Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Forskningsrådet i oppdrag å hente inn mer kunnskap om nye marine arter. Akvaplan-niva AS skal lede arbeidet med den nye rapporten. Sammen med forskere fra Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet og Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) skal en finne ut hvilke fiskearter som egner seg for kommersiell oppdrett.
– Tiden er inne for å utvide spennet innen oppdrett. Vi er allerede verdensledende på laks og ørret, og har både kompetanse og kunnskap som kan overføres til andre arter, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) til Sysla.
Forskerne skal levere en rapport i september med anbefalinger om hvilke arter det bør satses på.
– Rapporten vil gi oss informasjon om mulighetsrommet og hvordan vi best kan utnytte det på best mulig måte, sier Nesvik.
Han sier satsingen på flere arter er et viktig ledd i å skape flere arbeidsplasser innen oppdrett.
– Vi har skapt en fantastisk næring med store muligheter. Hvis vi kan lykkes med nye arter kan vi styrke næringen ytterligere og bygge opp nye virksomheter. Det betyr selvfølgelig ikke at vi skal fordrive de som allerede har aktivitet, men vi kan få flere bein å stå på, sier Nesvik.
– Flere har prøvd seg på oppdrett av blant annet torsk og kveite før uten kommersiell suksess. Hvorfor skal det gå denne gangen?
– I stedet for å si at man har prøvd og feilet med oppdrett av andre arter ønsker vi å gripe fatt i dette på motsatt side og hente inn kunnskap fra forskere på hvordan dette kan gjøres på best mulig måte. Når det gjelder kveite er det flere som har lykkes, selv om det ikke er blitt like stort som oppdrett av laks og ørret.
– Dette rapporten skal være et kunnskapsgrunnlag som skal bidra til å styrke næringen, sier Nesvik.
Oppdrettsselskapet er ilagt gebyret av Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE), etter at Riselva var tørrlagt i nærmere to og en halv time 21. september 2017.
Hendelsen fant sted i september 2017, da en entreprenør arbeidet med vanninntaket til et nytt settefiskanlegg som tilhører Steinvik Fiskefarm. Det er i settefiskanlegg fisken klekkes ut, og vokser til den blir stor nok til å settes ut i sjøen.
I flere timer skal store deler av elven da ha blitt tømt for vann.
– Vi ser svært alvorlig på saken. Av hensyn til livet i elven skal det alltid slippes tilstrekkelig med vann gjennom den. Opprettholdelse av minstevannføring er en avgjørende forutsetning for å få tilltalese til å bruke vannet fra Riselva til settefiskanlegget, sier Mari Hegg Gundersen, seksjonssjef for NVEs miljøtilsyn for vassdragsanlegg, til Bergens Tidende.
Steinvik Fiskefarm AS fikk konsesjon etter vannressursloven § 8 til vannuttak og regulering av Risevatnet til landbasert oppdrett av fisk i mars 2017.
Laks og ål
I saksbehandlingen ble det lagt vekt på at Risevassdraget har en viktig laksestamme. I tillegg har vassdraget regional verdi for ål.
– Vi ser svært alvorlig på brudd på krav om minstevannføring. Av hensyn til livet i elva skal det alltid slippes tilstrekkelig med vann. Slipp av minstevannføring er en avgjørende forutsetning for å få løyve til å bruke vannet fra Riselva til settefiskanlegget, sier Mari Hegg Gundersen, seksjonssjef for NVEs miljøtilsyn for vassdragsanlegg.
Steinvik Fiskefarm kan klage avgjørelsen inn for Olje- og energidepartementet innen tre uker.
Bergens Tidende har ikke lykkes å få kommentar fra ledelsen i Steinvik Fiskefarm. Selskapet opplyser at det ikke er mulig før i morgen, fredag.
Det sier Bård Misund, førsteamanuensis innenfor havøkonomi ved Universitetet i Stavanger, til Stavanger Aftenblad.
To næringer har i dag såkalt grunnrenteskatt, som legges på naturressurser for å sikre at ressursene kommer fellesskapet til gode; petroleumsbransjen og kraftbransjen.
Les også:
Høy skatt gjør at vannkraftutbygginger settes på vent
– Skjerpet oljeskatt kan føre til at lønnsomme utbyggingsprosjeklter blir liggende
Nå kan det bli aktuelt for havbruk og fiskeri å få denne særskatten. Et utvalg er satt ned også her for å se på skatteleggingen av havbrukssektoren. Havbruksskatteutvalget leverer sin innstilling 1. november.
Fakta
Grunnrenteskatt er en særskatt som legges på naturressurser, som petroleumsindustri og vannkraftbransjen, for å sikre at ressursene, som anses som fellesskapets eiendom, kommer fellesskapet til gode i form av skatteinntekter.
Store ambisjoner
– Blir det innført en grunnrenteskatt her, vil vi se noen av de samme problemene som petroleumsbransjen og kraftbransjen sliter med, nemlig at ambisjonene om vekst kan bli vanskelig å oppnå.
Bransjen er avhengig av investeringer og ny teknologi for å vokse, men investeringer blir mindre lønnsomme dersom skatteleggingen blir tøffere, forklarer Bård Misund.
Les også: Slik ser fremtidens oppdrett ut
De siste årene har det vært gode tider innenfor oppdrettsnæringen. Den relativt høye lønnsomheten har gjort at politikere og Finansdepartementet har fått øynene opp for at dette kan være en bransje som kan skattelegges hardere for at fellesskapet skal få mer penger.
Men ambisjonen om vekst innenfor havbruk og samtidig høyere inntjening går nødvendigvis ikke sammen, mener Bård Misund. Han trekker fram fem hovedutfordringer bransjen står overfor:
Politikernes vekstambisjoner: De ønsker en femdobling av sjømatnæringen.
Mer bærekraft. Veksten i havbruk skal skje på en mer bærekraftig måte. Regjering og stortingspolitikere har store ambisjoner.
Løse dagens miljøutfordringer i havbruk (lus, utslipp, reker, rømning).
Skape vekst og verdiskapning i distriktene.
Mangfold: Politikerne ønsker at det også finnes små, familieeide oppdrettere (i tillegg til de store oppdretterne).
Ole Brumm-holdning?
Misund påpeker at for å løse de utfordringene som oppdrettsnæringer står overfor, og de forventninger politikerne har til sjømat som arvtager etter oljen, må det investeres store beløp for å utvikle ny produksjonsteknologi. I dag er verdiskapningen og sysselsetningen i havbruksnæringen langt mindre enn olje og gass.
– Spørsmålet er hvordan oppdrettsnæringen kan løse utfordringene og møte politikernes forventningene hvis det blir innført en særskatt etter modell fra petroleumsskatt og vannkraftskatten også i havbruk. Er dette Ole Brumm politikk: Ja takk, begge deler? Det spørs om det kan være det. Basert fra erfaringene fra petroleums- og vannkraftsnæringene kan det bli svært vanskelig å få i både pose, med økte skatteinntekter, og sekk, vekst og bærekraft, sier Misund.
Ekstra skatt på oppdrett har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Nærings- og fiskeridepartementet har avslått søknaden til slaktebåten Norwegian Gannet om å få levere produksjonsfisk i Danmark.
Det sier administrerende direktør Carl-Erik Arnesen i rederiet Hav Line til Sysla.
– Vi venter fortsatt på tilbakemelding fra departementet. Inntil videre har jeg ingen flere kommentarer, sier Arnesen. Hav Line, som eier slaktebåten, vil påklage departementets vedtak om at båten ikke får føre produksjonsfisk ut av Norge.
Brudd på forskrift
Slaktebåten er ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skal gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut på markedet.
Men en forskrift fra Mattilsynet setter nå en stopper for den revolusjonerende båten, skriver IntraFish, som først omtalte saken. Paragraf 17 i Mattilsynets kvalitetsforskrift for fisk slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser ikke kan sendes til utlandet.
Slik det foregår i dag vil slike fisk sorteres bort på fiskemottak og slakteri i Norge, men i og med at Norwegian Gannet drar rett til Danmark, vil slik fisk måtte bli sortert bort der. Det vil i så fall representere et brudd på denne forskriften.
Dåp av båten i Bergen i november. Foto: Marita Aarekol / Bergens Tidende
Ga dispensasjon fra forskriften
I oktober i år ga Mattilsynet Norwegian Gannet dispensasjon fra paragraf 17, men nå har Nærings- og fiskeridepartementet opphevet dispensasjonen fra loven.
– Det vil ikke være reell risiko for at denne fisken (produksjonsfisken, journ. anm) vil bli solgt, slik at dårlig kvalitet vil komme ut i markedet. Den vil bli sortert og feilrettet i Hirtshals på samme måte som i Norge før den går ut i markedet. Dette kan sikres og dokumenteres på minst like god måte som i Norge, sier Carl-Erik Arnesen til Intrafish.
Videre sier han til avisen at forskriften er overmoden for revisjon, da den har sin opprinnelse i en tid hvor salg av hel fisk gikk direkte til forbruker, ifølge ham.
Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) har tidligere uttalt at han ikke vil fjerne paragraf 17, til tross for at et utkast til ny forskrift fra Mattilsynet om mulig fjerning av paragraf 17 da var til vurdering, ifølge Intrafish.
Norwegian Gannet ble i november døpt med brask og bram i Vågen i Bergen. Båten er kontroversiell, der kritikerne mener at arbeidsplasser står i fare når fisken ikke kommer til land i Norge før den sendes ut. Fiskerminister Nesvik er blant dem som har ytret bekymring.
I bygging av båt og terminal i Hirtshals er det investert rundt 800 millioner kroner.
– Hydrogensulfid har vært et stort problem både for produksjon av storsmolt og landbaserte oppdrettsanlegg, sier sjømatanalytiker i DNB Markets, Alexander Aukner.
Han mener denne giftige gassen er en av de største biologiske utfordringene i oppdrett på land.
– Problemet er at når det først går galt, går det veldig galt, veldig fort, og mye av fisken dør, forteller han.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Utfordringen kan oppstå på grunn av problemer knyttet til designet.
– Det kan være vanskelig å rengjøre under et filter, og det blir liggende slaggstoffer og annet, og det bygger seg hydrogensulfid. Kall det gjerne for en boble. Når den boblen sprekker, blir det et plutselig utslipp av en giftig gass som tar livet av fisken relativt kjapt, forteller han.
Gå ikke glipp av denne episoden av podkasten Det vi lever av: Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen?
Må lære av feil
I fjor døde rundt 300.000 laks i Atlantic Sapphires landanlegg i Hvide Sande i Danmark på grunn av hydrogensulfid i kombinasjon med oksygenmangel. Selskapet har i etterkant av hendelsen innhentet tekonologi fra oljeindustrien for overvåking.
Ved Fredrikstad Seafoods skal de snart sette den første fisken i vannet ved sitt landbaserte oppdrettsanlegg. Roger Fredriksen, sjef for produksjon ved anlegget, forteller at hydrogensulfid er en kjent problemstilling.
– Vi jobber selvfølgelig hardt for å både forebygge og avdekke dette. Jeg har inntrykk av at dette er noe bransjen har fokus på, sier han.
Nekst-gründer sier at det kan spøke for landanlegget
Av konkurransehensyn vil han ikke utdype mer konkret om hvordan de jobber rundt dette. Han mener en av de største fallgruvene for bransjen vil være å ikke lære av det som har blitt bygget så langt.
– Teknologien og biologien må prate sammen i designfasen. Der har næringen hatt noen smeller, det har vært noen uhell de siste årene, sier han.
Slik skal anlegget i Fredrikstad se ut. Illustrasjon: Nordic Aquafarms
Prøver å forebygge
Fredriksen peker også på tidlig kjønnsmodning og geosmin som utfordringer.
– Tidlig kjønnsmodning jobber vi hardt med hele veien for å finne gode løsninger på. Det har vært, og kan bli en utfordring, der konsekvensen kan bli betydelig, både med tanke på redusert tilvekst og kvalitet, sier han.
Bygger oppdrettsanlegg på land for milliarder
Det er geosmin som forårsaker dårlig smak på fisken. Om problemet oppstår, kan man løse det ved å rense fisken ved å la den gå i en annen type vann før slakting. Men dette er kostbart.
– Nøyaktig hvor geosmin kommer fra, og hvordan den akkumulerer i systemet, prøver vi å finne ut av. Kanskje kan vi klare å forebygge dette, sier han.
Finpusser fremdeles
I tillegg trekker Fredriksen fram teknisk svikt som et risikomoment.
– Det er komplisert teknikk, så risikoen for teknisk svikt vil alltid være der. Det kan redusere vannkvaliteten vesentlig, med økt dødelig og redusert tilvekst som resultat. Men dette er ting man kan løse ved backupsystemer og godt trent personell, påpeker han.
Han understreker at de i Fredrikstad er godt forberedt like før oppstart.
– Og vi har ennå litt tid til å finpusse formen, sier han.
Flere landanlegg
Stadig flere landanlegg for oppdrett er under planlegging, både på verdensbasis og i Norge. Men ennå vet vi ikke om denne produksjonsmodellen kan være på et stabilt høyt nivå over tid, påpeker Aukner i DNB Markets.
– Spørsmålet er om man kan gjøre det i en skala som er økonomisk attraktiv, det vet man ikke før man har noen som produserer i stor skala, sier sjømatanalytikeren.
Få også med deg denne episoden om Det vi lever av, som handler om skattlegging av oppdretterne. Er det på tide at de betaler mer til fellesskapet?
I tredje kvartal har en økning i gjellerelaterte sykdommer i Shetland og gjentatte algeoppblomstringer i British Columbia, resultert i redusert overlevelse og høyere kostnader, skriver iLaks.
Som en konsekvens av dette, foretar Grieg Seafood en nedskrivning på 50 millioner kroner i de to regionene.
Det skriver selskapet i en børsmelding onsdag morgen.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Den norske virksomheten har imidlertid utviklet seg bedre enn forventet i kvartalet.
Biologisk utvikling i både Finnmark og Rogaland har vært bra, og kostnadene har fortsatt å falle.
I tillegg har GSF Finnmark fått to nye lokaliteter i kvartalet, og har forbedret kapasitetsutnyttelsen i området.
Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør vår podkast her.
Kvartalsresultatet i Rogaland er lavt på grunn av planlagte lave høstvolumer, opplyser selskapet videre.
Foreløpige tall for tredje kvartal 2018 indikerer et totalt innhøstingsvolum for Grieg Seafood på 16 940 tonn og en konsern-EBIT per kilo på 9,43 kroner.
Grieg-aksjen, som har hatt en sterk utvikling den siste tiden, faller tungt etter nyheten ble sluppet. Like etter børsåpning er aksjekursen ned ni prosent.
Stadig flere norske aktører satser på oppdrett av laks på land, hvor fisken avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen.
Store miljøutfordringer, rømming og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere satser på å flytte all produksjon på land for å få bukt med problemene.
En oversikt fra Fiskeridirektoratet har utarbeidet for Sysla viser at det per 15. oktober er ni aktører som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land.
Salmon Evolution: 13.300 tonn
Salmo Terra: 8000 tonn
Bulandet Miljøfisk: 3900 tonn
Tomren Fish: 3830 tonn
Salmofarms (tidligere Akvafarm Rjukan): 4550 tonn
Fredrikstad Seafoods: 800 tonn
Havlandet Havbruk: 200 tonn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 6,5 tonn
Bioforsk: 4 tonn
I juni 2016 innførte Nærings- og fiskeridepartementet nye regler for oppdrett på land, uten krav til konsesjoner. Det nye regelverket åpner for en løpende tildeling av tillatelser til landbaserte anlegg, og søknadene behandles av fylkeskommunene. Det betales heller ikke vederlag for tillatelsene.
Dette må du vite om oppdrettsanlegg på land
Foreløpig er ingen landbaserte oppdrettsanlegg, hvor hele produksjonen skjer på land, ferdigstilt. Men stadig flere aktører nærmer seg oppstart.
Fisk i anlegget til jul
Lengst fremme er Fredrikstad Seafoods som bygget et oppdrettsanlegg langt fra sjøen, på en tomt som tidligere var en parkeringsplass.
Ifølge Bernt-Olav Røttingsnes, administrerende direktør i Nordic Aquafarms som hovedsakelig eier Fredrikstad Seafoods, er det ikke lenge til anlegget er klart for oppstart.
– Vi er i ferd med å komme i mål med første fase i utbyggingen, og skal ha alt klar for å sette fisken i vann i desember, sier Røttingsnes.
Fisken skal være klar til levering til kunder ved årsskiftet 2019/2020, og selskapet har allerede inngått avtale med en dansk aktør om salg av fisken fra anlegget.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
Størst i utlandet
Andre land enn Norge ligger lenger fremme i oppdrett av laks på land, og flere store anlegg er allerede i drift eller under oppføring.
I Hvide Sande i Danmark produserer Atlantic Sapphire allerede 800 tonn laks årlig, og vil øke produksjonen til 3000 tonn i året.
Selskapet skal også investere nær fire milliarder kroner i et landbasert anlegg i Florida, som skal få en kapasitet på 90.000 tonn etter at fase tre av anlegget er fullført. Også Nordic Aquafarms satser knallhardt på landanlegg i Danmark og USA.
I den danske havnebyen Hvide Sande finnes verdens største oppdrettsanlegg på land. Foto: Eirik Brekke
– Risikoen er kjempehøy
Forretningsideen bak landbaserte oppdrettsanlegg i utlandet er å flytte produksjonen nærmere de store markedene, og redusere kostnader knyttet til flyfrakt og miljø. Med dagens høye kostnadsnivå, blant annet knyttet til sykdom, kan landbasert produksjon konkurrere med oppdrett i sjø.
Da styreleder i Marine Harvest, Ole-Eirik Lerøy, gjestet Sysla Live i september fikk han spørsmål om han fryktet at Norge ville miste sine komparative fortrinn om landanlegg får et skikkelig gjennombrudd.
– Man skal aldri si aldri i denne bransjen. De som har vært kjepphøye og tror de ser de fremtidige løsningene, er ikke med i bransjen lenger.
Marine Harvest driver selv med smolt på land, og styrelederen tror det blir vanskelig for landanleggene å konkurrere med produksjon i sjø.
– Det å snakke om at man har så veldig god kontroll på land tror jeg at jeg kan avkrefte. Vi driver veldig stort på land i dag, og ser at risikoen ved det vi driver med er kjempehøy, og vi får overraskelser hver dag i vår landbaserte virksomhet.
– Eg tek ti dagar fri med litt sol og varme, så får me sjå kva som gjer.
Onsdag morgon kom Marine Harvest med ei pressemelding om at Solberg gir seg i Marine Harvest.
Overfor iLaks presiserer ho at det er frå selskapet ho pensjonerer seg, men at ho ikkje nødvendigvis vert pensjonist.
– Ikkje noko dramatikk
– Kva eg skal gjere framover har eg ikkje planlagt enno. Eg får god tid etter 1. november. No skal eg gjere jobben min fram til då. Eg er veldig glad i næringa og laks, men det hadde vore veldig spanande å tenkje heilt nytt. Noko som har med realfag, klima og betydning for havet å gjera, seier Solberg.
– Det er ikkje noko dramatisk i at eg sluttar. Dette har vore planlagt i lengre tid. Eg gjer det for å trappe ned, og er «fit for fight» – sjølv om eg sluttar i selskapet, legg ho til.
No ser ho fram til å minske arbeidsmengda, og få meir fleksibilitet i kvardagen.
Solberg starta i selskapet (den gang MOWI) i august 1985, og har sidan hatt ei rekkje leiarstillingar.
Nøyaktig 30 år etter at ho starta, i 2015, vart Solberg heidra med diplom og medalje for lang og tru teneste, tildelt av Det Kongelige Selskap for Norges Vel.
– Tøffe tider og oppturar
Før ho vart administrerande direktør i Marine Harvest Norge i 2002 var ho både produksjonssjef og regiondirektør. Sidan har ho vore konserndirektør for oppdrett i Marine Harvest, og no sist som driftsdirektør for Marine Harvest sine operasjonar i Canada, Skottland, Irland og Færøyane.
– Det vert sikkert heilt flott å slutte i Marine Harvest. Eg har hatt det fantastisk. No har eg jobba so lenge med laks, Marine Harvest og alle andre selskap. Det har vore eit eit privilegium.
– Det har vore utruleg kjekt. Det har vore både tøffe tider med periodar kor me har tapt pengar, og store oppturar – men først og fremst har det vore fantastisk kjekt, seier ho.
Å kombinere biologi og økonomi
Solberg peiker på spesielt to ting som har vore spanande med dei ulike jobbane ho har hatt.
– Det å ha jobba med folk ute på anlegg har vore det aller kjekkaste og gjort. Det har vore gøy uansett om me har tapt eller tent pengar, seier ho, og legg til:
– Å ha fått lov til å kombinere biologi og økonomi, slik at ein kan få til noko som vert bra både for folk, inntening og fisken. Den er jo den kombinasjonen som driv bransjen. Det har vore fantastisk gøy, konstaterer 61-åringen.
– Eg kjem til å sakne folka, men me kan jo ha kontakt innimellom. Eg har hjarta mitt i Marine Harvest, seier Solberg.
Store forandringar
Solberg kom sjølv inn medan oppdrettsnæringa var på veg til å profesjonaliserast. Medan ein for 30 år sidan hadde langt fleire enkeltselskap og mindre oppdrettarar, har fusjonar og oppkjøpt gitt færre aktørar, men likevel langt større produksjon.
Næringa har vorte kritisert og debattert gjennom alle tiår. Den har vorte meir regulert, og det vert stilt stadig større krav til aktørane. Solberg har vore gjennom det meste, og er tydeleg på kva som står igjen som dei største skilnadane mellom fortid og notid.
På godt og vondt
– Største endringane frå første halvdelen av tida er at me plutseleg vart synleg som bransje. Først var me usynlege – og kanskje litt uglesett – men dei siste ti åra har me dagleg vore å lese om i finanspressa, og bransjen er vorte kjent i Oslo. Alle veit om bransjen og selskapa. Slik var det ikkje før, seier ho, og legg til:
– Det er ei endring på godt og vondt.
Solberg utdjuper:
– Det gode med det er at det har vore kapital til å gå vidare. Det negative er at kvar minste småting me slit me skapar store overskrifter.
– Og så var det kanskje endå betre samhald før. Alle jobba saman før. Me krangla som fillene fauk, men me haldt saman til det beste for bransjen. Det er litt annleis no.
Med six-pence og kapteinsring er det ikkje vanskeleg å sjå kor Leif A. Stavøstrand høyrer heime.
– Hadde det berre vore meg, så hadde eg kjøpt ho her. Ho ligg ute til salg no. Eg kunne godt tenke meg å bu i båt, seier florøværingen, og peiker på veteranbåten Sjøtroll som ligg i Puddefjorden i Bergen.
Men for familiemannen og den tidlegare direktøren på Saga Fjordbase i Florø, går det ikkje.
Det var kanskje gale nok med avgjerda han tok i fjor, då han forlét det han sjølv kallar «den feitaste oljejobben i Florø» til fordel for å bygge noko som ingen før har bygd.
– Du veit dei gamle fotoalbuma? Eg hadde sånne, fulle av bilete av båtar då eg var gut. «Madammen» seier eg er båtgal, eg seier eg er båtnerd, seier Leif Stavøstrand, som har ein fjern draum om å bu på båt. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Klimaentusiast
Saman med far hans starta han selskapet Evoy i februar. Namnet er ein forkorting av Electric Voyage, og bedrifta skal bygge elektrisk framdrift for båtar i fritids- og proffsegmentet.
– Eg er overtydd at klimaendringane er menneskeskapte. Då måtte eg tenke kva eg kunne gjere. Som familie resirkulerer vi og tenker klima i transport og fly, men eg måtte ikkje berre tenke på mitt fotavtrykk. Eg fann ut at hvis eg skulle gjere en forskjell med andres fotavtrykk, måtte eg bruke erfaringa mi og gjere dette, sier han.
Stavøstrand snakkar om heimstaden Florø, den gamle sildebyen som han bur i.
– I Florø er det så få jobbar i det offentlege at det ligg i blodet at ein må skape noko sjølv, seier han.
Tidlegare kaptein
Med tolv år på sjøen, der han gjekk alle gradane frå lærling til kaptein på ein kjemikalietankar, har han også utdanna seg til mariningeniør ved Høgskulen i Bergen i 2010, og han tok ein MBA (businessgrad) på Norges Handelshøyskole i 2015.
Leif A. Stavøstrand i sin gamle jobb på Saga Fjordbase. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth/Bergens Tidende
Året etter blei han administrerande direktør på Saga Fjordbase i Florø. Mellom anna er han stolt over å ha tatt initiativ til eit prosjekt som reduserte klimautsleppa ved fjordbasen. Prosjektet førte til at tida fartøy låg i hamn vart redusert. Då kunne skipa ha lågare fart og utslepp i sitt rutemønster ut frå Florø, utan at det gjekk utover timeplanen.
Teikningar på servietter
Etter to år i sjefsstolen sa Stavøstrand opp. Han sa frå seg ei løn på 1,3 millioner kroner ifølgje årsrekneskapet til Saga. Saman med far Gunnar Stavøstrand hans skulle han gjere verkelegheit av skissene dei hadde teikna saman under dei mange whiskykveldane mellom far og son.
– Det var den tøffaste avgjerda eg og min familie nokon gong har tatt, seier han.
– Men timinga er riktig. Far min er oppfinnar og har jobba med oppdrett i 25 år. Eg har mi erfaring, og saman har vi stor tru på dette selskapet.
Satser på oppdrett
Idéen er elektrisk fremdrift for mellomstore, raske båtar, typisk 20 til 30 fot lange.
Store aktørar som Rolls-Royce, ABB og Siemens har kome langt i utviklinga av elektrisk framdrift på ferjer og større båtar, og for dei minste båtane har selskap som Torqeedo og Elco laga elektriske påhengsmotorar. For vanlege fritids- og proffbåtar trur Stavøstrand at den såkalla «rekkeviddeangsten» har stoppa dei forsøka som har vore gjort.
Leif A. Stavøstrand i sin gamle jobb på Saga Fjordbase. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth/Bergens Tidende
Til forskjell frå andre aktørar meiner derimot Stavøstrand at deira samla erfaring og marknadsundersøking dannar eit grunnlag for heile verksemda.
– 60 prosent av alle båtreiser er under 25 nautiske mil (om lag 50 kilometer, journ. anm), ifølgje våre marknadsundersøkingar og den store båtlivsundersøkinga i 2018. Ein treng ikkje meir batterikapasitet enn det. Eg har sjølv el-bil, og eg merka jo at denne rekkeviddeangsten fort gjekk over i «ladekontaktangst», og innan oppdrett har allereie alle vi har snakka med tilgjengelig straum til å lade elektriske båtar, seier han.
Og det er innan oppdrett han skal satse i begynninga. Eingongskostnaden for båtar som fraktar mannskap frå land til fôrflåte og tilbake kvar dag vert kjapt nedbetalt samanlikna med fritidsbåtar som typisk blir brukt sporadisk i sommarhalvåret.
Dobbelt så dyr som vanleg motor
Den elektriske motoren er ikkje dyr, men batteripakka koster. Totalt vil eingongskostnaden vere mellom to og tre gonger høgere enn for ein vanleg dieselmotor, men driftskostnadane vil ligge på ein femtedel av ein vanleg båt.
Ifølge Stavøstrands reknestykke vil dei låge driftskostnadane og dei nært fråverande vedlikeholdskostnadene gjere at merkostnaden er nedbetalt etter mellom 500 og 1000 timar med bruk av båten. I oppdrettsnæringa brukast slike båtar mellom 400 og 600 timar i året, ifølgee Stavøstrand.
For eit oppdrettsselskap betyr det at el-båten er nedbetalt på eit drøyt år eller to, mens for fritidsbåtar vil det ta fem år før det lønar seg å kjøpe elbåt.
Leif A. Stavøstrand. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
No har dei landa avtale med Eikefjord Elektro, eit datterselskap av Brødrene Aa, om bistand til utvikling og installasjon av ein prototype.
Ein åtte meter lang rib skal få installert el-motor og batteripakke, og Stavøstrand er i ferd med å signere kontrakt med motorleverandøren i desse dagar. Evoy har ein intensjonsavtale med Steinvik Fiskefarm om bruk av båten.
– Oppdretterne vi har snakka med er ikkje redd for pris, dei er meir opptatt av at ting skal virke fordi oppetid er viktig. Derfor går vi ikkje rett på salg, men går gjennom prototypestadiet for å kvalitetssikre, seier han.
Dei har også fått støtte frå Innovasjon Norge, som har gått inn med 45 prosent av dei dokumenterbare utgiftane opp til 1,1 millionar kroner.
Angrar ikkje
No er Stavøstrand på jakt etter teknisk direktør og digitaldirektør. Innan året er omme skal Evoy gjere ein retta emisjon for å sikre meir penger i selskapet. Fortsatt har dei ikkje signert første kunden, men Stavøstrand har hårete mål og snakkar om omsetnad i milliardklassen om ti år. Han er sikker på at han gjorde riktig då han forlét gamlejobben.
– Eg misunner jo han som har min gamle jobb, ler han.
– Men eg har ikkje angra eit sekund.
