Ifølge TDN Finans ventet analytikerne at selskapet ville oppnå et underliggende driftsresultat på 3,79 milliarder kroner i fjerde kvartal.
Omsetningen var på 38,8 milliarder kroner i fjerde kvartal, mot 21,3 milliarder i samme kvartal året før. På forhånd var det ventet en omsetning på 37,3 milliarder kroner.
– 2017 markerer starten åp et nytt kapittel i Hydros historie. Med Sapa-kjøpet, er Hydro nå verdens lededende integrerte aluminiumsselskap, med 35.000 ansatte i 40 land som leverer til 30.000 kunmder globalt. Jeg er fornøyd med det sterke årsresultatet og resultatet i fjerde kvartal, sier Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg i forbindelse med årsrapporten.
Les også: Hydro vil investere over en milliard for å doble produksjonen på Husnes
I mai i fjor ble det kjent at den franske energiganten Engie (tidligere GDF Suez) hadde funnet en ny eier til sin olje- og gassvirksomhet.
Selskapet inngikk en intensjonsavtale med det britiske investeringsselskapet Neptune Energy, verdt rundt 30 millioner kroner, skriver Aftenbladet.
Den endelige salgsavtalen ble signert i september.
Kinesere
Før salget eide Engie-gruppen 70 prosent av Engie Exploration & Production International, mens kinesiske China Investment Corporation (CIC) eier de øvrig 30 prosentene.
Som en del av salgsavtalen øker CIC sin eierandel til 49 prosent, mens Neptune vil inneha majoriteten med de resterende 51 prosentene.
Norgessjef Cedric Osterrieth har tidligere uttalt at oppkjøpet ikke ville medføre noen ny nedbemanning.
Neptune Energy Group produserte i 2017 154.000 fat olje og gass per dag, i Nordsjøen, Nord-Afrika og sørøst Asia. På norsk sokkel tar selskapet over blant annet Gjøa-plattformen i Nordsjøen. Etter oppkjøpet kommer en tredjedel av produksjonen fra norsk sokkel.
Oljeveteran
Det er oljeveteranen Sam Laidlaw (62) som står bak Neptune Energy.
– Norge er en veldig viktig del av den overordnede porteføljen. Virksomheten produserer gass og olje i seks land i praksis, men Norge er åpenbart det største enkeltlandet, og et der jeg har hatt en lang personlig involvering. Jeg tror det er mange muligheter her bare i å utvikle den eksisterende porteføljen, men også i å delta i lisensrunder, sa han til Dagens Næringsliv på torsdag.
Laidlaw sa til avisen at noen aktiviteter skal utføres i Paris, noen i Stavanger, noen i Holland, noen i Tyskland og noen i Aberdeen.
– Vi ønsker å se hvordan alt det fungerer. Vi har ikke forutbestemt hvordan det burde se ut.
Til E24 sier Kyllingstad at salget delvis er motivert av muligheten for å kapitalisere på investeringen i IKM Subsea, der det er lagt ned mye penger i teknologi.
– Vi ser også spennende muligheter for ytterligere vekst. Hunter Group har en veldig god finansiell posisjon og er gode på finans. Kombinert blir dette en teknologigruppe som kan gjøre enda mer investeringer, sier Kyllingstad til E24.
I et intervju med Sysla i november i fjor forklarte Hunter Group at strategien deres er er å kjøpe 100 prosent av interessante selskap, tilføre kompetanse og kapital for så å akselerere ekspansjon og bygge solide industrielle selskaper.
Kvart milliard i cash
I en melding torsdag opplyser Hunter group at de har inngått avtale om å kjøpe IKM Subsea &Technology. Oppgjøret er på 250 millioner kroner kontant, pluss utstedelse av 23,9 millioner Hunter Group-aksjer pluss en selgerkreditt på 55,5 millioner kroner som skal konverteres i aksjer i Hunter Group.
For IKMs del betyr avtalen at to av rundt 40 selskaper i konsernet bytter eier. Virksomheten som selges sto for omtrent en sjettedel av konsernets omsetning i fjor, ifølge E24. Hovedkontoret er på Bryne, der de blant annet opererer fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV-er) fra land.
Hunter Group omtaler kjøpet som en milepæl, og som en unik mulighet til å komme seg inn i et spennende segment.
Hunter Group og Dwellop
Fra før har Hunter Group gått inn i Stavanger-selskapet Badger Explorer.
Les historien om “grevlingen”: Skulle revolusjonere leteboring. 14 år og 385 millioner kroner senere har den kun boret to meter.
Hunter Group hadde i november i fjor bare tre ansatte, alle i Oslo, men eier også Dwellop i Stavanger med 33 ansatte. Dwellop er et selskap som har greid å snu tap til gevinst ved å reise ut i verden med teknologien sin.
Les også en av Syslas mest leste saker, nemlig historien om hvordan industrigründeren Ståle Kyllingstad bygde opp virksomheten sin: 28 år gammel tok Ståle Kyllingstad sin livs sjanse.
Dagens nyhetsbrev
I dag la det bergensbaserte selskapet Odfjell frem sin årsrapport for 2017. Med et driftsresultat (ebitda) på 166 millioner dollar, faller de sammenlignet med 2016, da driftsresultatet var 238 millioner dollar.
For fjerde kvartal var tallet 41 millioner dollar, mot 48 millioner i samme kvartal i 2016.
I årene 2008-2015 gikk rederiet i minus. Bunnen var i 2014, med et underskudd på 126 millioner kroner. I september meldte selskapet at 1500 ansatte hadde mistet jobben etter at oljeprisen begynte å falle, men at de nå skal ansette mellom 300-400 nye.
Tidligere i år sa Odfjell-sjef Kristian Mørch til Sysla at de forventer at en gradvis forbedring av kjemikalietankmarkedet i 2018.
– Det er som alltid vanskelig å spå, men vi forventer at etterspørselen begynner å vokse, sa Mørch.
Han øyner bedre muligheter for flåten.
– I løpet av de siste to årene har vi løst mange av de strukturelle utfordringene vi har hatt i Odfjell gjennom kostnadsreduksjon, flåtefornyelse og en rekke effektiviseringstiltak, fortalte rederisjefen.
Få også med deg:
Norske verft er med i konkurransen om å bygge den planlagte Ulvan-båten, med en kontraktsverdi på 300 millioner kroner. Båten skal frakte superkjølt laks og ta opp konkurransen med fôrflåten.
Bilfrakteren Wallenius Wilhelmsen har tidligere vært innblandet i prissamarbeid og allerede godtatt enorme bøter fra flere lands konkurransemyndigheter. I 4. kvartal økte de tapsavsetningene for mulige fremtidige bøter. Sammenlagt: 5 milliarder. (Finansavisen)
Bonheur gikk på nok et kjempetap i 4. kvartal i fjor. Resultatet på bunnlinjen ble så svakt som minus 477 millioner kroner. (Finansavisen)
Red Rock og StepChange går sammen for å styrke posisjonen innenfor digitalisering av marine, energi, industri og transport. Det fremgår av en pressemelding fra selskapene. (Skipsrevyen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
– For meg er dette en bekreftelse på at det for mange er altfor lett å bytte vekk klimasaken i forhandlinger om makt, sier Miljøpartiet De Grønnes Per Espen Stoknes til NTB.
Stortingets energi- og miljøkomité avga torsdag innstilling til representantforslaget fra MDG om å stanse den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Bare SV sluttet opp om forslaget. Rødt er ikke representert i komiteen.
– Tankene går tilbake til det rødgrønne samarbeidet, hvor også SV ofret klimasaken til fordel for andre saker, sier Stoknes.
Imot eget vedtak
Venstre-leder Trine Skei Grande gikk selv på talerstolen for å advare mot vedtaket under landsmøtet i Ålesund i fjor, men anført av Unge Venstre ble det et klart nei til 24. konsesjonsrunde.
I alt har elleve selskaper søkt om å få tildelt nytt leteareal på de 102 blokkene som før sommeren i fjor ble utlyst som del av den 24. konsesjonsrunden i Barentshavet og Norskehavet.
Venstre og landsmøtevedtaket tapte i realiteten slaget under regjeringsforhandlingene på Jeløya, ifølge Venstres Ketil Kjenseth.
Smerter Unge Venstre
Overfor Aftenposten minnet Kjenseth onsdag om at det var den rødgrønne regjeringen som i sin tid la til rette for 24. konsesjonsrunde.
– Vi kunne valgt å stå sammen med SV og MDG her, men det ville fortsatt vært et lite mindretall. Vi velger å ta kampen for lavutslippssamfunnet på et annet vis enn å dulte mot flertallet i denne saken, sa han til avisen.
Norsk olje og gass er bekymret for det mener er en tynn søkeliste til 24. konsesjonsrunde
Hvorvidt det smerter for Venstre å gå imot eget landsmøtevedtak kommer an på hvem du spør i partiet, sier Kjenseth, som leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
– På Vestlandet gjør det nok ikke vondt i det hele tatt, men for Unge Venstre er det nok vondt. De feiret dette som en seier på landsmøtet, sier han.
Statkrafts resultater før skatt i fjerde kvartal endte på 6,8 milliarder sammenlignet med 2,5 milliarder året før, økning på 4,2 milliarder kroner.
Fakta
Statkrafts resultat
Nøkkeltall fra Statkrafts resultat i 2017. Tall for samme periode i 2016 i parentes.
Underliggende netto driftsinntekter: 7,1 milliarder kroner (7,2 milliarder kroner).
Underliggende driftsresultat: 10,7 milliarder kroner (9,1 milliarder kroner).
Resultat før skatt: 15,69 milliarder kroner (5,2 milliarder kroner).
Tall for fjerde kvartal 2017.
Underliggende netto driftsinntekter: 23,2 milliarder kroner (21,8 milliarder kroner).
Underliggende driftsresultat: 3,8 milliarder kroner (3,7 milliarder kroner).
Resultat før skatt: 6,8 milliarder kroner (2,5 milliarder kroner).
– Vi er veldig fornøyde med det beste resultatet siden 2008. Det reflekterer solid underliggende drift og vellykkede transaksjoner, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til Hegnar.no.
Statkraft kutter over 500 ansatte
Mot slutten av fjoråret solgte Statkraft blant annet sin eierandel på 40 prosent i havvindparken Sheringham Shoal. Bokført gevinst for disse transaksjonene var 3 milliarder kroner. Avtalen var en del av Statkrafts strategi om ikke å investere i nye havvindprosjekter og å selge sine eierandelene i eksisterende havvindparker.
– Salget av havvindparkene og den nye langsiktige utbyttemodellen vil forbedre selskapets finansielle kapasitet. Sammen med forbedringsprogrammet vil dette gi oss et solid fundament for videre vekst innen fornybar energi, sier Rynning-Tønnesen.
Statkrafts resultater før skatt i hele 2017 ble 15,69 milliarder kroner i forhold til 5,2 milliarder kroner året før, og økte dermed med 10,4 milliarder kroner.
Italiensk selskap saksøker Statkraft
En oversikt i Veterinærinstituttets fiskehelserapport som presenteres torsdag, viser at oppdrettsnæringen i Hordaland er verstingen når det gjelder svinn, skriver BT.
Svekket av sykdom
Mellom 50 og 60 millioner laks og regnbueørret døde i norske oppdrettsmerder i 2017, og den høyeste dødeligheten finner man i Hordaland med 22,5 prosent.
I Norges andre store oppdrettsfylke, Nordland, er situasjonen stikk motsatt. De har landets laveste dødelighet på oppdrettslaks med seks prosent.
– Vi kan ikke gi en fullgod forklaring på forskjellen. Begge fylkene har mye fisk i sjøen og begge sliter med lus på fisken, sier fagdirektør Brit Hjeltnes ved Veterinærinstituttet.
– Men vi konstaterer at mens Nordland nesten ikke har utbrudd av virussykdommen Pencreas Disease (PD), er denne sykdommen svært utbredt i Hordaland – med mange anlegg båndlagt av Mattilsynet. Mye laks svekket av sykdom kan være en forklaring, men vi har foreløpig for lite kunnskap til å fastslå dette.
Fakta
Forlenge
Lukke
«Svinn»
Oppdrettsbransjen operer med uttrykket «svinn» i produksjonen. På landbasis er 88 prosent av svinnet av oppdrettslaks regnet som dødfisk, 6,5 prosent som«utkast ved slakting», 0,01 prosent som rømt fisk og 5,2 prosent som annet.
I tillegg til oppdrettslaks foregår en langt mindre produksjon av regnbueørret. Svinnet av regnbueørret i Hordaland er 21,7 prosent, i Nordland 15,6 prosent, i Sogn og Fjordane 10,3 prosent, i Møre og Romsdal 9,7 prosent og i Trøndelag 2,1 prosent.
– Må gjøres noe med
Hun betrakter svinnet i oppdrettsmerdene – som i all hovedsak er andelen dødfisk – som en indikator på fiskehelse.
– Tallene er bekymringsfulle. Dette må vi gjøre noe med, sier Hjeltnes.
Det er første gang Veterinærinstituttet foretar fylkesvise sammenligninger av svinnet.
På landbasis har dødeligheten de siste årene i gjennomsnitt ligget på rundt 20 prosent, regnet på generasjonsbasis. Det vil si i løpet av det rundt regnet året laksen lever i sjøen før den slaktes.
Hardhendt lusebehandling
Mye fisk dør under nye og mer hardhendte metoder for å bli kvitt lus.
Oppdrettsbransjen bruker mindre og mindre kjemiske midler i merdene fordi lusen har utviklet resistens etter mange år med høyt forbruk.
Nye såkalte «ikke-medikamentelle metoder» er tatt i bruk.
En av disse er Thermolicer, der fisken suges opp fra merdene i slanger, bades i varmt vann som dreper lusen, og spyles tilbake i merdene.
Les hele saken hos Bergens tidende.
