Torsdag morgen legger rederiet Stolt-Nielsen frem resultater for andre kvartal 2018. Selskapet kan notere høyere inntekter, men et svakere driftsresultat.
Selskapet melder om et resultat etter skatt på 9,5 millioner dollar, mot 12,7 millioner dollar i andre kvartal 2017.
41 millioner dollar mer enn ventet
Omsetningen endte på 541 millioner dollar i kvartalet, mot 501 millioner dollar året før.
Driftsresultatet beløp seg til 48,5 millioner dollar, en nedgang fra 51,6 millioner dollar i andre kvartal i fjor.
På forhånd var det ventet et driftsresultat på 47 millioner dollar og en omsetning på 500 millioner dollar i andre kvartal, ifølge estimater innhentet av SME Direkt/TDN Finans. Det skriver Hegnar.
Nedskrivinger på grunn av svakt marked
Stolt-Nielsen opplyser at kvartalsresultatet inkluderte en nedskriving på 11,8 millioner dollar i to skip. Ifølge selskapet gjenspeiler dette de svake markedsforholdene.
Ser man første halvår under ett, er resultatet noe bedre, skriver E24.
Inntektene endte på 1,05 milliarder dollar, mot 976,5 millioner dollar i samme periode i 2017.
Fem minutter etter at helikopteret styrtet ved Turøy 29. april 2016, fikk Statens havarikommisjon den første meldingen om ulykken.
Knappe seks timer seinere var det første teamet på åstedet. Det var starten på en over to år lang gransking som avsluttes i dag.
Havarikommisjonen har allerede konkludert med at helikopterstyrten skyldtes et tretthetsbrudd i et tannhjul i hovedgirkassen. Men først nå kan de gi et svar på hvordan ulykken kunne skje.
– Vi har et godt bilde av hvordan skadene i hovedgirboksen har oppstått. Vi vet også hvorfor de ikke ble oppdaget. Dette er beskrevet i den endelige rapporten, sier avdelingsdirektør Kåre Halvorsen ved Statens havarikommisjon.
Tidslinje: Dette skjedde da helikopteret styrtet
MISTET ROTOREN: Rotoren på helikopteret løsnet før helikopteret styrtet. Årsaken var at et tannhjul i girkassen brakk. FOTO: RUNE NIELSEN
Usynlige sprekker
13 personer mistet livet da helikopteret av typen Airbus H225 Super Puma styrtet. Det var på vei fra Gullfaks B-plattformen til helikopterbasen på Flesland.
Noen minutter før landing mistet helikopteret rotoren.
I den foreløpige rapporten som Havarikommisjonen leverte ett år etter ulykken, skrev de at sprekkdannelsene som til slutt førte til at tannhjulet brakk, hadde startet i en ørliten skade i overflaten på tannhjulet.
De fant også ut at sprekkene hadde utviklet seg usynlig under overflaten av tannhjulet. Dette ble pekt på som årsaken til at helikopterets varslingssystemer ikke oppdaget feilen.
ENDELIG RAPPORT: – Vi har et godt bilde av hvordan skadene i hovedgirboksen har oppstått. Vi vet også hvorfor de ikke ble oppdaget, sier avdelingsdirektør Kåre Halvorsen ved Statens havarikommisjon. FOTO: RUUD, VIDAR / NTB SCANPIX
Den andre ulykken
I tillegg til å fortsette å etterforske skadene på tannhjulet, har Havarikommisjonen brukt det siste året på å se nærmere på en helikopterulykke i Nordsjøen fra syv år tidligere.
16 mennesker mistet livet da et Airbus-helikopter av liknende type styrtet i havet utenfor Skottland 1. april 2009.
Ulykken hadde flere likhetstrekk med Turøy-styrten. Også den gangen mistet helikopteret rotoren. Årsaken: et tretthetsbrudd i hovedgirboksen.
Havarikommisjonen har blant annet undersøkt hvordan sikkerhetsrådene som ble gitt av den britiske havarikommisjonen etter denne ulykken ble fulgt opp i ettertid.
Bildet øverst i saken viser de omkomne i Turøy-ulykken: Øverste rad (fra v.): Lyder Martin Telle, Michele Vimercati, Espen Samuelsen, Ole Magnar Kvamme, Kjetil Wathne, Arild Fossedal og Behnam Ahmadi. Nederste: Tommas Helland, Olav Bastiansen, Silje Ye Rim Veivåg Krogsæther, Odd Geir Turøy, Otto Mikal Vasstveit og Iain Stuart. FOTO: NTB Scanpix
Les hele saken hos Bergens Tidende.
Mandag ble gigantfusjonen mellom oljeselskapene Eni Norge og HitecVision-eide Point Resources offentliggjort.
Det nye selskapet skal hete Vår Energi og blir en av de største aktørene i norsk petroleumsvirksomhet.
Fakta
Den italienske oljegiganten Eni og HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper.
Den nye olje- og gassgiganten vil ha om lag 800 ansatte
Selskapet vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største på norske sokkel. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023.
Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene.
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel og ti prosjekter under utvikling.
Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent).
Selskapet har hovedsete i Stavanger.
– Dette er bra for norsk sokkel, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank.
– Det er positivt at selskaper slås sammen til større enheter. Det gjør at Equinor ikke blir fullt så dominerende.
Tronarvinger
Knudsen peker på Aker BP som et tilsvarende eksempel. Selskapet ble etablert da Det norske fusjonerte med britiske BPs norske virksomhet sommeren 2016.
– Nå har vi to kronprinser bak Equinor, som vil bygge opp sine egne kongeriker. Begge selskapene framstår som veldig offensive, sier han.
Det er imidlertid lang vei til kongetronen for de to. Mens Vår Energi og Aker BP har en daglig produksjon på henholdsvis 180.000 og knapt 140.000 fat oljeekvivalenter, produserer Equinor 1,2 millioner fat på norsk sokkel.
Klaus Mohn. Foto: Kristian Jacobsen
Enklere exit?
Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi ved Universitet i Stavanger, ser den ferske fusjonen som ledd i en pågående omorganisering av norsk sokkel.
– Dette er en del av omstillingen flere store, utenlandske selskaper har deltatt i. De velger å ha eierandeler i nye, sammenslåtte selskaper istedenfor egne virksomheter i Norge, sier Mohn, som også viser til Aker BP som en parallell.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler at det blir flere oppkjøp
Mohn er imidlertid ikke overbevist om at denne strukturen velges utelukkende for å satse i Norge.
– Det er lettere å trekke seg ut av norsk sokkel med en slik organisering enn om man har datterselskaper her, sier han.
– Historie om vekst
Administrerende direktør Philip D. Hemmens i Eni Norge, som også blir styreleder i Vår Energi, avviser at det ligger slike hensikter bak nyetableringen.
– Hvis det var slik, ville vi aldri brukt så mye penger, sier Hemmens.
Investoren får ros av oljeministeren
Han viser til at Vår Energi skal investere 65 milliarder kroner de neste fem årene. Av dette står Eni for 70 prosent, som tilsvarer eierandelen i det nye selskapet. Det utgjør 45,5 milliarder kroner.
Kristin F. Kragseth, som blir toppsjef i Vår Energi, er enig.
– Dette er en historie om vekst. Det passer ikke inn i en fortelling om at de store selskapene bygger seg ned innen olje og gass i Norge. I vårt tilfelle er det helt motsatt, mener Kragseth.
Kristin F. Kragseth og Philip D. Hemmens. Foto: Jan Inge Haga
Mer interessert i småfunn
Kyrre M. Knudsen viser til at det ikke bare er Eni som vil ha fleksibilitet til å selge seg ut med modellen som er valgt.
– Normalt er det jo HitecVision som vil ha som strategi å være med på eiersiden en avgrenset periode, sier Knudsen.
HitecVision er Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen og investerer i selskaper som ikke er børsnotert. Selskapet har vanligvis en tidshorisont på fem til syv år på sine investeringer.
Professor Mohn mener uansett det er positivt for norsk petroleumsnæring at en ny type selskaper etablerer seg. Han peker på at norsk sokkel er inne i en mer moden fase etter mange års produksjon. Det betyr blant annet at funnene i snitt er mindre enn tidligere.
– De nye selskapene er bedre tilpasset utfordringene norsk sokkel står overfor. Et olje- eller gassfunn som oppfattes som veldig lite for de internasjonale gigantene, kan være langt mer interessant å bygge ut for disse nye aktørene, sier Mohn.
Fakta
Ulstein Group
Morselskap i et konsern bestående av flere maritime selskaper. Konsernet spesialiserer seg på skipsdesign, maritime løsninger, skipsbygging og shipping.
Familieeid selskap, etablert på Sunnmøre i 1917.
Har om lag 600 ansattte i seks land, med hovedkontor i Ulsteinvik.
Hadde i 2016 et driftsresultat (EBIT) på minus 247 214 kroner. Årsresultatet samme år endte på minus 468 604.
Kilde: Ulstein.com
Ulstein Verft har sikret seg kontrakten for å bygge en 149,9 meter lang og 31 meter bred kabellegger for franske Nexans Subsea Operations.
Ifølge Nett.no ble kontrakten først gitt til det kroatiske Uljanik, men økonomiske problemer for verftet gjorde at arbeidet aldri kom i gang.
Da begynte Nexans å se seg om etter andre verft, og nå har valget falt på Ulstein i Møre og Romsdal.
Skipet skal være ferdig i 3. kvartal 2020, ifølge de opprinnelige planene. Dermed haster det for Ulstein Verft å komme i gang.
I en melding fra Ulstein sier konsersjef Gunvor Ulstein i Ulstein Group at dette blir deres nye flaggskip. Fartøyet har blitt beskrevet som verdens mest avanserte kabellegger.
10.000 tonn kabel
Det vil bli utstyrt for både å legge strøm- og fiberoptiske kabler, skøyte og reparere kabler, og grave ned kabler. Skipet er designet av Skipteknisk i Ålesund, mens bygge- og monteringsarbeidet har gått til Ulstein.
Slik blir kabelleggeren seendes ut. Illustrasjon: Skipsteknisk/Nexans
Skipet får en svingskive med kapasitet på 10.000 tonn med kabel. På toppen kommer en fiberoptisk kapasitet på 450 tonn.
Dødvekten blir på 17.000 tonn, og skipet skal kunne innkvartere 90 personer.
Flere muligheter for norske selskap
Om bord er det mye spesialutstyr som nå kan gå til norske selskap. Blant annet skal skipet kunne legge kabler på mer enn 2000 meters dypde.
Nett.no har tidligere skrevet om at Ulstein hentet inn 300 friske millioner blant annet for å ha tilstrekkelig finansiering til nye prosjekter, slik som Nexans-prosjektet.
Det franske selskapet har fått flere viktige kontrakter den siste tiden. Tirsdag ble det klart at Nexans skal levere 27 kilometer med kontrollkabler for kraft, fiberoptikk og hydraulikk når Troll-feltet skal utvides for 7,8 milliarder kroner.
Oljedirektoratet melder i dag om et lite oljefunn gjort av Wellesley Petroleum AS. Selskapet påtraff en kolonne omtrent fem kilometer sørøst for Nova-feltet og 80 kilometer vest fra Florø.
Les også: Nå skal Transocean Arctic bore sørvest for Gjøa
Selskapet boret undersøkelsesbrønn 35-12-6 S og avgrensningsbrønn 35/12-6 A, hvor boringen i begge brønnene nå er avsluttet. Dette var de to første brønnene boret i utvinningstillatelse 925 hvor Wellesley og Concedo er rettighetshavere med henholdsvis 90 og 10 prosent andel.
I den første brønnen påtraff selskapet oljekolonnen som etter foreløpige beregninger inneholdt mellom 0,5 og 1,3 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje. Dette tilsvarer mellom 3.1 og 8.2 millioner fat olje.
I den andre brønnen som ble boret påtraff selskapet omlag fem meter med vannførende sandsteiner med moderat reservoarkvalitet, skriver Oljedirektoratet. Denne brønnen blir klassifisert som tørr.
Det var riggen Transocean Arctic som ble brukt i boreoperasjonen. Denne skal nå videre til undersøkelsesbrønn 35/12-7 i utvinningstillatelse 925. Arealet hvor boringen skal foregå ligger i blokk 35/9 og 35/12, omtrent 23 kilometer sørvest for Gjøa og syv kilometer øst for Byrding.
Først Nysnø Klimainvesteringer AS og nå Vår Energi AS.
Det er vanskelig å komme utenom navnevalget når Eni Norge og Point Resources slås sammen til en ny olje- og gassgigant (se fakta).
Fakta
Forlenge
Lukke
Vår Energi
Den italienske oljegiganten Eni og HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper,
Den nye olje- og gassgiganten vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen.
Selskapet vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største på norske sokkel. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023.
Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene. Selskapet vil operere fra Nordsjøen til Barentshavet.
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel og ti prosjekter under utvikling.
Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent) og blir dermed fortsatt under italiensk kontroll, selv om norskinnslaget blir betydelig.
Selskapet har hovedsete i Stavanger.
Det nye lete- og produksjonsselskapet vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen og planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene.
– Så bra at det velges norske navn
Tina Bru (H), andre nestleder i energi- og miljøkomiteen, liker navnevalget.
– Det er kjempegøy. Jeg synes det er så bra at det velges norske navn og norske ord. Det har jo gått en diskusjon i det siste om hvorfor vi velger så mange engelske ord, og derfor er det veldig gøy at Fornybarfondet ble Nysnø Klimainvesteringer AS og at vi nå får Vår Energi AS.
– Hvorfor blir det slik, tror du?
– Eni har holdt på og skal holde på i Barentshavet lenge, og da tenker jeg gjerne at Barentshavet blir sett på som The New Frontier, en ny vår, for industrien i nord. Vår kommuniserer optimisme og framtidstro og er et positivt ladet ord, sier Bru.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler at det blir flere oppkjøp
Bru mener alle nyheter om en ny, stor aktør som vil satse på norsk sokkel og beholde hovedsetet i Stavanger, er bra.
– Jeg tror på mangfold og konkurranse, og jeg tror denne etableringen vil styrke nettopp det. Dette signaliserer også at utenlandske aktører fortsatt har tro på norsk sokkel. Det er bra at Eni velger å bli til tross for at det har vært litt røft i det siste. Samtidig er det positivt med en betydelig norsk eierandel.
– Hvorfor det?
– Jeg synes alltid det er positivt at vi har norske aktører som kan være med og dra lasset. Samspillet mellom norsk og utenlandsk er bra for norsk sokkel, sier Bru.
Navnet overrasker Ap
– Jeg synes det er en spennende konstellasjon. Det mest overraskende er vel egentlig navnet. Jeg synes det er positivt overraskende, sier Hege Haukeland Liadal, oljepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, om etableringen av det nye selskapet.
– Ligger det noe mer grønt og fornybart i navnet enn bare navnet i seg selv?
– Ja, det er jeg helt overbevist om. Olje- og gassindustrien tar innover seg, gjerne i større grad enn politikken, at det i framtiden er en annen energimiks enn i dag. At navnestrategien gjenspeiler det, er smart og lurt. Navnet signaliserer et veivalg, en grønnere profil og å utnytte det norske. Det ligger en verdi i norsk kompetanse, norsk arbeidsfolk og norsk profil, sier hun.
– Men skal de virkelig skrive Vår Energi med «å»? spør Liadal.
– Ja.
– Men det tror jeg kommer til å gå bra, sier hun.
Investoren får ros av oljeministeren
– Det er gjennom norsk olje- og gassbransje at vi kommer til å nå parismålene, fordi alt det andre vi gjør gjennom miljøvennlige bygg og elbiler, blir peanøtter sammenlignet med betydningen av denne bransjen for å nå togradersmålet, sier hun.
Liadal mener det er viktig at verdifull kompetanse fra to selskap bevares i det nye. Hun er også glad for at Stavanger blir hovedbasen.
– En litt mer norsk hånd over Goliat-feltet… Har det noe å si?
– I utgangspunktet ikke. Vi er pragmatiske til eierskap. Det som er viktig, er signalene fra de tre-fire siste årene fra Stortinget om at man ønsker å bli informert om alle avvik. Det skyldes at en del har kommet overraskende på oss, sier Liadal.
Lars Haltbrekken (SV) Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix
SV er kritisk
Lars Haltbrekken (SV) er den som oftest nevner Goliat-feltet i sine innlegg på Stortinget, ifølge «Sagt i salen».
– Eni har hatt en stygg historie på norsk sokkel særlig knyttet til manglende sikkerhet på Goliat-byggingen, og dessuten store økonomiske overskridelser. Problemene gjør at det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt selskapet i det hele tatt er skikket til å ha operatørskap på norsk sokkel. Disse problemene går ikke bort selv om eierne nå skifter navn, og SV forventer at myndighetene følger det nye selskapet tett, skriver han i en e-post.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har anslått at myndighetene vil bruke rundt et par måneder på å behandle sammenslåingen.
Christine Sagen Helgø. Foto: Pål Christensen
Skryter av toppsjef
Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) mener sammenslåingen er veldig positiv.
– Selskapet skal virkelig satse store summer på norsk sokkel, og det er kjempebra for oss. Det er også positivt at hovedkontoret blir værende i Stavanger-regionen. I tillegg er navnet spennende. Det kan vekke litt oppsikt internasjonalt også.
– Å bruke den typen navn er kanskje en trend, der man går fra det veldig amerikanske og engelske til å tenke at verden tåler norske bokstaver og navn.
– Er det fordel med norske deleiere i et Goliat-perspektiv?
– Ja, klart det. Det er kjempepositivt. Det virker som om selskapet har tenkt nøye gjennom hvordan en felles driftsorganisasjon skal bli og at man ønsker å være tett på Goliat, siden det har vært så veldig mye negativt rundt det, sier Sagen Helgø.
Kristin Kragseth. Foto: Jan Inge Haga
Hun har kjent Vår Energi AS’ nye toppsjef, Kristin Kragseth, gjennom flere år, både fra ExxonMobil, Point Resources og Viking FK.
– Det er et veldig godt valg. Jeg kjenner henne som en veldig dyktig leder. Erfaringen fra Exxon kan komme godt med opp mot Goliat og alle de andre prosjektene, sier hun.
Stavanger, med ordføreren i spissen, arrangerer ett årlig treff for ledere og representanter fra olje- og gasselskaper samt ett årlig treff for ledere i leverandørbransjen.
– Jeg prøver også å ha møter med alle direktørene som er nye. Da prøver jeg å invitere til lunsj eller en kopp kaffe. Vi ønsker jo å være en god vertsregion for næringen, sier Sagen Helgø, som blant annet er styreleder i det offentlig eide næringsutviklingsselskapet Greater Stavanger.
Terje Halleland (Frp). Foto: NESVOLD, JON OLAV / NTB SCANPIX
Frp vil kjøre på i nord
Terje Halleland, energipolitisk talsperson i Frp, tror norsk sokkel kan vitaliseres av å få på plass en større aktør i sjiktet under Equinor.
– Utfordringen i Barentshavet er manglende infrastruktur, og hvis vi får selskaper som vil satse og ser muligheten, må vi være med og utfordre for å få nødvendig infrastruktur på plass for å senke terskelen for å sette i gang nye felt. Det er betydelig færre felt i Nordsjøen som blir drivverdige enn i Barentshavet, sier Halleland, som ikke er en utpreget navneekspert.
– Akkurat det har jeg ikke mye spisskompetanse på, men vi ser jo at det er en del som kommer til Norge og tar i bruk norske bokstaver. Teorien med Nysnø Klimainvesteringer (navnet på «Fornybarfondet»), var et det skulle virke mer positivt enn negativt, og da ble Snøhetta brukt som et eksempel på det, sier han.
Philip D. Hemmens, som blir styreleder i Vår Energi AS, forklarer navnet slik:
– Det handler om de to betydningene av ordet vår. Årstiden – når ting vokser, og det at det er vårt felles selskap, sier Hemmens til Aftenbladet.
Saudi-Arabias uutnyttede produksjonskapasitet anslås å være på rundt 2 millioner fat per dag.
– Kongedømmet er forberedt på å bruke sin ledige produksjonskapasitet, når nødvendig, for å håndtere enhver fremtidig endring i tilbuds- og etterspørselsnivåene, heter det i en uttalelse fra regjeringen etter et møte ledet av kong Salman.
Saudi-Arabia har pumpet opp rundt 10 millioner oljefat daglig og har den største reservekapasiteten blant verdens oljeproduserende land.
For over en uke siden ble oljekartellet OPEC, som Saudi-Arabia står i spissen for, Russland og en rekke andre oljeland enige om å øke produksjonen. Det er de samme landene som siden januar i fjor reduserte oljeproduksjonen med rundt 1,8 millioner fat daglig på grunn av et globalt overskudd og tilhørende prisfall. Siden har oljeprisen økt kraftig.
Kunngjøringen fra Riyadh kommer etter at USAs president Donald Trump lørdag tvitret at kong Salman går med på å innfri presidentens forespørsel om å øke oljeproduksjonen. Bakgrunnen er at Trump mener oljeprisen er for høy.
Løftet om økt produksjon sammenfaller også med at USA planlegger å gjeninnføre økonomiske sanksjoner mot OPEC-landet Iran, noe som kan bli et hinder for oljeeksport fra Teheran.
Irans president Hassan Rouhani kalte tirsdag amerikanernes plan for en grunnløs fantasi.
Onsdag morgen melder det oslobaserte solselskapet Scatec Solar at de ha sikret en ny avtale.
Solprosjektene med Rengy Development har en kapasitet på 47 megawatt, og skal foregår i Mykolaiv-regionen sør i landet.
Kostnadene på prosjektene er estimert til 52 millioner euro, og arbeidet skal ferdigstilles i slutten av 2018.
Rengy Development er en av de største produsentene av solkraft i Ukraina, og ble etablert i 2009.
Equinor og det brasilianske oljeselskapet Barra Energia har inngått avtale om at Equinor kjøper Barras eierandel i lisens BM-S-8 i Brasil. Det skriver selskapet i en melding.
Ifølge meldingen skal Equinor betale 379 millioner dollar som et samlet vederlag for en tiendedel av lisensen. Dette tilsvarer omtrent tre milliarder kroner etter dagens vekslingskurs.
Økningen i volum er på 10 prosent, mens verdiøkningen er på 1,8 milliarder kroner, tilsvarende 4 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
– Selv om verdiene i størst grad drives av lakseeksporten, ser vi også tidenes beste halvår for både torsk, sei og hyse, sier analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd.
Hovedårsaken til verdiveksten for laks er økt etterspørsel i EU.
– Vi ser tydelig økning i konsum av fersk laks i markeder som Frankrike, Storbritannia og Italia. Redusert egentilførsel av laks i EU og sterk euro og britiske pund har også bidratt positivt, sier Aandahl.
I juni eksporterte Norge 180.000 tonn sjømat til en verdi av 7,9 milliarder kroner. Volumet falt med 9 prosent, mens verdiveksten var på 274 millioner kroner, tilsvarende 4 prosent, sammenlignet med juni i fjor.