik.
Fiskebåtrederiene i Austevoll sitter med en firedel av alle fiskekvotene på pelagisk fisk – sild og makrell. Det er enestående at en kommune har så store verdier i fiskeri.
Torsvik mener Østervold-familiene er som flere andre kjente Austevoll-familier:
– De har godt med penger, og samtidig er de folkelige og direkte. Det er «sjønære» folk, sier Torsvik.
Olav H. Østervold setter stor pris på å ha familien rundt seg.
– Familiebåndene er tette, men alle kan ikke få det som de vil. Noen feider er det. Du vet, det er umulig å få en firkantet klosse ned i et rundt hull. Kantene må slipes, sier han.
Les hele saken her.