– Det finnes ingen alternativ. Vi kan ikke sitte og si at den gamle Nokia-telefonen fra 90-tallet var god nok når alle andre får smarttelefon. Vi må være med på utviklingen.
Ann Christin Andersen blir fort engasjert når hun prøver å sette ord på hvorfor jobben hennes er viktig og hvorfor Technip FMC satser så sterkt på digital teknologi.
[facebook]
For ett år siden ble hun global digitalsjef i oljeservicegiganten, som ble etablert da franske Technip og amerikanske FMC fusjonerte tidlig i 2017. Selskapet omsatte i fjor for 15 milliarder dollar, cirka 125 milliarder kroner.
Krisehjelp
Dermed har drammenseren det overordnede ansvaret for at 37.000 medarbeidere i 48 land blir mest mulig digitale.
– Jeg skal ikke etablere en egen digitalavdeling, men injisere ny teknologi inn i alle deler av den eksisterende virksomheten, sier Andersen til Sysla.
Sommeren 2014 startet et kraftig oljeprisfall som sendte bransjen ut i en dyp krise. Investeringene stoppet opp og flere titalls tusen mistet jobbene sine. Nedturen ble imidlertid også starten på en digital opptur, mener Andersen.
– Krisen satte fart på digitaliseringen i oljebransjen. Det har gått fra å være en kreativ lekegrind til å bli helt nødvendig for driften, sier hun.
Stor endring
Hvert år lager rådgivnings- og verifikasjonsselskapet DNV GL en rapport om utsiktene i oljenæringen. De siste årene har den også inneholdt et eget kapittel om digitalisering.
I 2017 sa 49 prosent av de spurte bedriftene at digitalisering var nødvendig for å tjene mer penger. I år økte andelen til 70 prosent.
“Dagens økte oppmerksomhet rundt digitalisering er knyttet til bransjens jakt på høyere kostnadseffektivitet,” står det i rapporten.
– Tidligere var bedriftene nølende til digitalisering. Men nå har det definitivt skjedd noe. Bare fra i fjor til i år har det blitt en helt annen bevissthet rundt dette, sier Kjell Eriksson, som er direktør for digitale partnerskap i DNV GL.
– I fjor lå Norge et stykke bak resten av verden, men nå er vi i front, legger han til.
– Hva har skjedd?
– Jeg tror blant annet det skyldes en erkjennelse av at oljebransjen har ligget langt bak sammenlignet med andre industrier, som for eksempel media og telekom. Det har nok ført til at bedriftene ser muligheter, men også at noen har blitt litt skremt, sier Eriksson.
Fra papir til 3D
I undersøkelsen sier 76 prosent av de spurte bedriftene at de vil investere i digitalisering de neste fem årene. Det betyr også at 24 prosent ikke har planer om det.
– Det burde jo vært 100 prosent. Jeg har litt vanskelig for å skjønne hva bedriftene som sier nei tenker, sier Eriksson.
DNV GL har selv tatt mange digitale steg de siste årene. Eriksson nevner blant annet forankring hos toppledelsen, at forskningen er dreiet mot digital teknologi, og utvikling av plattformen Veracity, der kunder kan lagre og dele data sikkert. Samtidig har presentasjonen av resultatene DNV GL leverer fra sine oppdrag endret seg.
– Tidligere skrev vi tykke papirrapporter, men nå lager vi 3D-modeller som viser resultatet. Det er jo mye smartere og mer effektivt, sier Eriksson.
Varige forbedringer
Daniel Rennemo er partner i konsulentselskapet PWC og jobber tett opp mot oljenæringen. Også han ser en endring.
– Digitalisering er høyt på den strategiske agendaen. Selskapene ser at det er store besparelser å hente, sier Rennemo.
Han peker på at bedriftene har kuttet kraftig under krisen. Nå gjelder det å holde kostnadene nede.
– Leverandørene kan ikke tynes i all evighet. Oljeserviceaktørene må ha en fornuftig avkastning på sin virksomhet, og derfor vil prisene stige. Da kan bruk av ny teknologi være med på å sikre varige forbedringer. Derfor er det så viktig, sier Rennemo.
– Det internasjonale energibyrået (IEA) har beregnet at digital teknologi kan redusere produksjonskostnadene i oljenæringen med mellom 10 og 20 prosent.
– Dermed har krisen bidratt til digitale framskritt, men ifølge Rennemo er det også en bakside.
– Støtte fra oljeselskapene til teknologiutvikling i mindre teknologibedrifter ble strupet. De som ikke evnet å finansiere teknologiutvikling via andre kilder, har derfor mistet framdriften, sier Rennemo.
Norge i god posisjon
Ifølge Ann Christin Andersen vil nettopp de små, spesialiserte selskapene spille en viktig rolle i digitaliseringen av oljebransjen.
– Vi blir mer avhengige av eksterne aktører, og må ha sensorene ute for å forstå hva som skjer. Før hadde vi mer enn nok med oss selv, men det er slutt på at man kan si “jeg har vært 30 år i bransjen – dette kan jeg,” sier hun.
– Mye av utviklingen vil skje utenfor selskapene. Innovasjonen handler da om å ta i bruk teknologi andre har skapt. Uten krisen hadde man ikke tatt seg bryet med å gå til andre. Da hadde vi prøvd å gjøre alt selv.
Det betyr at samarbeid blir viktig, både mellom kunder og leverandører, men også mellom konkurrenter.
– Her kan Norge ta en lederposisjon. Kanskje kan vi komme fram til en ny metode for samhandling? spør Andersen, som mener trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter gir et godt grunnlag for slikt samarbeid her hjemme.
Mer skjer på land
Selv om det er en digital revolusjon på gang offshore, peker Andersen på at digitalisering har pågått lenge.
– I forrige bølge gikk vi fra manuelle til automatiske operasjoner. Det som skjer nå, er at alle dataene lastes opp og lagres. Det gjør at mer arbeid kan gjøres på land, sier hun.
På norsk sokkel driver hennes eget selskap for det meste med ulike typer havbunnsutstyr. Slik oppsummerer Andersen utviklingen for Technip FMC:
– Før solgte vi dyrt utstyr og vedlikeholdt det med jevne mellomrom. I dag instrumenterer vi utstyret og følger direkte med fra land. Kundene får oppdateringer underveis. Det gir sikrere og bedre operasjoner.
Eksportkreditt Norge har utbetalt et lån på 30 millioner kroner til Axxis Geo Solution til finansiering av to nyutviklede nodehåndteringssystemer fra Kongsberg Evotec, skriver nett.no.
– Når man er ny på markedet slik som oss, er det viktig å ha riktig utstyr på plass. Stort sett leier vi inn båter og noder, men vi hadde et ønske om å eie nodehåndteringssystemet selv fordi det både er enklere og billigere – det gir oss et konkurransefortrinn og gjør oss mer fleksible.
Det sier Svein Knudsen, CFO hos Axxis Geo Solutions, ifølge en artikkel på hjemmesiden til Eksportkreditt.
India-kontrakt
Axxis Geo Solutions har nå fire båter i drift, og er i ferd med å avslutte et oppdrag for Aker BP på Utsira-feltet.
Nå skal båtene til India, der Axxis har fått kontrakt med India-baserte multinasjonale selskapet Oil and Natural Gas Corporation (ONGS), en kontrakt som for Axxis har en verdi på rundt 550 millioner kroner.
Eksportkreditt opplyser at nodeseismikk går ut på å legge seismiske sensorer eller «noder» i et forhåndsbestemt mønster på havbunnen. Når nodene er lagt ned, kjører man over feltet med såkalte skytebåter som genererer sjokkbølger som trenger ned i bergartene under nodene og reflekteres tilbake. Dette vil til slutt danne det seismiske «bildet» av feltet. Selve nodehåndteringssystemet brukes for å håndtere tauet som nodene er hengt på.
– Etter at skyting er ferdig, plukkes nodene opp i en gitt rekkefølge. Det gjøres ved at man fisker tak i enden på tauet som er lagt ut, og drar dette inn igjen ved hjelp av utstyr som man har om bord.
– Etter dette blir nodenes batterier ladet på en docking-stasjon, samtidig som man henter ut de seismiske dataene, forteller Bjørn Berge som er operasjonssjef hos Kongsberg Evotec, i meldingen.
100 kilometer per vinsj
Nodehåndteringssystemet som Axxis har kjøpt, bruker vinsjer til å dra inn tauet, og har kapasitet til å lagre opp mot 100 kilometer tau på hver vinsj.
Systemet har også en kompensator som kjører tauet i en kontrollert loop. Tidligere har man i større grad hatt manuell håndtering av slike systemer, men ny automatikk er både sikrere og legger til rette for langt høyere operasjonshastigheter.
Axxis Geo Solutions ble startet opp i januar i fjor, men er allerede en internasjonal aktør med kontorer i Indonesia, Norge og USA.
Største aksjonærer er Ulsteinvik-baserte Jogeir Romestrand og Houston-baserte Bjarte Bruheim, men Herøy-selskapene Havila Holding og Remøy Shipping er også inne på eiersiden.
– Økende marked
Nå blir det vurdert å hente inn mer frisk kapital gjennom en rettet emisjon.
Kongsberg Evotec tror på flere oppdrag.
– Dette er vårt første oppdrag for Axxis. Vi har levert to nodehåndteringssystemer til dem som allerede er operasjonelle, og vi skal levere et tredje system i fjerde kvartal.
– Vi ser at dette er et økende marked med nye spennende og dyktige aktører som kommer på banen, uttaler Berge.
Eksportkreditt opplyser at selv om både leverandør og låntaker ligger i Ulsteinvik, kvalifiseres avtalen til eksportfinansiering ettersom utstyret anvendes på fartøy som skal operere offshore og i utlandet.
Da oljekrisen førte til lavere aktivitet på norsk sokkel, ble det også behov for færre helikopterturer. Bedriftene som frakter arbeiderne til installasjonene, ble hardt rammet.
I årene fra 2014 til 2016 bokførte Sola-selskapet Bristow et samlet underskudd på 340 millioner kroner.
Fakta
Bristow Norway
Leverer helikoptertjenester på norsk sokkel
Etablert i 1993
Het tidligere Norsk Helikopter, men ble kjøpt opp av Bristow i 2009
Hovedkontor på Sola
418 ansatte
Morselskapet Bristow Group har hovedkontor i Houston i USA
Så kom en liten opptur da det i 2017 ble et marginalt overskudd på 28 millioner kroner.
Men i det ferskeste regnskapet er tallene igjen røde. Omsetningen økte fra 1,9 til 2,1 milliarder kroner, men likevel ble det et underskudd før skatt på 48,9 millioner.
– Vi hadde håpet på bedre resultat enn i fjor, men klarte ikke det. Markedet er fortsatt veldig vanskelig, sier administrerende direktør Heidi W. Heimark i Bristow Norge til Sysla.
Selskapet har såkalt avvikende regnskapsår, og tallene gjelder derfor perioden fra 1. april 2017 til 31. mars 2018.
Små marginer
Det er flere grunner til at oppturen uteblir, men det meste handler om at driftskostnadene fortsatt er høyere enn de burde. Samtidig er prisene dårligere enn tidligere.
– I vår bransje har det alltid vært marginale marginer, men etter nedturen er det utvilsomt enda mer krevende. De fleste av våre kontrakter ble reforhandlet under krisen, og det er disse vilkårene vi nå opererer under, sier Heimark.
Giganttap for helikopterselskapene
Det siste halvannet året har Bristow vunnet og startet opp store, nye kontrakter i Bergen, Florø og Hammerfest. Det gir stabile inntekter og trygghet for de ansatte, men i oppstarten er også kostnadene høye.
– Etablering av baser og oppstart av nye kontrakter er krevende. I startfasen påvirker avtalene derfor bunnlinjen negativt, men det jevner seg ut etter hvert, sier Heimark.
Parkert etter Turøy
I april 2016 styrtet et helikopter fra konkurrenten CHC ved Turøy i Hordaland, på vei fra Gullfaks-feltet til Bergen. 13 mennesker omkom. Ulykken førte til at alle helikoptre av typen Airbus H225 Super Puma ble satt på bakken. Der står de fortsatt, og trolig kommer de aldri til å fly i Norge igjen.
Derfor har Bristow hatt fem 225-maskiner stående i hangaren på Sola. Det er kostbart å ha helikoptre på lager, og dette er ifølge Heimark en av årsakene til de røde tallene.
– De generer en del kostnader knyttet til vedlikehold, men ingen inntekter, sier Heimark.
Nå er Bristow i gang med milliardkontrakten
To av helikoptrene er nå levert tilbake, mens et tredje blir det før nyttår. Det koster imidlertid også å kvitte seg med dem.
– De skal leveres i flyvedyktig tilstand, og det medfører mange millioner kroner i oppgraderinger, sier Heimark.
Fortsatt usikkert
– Hvordan ser det ut framover?
– Høyere oljepris gjør at oljeselskapene igjen investerer på norsk sokkel. Det er positivt for oss. Men lave rater medfører at vi fortsatt må snu alle steiner for å redusere kostnadene, sier Heimark.
Det betyr også at de 418 ansatte må belage seg på moderate lønnsoppgjør framover.
– Vi må holde igjen på lønnsutvikling og særavtaler, i tillegg til ytterligere forbedring av måten vi jobber på. Vi ønsker også dialog med våre kunder for å utvikle mer lønnsomme konsepter for framtiden, sier Heimark.
Furat Gebory er tillitsvalgt for Lederne i Bristow Norge. Han er ikke i gang med lønnsforhandlingene ennå, og vil ikke starte dem i media.
– Generelt kan jeg si at fagforeningene er innstilt på å komme fram til gode løsninger sammen med ledelsen. Det er fortsatt vanskelige tider, men jeg føler vi er på riktig vei, sier Gebory.
Direktør Heimark kan ikke garantere at det blir overskudd i neste regnskap heller.
– Dette er også et tøft år, men vi jobber hardt for å levere best mulig resultat, sier hun.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_1571', '100234453S1',{graph:true,finance:true,shareholders:true,roles:false}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
Tidligere denne uken ble det kjent at Equinor har funnet olje i brønnen Skruis i Barentshavet. Funnet kan øke ressursene på Johan Castberg-feltet med mellom 12 og 25 millioner fat.
Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor
– Funnet er viktig. Det bidrar til å avklare ressursgrunnlaget for Johan Castberg-feltet som nå er under utbygging. Leting etter ressurser nær infrastruktur er en sentral del av Equinors ambisjon og strategi for norsk sokkel, uttalte Equinors letedirektør for norsk og britisk sokkel, Nick Ashton, da funnet ble kjent.
Innfridde ikke
På forhånd var imidlertid Skruis pekt ut som årets mest spennende letebrønn i Barentshavet. Håpet var å finne så mye at det kunne forsvare en selvstendig utbygging. Petoro-sjef Grethe Moen vedgår at funnet derfor var en skuffelse.
– Resultatet var på ingen måte det vi hadde håpet på. Det gjør oss imidlertid ikke motløse med tanke på fortsettelsen i Barentshavet, sier Moen.
Johan Castberg-utbyggingen vil gi titusener av nye oljejobber
Petoro er partner i Skruis-lisensen med en eierandel på 20 prosent. Operatør Equinor eier 50 prosent, mens Eni eier 30 prosent.
Petoro har en rekke eierandeler i de nordligste områdene på norsk sokkel.
Gir ikke opp
– Selv om Skruis var en skuffelse, har vi god tro på et storfunn i Barentshavet. Mange av brønnene som blir boret der, ligger i helt nye og ukjente områder. Det gir håp. Vi trenger å gjøre store funn i nord, og jeg er sikker på at vi kan utvikle og drive slike funn på en god måte, sier Moen.
Nytt oljefunn styrker håp om oljeterminal i nord
Pressekontakt Morten Eek i Equinor vil ikke bruke ordet skuffelse.
– Det er jo ikke et stort funn, men viktig for å styrke økonomien i Johan Castberg-utbyggingen. I dette området er det boret flere brønner, med vekslende resultater. Man håper jo alltid på storfunn, men også mindre forekomster er betydningsfulle, sier Eek.
Mer leting
Da Petoro la fram årsresultatet for 2017 tidligere i år, var Moen bekymret for letevirksomheten på norsk sokkel. Fra midten av 2020-tallet står ingen nye utbygginger i kø. Derfor må det gjøres nye storfunn hvis produksjonen skal opprettholdes.
Derfor er også Barentshavet så viktig. Ifølge Oljedirektoratets (OD) siste estimater ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel der.
Dette er årets oljefunn
Nå ser Moen litt lysere på letingen enn tidligere i år.
– Heldigvis er det noe mer leteaktivitet nå. Og framover skal det bores flere spennende brønner, sier Moen.
Hun peker også på at det den siste tiden har kommet noen oppløftende nyheter, og trekker spesielt fram at Cape Vulture-funnet i Norskehavet i oktober ble kraftig oppjustert. Dermed doblet operatør Equinor anslaget for de gjenværende ressursene på Norne-feltet.
Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør mer om dette i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør nå:
Les også:
Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
Oljeoptimisme i Barentshavet
Nytt Castberg-funn i Barentshavet
– Det er et fantastisk resultat. Vi er veldig stolte over det vi får til.
Petoro-sjef Grethe Moen er i strålende humør. Etter noen tøffe år kan hun nå presentere tall på samme nivå som før oljekrisen.
Fakta
Petoro
Forvalter statens direkte andeler i olje- og gassvirksomheten, som utgjør en tredjedel av Norges olje- og gassreserver. Eierandelene kalles «Statens direkte økonomiske engasjement» (SDØE).
Petoro ble vedtatt etablert i Stortinget 26. april 2001, da Statoil ble børsnotert, og er et statlig aksjeselskap.
Hovedoppgaven er tredelt: Ivareta statens deltakerandeler i olje og gass, overvåke Equinors avsetning av olje og gass produsert fra statens andeler, og føring av regnskap for staten.
Partner på 35 felt i produksjon, men aldri operatør. Eierandeler i 200 letelisenser.
Overførte 87 milliarder kroner til statskassen i 2017
Høyere olje- og gasspriser kombinert med lavere kostnader gjør nemlig at oljeselskapene på norsk sokkel tjener mer enn på lenge, og det gjelder også statens eget selskap.
– Økte priser er definitivt den viktigste forklaringen, sier Moen.
I årets ni første måneder overførte Petoro 85,6 milliarder kroner til fellesskapet. Det var 20,8 milliarder mer enn i samme periode i fjor. Økningen kom til tross for at produksjonen var marginalt lavere enn i fjor.
Dermed har selskapet allerede sendt nesten like mye penger til staten som i hele fjor, da det stoppet på 87,2 milliarder kroner.
Høyere kostnader
Likevel kan Petoro-ledelsen også skimte noen mørke skyer på den ellers så blå himmelen.
– Vi har ikke klart å redusere kostnadene ytterligere. Det er det vi er minst fornøyd med så langt i år, sier Mæland.
Etter oljekrisen har bransjen kuttet kraftig og effektivisert driften, noen som er en viktig grunn til at det nå ser lysere ut. Petoros grafer viser imidlertid at produksjonskostnadene i år øker for første gang siden 2014. I forrige uke presenterte også Equinor tall som viste at kostnadene knyttet til administrasjon og drift ble litt høyere i årets tredje kvartal.
– Det er litt tidlig å konkludere med at dette er en trend, men det er absolutt noe vi må være oppmerksomme på, sier Jonny Mæland, som er finansdirektør i Petoro.
– Bruk på teknologi
Han understreker at det er naturlig at nedgangen flater ut.
– Man når et punkt der det ikke lenger er mulig å hente mer gjennom ordinære kutt. Da må det gjøres noe helt nytt for å bli enda mer effektive, og det er vanskelig. Men digitalisering kan være et virkemiddel som bidrar til det, sier Mæland.
Grethe Moen mener derfor oljeselskapene nå bør bruke litt av de høye overskuddene til å teste og ta i bruk ny teknologi.
– Det må vi ta oss råd til. Situasjonen vi nå er i, kan brukes som et godt utgangspunkt for å sikre varige kostnadsforbedringer, sier hun.
Petoro er aldri selv operatør, men er partner på 35 produserende felt på norsk sokkel.
Milliarddom
I Petoros rapport for tredje kvartal kommer det også fram at selskapet har satt av to milliarder kroner i forbindelse med en rettssak knyttet til Troll-feltet. I mai ble operatør Equinor og partnerne dømt til å betale milliarder i erstatning til riggselskapet COSL, etter at kontrakten for riggen COSL Innovator ble terminert etter en dødsulykke i 2015. Dommen er anket av begge parter.
– At vi har satt av disse pengene, betyr ikke at vi tror på tap i ankesaken. Hvis du er involvert i en rettssak og er på tapende side, er det god regnskapsskikk å sette av pengene på denne måten, sier finansdirektør Mæland.
I fjor ble det kjent at det nye, statlige fornybarfondet skulle legges til Stavanger, og tidligere i år ble Siri M. Kalvig utnevnt til toppsjef. Senere fikk selskapet navnet Nysnø AS.
Nå er en ny milepæl nådd. Mandag ettermiddag ble det offentliggjort at den første investeringen er i boks.
Fakta
Nysnø
Nysnø Klimainvesteringer AS er et heleid, statlig investeringsfond.
Det ledes av Siri Kalvig og holder til i Stavanger sentrum
Har i dag seks ansatte
Fondet skal på sikt forvalte inntil 20 milliarder kroner.
Selskapet skal bidra til klimakutt med sine investeringer lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Investeringer skal ikke skje på børs, men i såkalt unoterte selskaper og fond med virksomheter i eller ut fra Norge.
– Det er herlig å være i gang, sier direktør Kalvig til Sysla.
– Vi har jobbet knallhardt for å starte opp i tråd med Stortingets mandat, som tilsa at vi skulle investere i 2018, sier Kalvig, og viser til at Nysnø ble bevilget investeringsmidler i statsbudsjettet for inneværende år.
Solceller
Sammen med pensjonsselskapet KLP og andre private investorer går Nysnø nå inn med 100 millioner kroner i solcellebedriften Otovo.
– Vi har jobbet parallelt med flere investeringer, så det var sånn sett litt tilfeldig at Otovo var først ut. Men det er et veldig spennende selskap, som vi har fulgt lenge og tidlig tok kontakt med, sier Kalvig.
«Fornybar-Siri»: – Vi skal ta visse sjanser
Fakta
Otovo
Etablert i 2016
Hovedkontor i Oslo. Har også kontor i Stockholm.
30 ansatte i Norge og Sverige
Eid av ansatte, Agder Energi, Akershus energi, Obos, Selvaag Bolig og Anders Opsahl Eiendom. Nå kommer også Nysnø og KLP inn på eiersiden.
Otovo har utviklet en digital plattform som selger solcellepaneler, tilrettelegger installasjoner og sammenligninger priser fra ulike lokale leverandører. Målet er å gjøre det enklere for private husstander å ta i bruk solenergi.
– Det er jo virkelig beundringsverdig at de har fått til dette i Norge, hvor det er så lite sol, sier Kalvig.
Andreas Thorsheim i samtale med Erna Solberg i 2016. Foto: Martin Hirth
Dyr vekst
Solbedriften har også fått fotfeste i Sverige, men skal nå etablere seg lenger sør i Europa. Det er denne veksten pengene fra Nysnø skal være med på å finansiere.
– Vi er veldig fornøyd med å få tillit i solide kapitalmiljøer, og at det kommer inn investorer som kan finansiere utvidelsen. Vi er avhengig av størrelse for å utnytte teknologien vår, og for å få det må vi ut i de store markedene i Europa. Vi har nå etablert oss under tøffere forhold enn de har på kontinentet, og det tror jeg gir et fortrinn sammenlignet med våre konkurrenter der, sier administrerende direktør Andreas Thorsheim i Otovo, som peker på Frankrike som det mest spennende markedet akkurat nå.
Nå blir solcellepanel tilgjengelig i norske butikker
Otovo hadde i fjor en omsetning på drøyt 40 millioner kroner og et underskudd før skatt på 13 millioner. Ifølge Dagens Næringsliv prises selskapet nå til like under en halv milliard kroner.
– I år kommer vi til å doble omsetningen. Det blir røde tall også i år, men det henger sammen med at vi er i en investeringsfase, sier Thorsheim.
– Selskapet har investert i vekst, og det gir negative tall. Men det er også en planlagt strategi. Framover ligger det an til veldig god vekst, sier Kalvig, som ikke vil si hvilket avkastningskrav Nysnø har satt på investeringen.
Mange muligheter
Samtidig jobber Kalvig og resten av Nysnø videre med å fullføre ytterligere investeringer. Målet er å være i mål før jul.
– Vi har flere ting på gang. Samtidig vet vi at mye kan skje på oppløpssiden i slike prosesser, og derfor tar jeg ingenting for gitt, sier Kalvig.
Ifølge Nysnø-sjefen står det i alle fall ikke på mulighetene.
– Jeg er egentlig litt overveldet over hvor mange potensielle investeringer som finnes der ute. På forhånd snakket noen om at vi skulle inn i et smalt segment, men slik er det definitivt ikke. Vi får en tøff jobb med å prioritere, sier Kalvig.
– Jeg tror timingen for etableringen av Nysnø var veldig god.
Hun viser også til at FNs klimapanel (IPCC) nylig kom med en rapport som viser at utsiktene for å nå klimamålene er svært dystre.
– Rapporten viser at det haster med å få gang på omstillingen. Det er en ekstra motivasjon i Nysnøs arbeid, sier Kalvig.
Les også kommentaren som Andreas Thorsheim og Simen F. Jørgensen skrev i 2017: “Derfor kan solenergi lykkes i Norge”
I fjor ble det kjent at det nye fornybarfondet skulle legges til Stavanger, og tidligere i år ble det kjent at Siri M. Kalvig blir toppsjef. Senere fikk selskapet navnet Nysnø AS.
Nå er den første investeringen i boks. Sammen med pensjonsselskapet KLP går fondet inn med 100 millioner kroner i solcellebedriften Otovo.
Solceller for private
Otovo har utviklet en digital plattform som selger solcellepaneler, tilrettelegger installasjoner og sammenligninger priser fra ulike lokale leverandører. Målet er å gjøre det enklere for private husstander å installer solcellepaneler.
– Vi tror at solcellepaneler i private hjem vil være en raskt voksende del av energimiksen framover. Investeringen i Otovo markerer starten på det som skal bli en portefølje av langsiktige investeringer i teknologier og virksomheter som bidrar til å redusere klimagassutslipp. Vi tror Otovo er posisjonert for å skape positive ringvirkninger og akselerere det grønne skiftet når de beveger seg lenger sør i Europa, sier administrerende direktør Siri Kalvig i en pressemelding.
Ut i Europa
Administrerende direktør Andreas Thorsheim er glad for å få på plass frisk kapital.
– Vi er veldig fornøyd med å ha sikret solide langsiktige investorer for å finansiere ekspansjonen i Europa. Vi mener vårt system har klare fordeler sammenlignet med andre metoder for å selge og installere små enheter for produksjon av fornybar energi. Nå skal vi bruke det vi har lært i de tøffe norske og svenske markedene for å gå inn i mer solrike deler av Europa. Lenger sør er det også høyere strømpriser, sier Thorsheim i meldingen.
I juni varslet Petroleumstilsynets (Ptil) sjef Anne Myhrvold at tilsynet planla en større gjennomgang av feltutbygginger på norsk sokkel.
Fakta
Goliat
Oljefelt i Barentshavet, om lag 85 kilometer nordvest for Hammerfest
Verdens nordligste oljefelt til havs
Satt i produksjon våren 2016
Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder og var flere år forsinket
Eni Norge (snart Vår Energi) er operatør
Equinor er partner
Nå er det klart hvilke tre felt som skal granskes. Det er Goliat i Barentshavet, Aasta Hansteen i Norskehavet og Ivar Aasen i Nordsjøen. Hele felthistorien fra leting til produksjon skal gjennomgås.
– Vi har sett på en rekke kriterier for å finne ut hvilke utbygginger vi kan lære av. Disse tre oppfylte kriteriene best, sier Myhrvold til Sysla.
Ny Goliat-sjef mener prosjektet har fått ufortjent hard kritikk
Fakta
Aasta Hansteen
Gassfelt i Norskehavet, 320 kilometer vest for Bodø
Plattformen ble installert i vår, om lag ett år forsinket. Produksjonen skal etter planen starte før nyttår
Feltet ligger på 1300 meters dyp
Bygget ut med en såkalt Spar-plattform, som er den første i sitt slag på norsk sokkel
Equinor er operatør
Wintershall, OMV og ConocoPhillips er partnere
Hun understreker at det ikke er snakk om en skandalegransking, selv om Goliat-saken er den direkte årsaken til at den settes i gang. Negative erfaringer blir sentrale, men også positive skal fram i lyset. Målet er å lære mest mulig om hva som må gjøres for at framtidige prosjekter skal gå på skinner.
– Derfor var det viktig å sørge for bredde i valget av utbygginger. Vi skal finne ut hva som har gått galt, men vi ønsker også å få fram hva som har fungert, forteller Ptil-sjefen.
Skandale og suksess
Erfaringene med de tre valgte utbyggingene har nemlig vært varierte:
Goliat er kjent som en av de største skandalene i norsk oljehistorie. Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder kroner, og plattformen var flere år forsinket fra verftet i Sør-Korea. Feltet ble satt i produksjon våren 2016, men hadde betydelige problemer også etter oppstart. Eni Norge er operatør, men snart tar det nye selskapet Vår Energi over.
Aasta Hansteen kom på plass i Norskehavet tidligere i år. Produksjonen starter etter planen i desember, et drøyt år forsinket. Også denne plattformen ble bygget i Sør-Korea. Prosjektet ble noen milliarder dyrere enn planlagt på grunn av svak kronekurs. Equinor er operatør.
Ivar Aasen-feltet startet produksjonen på julaften i 2016, i henhold til utbyggingsplanen. Plattformen ble bygget i Singapore. Aker BP er operatør.
Fakta
Ivar Aasen
Olje- og gassfelt i Nordsjøen, om lag 175 kilometer vest for Karmøy
Kom i produksjon 24. desember 2016
Olje og gass transporteres til den nærliggende Edvard Grieg-plattformen, der det blir prosessert
Aker BP er operatør
Equinor, Spirit Energy, Wintershall, Neptune, Lundin og Okea er partnere
Ikke mål å kritisere
Bakgrunnen for prosjektet er at regjeringen i april la fram en ny stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen. I meldingen fikk Ptil blant annet i oppdrag å ta lærdom fra store utbygginger.
Både tilsynets og oljeselskapenes roller blir en del av granskingen.
– Hva har vi gjort riktig og hva kunne vi gjort for å forhindre ting som har gått dårlig? Det gjelder både oss og selskapene, sier Myhrvold.
Goliat – historien om skandalefeltet
Det er konsulentselskapet Acona som skal gjennomføre granskingen og levere rapporten. Etter planen skal resultatet være klart neste sommer.
– Vi skal studere all tilgjengelig informasjon og ha møter og intervjuer med personer som har vært involvert i prosjektene, sier Bengt Hope, som er leder for feltutvikling i Acona.
Seks personer innen ulike fagfelt jobber nå med utredningen.
– Dette er ikke en vanlig jobb for oss, verken i omfang eller type. Vi er stolte over å ha fått oppdraget. Målet med undersøkelsen er ikke å rakke ned på noen aktører, men å lære for framtiden, sier Hope.
Allerede i gang
Eni og Equinor imøteser granskingen.
– Vi stiller oss positive til utredningen og vil bidra med kunnskap og erfaringer fra prosjektet. Erfaringsoverføring på tvers av selskaper er en viktig del av forbedringsarbeidet som hele tiden pågår i næringen. Dette er spesielt viktig innen helse, miljø og sikkerhet. Vi har allerede innledet samarbeid med Acona, og ser fram til sluttrapporten neste sommer, forklarer informasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge.
– Vi tror gjennomgangen av feltutbyggingene vil kunne gi læring til hele industrien. Vi vil legge til rette for at Ptil får tilgang til nødvendig informasjon fra Aasta Hansteen-prosjektet. Det blir nyttig å få konklusjonene, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Goliat-skandalen er den direkte årsaken til at granskingen er satt i gang. Foto. Fredrik Refvem.
Håper selskapene lytter
Hilde-Marit Rysst leder fagforeningen Safe. Også hun er fornøyd med at feltutbyggingene nå skal kartlegges.
– Det er veldig positivt. Vi har etterspurt gode granskinger av utbyggingene. Så håper jeg næringen tar til seg det som kommer fram oppi alt snakket om kostnader og effektivisering, sier Rysst.
Hun mener det er riktig at det også skal ses på hva som fungerer i utbyggingsprosesser.
– Jeg tror vi har behov for å lære også av det som går godt. Vi i fagforeningene snakker jo ofte om hvor bra det norske er. Da er det bra å sette fingeren på nøyaktig hva dette er og vise det fram, sier Rysst.
Onsdag ble Petroleumstilsynets (Ptil) årlige topplederkonferanse arrangert i Stavanger. Den første oljesjefen som gikk på scenen, var Kristin F. Kragseth. Hun blir snart øverste leder i det nye selskapet Vår Energi, som er en fusjon mellom Eni Norge og Point Resources.
Fakta
Vår Energi
Nytt olje- og gasselskap
Fusjon mellom Eni Norge og Point Resources
Eies av Eni (69,9 %) og Hitecvision (30,4 %)
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel
Operatør på feltene Goliat, Ringhorne, Jotun og Balder
Daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter
Eierandeler i 10 prosjekter under utvikling
Fusjonen skal være i mål i desember
Dermed blir hun også ansvarlig for skandalefeltet Goliat i Barentshavet, som i dag er operert av Eni. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet for milliardsprekker, forsinkelser og tekniske feil.
Bedre enn før
Kragseth mener kritikken tidvis har vært ufortjent tøff.
– Forbedringsarbeidet Eni har gjort på Goliat de siste årene er imponerende, men det reflekteres ikke alltid i media. Jeg besøkte nylig feltet og ble imponert over anlegget, sikkerheten og stoltheten de ansatte har, til tross for at de rett og slett har fått mye dritt, sier hun til Sysla.
– Det er klart at mye ikke har vært bra på Goliat, men man må også erkjenne at det har vært en framgang. Så må vi fortsette den trenden som Vår Energi, legger hun til.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp
Kragseth understreker at hun mener det er riktig at det settes lys på det som går galt.
– Det er viktig med oppmerksomhet rundt alt som ikke går bra, enten det er på Goliat eller andre steder. Det er den eneste måten vi kan bli bedre på. Det er proporsjonene av kritikken jeg er opptatt av. Goliat har på mange måter blitt et symbol på alt som ikke er bra i oljenæringen, og der er jeg veldig uenig, sier hun.
Goliat-plattformen. Foto: Fredrik Refvem.
– Særdeles krevende
Roy Erling Furre er forbundssekretær i fagforeningen Safe. Han er ikke enig i at kritikken har vært ufortjent hard.
– Det ser ikke sånn ut. Goliat har hatt alvorlige problemer, og kritikken har vært berettiget. Jeg håper Vår Energi som ny operatør kan være med på å sørge for at ting fortsetter å gå i riktig retning, sier Furre.
Også Ptil-sjef Anne Myhrvold mener det er naturlig at Goliat har vært i søkelyset.
– Goliat og Eni har hatt store utfordringer med sikkerhet, samarbeid og tekniske forhold. Det har vært en særdeles krevende situasjon. Slikt gjør at man får oppmerksomhet, sier Myhrvold, som understreker at Eni har tatt tak i situasjonen.
Varsler mer kontroll
Før sommeren viste Aftenbladet over flere artikler hvordan Eni ikke holdt sine løfter til norske myndigheter. For der lovnaden var at en ferdig plattform skulle ankre opp utenfor Hammerfest, var realiteten noe helt annet:
Goliat var full av feil, noen av dem farlige for en plattform i produksjon. I tillegg ble en rekke feil slettet fra datasystemene. Eni rapporterte også til Petroleumstilsynet om feil som var ordnet, men som viste seg ikke å være det ved nærmere ettersyn.
På gårsdagens konferanse ble Ptils hovedtema for 2019 presentert. Temaet er de tre ordene “Sikker. Sterk. Tydelig.” Ifølge Myhrvold blir en av de konkrete endringene at Ptil framover i større grad skal kontrollere at oljeselskapene gjør noe med de forholdene de får beskjed om å utbedre.
– Vi vil sjekke at selskapene faktisk gjør det de får beskjed om. Når vi påviser avvik, er det uakseptabelt hvis selskapene ikke gjør noe med det. Det har vi konkrete eksempler på, sier Myhrvold, og peker på nettopp Goliat-saken som et slikt tilfelle.
– Men vi har også sett andre eksempler, sier hun.
Arne Sigve Nylund, som er Equinors konserndirektør for norsk sokkel, mener det er positivt at Ptil i større grad skal kontrollere at påleggene følges opp.
– Det er bra at de sjekker at ting blir gjort. Det skjerper alle operatørene, og det tror jeg vi har godt av, sier Nylund.
Anne Myhrvold snakker med Equinors Arne Sigve Nylund. Foto: Kristian Jacobsen
Mange nykomlinger
Vår Energi er ikke den eneste nye aktøren på norsk sokkel. De siste årene har det vært en trend at utenlandske giganter selger seg ned eller ut, og at det kommer inn nye selskaper. Samtidig har det vært flere fusjoner. Aker BP og Neptune Energy er to andre eksempler på nye operatører.
Ptil følger slike nykommere tett.
– Nye aktører er ikke et problem i seg selv. Alle må gjøre jobben når det gjelder sikkerhet, enten de er ferske eller erfarne. Samtidig ser vi at mange av de nye aktørene er i stor omstilling, at de bruker nye systemer og har andre eiere. Derfor har vi behov for å se hvordan de hpndterer sikkerheten, sier Anne Myhrvold.
– Bra for norsk sokkel med aktører som utfordrer Equinor
Kristin F. Kragseth mener det er naturlig at nye aktører blir satt under lupen.
– Det synes jeg er på sin plass. Ptil må sikre at integrasjonsprosessen går som den skal, at nye systemer fungerer tilfredsstillende og at de ansatte blir hørt og involvert. Vi hadde ikke ventet noe annet.
– Hvordan merker dere det?
– Gjennom et høyere antall tilsyn. Det gir naturlig en ekstra belastning på organisasjonen, men samtidig er Ptil forståelsesfulle dersom vi for eksempel ber om en utsettelse. God dialog er nøkkelen.
Foruten Goliat blir Vår Energi operatør på feltene Balder, Jotun og Ringhorne.
– Jeg har understreket at våre egenopererte felt har førsteprioritet. Der skal det være nok kompetanse og kapasitet. Vi har ikke råd til å feile med disse feltene.
Ifølge Kragseth går fusjonsprosessen som planlagt. Det betyr at den skal sluttføres i desember. Vår Energi blir det fjerde største selskapet på norsk sokkel.
– Egentlig er det ganske enkelt. Det handler om fysikk, sier daglig leder Ole Jørgen Engelsvoll i Typhonix og peker opp på en illustrasjon på veggen.
Deretter følger en ganske komplisert fortelling om hva Bryne-bedriften driver med.
Fakta
Typhonix
Etablert i 2006 av Trygve Husveg sammen med Validé, tidligere Ipark
Holder til på Bryne
Syv ansatte
Utvikler ventiler, pumper, separatorer og annet prosessutstyr til oljebransjen
Validé eier rundt 30 prosent. Resten eies av ansatte og andre nøkkelpersoner
Vant innovasjonspris under årets ONS
Essensen er imidlertid denne: Når oljeselskapene henter opp olje, følger det ofte med mye vann. På enkelte felt er andelen vann over 90 prosent. Målet er å separere dette fra oljen så effektivt som mulig, og Typhonix utvikler produkter som skal bidra til dette. Samtidig skal det være minst mulig spor av olje i vannet som slippes ut i havet igjen.
– Det er mye å spare, både når det gjelder penger og produksjonens miljøavtrykk, mener Engelsvoll.
Typhonix har oljeprøver fra en rekke felt på norsk sokkel. Foto: Jon Ingemundsen
Lang tid
Bedriften ble etablert av Vigrestad-buen Trygve Husveg da han var ferdig med sin doktorgrad på Universitet i Stavanger i 2006. Oppgaven ble skrevet i samarbeid med oljegiganten Total, og under arbeidet kom ideen til ventilen som i mange år var Typhonix’ eneste produkt.
Allerede våren 2012 publiserte Aftenbladet et oppslag med overskriften “Mot gjennombrudd for jærsk oljeventil”. Drøyt seks år senere venter imidlertid de syv ansatte fortsatt.
– Hehe. Jeg pleier å bruke den artikkelen i presentasjoner for å vise hvor vanskelig det er å etablere nye produkter i markedet, sier Engelsvoll, som selv kom inn i bedriften i 2009.
Krisen som rammet oljenæringen i 2014, gjorde det ikke enklere å få fortgang i prosessen. De tre påfølgende årene var det nesten helt dødt.
Vant ONS-pris
– Så, når kommer gjennombruddet?
– Jeg har sagt så mye som ikke har slått til før, så jeg tror ikke jeg skal prøve å tidfeste noe. Det har imidlertid aldri vært større interesse for produktene våre enn nå, men det er ofte langt fra interesse til salg.
I august fikk bedriften en fjær i hatten da den vant én av de to innovasjonsprisene under oljemessen ONS.
– Den har gitt oss mer oppmerksomhet. Vi bruker det i markedsføringen, spesielt internasjonalt. I utlandet betyr slike priser mer enn her hjemme, sier Engelsvoll.
Både Rune Husveg og Mari Stokka har kommet inn i Typhonix gjennom oppgaver i utdanningen. Foto: Jon Ingemundsen
Equinor-tester
Neste år tror han inntektene fra salg av ferdigprodukter for første gang blir høyere enn forskningsmidlene for Typhonix, som i fjor omsatte for 5,8 millioner kroner.
– Det blir jo sånn sett et slags gjennombrudd, sier Engelsvoll.
Så langt er selskapet nemlig stort sett finansiert ved hjelp av forskningsstøtte. Totalt har om lag 120 millioner kommet fra Forskningsrådet og syv oljeselskaper. I tillegg har eierne bidratt med betydelige midler.
Foruten pengestøtten er oljeselskapene viktige for testing av produktene. To ganger er det gjennomført offshoretester, begge på Equinor-felt.
– Typhonix-ventilen har blitt testet på Oseberg C og Troll C med lovende resultater. Dette er en av flere teknologier vi vurderer for å minimalisere utslipp av olje til sjø i produsert vann. Vi jobber også med ubemannede prosessanlegg, hvor det kan være en aktuell teknologi. Vi vurderer ytterliggere testing på et av våre felt for å fullføre teknologikvalifiseringen av ventilen, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Hadde ikke gjort det igjen
I testhallen kommer gründer Trygve Husveg inn fra bakgården, iført vernebriller og signaloransje arbeidsjakke. Til tross for den iøynefallende jakken er han ikke særlig interessert i oppmerksomhet.
– Tiden da dette handlet om meg er forbi. Nå er vi et selskap med flere personer, sier Husveg, som nå er teknologidirektør.
Oppfinneren vedgår at prosessen med å få produktene ut i markedet tærer på tålmodigheten.
– Det tar jo enormt med tid. Jeg begynte med dette for 16 år siden.
– Hadde du satt i gang hvis du visste hvor lang tid det ville ta?
– Nei, jeg hadde nok ikke det, sier Husveg.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_793', '101504723S0',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:true}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
