– Hvis du lukter på disse, kjenner du eimen av olje og gass!
Nick Ashton (46) sitter på Equinors kjerneprøvelager på Lura og lukter på gamle steiner. Kalksteinene han nå har foran seg, er flere hundre millioner år gamle. De er hentet opp fra letebrønnen Lille Prinsen på Utsirahøyden, 200 kilometer vest for Stavanger.
– Det er ikke så ofte vi får ta på steiner lenger – nå jobber vi mest med datamaskiner. Men som geolog er det jo steiner som er gøy, sier Ashton til Sysla.
Beste leteår siden krisen
1. mai ble engelskmannen Equinors letesjef for norsk og britisk sokkel. Det mellomstore oljefunnet Lille Prinsen i sommer var det første under hans ledelse. Det var også Equinors aller første funn etter at Statoil-navnet ble skrinlagt. Nå er det Ashtons ansvar at selskapet finner de petroleumsressursene som skal produseres på norsk sokkel om 10, 20 og 30 år.
– Det er et veldig stort ansvar. Dette er en viktig rolle for selskapet og Norge, som jeg har tatt over med ydmykhet. Men jeg er stolt over å få muligheten, sier han.
Fakta
Nicholas “Nick” Ashton
Født i Liverpool i 1972.
Utdannet geolog i Aberdeen og Edinburgh.
Ansatt i Statoil i 1997. Har jobbet i selskapet hele karrieren.
Bosatt på Våland i Stavanger.
Gift, to barn på fem og syv år.
Aktuell: Ble tidligere i år Equinors nye letedirektør på norsk og britisk sokkel.
Starten har vært god. 2018 er Equinors beste leteår siden oljekrisen rammet bransjen. Totalt er det gjort ti kommersielle funn. Ikke siden 2013 er det funnet mer olje og gass.
– Det er fint å snu en negativ trend. Leting er noe av det første som blir rammet i nedgangstider.
Totalt har Equinor boret 21 letebrønner som operatør og partner i år. Ytterligere seks er satt i gang og blir boret gjennom julen.
Songa Enabler er den ene av to rigger som borer for Equinor i Barentshavet i år. Foto: Fredrik Refvem
Hasteoppdrag
Framover er det lagt opp til et omfattende leteprogram. De neste årene skal det årlig bores mellom 20 og 30 brønner. Det årlige letebudsjettet for norsk sokkel er på om lag 600 millioner dollar, drøyt fem milliarder kroner.
Målet er å gjøre et nytt storfunn, og det begynner å haste. Når Johan Sverdrup og Johan Castberg er ferdig i 2022, står det ingen store prosjekter i køen. Det kan få dramatiske følger for norsk leverandørnæring.
Dette er årets oljefunn
I tillegg ligger det an til et kraftig produksjonsfall på norsk sokkel. Uten betydelige funn kan produksjonen halveres på 15 år fra 2025 til 2040, ifølge tall fra analytikere i Rystad Energy.
– De neste fem årene blir svært avgjørende, erkjenner Ashton.
Fagforeningene og Oljedirektoratet (OD) er blant dem som har uttrykt bekymring for manglende storfunn. Direktoratet mener også at selskapene leter for lite etter gass. Gassrørene på havbunnen begynner å få ledig kapasitet og trenger påfyll for å holdes i live. Ashton lover at Equinor skal jakte både gass og olje.
– Gass blir en viktig prioritet for oss, og vi leter målrettet etter den. Gass er tradisjonelt litt mindre lønnsomt enn olje, men vi har mye infrastruktur vi vil utnytte. I det siste er det også gjort flere funn, sier han.
Nick Ashton med steinprøver fra Lille Prinsen. Foto: Jarle Aasland
Mest norsk?
Nick Ashton ble født i Liverpool i 1972, da Beatles var fersk historie og byens røde fotballag i startgropen av sin storhetstid. Etter hvert dro han nordover for å studere geologi i Skottland, og etter fullførte studier gikk turen enda lenger nord. I 1997 dukket det nemlig opp en spennende jobb hos Statoil i Harstad.
– På intervjuet var de mest opptatt av hvor glad jeg var i å stå på ski. De ville at jeg skulle vite hva jeg gikk til der oppe, ler Asthon.
Han trosset snø, kulde og mørke og takket ja til jobben. Det mener han er det beste valget han har tatt. I 2002 flyttet briten til Stavanger, der han bortsett fra kortere opphold i Bergen og Libya har blitt siden.
– Nå vet jeg ikke lenger om jeg er mest norsk eller engelsk, sier Asthon på prikkfritt norsk, som har større innslag av nordnorsk dialekt enn britisk aksent.
I dag er han bosatt på toppen av Våland i Stavanger, med to barn på fem og sju år og kone som er overlege på Stavanger Universitetssjukehus.
– Hvordan går det å kombinere småbarn og familieliv med en krevende toppjobb?
– Det er annerledes. Tidligere hadde jeg mange hobbyer, men de må vike nå. Nå er det familie og jobb som gjelder. Men jeg fikk først barn som 39-åring og hadde mange år på egotripp før det, så jeg føler ikke jeg går glipp av noe. Jeg har reflektert en del over disse spørsmålene, sier Ashton.
Vil lete mye i nord
Årene i Harstad har gitt ham varme følelser for Nord-Norge. Derfor har han sterke meninger om petroleumsvirksomhet i landsdelen. Det gjelder også Lofoten og Vesterålen, som i mange år har vært en het potet i norsk debatt.
Motstanderne mener området er for sårbart, men Equinor har alltid stått hardt på at regionen bør konsekvensutredes og åpnes for leting hvis utredningen gir klarsignal.
Ifølge Oljedirektoratets estimater kan det ligge om lag 1,2 milliarder fat oljeekvivalenter der. Det er omtrent halvparten av det laveste anslaget for hva som finnes på giganten Johan Sverdrup alene.?Hvorfor er det så viktig å åpne området selv om potensialet er relativt begrenset?
– Nye områder kan skape muligheter. Alt nytt areal hjelper for framtiden, sier Ashton. Men det sentrale for oss er å følge myndighetenes beslutninger. Dette området er jo ikke åpnet for petroleumsaktivitet i dag.
Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor
Også enda lenger nord har letesjefen store forhåpninger. Ifølge OD ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel i Barentshavet. Etter flere års pause begynte Equinor å lete der igjen i 2017. Totalt er det gjort tre funn de to siste årene, men ingen så store at de forsvarer en selvstendig utbygging, slik selskapet hadde håpet. Ashton nekter likevel å kalle resultatene en skuffelse.
– Alle funn bidrar. Det er også viktig å huske på at dette er enorme områder med få borede brønner. Potensialet er stort, og allerede neste år har vi spennende muligheter der, sier Ashton.
Oljevirksomhet utenfor Lofoten er omstridt. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix
Klimakrisen
Mens Equinor kjører på i Barentshavet og på resten av norsk sokkel, står verden overfor en stadig mer tiltakende klimakrise. Parisavtalen fra 2015 har satt som mål å begrense den globale oppvarmingen til under to prosent sammenlignet med førindustriell tid. Flere rapporter har slått fast at verden må bruke mindre fossilt brennstoff om målet skal nås. Noen miljøforkjempere hevder norsk oljeindustri derfor raskt må legges ned, men flere mener vi bør slutte å lete etter nye ressurser.
– Burde ikke stillingen som letesjef legges ned hvis kloden skal reddes?
– Nei. Hver dag er jeg veldig stolt over å komme på jobb for å lete etter olje og gass. Det er ingen tvil om at vi står overfor en stor klimautfordring, men den løses ikke ved å strupe letingen. Selv i et togradersscenario vil det være behov for mye ny olje og gass. Her kan norsk sokkel med lave utslipp fra produksjonen spille en sentral rolle. I 2050 vil verden ha ti milliarder mennesker, og de trenger energi, sier Ashton.
Han får delvis støtte av klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero.
– Det er et gyldig argument i den forstand at vi ikke kan stenge ned olje og gass over natten. Det ville vært verre enn selve klimakrisen, fordi samfunnet må rulle videre. Samtidig er det helt opplagt at bruken av olje, gass og kull må ned til null om ikke veldig mange tiår. Med dette bakteppet må Equinor ta en økonomisk beslutning om hvorvidt det er lønnsomt å lete etter mer, sier Samset.
Nick Ashton peker også på at Equinor jobber med nye løsninger, som fornybar energi og karbonlagring. Ifølge letetoppen er problemstillinger rundt klimaet og oljens rolle et tema han er svært opptatt av.
– Det er det jeg aller helst snakker om på møter og konferanser. Selv på fest snakker jeg ikke om annet enn klimakrisen. Det kommer jeg ikke til å slutte med.
Equinor har fått samtykke til bruk av den flyttbare boreinnretningen Deepsea Atlantic til bore- og brønnoperasjoner på Fram-feltet.
Det melder Petroleumstilsynet onsdag.
Framfeltet ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, 20 kilometer nord fra Troll.
Boringen starter etter planen i begynnelsen av januar 2019, og er ventet å være i 300 dager.
Deepsea Atlantic er for tiden til 10-års klassing på CCB på Ågotnes, og 250 personer vil jobbe gjennom julen.
Equinor og Horten-selskapet Vissim har inngått en global rammeavtale for maritim overvåkning av fartøyer og installasjoner. Avtalen er knyttet til Equinors produksjon på norsk og britisk side av sokkelen.
Equinor har allerede et av de største selskaps-eide maritime overvåkningssystemene i verden. Nå skal systemet få enda flere lag med data, og integreres tettere for å sikre best mulig overvåkning og større funksjonalitet.
Les også: Vissim får Castberg-kontrakt
Kontrakten har en varighet på seks år, og en verdi på minimum 100 millioner kroner, skriver Vissim i en melding.
Fanger opp skip, helikopter og droner
Systemet henter inn data fra radar, AIS, VHF, satellitter og ROV på havbunnen. Alle bevegelser i og rundt Equinors faste installasjoner og flytende fartøy blir overvåket ved hjelp av tilsammen 100 sensorer.
Fra Equinors overvåkningssentral i Bergen får de ansatte sanntidsdata av vær og bølgehøyde, i tillegg til bevegelsene til skip, helikopter- og eventuelle droner. Systemet kan i en beredskapssituasjon brukes til å undersøke omfanget av oljeutslipp.
Les også: Johan Sverdrup-kontrakt til Vissim
Kontrakten er godt nytt for Vissim som økte omsetningen for første gang i 2017 siden starten på oljekrisen. I fjor solgte selskapet tjenester for rundt 46 millioner kroner. Det er imidlertid langt fra selskapets rekordomsetning i 2014 på 103 millioner. Selskapet har hatt et negativt resultat før skatt siden 2015.
– Vi er veldig fornøyd når Equinor nå har valgt å fortsette vårt langvarige samarbeid, og vi ser frem til å være med på Equinors utvikling videre, sier administrerende direktør i Vissim Per Arne Henæs, i en melding.
Han mener avtalen viser at verdien av kombinert sanntids-data fra radar og andre kilder til bruk i overvåkningen fra land, er stor.
Vissim er allerede en leverandør av havovervåkningssystemer for Equinor, blant annet ved Johan Castberg og Johan Sverdrup-feltet.
[Er du interessert i digitalisering i oljebransjen. Sysla-podkasten «Det vi lever av» har en episode om nettopp dette] Lytt i avspilleren under eller les saken her.
Bruker maskinlæring for å hindre faresituasjoner
Philippe Mathieu, direktør for driftsstøtte i Equinor, mener det nye systemet styrker Equinors kontroll over den maritime trafikken. Ifølge han er det rundt fem tusen fartøyer som trafikkerer norskekysten, og Equinor får nå bedre kontroll over disse.
– Vi kan blant annet forutse faresituasjoner tidligere enn før ved hjelp av maskinlæring, forklarer Mathieu.
Det nye systemet for overvåkning er en oppgradering av Equinors tidligere systemer. Det bringer bedre funksjonalitet og et system som gjør det mulig å ta raskere avgjørelser enn tidligere.
– For oss i Equinor er det nye systemet et løft med tanke på den maritime overvåkningen, og med tanke på å forutse faresituasjoner, sier Mathieu til Sysla.
Han forteller at det nye systemet vil dekke en distanse helt fra satellittene og ned til 1000 meter under havoverflaten på hele den norske kontinentalsokkelen og den britiske siden av Nordsjøen.
– Det var veldig stas å få henne. Det har skapt interesse for digitalisering i avdelingen, sier Lena Myklebust til Sysla.
Hun snakker om en av sine ferskeste kolleger, dataroboten Roberta. Myklebust jobber i Equinors finansavdeling og leder der et team på 14 medarbeidere som har ansvaret for alle selskapets utbetalinger. I fjor høst kom Roberta inn.
Fakta
Digitalisering i Equinor
Fram mot 2020 skal Equinor investere mellom én og to milliarder kroner på digital teknologi.
Målet er mer effektiv ?drift og bedre sikkerhet.
Equinor venter at satsingen gjennom høyere produksjon vil øke selskapets verdiskapning med 2 milliarder dollar (17 mrd. kroner) innen 2025.
– Det er mye manuelt arbeid her, og de oppgavene passet det godt å få hjelp til, sier Myklebust og viser til at roboten blant annet kan sende betalinger, overvåke at betalinger er korrekte og rapportere avvik.
– Hva kan Roberta ikke gjøre?
– Hun kan ikke foreta selvstendige vurderinger, og er derfor kun egnet til operasjoner som er gjentagende og alltid like, sier Myklebust.
Skaper verdi
Lars Terje Vaaland er linjeleder for robotene i Equinor. Totalt har han 40 av dem i stallen sin – Rob, Roberta og 38 andre som ikke har fått navn.
– Dette er virtuelle medarbeidere som vi kan programmere til å gjøre en del av de samme oppgavene som mennesker på datamaskiner. Det er stor interesse for slike roboter i mange avdelinger, forklarer han.
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Det er nemlig mye tid å spare.
– Roboten bruker nesten samme tid som mennesker på enkelte oppgaver, siden de bruker de samme systemene. Da frigjøres den menneskelige arbeidskraften til andre ting. Dette skaper verdi for selskapet, sier Vaaland.
Han viser til at for eksempel banknæringen har utstrakt brukt av lignende hjelpemidler.
Frigjør kapasitet
Siden det fortsatt er tidlig i testingen, ønsker ikke Equinor å oppgi hvor mange arbeidstimer som er spart totalt. Vaaland avviser imidlertid at robotene tar arbeidsplasser fra folk.
– Men de tar over noen kjedelige oppgaver. Medarbeidere kommer selv med forslag til arbeidsprosesser de vil ha hjelp av roboter til. De ønsker å bruke tiden på mer inspirerende fagarbeid. Denne teknologien frigir kapasitet til andre oppgaver – det er det digitalisering handler om, sier Vaaland.
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Robotene kan likevel redusere behovet for nyansettelser.
– Uten dem måtte vi ansatt flere for å få unna alt arbeidet, sier Lena Myklebust.
Hun legger til at robotene også arbeider lenger dager enn menneskene i avdelingen. Det er nyttig når Equinors virksomhet foregår i ulike tidssoner.
– Arbeidsdagen deres varer fra 7.00 til 23.30. Da gjennomføres de siste dollarutbetalingene, sier Myklebust, som i tillegg til Roberta har fått fire nye roboter i avdelingen sin.
Jobber bedre
Hvor flinke er så de nye, digitale medarbeiderne i Equinor? Ifølge robotsjef Vaaland gjør de færre feil enn mennesker.
– De er regelstyrte og gjør akkurat det de er programmert til. Vi har økt treffsikkerheten på denne typen dataoperasjoner, sier han.
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
Robotene har også fått egne ansattnummer.
– Er det en gimmik?
– Nei, det har en reell funksjon og er en kontrollmekanisme. Datarobotene trenger ulike IT-tilganger, og da må de ha slik identifikasjon.
Sikkerhet knyttet til dataoperasjoner er også en av årsakene til at det er behov for flere roboter i de samme avdelingene.
– Samme robot kan for eksempel ikke både godkjenne og gjennomføre et innkjøp. Derfor er det behov for flere, sier Vaaland.
Få også med deg:
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Nå får Framo betalt for oppetid
Forus-gründere og Equinor skal lade droner under vann
– Dette er digitalisering i praksis!
Gro Stakkestad, sjef for undervannsdroner i Equinor, kikker bort på den gule stålkonstruksjonen hun tror kan bli en teknologisk spydspiss for selskapet. Nyvinningen er en ladeplate for undervannsdroner, og er verdens første i sitt slag.
– Potensialet er stort. Her kan vi spare kostnader, forbedre sikkerheten og følge opp utstyret på havbunnen mer effektivt, sier Stakkestad til Sysla.
Induksjonsovn
Mange felt på norsk sokkel er bygget ut med installasjoner på havbunnen. I dag må man ha skip på overflaten for å inspisere og vedlikeholde disse, men den nye teknologien skal gjøre det mulig å ha droner fast stasjonert under vann. Da kan de arbeide ved behov og ellers stå til lading, omtrent som en robotgressklipper. Via ladestasjonen kan dronene også sende informasjon og bilder til land.
– Det vil gi oss mye bedre oversikt over anleggenes tilstand. Så kan vi rykke ut for vedlikehold når det trengs. På landanlegg og plattformer kan vi jo observere og skru ved behov, men det kan vi ikke under vann i dag, sier Stakkestad.
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Prosjektleder Jan Christian Torvestad i Equinor sammenligner teknologien med en induksjonsovn på kjøkkenet.
– Ovnen har kokefelt i ulik størrelse, tilpasset forskjellige gryter. På samme måte har vi her ladefelt i ulik størrelse, tilpasset forskjellige droner, sier Torvestad.
Et annet likhetstrekk er at det ikke er direkte kontakt mellom dronene og ladeplaten. Overføringen av strøm og data skjer ved hjelp av elektromagnetisme, akkurat som på en induksjonsovn.
Ikke bare olje
Forus-bedriften Blue Logic har utviklet teknologien som ligger til grunn for nyvinningen. Arbeidet har pågått i fem år og kostet 12,5 millioner kroner, finansiert av gründerne selv, Innovasjon Norge og næringslivet.
– Allerede i 2006 prøvde vi å komme i gang med dette, men da var vi for tidlig ute. Nå er markedet her, sier Helge Sverre Eide, som er gründer og forretningsutvikler i selskapet.
Fakta
Blue Logic
Teknologibedrift på Forus
Etablert i 2010
15 ansatte
Omsatte for 37 millioner kroner i 2017 og fikk et overskudd på en halv million
Selve ladeplaten for droner er laget sammen med Equinor de siste månedene, etter at oljegiganten kom på banen i sommer.
– Norge er ledende på havbunnsteknologi, og den posisjonen må vi bevare. Dette utstyret kan være med på det, sier Eide.
Nå får Framo betalt for oppetid
Han mener imidlertid at teknologien ikke er begrenset til oljenæringen, og peker blant annet på gruvedrift på havbunnen, fiskeoppdrett, havvindmøller og bølgekraft.
Blue Logic har i dag 15 ansatte og omsatte i fjor for 37 millioner kroner. Det ga et lite overskudd på en halv million. Målet er å øke inntektene med 20–30 prosent neste år.
Gro StakkestadJ, fra venstre, Sverre Helge Eide og Jan Christian Torvestad Foto: Jon Ingemundsen
Nå starter testingen
I dag står droneladeren i en verkstedhall på Bryne. I desember skal den imidlertid senkes i Trondheimsfjorden, der forskere og studenter ved NTNU framover skal teste og videreutvikle droneteknologi.
Neste år skal Equinor etter planen plassere et pilotanlegg på Åsgard-feltet i Norskehavet.
– Om noen år håper vi at de første stasjonene kan være i ordinær drift. Etter hvert kan slike være i bruk på de fleste havbunnsfelt, sier dronesjef Stakkestad, som også jobber for å få med andre oljeselskaper på utviklingen.
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Asgeir Johan Sørensen er professor i marin teknologi ved NTNU i Trondheim. Han beskriver droneladeren som en liten romstasjon under vann.
– Denne teknologien er i høyeste grad banebrytende, sier Sørensen, som leder universitetets senter for autonome marine operasjoner og systemer, AMOS.
Berømmer Equinor
Han sier dette er den første teknologien i verden som gjør det mulig med kontaktløs lading under vann.
– Og det er definitivt første gang det skjer i en industriell kontekst. Lignende forsøk tidligere har vært på eksperimentelt nivå, sier Sørensen, som berømmer Equinor.
– Dette hadde aldri skjedd uten et sultent Equinor, som er villig til å prøve ny teknologi, sier han.
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
Han tror nyvinningen kan være med på å endre oljebransjen.
– Det vil gi mindre nedetid på feltene, og dermed høyere inntjening. Her kan Norge være med på å sette en ny standard, sier Sørensen.
Få også med deg:
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Nå får Framo betalt for oppetid
Politiet fikk melding om lekkasjen fra Equinor klokken 22.26 lørdag. Først ved 6-tiden søndag morgen, var lekkasjen blitt lokalisert høyt oppe i et kjøletårn på anlegget.
-Det var en vifteventil som var lekk og dette var registrert av gassdetektorene på anlegget. Alt har fungert som det skulle, forteller operasjonsleder Jan Arne Pettersen i Finnmark politidistrikt til NTB.
Det var aldri aktuelt med evakuering av verken bebyggelse eller arbeidere på Melkøya i forbindelse med lekkasjen.
På anlegget på Melkøya foregår det mottak og prosessering av LNG (liquefied natural gas), naturgass på norsk, fra Snøhvitfeltet i Barentshavet, opplyser Equinor på sine nettsider.
Tidligere denne uken ble det kjent at Equinor har funnet olje i brønnen Skruis i Barentshavet. Funnet kan øke ressursene på Johan Castberg-feltet med mellom 12 og 25 millioner fat.
Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor
– Funnet er viktig. Det bidrar til å avklare ressursgrunnlaget for Johan Castberg-feltet som nå er under utbygging. Leting etter ressurser nær infrastruktur er en sentral del av Equinors ambisjon og strategi for norsk sokkel, uttalte Equinors letedirektør for norsk og britisk sokkel, Nick Ashton, da funnet ble kjent.
Innfridde ikke
På forhånd var imidlertid Skruis pekt ut som årets mest spennende letebrønn i Barentshavet. Håpet var å finne så mye at det kunne forsvare en selvstendig utbygging. Petoro-sjef Grethe Moen vedgår at funnet derfor var en skuffelse.
– Resultatet var på ingen måte det vi hadde håpet på. Det gjør oss imidlertid ikke motløse med tanke på fortsettelsen i Barentshavet, sier Moen.
Johan Castberg-utbyggingen vil gi titusener av nye oljejobber
Petoro er partner i Skruis-lisensen med en eierandel på 20 prosent. Operatør Equinor eier 50 prosent, mens Eni eier 30 prosent.
Petoro har en rekke eierandeler i de nordligste områdene på norsk sokkel.
Gir ikke opp
– Selv om Skruis var en skuffelse, har vi god tro på et storfunn i Barentshavet. Mange av brønnene som blir boret der, ligger i helt nye og ukjente områder. Det gir håp. Vi trenger å gjøre store funn i nord, og jeg er sikker på at vi kan utvikle og drive slike funn på en god måte, sier Moen.
Nytt oljefunn styrker håp om oljeterminal i nord
Pressekontakt Morten Eek i Equinor vil ikke bruke ordet skuffelse.
– Det er jo ikke et stort funn, men viktig for å styrke økonomien i Johan Castberg-utbyggingen. I dette området er det boret flere brønner, med vekslende resultater. Man håper jo alltid på storfunn, men også mindre forekomster er betydningsfulle, sier Eek.
Mer leting
Da Petoro la fram årsresultatet for 2017 tidligere i år, var Moen bekymret for letevirksomheten på norsk sokkel. Fra midten av 2020-tallet står ingen nye utbygginger i kø. Derfor må det gjøres nye storfunn hvis produksjonen skal opprettholdes.
Derfor er også Barentshavet så viktig. Ifølge Oljedirektoratets (OD) siste estimater ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel der.
Dette er årets oljefunn
Nå ser Moen litt lysere på letingen enn tidligere i år.
– Heldigvis er det noe mer leteaktivitet nå. Og framover skal det bores flere spennende brønner, sier Moen.
Hun peker også på at det den siste tiden har kommet noen oppløftende nyheter, og trekker spesielt fram at Cape Vulture-funnet i Norskehavet i oktober ble kraftig oppjustert. Dermed doblet operatør Equinor anslaget for de gjenværende ressursene på Norne-feltet.
Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør mer om dette i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør nå:
Les også:
Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
Oljeoptimisme i Barentshavet
Nytt Castberg-funn i Barentshavet
I juni varslet Petroleumstilsynets (Ptil) sjef Anne Myhrvold at tilsynet planla en større gjennomgang av feltutbygginger på norsk sokkel.
Fakta
Goliat
Oljefelt i Barentshavet, om lag 85 kilometer nordvest for Hammerfest
Verdens nordligste oljefelt til havs
Satt i produksjon våren 2016
Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder og var flere år forsinket
Eni Norge (snart Vår Energi) er operatør
Equinor er partner
Nå er det klart hvilke tre felt som skal granskes. Det er Goliat i Barentshavet, Aasta Hansteen i Norskehavet og Ivar Aasen i Nordsjøen. Hele felthistorien fra leting til produksjon skal gjennomgås.
– Vi har sett på en rekke kriterier for å finne ut hvilke utbygginger vi kan lære av. Disse tre oppfylte kriteriene best, sier Myhrvold til Sysla.
Ny Goliat-sjef mener prosjektet har fått ufortjent hard kritikk
Fakta
Aasta Hansteen
Gassfelt i Norskehavet, 320 kilometer vest for Bodø
Plattformen ble installert i vår, om lag ett år forsinket. Produksjonen skal etter planen starte før nyttår
Feltet ligger på 1300 meters dyp
Bygget ut med en såkalt Spar-plattform, som er den første i sitt slag på norsk sokkel
Equinor er operatør
Wintershall, OMV og ConocoPhillips er partnere
Hun understreker at det ikke er snakk om en skandalegransking, selv om Goliat-saken er den direkte årsaken til at den settes i gang. Negative erfaringer blir sentrale, men også positive skal fram i lyset. Målet er å lære mest mulig om hva som må gjøres for at framtidige prosjekter skal gå på skinner.
– Derfor var det viktig å sørge for bredde i valget av utbygginger. Vi skal finne ut hva som har gått galt, men vi ønsker også å få fram hva som har fungert, forteller Ptil-sjefen.
Skandale og suksess
Erfaringene med de tre valgte utbyggingene har nemlig vært varierte:
Goliat er kjent som en av de største skandalene i norsk oljehistorie. Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder kroner, og plattformen var flere år forsinket fra verftet i Sør-Korea. Feltet ble satt i produksjon våren 2016, men hadde betydelige problemer også etter oppstart. Eni Norge er operatør, men snart tar det nye selskapet Vår Energi over.
Aasta Hansteen kom på plass i Norskehavet tidligere i år. Produksjonen starter etter planen i desember, et drøyt år forsinket. Også denne plattformen ble bygget i Sør-Korea. Prosjektet ble noen milliarder dyrere enn planlagt på grunn av svak kronekurs. Equinor er operatør.
Ivar Aasen-feltet startet produksjonen på julaften i 2016, i henhold til utbyggingsplanen. Plattformen ble bygget i Singapore. Aker BP er operatør.
Fakta
Ivar Aasen
Olje- og gassfelt i Nordsjøen, om lag 175 kilometer vest for Karmøy
Kom i produksjon 24. desember 2016
Olje og gass transporteres til den nærliggende Edvard Grieg-plattformen, der det blir prosessert
Aker BP er operatør
Equinor, Spirit Energy, Wintershall, Neptune, Lundin og Okea er partnere
Ikke mål å kritisere
Bakgrunnen for prosjektet er at regjeringen i april la fram en ny stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen. I meldingen fikk Ptil blant annet i oppdrag å ta lærdom fra store utbygginger.
Både tilsynets og oljeselskapenes roller blir en del av granskingen.
– Hva har vi gjort riktig og hva kunne vi gjort for å forhindre ting som har gått dårlig? Det gjelder både oss og selskapene, sier Myhrvold.
Goliat – historien om skandalefeltet
Det er konsulentselskapet Acona som skal gjennomføre granskingen og levere rapporten. Etter planen skal resultatet være klart neste sommer.
– Vi skal studere all tilgjengelig informasjon og ha møter og intervjuer med personer som har vært involvert i prosjektene, sier Bengt Hope, som er leder for feltutvikling i Acona.
Seks personer innen ulike fagfelt jobber nå med utredningen.
– Dette er ikke en vanlig jobb for oss, verken i omfang eller type. Vi er stolte over å ha fått oppdraget. Målet med undersøkelsen er ikke å rakke ned på noen aktører, men å lære for framtiden, sier Hope.
Allerede i gang
Eni og Equinor imøteser granskingen.
– Vi stiller oss positive til utredningen og vil bidra med kunnskap og erfaringer fra prosjektet. Erfaringsoverføring på tvers av selskaper er en viktig del av forbedringsarbeidet som hele tiden pågår i næringen. Dette er spesielt viktig innen helse, miljø og sikkerhet. Vi har allerede innledet samarbeid med Acona, og ser fram til sluttrapporten neste sommer, forklarer informasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge.
– Vi tror gjennomgangen av feltutbyggingene vil kunne gi læring til hele industrien. Vi vil legge til rette for at Ptil får tilgang til nødvendig informasjon fra Aasta Hansteen-prosjektet. Det blir nyttig å få konklusjonene, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Goliat-skandalen er den direkte årsaken til at granskingen er satt i gang. Foto. Fredrik Refvem.
Håper selskapene lytter
Hilde-Marit Rysst leder fagforeningen Safe. Også hun er fornøyd med at feltutbyggingene nå skal kartlegges.
– Det er veldig positivt. Vi har etterspurt gode granskinger av utbyggingene. Så håper jeg næringen tar til seg det som kommer fram oppi alt snakket om kostnader og effektivisering, sier Rysst.
Hun mener det er riktig at det også skal ses på hva som fungerer i utbyggingsprosesser.
– Jeg tror vi har behov for å lære også av det som går godt. Vi i fagforeningene snakker jo ofte om hvor bra det norske er. Da er det bra å sette fingeren på nøyaktig hva dette er og vise det fram, sier Rysst.
Onsdag ble Petroleumstilsynets (Ptil) årlige topplederkonferanse arrangert i Stavanger. Den første oljesjefen som gikk på scenen, var Kristin F. Kragseth. Hun blir snart øverste leder i det nye selskapet Vår Energi, som er en fusjon mellom Eni Norge og Point Resources.
Fakta
Vår Energi
Nytt olje- og gasselskap
Fusjon mellom Eni Norge og Point Resources
Eies av Eni (69,9 %) og Hitecvision (30,4 %)
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel
Operatør på feltene Goliat, Ringhorne, Jotun og Balder
Daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter
Eierandeler i 10 prosjekter under utvikling
Fusjonen skal være i mål i desember
Dermed blir hun også ansvarlig for skandalefeltet Goliat i Barentshavet, som i dag er operert av Eni. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet for milliardsprekker, forsinkelser og tekniske feil.
Bedre enn før
Kragseth mener kritikken tidvis har vært ufortjent tøff.
– Forbedringsarbeidet Eni har gjort på Goliat de siste årene er imponerende, men det reflekteres ikke alltid i media. Jeg besøkte nylig feltet og ble imponert over anlegget, sikkerheten og stoltheten de ansatte har, til tross for at de rett og slett har fått mye dritt, sier hun til Sysla.
– Det er klart at mye ikke har vært bra på Goliat, men man må også erkjenne at det har vært en framgang. Så må vi fortsette den trenden som Vår Energi, legger hun til.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp
Kragseth understreker at hun mener det er riktig at det settes lys på det som går galt.
– Det er viktig med oppmerksomhet rundt alt som ikke går bra, enten det er på Goliat eller andre steder. Det er den eneste måten vi kan bli bedre på. Det er proporsjonene av kritikken jeg er opptatt av. Goliat har på mange måter blitt et symbol på alt som ikke er bra i oljenæringen, og der er jeg veldig uenig, sier hun.
Goliat-plattformen. Foto: Fredrik Refvem.
– Særdeles krevende
Roy Erling Furre er forbundssekretær i fagforeningen Safe. Han er ikke enig i at kritikken har vært ufortjent hard.
– Det ser ikke sånn ut. Goliat har hatt alvorlige problemer, og kritikken har vært berettiget. Jeg håper Vår Energi som ny operatør kan være med på å sørge for at ting fortsetter å gå i riktig retning, sier Furre.
Også Ptil-sjef Anne Myhrvold mener det er naturlig at Goliat har vært i søkelyset.
– Goliat og Eni har hatt store utfordringer med sikkerhet, samarbeid og tekniske forhold. Det har vært en særdeles krevende situasjon. Slikt gjør at man får oppmerksomhet, sier Myhrvold, som understreker at Eni har tatt tak i situasjonen.
Varsler mer kontroll
Før sommeren viste Aftenbladet over flere artikler hvordan Eni ikke holdt sine løfter til norske myndigheter. For der lovnaden var at en ferdig plattform skulle ankre opp utenfor Hammerfest, var realiteten noe helt annet:
Goliat var full av feil, noen av dem farlige for en plattform i produksjon. I tillegg ble en rekke feil slettet fra datasystemene. Eni rapporterte også til Petroleumstilsynet om feil som var ordnet, men som viste seg ikke å være det ved nærmere ettersyn.
På gårsdagens konferanse ble Ptils hovedtema for 2019 presentert. Temaet er de tre ordene “Sikker. Sterk. Tydelig.” Ifølge Myhrvold blir en av de konkrete endringene at Ptil framover i større grad skal kontrollere at oljeselskapene gjør noe med de forholdene de får beskjed om å utbedre.
– Vi vil sjekke at selskapene faktisk gjør det de får beskjed om. Når vi påviser avvik, er det uakseptabelt hvis selskapene ikke gjør noe med det. Det har vi konkrete eksempler på, sier Myhrvold, og peker på nettopp Goliat-saken som et slikt tilfelle.
– Men vi har også sett andre eksempler, sier hun.
Arne Sigve Nylund, som er Equinors konserndirektør for norsk sokkel, mener det er positivt at Ptil i større grad skal kontrollere at påleggene følges opp.
– Det er bra at de sjekker at ting blir gjort. Det skjerper alle operatørene, og det tror jeg vi har godt av, sier Nylund.
Anne Myhrvold snakker med Equinors Arne Sigve Nylund. Foto: Kristian Jacobsen
Mange nykomlinger
Vår Energi er ikke den eneste nye aktøren på norsk sokkel. De siste årene har det vært en trend at utenlandske giganter selger seg ned eller ut, og at det kommer inn nye selskaper. Samtidig har det vært flere fusjoner. Aker BP og Neptune Energy er to andre eksempler på nye operatører.
Ptil følger slike nykommere tett.
– Nye aktører er ikke et problem i seg selv. Alle må gjøre jobben når det gjelder sikkerhet, enten de er ferske eller erfarne. Samtidig ser vi at mange av de nye aktørene er i stor omstilling, at de bruker nye systemer og har andre eiere. Derfor har vi behov for å se hvordan de hpndterer sikkerheten, sier Anne Myhrvold.
– Bra for norsk sokkel med aktører som utfordrer Equinor
Kristin F. Kragseth mener det er naturlig at nye aktører blir satt under lupen.
– Det synes jeg er på sin plass. Ptil må sikre at integrasjonsprosessen går som den skal, at nye systemer fungerer tilfredsstillende og at de ansatte blir hørt og involvert. Vi hadde ikke ventet noe annet.
– Hvordan merker dere det?
– Gjennom et høyere antall tilsyn. Det gir naturlig en ekstra belastning på organisasjonen, men samtidig er Ptil forståelsesfulle dersom vi for eksempel ber om en utsettelse. God dialog er nøkkelen.
Foruten Goliat blir Vår Energi operatør på feltene Balder, Jotun og Ringhorne.
– Jeg har understreket at våre egenopererte felt har førsteprioritet. Der skal det være nok kompetanse og kapasitet. Vi har ikke råd til å feile med disse feltene.
Ifølge Kragseth går fusjonsprosessen som planlagt. Det betyr at den skal sluttføres i desember. Vår Energi blir det fjerde største selskapet på norsk sokkel.
Så langt i 2018 har inntektene økt med 56 prosent, mener analytikere som følger selskapet.
Oljeprisen som de siste dagene har ligget rett rundt 80 dollar fatet, har bidratt sterkt til at Equinor tjener gode penger om dagen.
Snart trer Donalds Trumps sanksjoner mot Irans oljeeksport i kraft. Hva vil det bety for oljeprisen? Det kan du høre mer om i denne episoden av Det vi lever av, med gjestene Jørgen Gudmundsson, sjeføkonom i Sparebanken Vest, og Lars Helle, sjefredaktør i Aftenbladet:
Ventes å doble resultatet
Justert driftsresultat før skatt for tredje kvartal vil bli på rundt 4,85 milliarder dollar, mer enn en dobling sammenlignet samme kvartal i 2017, mener analytikere som følger selskapet. Da ble fasiten 2,35 milliarder dollar.
Les også: Spesielt én faktor kan stabilisere oljeprisen
Ekspertenes dom
Hvert kvartal samler Equinor inn estimater for resultater og produksjon fra analytikere i innland og utland som dekker selskapet som gir sin vurdering i dagene før selskapets resultater blir lagt fram.
Denne gang skjer dette torsdag 25. oktober. Dersom resultatene blir som analytikerne venter, vil justert driftsresultat før skatt for årets ni første måneder bli på 13,6 milliarder dollar.
Konsernsjef Eldar Sætre skal presentere resultatene og gi en oppdatering om Equinors virksomhet, klokken 08 på Equinors kontor på Fornebu i Oslo.
